Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og fung. leder Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, Sofie Margrethe Selvikvåg, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Dokument 8:11 S (2016–2017) med forslag om forbud mot import av gatehunder til Norge.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over at dyr som kommer til Norge fra andre land, kan utgjøre en fare for både dyr og mennesker her i landet. Komiteen merket seg innspill under den åpne høringen i komiteen, der alle høringsinstansene mente en innskjerping av regelverket var nødvendig.

Komiteen viser blant annet til innspill fra Mattilsynet om at import av gatehunder, dvs. eierløse hunder, kan gi betydelig økt risiko for at det kommer nye parasitter og sykdommer til Norge, sykdommer som kan være vanskelig både å oppdage og behandle.

Komiteen mener det er behov for et strengere regelverk for å redusere risiko for smittefare. Komiteen viser til at det under den åpne høringen ble fremmet en rekke forslag knyttet til blant annet økt helsekontroll og strengere helsekrav for alle hunder, opprettelse av et nasjonalt register, økt grensekontroll og vaksinering.

Komiteen merket seg også innspillene som kom under høringen om at det også er smittefare knyttet til hunder som reiser på ferie med sine eiere, og at regelverket derfor må være strengt også for disse.

Komiteen viser til brev av 3. februar 2017 (vedlagt) til komiteen fra Landbruks- og matdepartementet, der det fremgår at Mattilsynet på oppdrag fra departementet har utredet hva det er mulig å gjøre for å redusere risikoen. Komiteen merker seg at Mattilsynet i praksis foreslår å forby både «ikke-kommersiell forflytning av gatehunder» og «kommersiell innførsel av gatehunder» fra EØS-området.

Komiteen legger til grunn at endringer i forvaltningspraksis ikke skal gjøre det vesentlig vanskeligere å importere avls- og brukshunder fra seriøse aktører i utlandet.

Komiteen merker seg videre at Mattilsynet viser til at dersom en hundeeier i utlandet ønsker å reise med den tidligere gatehunden sin til Norge, vil det kunne reises spørsmål ved hvor lenge en gatehund må ha vært i privat eie i utlandet før den kan transporteres til Norge. Mattilsynet vurderer en minimumslengde på eierskapet på minst seks måneder som akseptabel, ut fra dyrehelsemessige betraktninger.

Komiteen stiller seg positiv til disse tiltakene, og fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen innskjerpe forvaltningspraksis knyttet til import av gatehunder til Norge.»

Komiteen viser til at flere land i EU har et påbud om ID-merking av hunder med mikrochip, der alle hunder blir registrert i et eget register. Også i Norge er det allerede mange hunder som merkes med slike mikrochip. Komiteen mener det kan være fordeler ved at alle hunder har en slik chip, slik at det kan bli enklere for veterinærer å identifisere hunder med ukjent opprinnelse og ta de riktige forholdsreglene i møte med disse.

På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å innføre en obligatorisk ID-merking av hunder i Norge.»