1. Sammendrag

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til ny lov om fornøyelsesinnretninger. Ny tivolilov vil erstatte lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.

Flere av dagens lovbestemmelser er utdaterte, og det er behov for å oppdatere loven til dagens forhold og krav til fornøyelsesinnretninger. En ny og mer moderne lov vil styrke sikkerheten i fornøyelsesinnretninger. Loven vil innebære en mer tydelig ansvarsplassering og krav om sikkerhetsstyring, inkludert varsling og rapportering av ulykker og hendelser, forbud mot rus og pliktavhold. Ny lov vil også legge grunnlaget for en mer risikobasert tilsynsmetodikk og gi Statens jernbanetilsyn flere tilsynsvirkemidler.

1.1 Administrative og økonomiske konsekvenser

1.1.1 Administrative konsekvenser

Forslaget vil ikke medføre vesentlige endringer når det gjelder det offentlige tilsynet med fornøyelsesinnretninger. Det overordnede ansvaret vil ligge i Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet vil, i tråd med tidligere praksis, delegere myndigheten til å føre tilsyn med fornøyelsesinnretninger til Statens jernbanetilsyn.

Lovforslaget vil åpne for et mer risikobasert og systembasert tilsyn. Dette vil kunne føre til en omfordeling av ressursbruken for tilsynet. Mens en stor del av ressursene i dag medgår til stedlige tilsyn og reisevirksomhet, kan en omlegging av tilsynet medføre en jevnere fordeling av tidsbruken mellom forberedelse til tilsyn, gjennomføring av tilsyn, oppfølging av tilsyn, reising, sikring av forsvarlig saksbehandling mv. Det forutsettes imidlertid at den totale ressursbruken ikke vil endres vesentlig.

De nye hjemlene i lovforslaget for ileggelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr vil kunne medføre noe økt saksbehandling for tilsynsmyndigheten. Det er vanskelig å anslå hvor mye merbelastning dette vil gi, men departementet antar at det ikke vil medføre noen vesentlig økning.

1.1.2 Økonomiske konsekvenser

Tilsynet med fornøyelsesinnretninger skal, som i dag, i hovedsak være selvfinansierende. Ny tivolilov anses derfor ikke å medføre økte omkostninger for det offentlige.

Sikkerhetsstyringssystem

Etablering av et sikkerhetsstyringssystem vil være noe mer krevende enn å etablere en internkontrollhåndbok, slik det kreves etter gjeldende tivolilov. Særlig for de mindre virksomhetene vil det kunne være nødvendig med en viss kompetanseheving for å etablere et sikkerhetsstyringssystem. På den andre siden antas kravet til sikkerhetsstyringssystem å bli noe enklere for mindre virksomheter enn dagens internkontrollhåndbok (med detaljerte krav til innhold og struktur). Ettersom lovforslaget gir virksomheten mulighet for å etablere et sikkerhetsstyringssystem som dekker alle innretningene som omfattes av virksomheten, i motsetning til dagens regler, som krever en internkontrollhåndbok for hver innretning, antas kravet om sikkerhetsstyringssystem å innebære en forenkling. Samlet sett er det derfor departementets oppfatning at kravet om sikkerhetsstyringssystem ikke vil innebære økte kostnader for virksomhetene.

Forsikringsplikt

Mens hver enkelt innretning etter gjeldende regelverk skal være forsikret ut fra den enkelte innretningens risiko, åpnes det i lovutkastet for at virksomhetens samlede innretninger kan forsikres under ett. Dette antas å medføre blant annet reduserte forsikringspremier for de virksomhetene som har flere innretninger.

Tredjepartskontroll

Lovforslaget gir hjemmel for at det i forskrift kan stilles krav til bruk av for eksempel et uavhengig inspeksjonsorgan for å verifisere at en fornøyelsesinnretning oppfyller tekniske krav til slike innretninger. Det er viktig å merke seg at standarder som beskriver tekniske krav til fornøyelsesinnretninger, forutsetter en slik kontroll. Disse standardene benyttes i stor utstrekning allerede i dag, og departementet antar derfor at dette ikke vil medføre vesentlige merkostnader for virksomhetene.

Gebyrer

Dagens gebyrstruktur innebærer et årsgebyr for fornøyelsesinnretninger i kombinasjon med særskilt fakturering av sikkerhetsmessig godkjenning. Samtidig gjennomføres det årlige, stedlige tilsyn av i hovedsak alle fornøyelsesinnretninger.

Lovforslaget åpner for et mer risikobasert og systembasert tilsyn, det vil si et tilsyn som vil basere seg på at virksomheten selv skal ha et sikkerhetsstyringssystem for kontroll med sikkerheten i sin virksomhet, og en risikobasert utvelgelse av virksomhetene for tilsyn. Det vil innebære at ikke alle fornøyelsesinnretninger blir underlagt stedlig tilsyn hvert år. Departementet og Statens jernbanetilsyn gjennomførte derfor en utredning av hvilken gebyrstruktur som skulle gjelde framover.

Departementet har som utgangspunkt at dagens nivå på den samlede gebyrbelastningen for bransjen, uavhengig av gebyrstruktur, ikke skal endres i vesentlig grad.