Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Utenriks- og forsvarskomiteen viser til utkast til innstilling fra energi- og miljøkomiteen datert 21. mars 2017 vedrørende Prop. 54 S (2016–2017) Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, og uttaler følgende:

«Et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at det bilaterale forholdet mellom Norge og Finland er svært godt. Også statenes felles forvaltning av laksebestandene i grenseelvstrekningen i Tanavassdraget har lange og gode tradisjoner og har vært regulert ved bilaterale avtaler siden 1873.

Den någjeldende avtalen trådte i kraft 1. januar 1990. Avtalen har over tid medført for stort fiskepress og en omfattende fisketurisme som både bidrar til fiskepresset og er til hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse. Etter initiativ fra Norge ble forhandlinger om en ny avtale innledet i 2012.

Flertallet viser til Prop. 54 S (2016–2017), hvor det fremgår at det har vært svært krevende å oppnå enighet med Finland. Flertallet viser i den forbindelse til at den fremforhandlede avtalen medfører en betydelig reduksjon i salget av turistfiskekort på finsk side, fra 33 000 i 2015 til maksimalt 11 000 pr. år under den nye avtalen. Videre viser flertallet til at den fremforhandlede avtalen gjenoppretter balansen mellom norsk og finsk fiske, slik at Norges andel av fiskeuttaket kommer bedre i samsvar med vassdragets geografiske utbredelse.

Dersom det skal innledes nye eller videre forhandlinger med Finland, slik energi- og miljøkomiteens innstilling legger opp til, vil alle disse spørsmålene være åpne for reforhandling fra interessegrupper på finsk side, som føler at de har gitt for store innrømmelser i det foreliggende avtaleutkastet. Det er etter flertallets synspunkt lite sannsynlig at ytterligere forhandlinger med Finland vil kunne lede til et bedre resultat for Norge. Forhandlingshistorikken har vist at det er svært vanskelig å komme til enighet.

Flertallet viser til at man for å få en forsvarlig forvaltning av lakseressursene vil vi måtte si opp gjeldende avtale og gå over til nasjonal forvaltning av elva. Dersom gjeldende avtale blir oppsagt, vil det være første gang siden 1873 at fisket i Tanavassdraget ikke reguleres gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Finland. Også ved en nasjonal forvaltning vil fiskeuttaket måtte reduseres betydelig, og i et slikt tilfelle mister Norge enhver mulighet for å påvirke hvordan Finland regulerer uttak på sin side.

Flertallet legger vekt på at en delt fiskeressurs som laksen i Tanaelva bør forvaltes på grunnlag av en bilateral avtale med vårt naboland, Finland. Gjeldende avtale har vist seg ikke bærekraftig og kan ikke videreføres.

Flertallet slutter seg til energi- og miljøkomiteens merknad om at «forvaltningen på norsk side skal videreføres innenfor rammen av den nye avtalen av Tanavassdragets fiskeforvaltning som lokal forvalter. Klima- og miljødepartementet skal ha en sentral rolle med å bistå Tanavassdragets fiskeforvaltning i den løpende forvaltningen».

På denne bakgrunn, og av hensyn til vårt bilaterale forhold til Finland anbefaler flertallet at Stortinget samtykker til inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget av 30. september 2016.

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine partiers merknader i energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling, og har ingen ytterligere merknader.»

Forrige kapittel
Neste kapittel