Rettigheter som følger av eiendomsrett på norsk og finsk side

Komiteen viser til at selv om det er mange ulike interesser for fiske i vassdraget, så er det én forskjell som er meget betydningsfull for utforming og forståelse av en grenseavtale med Finland. Dette gjelder i særlig grad rettigheter som følger av eiendomsretten, som blir praktisert forskjellig i Norge og Finland. Finland har en eiendomsrett hvor det er sterke føringer for rettigheter til den enkelte grunneier (herunder fiskerettigheter og tilgang til vassdraget). På norsk side etter vassdraget gjelder Tanaloven, som medfører plikter for dem som driver med drivgarn, stengsel eller fisker fra båt om å dyrke minimum to tonn med høy i året, for den øvrige befolkning etter vassdraget så har de en rettighet om å kunne fiske med stang eller håndsnøre til lav pris. Men ingen eiendommer på norsk side har eierskap og rettigheter til fiskerett fra egen strand eller land. Av den grunn er Tanavassdragets fiskeforvaltning blitt opprettet for å ivareta grunneiernes og befolkningens interesser med forvaltning av vassdraget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, medlemmet Fredriksen fra Fremskrittspartiet, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at finskpraktiserende eiendomsrett må gjelde i Finland, og at norsk eiendomsrett må gjelde i Norge. Hvis ikke, vil det bli meget vanskelig å få på plass en avtale.

Komiteen viser til at i avtaleforslaget ligger det inne at finske hytteeiere (som ikke er fast bosatt etter grensevassdraget) har svært gode betingelser for fiske både med stang og håndsnøre og med trestenger fra båt. Komiteen viser til at det er svært viktig at finske hytteeiere ikke har fiskerettighet fra norsk side/strand av elva og at denne ordningen blir evaluert ved neste revidering av grenseavtalen all den tid norske fiskere som ikke er bosatt etter vassdraget, ikke har rettigheter på finsk side av vassdraget.

Dagens avtale med Finland

Komiteen vil understreke at forvaltningen av Tanavassdraget i godt over 100 år har vært gjennomført i samarbeid med Finland. Avtalen som gjelder i dag, er fra 1990. Over tid har avtalen medført at fisketrykket i vassdraget er for høyt. Komiteen viser til at dette har resultert i en omfattende fisketurisme som har hatt negative konsekvenser for både lokalbefolkningen og samer som urfolk.

Komiteen viser til at de fleste laksebestandene i Tanavassdraget er svake. Selv med den reduksjonen i fiskepresset i vassdraget på ca. en tredjedel, vil det ta ca. 15 år før de svakeste laksebestandene er gjenoppbygget til forsvarlige nivåer. Dette er ikke en ønsket situasjon. Komiteen er derfor positiv til at Klima- og miljødepartementet i 2010 tok initiativ til å åpne forhandlinger om en ny avtale.

Forhandlingsprosessen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, medlemmet Fredriksen fra Fremskrittspartiet, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at rettighetshaverne, lokalbefolkningen og Sametinget har sterke innvendinger til både forhandlingsprosessen og innholdet i avtalen. Lokalt fremholdes det at forhandlingsprosessen ikke har vært god nok, og at den innebærer en urettferdig byrdefordeling med manglende proporsjonalitet med tanke på rettighetsforholdene i Tanavassdraget.

Flertallet viser til at både Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget har understreket at sentrale og avsluttende forhandlinger fant sted utenfor de ordinære forhandlingsmøtene der de oppnevnte medlemmer fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget ikke fikk delta. De mener at de derfor ikke har hatt noen reell mulighet til å påvirke forhandlingsresultatet. Ifølge Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget strider de avsluttende forhandlinger med lov 20. juni 2014 nr. 51 om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) § 6 tredje ledd.

Tanaloven § 6 tredje ledd har følgende ordlyd:

«Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget.»

Dette innebærer etter flertallets syn at regjeringen må inkludere både Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget i alle deler av forhandlingsprosessen på en fullgod måte. Det er særlig Tanavassdragets fiskeforvaltning, som demokratisk valgt rettighetshaverorgan, som er den nærmeste til å sikre at de løsninger som velges har den nødvendige lokale forankring og ivaretar lokale rettighetshaveres interesser i tilstrekkelig grad. Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen og de tilhørende reguleringer er utarbeidet i samarbeid med ledelsen i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Flertallet viser for øvrig til konsultasjonsavtalen av 2005 mellom regjeringen og Sametinget.

Flertallet har merket seg at både kommunene og de mange ulike lokale organisasjoner langs Tanavassdraget har bedt om at de mange uklarhetene og de formelle manglene ved de fremforhandlede dokumentene må føre til nye forhandlinger hvor rettighetshaverne på begge sider av vassdraget får en sentral rolle. Flertallet støtter dette da den anser at hensynet til gode og omforente løsninger som rettighetshaverne, lokalbefolkningen og laksen kan leve med er av avgjørende betydning i denne saken.

Flertallet har merket seg den interne debatten i Finland og behandling av saken av grunnlovskomiteen, hvor det er en debatt om avtalen er i samsvar med finsk grunnlov og samers rettigheter til tradisjonelt fiske som en del av den samiske kulturen. Flertallet ser frem til endelig beslutning og avklaring fra den finske Riksdagen.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene med Finland i den hensikt å inngå avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Det forutsettes at rettighetshavere på både norsk og finsk side får en sentral rolle i disse forhandlingene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og medlemmet Korsberg fra Fremskrittspartiet har merket seg at det har kommet sterk kritikk fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget for manglende involvering, særlig i sluttfasen av forhandlingene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev fra statsråd Vidar Helgesen til energi- og miljøkomiteen 3. mars 2017, hvor det gjøres rede for hvordan Tanavassdragets forvaltning og Sametinget har vært involvert i forhandlingsprosessen. Disse medlemmer har merket seg at den norske delegasjonen til forhandlingene med Finland har hele tiden hatt med to representanter fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og en representant fra Sametinget, og at det har vært avholdt syv ordinære forhandlingsmøter med Finland og om lag 40 møter i den norske delegasjonen og den tilsvarende kontaktgruppen hvor disse representantene har deltatt, samt at de har bidratt vesentlig i forhandlingene.

Disse medlemmer viser til at den norske forhandlingsdelegasjonen har hatt en bred sammensetning og bestått av representanter fra Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet, Miljødirektoratet, Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning. Enighet mellom partene ble oppnådd i september 2016. Disse medlemmer viser til at hovedformålet med de tiltakene som nå foreslås, er å sørge for at laksebestandene i Tanavassdraget gjenoppbygges, samtidig som det opprettholdes et omfattende fiske til beste for både lokalsamfunnene, rettighetshaverne og fritidsfiskere.

Disse medlemmer har merket seg at Sametinget er konsultert både forut for undertegningen av avtalen og forut for fremleggelsen av proposisjonen. Disse medlemmer viser videre til at fordi Sametinget har deltatt i forhandlingene, har det ikke vært avholdt konsultasjonsmøter, eller fremmet ønske om dette, under selve forhandlingsprosessen.

Disse medlemmer har merket seg at statsråd Helgesen i sitt brev 17. mars 2017 fastholder at bestemmelsene i Tanaloven og Tanaforskriften er oppfylt på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer viser til at en ny avtale er basert på grundige avveininger mellom norske og finske interesser. Disse medlemmer har merket seg at saken allerede har vært til behandling i grunnlovskomiteen i Den finske riksdagen, og at avtalen ble godkjent av jord- og skogbrukskomiteen 9. mars 2017. Disse medlemmer har merket seg at forhandlingene med Finland har pågått over flere år, og har tidvis vært svært krevende. Disse medlemmer mener det er lite sannsynlig at en eventuell ny forhandling vil føre til et bedre forhandlingsresultat sett med norske øyne.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget samtykker i inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget av 30. september 2016.»

Disse medlemmer viser videre til at forvaltningen av laksebestandene må være fleksibel over tid og tilpasses lokale forhold best mulig. Utviklingen i laksebestandene skal følges nøye gjennom målrettet overvåking og forbedret fangststatistikk.

Disse medlemmer mener det er positivt at reglene for fisket vil være fleksible og kan justeres jevnlig, dersom dette er nødvendig for å oppnå ønsket gjenoppbygging eller for å unngå utilsiktede negative konsekvenser for fiskeutøvelsen eller enkelte grupper av fiskere.

Disse medlemmer viser til at det er tre nivåer av brukere i Tana, som i henhold til Tanaloven og høyesterettspraksis innebærer at de med garnfiskerett har de sterkeste vernede rettighetene, deretter kommer lokale stangfiskere og til sist turister som har adgang, men ikke rett til, å fiske med stang fra båt eller fra land. Disse medlemmer har merket seg at i reguleringer som medfører en reduksjon av fisketrykket, må derfor det samme prinsippet som i fiskerilovgivningen følges, nemlig at ved ressursknapphet prioriteres rettighetshaverne.

Disse medlemmer vil understreke at avtalen forutsetter bred medvirkning fra lokale fiskerettshavere og andre lokale interesser i forvaltningen. Disse medlemmer har merket seg at på norsk side innebærer dette at Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) vil ha en viktig rolle i den fremtidige forvaltningen. Disse medlemmer viser til at TF fortsatt skal ha ansvaret for oppgaver der de i dag er tillagt myndighet.

Disse medlemmer mener det er positivt at TF vil få flere nye oppgaver i tillegg til de oppgavene de allerede er tillagt. Disse medlemmer viser til svarbrev til komiteen fra statsråd Vidar Helgesen datert 3. mars 2017, hvor den fremtidige ansvarsfordelingen fremgår. Disse medlemmer mener det er svært viktig at TF blir mest mulig involvert i det videre arbeidet, herunder at Klima- og miljødepartementet vurderer å flytte flere oppgaver til TF der dette kan være aktuelt.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av den nye avtalen om forvaltning av fisket i Tanavassdraget i størst mulig grad involvere lokale rettighetshavere og samer som urfolk.»

Regulering av fisket i forslag til ny avtale med Finland

Komiteen viser til at det er foreslått en vesentlig reduksjon av fiske. Det er for første gang foreslått en begrensning på tillatte fiskekort pr. år til tilreisende fiskere i grenseelvstrekningen. Nivået er satt til 22 000 døgnfiskekort pr. sesong. Kortene er fordelt med 11 000 fiskekort til Norge og 11 000 til Finland. Totalt så er det i de nasjonale kvotene fordelt slik at det er ca. 5 500 båtdøgnkort og 5 500 stranddøgnkort. Finland har fordelt opptil 1/3 av sin kvote til sørfinske hytteeiere som igjen har fordelt den delen av kvoten med 50 pst. til båtfiske og 50 pst. til stangfiske fra land etter grensesonen i Tanavassdraget.

Komiteen viser til at dette er en reduksjon fra ca. 36 000 fiskedøgnkort til 22 000 fiskedøgnkort. Komiteen viser til at fisketiden for både stengsels- og drivgarnsfiske er blitt tydelig redusert. Komiteen viser til at i den tidligere avtalen var forholdet mellom Finland og Norge slik at ca. 45 pst. av fangst ble gjort i Norge og ca. 55 pst. i Finland. Etter ny avtale vil Norge kunne få ca. 60–65 pst. av fangst og Finland ca. 35 til 40 pst. av fangst. Dette er i noenlunde god balanse med nedslagsområdet for nedbør hvor ca. 70 pst. er på norsk side og ca. 30 pst. på finsk side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, medlemmet Fredriksen fra Fremskrittspartiet, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig å få bukt med overbeskatningen av laks i Tanaelven i påvente av at en ny avtale med Finland blir fremforhandlet. Flertallet mener derfor at regjeringen må ta initiativ overfor finske myndigheter i en eventuell forhandlingsperiode for å beholde midlertidig den fremforhandlede enigheten om å redusere antallet fiskekort til 11 000 til Finland og 11 000 til Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og medlemmet Korsberg fra Fremskrittspartiet viser til at avtalen og fiskereguleringene særlig legger vekt på å begrense fisket på de svakeste bestandene i vassdragets øvre deler. Disse medlemmer har merket seg at avtalen innebærer at fiskepresset reduseres med om lag en tredjedel.

Disse medlemmer er positive til at den nye avtalen begrenser turistfisket, og bringer det inn i mer ordnede former gjennom en vesentlig reduksjon av antall fiskekort for tilreisende fiskere og inndeling av grenseelvstrekningen i fiskesoner. Disse medlemmer viser til at det store antallet turistfiskere i vassdraget har vært et stort hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse gjennom mange tiår, og denne utviklingen blir nå snudd til fordel for det lokale fisket. Dette skjer gjennom en vesentlig reduksjon av antall fiskekort for turistfiskere og inndeling av grenseelvstrekningen i fiskesoner, slik at fiskerne fordeles bedre over hele fiskeområdet. Med grunnlag i den gjeldende avtalen ble det i 2015 solgt over 33 000 og ca. 3 000 døgnfiskekort til turister på henholdsvis finsk og norsk side, mens den nye avtalen setter en øvre grense på 11 000 døgnkort.

Disse medlemmer er tilfreds med at den nye avtalen innebærer at fordelingen av lakseressursene mellom Norge og Finland er rettet opp i norsk favør. Ca. 2/3 av lakseressursene skal tilfalle Norge og ca. 1/3 Finland, i samsvar med vassdragets lakseførende strekninger i de to landene. Tidligere har dette forholdstallet vært om lag 50/50.

Predatorers påvirkning på laksebestanden

Komiteen vil understreke viktigheten av at vi som nasjon ivaretar våre forpliktelser slik at vi også i fremtiden kan ha store og sterke laksestammer i Tanavassdraget. Tanavassdraget er i dag det viktigste laksevassdraget i Vest-Europa, og er i en særstilling med sine mange laksestammer. Komiteen viser til at den foreslåtte avtalen vil redusere fisketrykket i vassdraget betydelig, men at det også er mange andre tiltak som kan bli gjort, herunder å ha kontroll på predatorer som åpenbart utgjør en trussel enten for laksesmolt på vandring ut av vassdraget og Tanafjorden eller laks som er på vei opp vassdraget for å gyte. Komiteen ønsker å fremme et slikt arbeid som også kan være med på å styrke tanalaksens fremtid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og medlemmet Korsberg fra Fremskrittspartiet vil understreke at den foreslåtte avtalen vil redusere fiskepresset og bidra til å sikre laksens overlevelse. Flere tiltak må imidlertid vurderes og områder for påvirkningen av predatorer. Predatorer kan være en trussel både for laksesmolt på vandring ut av vassdraget og Tanafjorden eller laks som er på vei opp vassdraget for å gyte. Disse medlemmer ønsker å fremme et slikt arbeid som også kan være med på å styrke tanalaksens fremtid.

Disse medlemmer viser til at avtalens artikkel 12 innebærer at partene skal samarbeide om overvåking av og forskning på fiskebestanden i vassdraget. Disse medlemmer mener det er viktig med en kunnskapsbasert forvaltning, og ser frem til at forskningsinnsatsen på både fiskebestanden og hva som påvirker bestanden, styrkes.

Sjøørret

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil bemerke at sjøørreten er en vesentlig predator mot laksen, herunder spesielt på lakserogn. Flertallet vil at det på nedre norske del og i sidevassdragene vurderes å utvide fisketiden på sjøørret. Flertallet viser til at forslag til nye forskrifter om regulering av fisket i Tanavassdraget er på alminnelig høring. Flertallet forutsetter at Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Tanavassdragets fiskeforvaltning og lokal jeger- og fiskeforening gjennomfører tiltak for å effektuere uttak av sjøørret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil bemerke at sjøørret skal forvaltes bærekraftig med utgangspunkt i bestandssituasjonen. Disse medlemmer mener det bør vurderes å utvide fisketiden på sjøørret på nedre norske del og i sidevassdragene, og ønsker at dette imøtekommes.

Mink

Det er påvist mink flere steder langs Tanavassdraget, særlig gjelder dette forholdet ved alle sideelvene som Tanavassdraget har. Komiteen viser til at mink er en fremmed art som det er ønskelig å holde på så lave nivåer som mulig. Komiteen viser til at det foreligger en handlingsplan mot amerikansk mink fra 2011. Handlingsplanen er laget for å samordne og styrke innsatsen mot mink, slik at vi lykkes bedre med å ta vare på viktige naturverdier.

Komiteen vil bemerke at det er ønskelig at Klima- og miljødepartementet og Tanavassdragets fiskeforvaltning i samarbeid med lokale aktører, som lokal jeger- og fiskeforening, gjennomfører systematisk uttak av mink, da mink ikke er ønsket i norsk natur og er en predator overfor laks.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og medlemmet Korsberg fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er observert mink langs Tanavassdraget. Mink er en fremmed art som ikke er ønsket i norsk natur. Det er påvist mink flere steder langs Tanavassdraget, særlig gjelder dette forholdet ved alle sideelvene som Tanavassdraget har. Disse medlemmer mener at Miljødirektoratet i samarbeid med lokale aktører bør gjennomføre systematisk uttak av mink.

Sel og sjøfugl

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at det som var naturlig jakt på og uttak av sel i Tanafjorden og nedre del av vassdraget, er i ferd med å forsvinne. Denne form for kultur (mat og pels) er pålagt så mange restriksjoner i dag at det er veldig få som har kunnskap om eller driver med utøvelse av denne formen for jakt/fangstkultur.

Flertallet vil påpeke behovet for at det arbeides med kunnskapsinnhenting rundt sel som predator mot laks. Flertallet ønsker et bredt samarbeid om kunnskapsinnhenting mellom de ulike myndigheter, bygget på både tradisjonell og vitenskapelig kunnskap. Flertallet forutsetter at det blir gjennomført et tverrfaglig sektorsamarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet for å gjennomføre dette arbeidet.

Flertallet mener at det bør gjøres grundig forskning på hvilken påvirkning sjøfuglbestanden har på utgående laksesmolt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og medlemmet Fredriksen fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å igangsette et arbeid basert på moderne forskning og tradisjonsbasert kunnskap for bekjempelse av predatorer på laks og laksesmolt i Tanavassdraget. Det forutsettes at dette arbeidet gjennomføres av Klima- og miljødepartementet og Tanavassdraget fiskeforvaltning i samarbeid med lokale jeger- og fiskeforeninger.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Korsberg fra Fremskrittspartiet, mener at regjeringen må følge opp og vurdere nærmere ulike predatorers påvirkning av laksebestanden, som sel og sjøfugl.

Nasjonal forvaltning

Komiteen forutsetter at Tanaloven videreføres som særlov med de endringer som gjøres i forskrifter med hensyn til fiskebestemmelser og fisketider. Komiteen forutsetter at de nye forskriftene som gjelder fisket i Tanavassdraget, gis i medhold av Tanaloven og ikke etter lakse- og innenlandsfiskeloven som forskriftene er gitt i medhold av i dag.

Komiteen viser til at den nye avtalen forutsetter både en styrking av forvaltningen på nasjonalt nivå og økt samarbeid mellom de ansvarlige myndighetene i Norge og Finland. Dette skyldes først og fremst overgangen til en fleksibel forvaltning, der fiskereguleringene til enhver tid skal være best mulig tilpasset målene for bestandsutvikling.

Komiteen viser til at regjeringen mener at det for Norges del vil være naturlig at denne myndigheten, samt det generelle ansvaret for gjennomføring av avtalen, blir lagt til Klima- og miljødepartementet som hovedansvarlig for den statlige villaksforvaltningen. Komiteen påpeker at Klima- og miljødepartementet skal ivareta den bilaterale kontakten med finske myndigheter. Forvaltningen på norsk side skal videreføres innenfor rammen av den nye avtalen med Tanavassdragets fiskeforvaltning som lokal forvalter. Klima- og miljødepartementet vil ha en sentral rolle med å bistå Tanavassdragets fiskeforvaltning i den løpende forvaltningen.

Komiteen viser til at fiske i Tanavassdraget er regulert etter Tanaloven. Komiteen vil bemerke at Tanaloven er en særlov for å sikre de særskilte rettigheter lokalbefolkningen har til fiske i Tanavassdraget på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane, jf. lovens § 1. Komiteen forutsetter at forvaltningen av loven skal være basert på lokalt selvstyre gjennom Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Komiteen forutsetter videre at Miljødirektoratet skal ha tilsyn med at Tanavassdragets fiskeforvaltnings forvaltning av Tanavassdraget er i tråd med Stortingets mål og forutsetninger. Videre forutsetter komiteen at Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Tanavassdragets fiskeforvaltning har ansvaret for forhandlingene med Finland om den praktiske forvaltningen i henhold til avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen viser til at de økonomiske konsekvensene for staten i all hovedsak vil være knyttet til behovet for styrket overvåking av laksebestandene i vassdraget.

Komiteen viser til at den nye avtalen vil innebære nye oppgaver knyttet til forvaltningen av vassdraget. Disse oppgavene vil kreve et nært samarbeid mellom den statlige fiskeforvaltningen, Tanavassdragets fiskeforvaltning og Miljødirektoratet.

Komiteen mener det er viktig å vurdere de økonomiske rammebetingelsene for videre lokal forvaltning av Tanavassdraget som følge av en ny avtale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er nødvendig å vurdere midlene til forskning og kunnskapsinnhenting, inkludert tradisjonell kunnskap. Flertallet viser til Innst. 9 S (2016–2017), hvor flertallet peker på Kunnskapssenter for laks- og vannmiljø og deres planer om en nasjonal stiftelse for et villakssenter. Flertallet har merket seg at formålet med et slikt villakssenter skal være en samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og brukere. Flertallet har tidligere pekt på Tana som det mest aktuelle stedet for å etablere en ny slik arena.

Evaluering av fiskereguleringene

Komiteen viser til at det i avtalen legges opp til årlige evalueringer av effektene av fiskereglene, jf. avtalens artikkel 7. Komiteen imøteser evalueringene av fiskereguleringene.