1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 166/2016 av 23. september 2016 å endre EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), kapittel I, til å omfatte Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 av 17. februar 2015 om fastsettelse av regler i henhold til rådsdirektiv 90/427/EØF og 2009/156/EF for metoder for identifikasjon av dyr av hestefamilien (hestepassforordningen).

Den nye forordningen reviderer bestemmelsene for identifisering av dyr av hestefamilien og erstatter forordning (EF) nr. 504/2008 og refererer til bestemmelsene i direktivene 90/427/EØF og 2009/156/EF. Forordningen fastsetter regler for identifisering av dyr av hestefamilien som er født i EØS eller er frigitt til fri sirkulasjon i EØS som skal bidra til en sikrere identifisering av hest. Identifiseringen består av et livslangt id-dokument (pass), metode for å fastslå identitet (chip), database hos utstedende organ og et sentralt nasjonalt hesteregister. Sentralt nasjonal hesteregister måtte for EUs medlemsstater være operativt senest 30. juni 2016.

Forordningen er et av tiltakene som er iverksatt i EU for å bidra til å sikre mattryggheten i kjølvannet av «hestekjøttskandalen» vinteren 2013, der det ble oppdaget hestekjøtt og legemiddelrester i næringsmidler. Undersøkelser utført av medlemsstatene i EU viste at identifikasjonsdokumentet for dyr av hestefamilien var gjenstand for omfattende svindel. Den største risikoen ved dette er at dyr av hestefamilien som tidligere er blitt utelukket fra slakting til konsum, og som er blitt behandlet med veterinærpreparater som ikke er godkjent for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, gjeninnføres i næringsmiddelkjeden.

Det har også vist seg at opplysningene som var registrert i det utstedende organets database på tidspunktet for utstedelse av identifikasjonsdokumentet, raskt blir foreldet. Det var derfor vanskelig, for vedkommende myndigheter ved sertifisering eller identitetskontroll, å kontrollere hvorvidt et identifikasjonsdokument var ekte. Opprettelsen av en sentral database ble ansett for å være den mest effektive løsningen for å utveksle og synkronisere data mellom de forskjellige aktørene i henhold til direktiv 90/427/EØF og 2009/156/EF.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil ha budsjettmessige konsekvenser. Det er derfor nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grl. § 26 annet ledd.

EØS-komiteens beslutning og Kommisjonens gjennomføringsforordning i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

1.2 Bakgrunn

Det finnes ikke et felles register for hester i Norge, verken knyttet til passutstedelse eller av avlshensyn. Det er i dag ni passutstedende organ for hester i Norge. Ved utstedelse av hestepass registreres hesten i databasen til passutstedende organ.

Reglene i gjennomføringsforordningen stiller krav til at hester med utenlandsk hestepass også skal registreres hos et norsk passutstedende organ. Dette gjelder selv om hesten allerede er registrert i et annet land. Slik tilleggsregistrering vil gjelde for alle hester med permanent opphold, det vil si opphold over 90 dager.

Det er usikkerhet om antall hester i Norge fordi det aldri har vært et nasjonalt register. Det antas at antallet hester i Norge i dag er mellom 70 000 og 125 000. Ved at alle opplysningene om alle hester som finnes i landet samles i et sentralt nasjonalt hesteregister, vil det bli betydelig enklere å ha oversikt over den samlede hestepopulasjonen. Uavhengig av EØS-kravet har norsk hestenæring etterlyst et felles hesteregister i mange år.

Ifølge forordningen skal rapportering av opplysninger til nasjonalt hesteregister foretas av et av de passutstedende organer, og ikke direkte fra hesteeier. Det er vurdert som hensiktsmessig, enklest og mest rimelig at det sentrale nasjonale hesteregisteret opprettes ved at en av de eksisterende databasene utvides til å omfatte alle hester i Norge. Dette vil også være mer realistisk å få til på kortest mulig tid. Mattilsynet har gjennomført en anbudsprosess på bakgrunn av en markedsundersøkelse blant de ni passutstedende organene, og Norsk Hestesenter er valgt som forvalter og drifter av et nasjonalt hesteregister

1.3 Forholdet til norsk rett

Gjennomføring av forordningen i norsk rett krever endring i forskrift 28. april 2010 nr. 631 om identifisering av dyr av hestefamilien.

De viktigste endringene er bestemmelsen om opprettelse av et sentralt nasjonalt hesteregister. Dette medfører en rapporteringsplikt for de utstedende organene av opplysninger i deres database. Videre skjerper forordningen kravene til de utstedende organene.

Landbruks- og matdepartementet vil få ansvar for å fastsette de nødvendige forskriftsendringer når det gjelder videre fastsetting av utfyllende nasjonale forskrifter, mens Mattilsynet er ansvarlig myndighet til å fastsette endringsrettsakter/gjennomføringsrettsakter uten nasjonale tilleggsbestemmelser.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningens krav om et sentralt nasjonalt hesteregister medfører administrative og økonomiske konsekvenser for myndighetene, for hestenæringen og for hesteeierne.

Hesteregisteret foreslås eid og driftet av en ekstern aktør, men Mattilsynet er eier av data og skal til enhver tid ha mulighet for innsyn i registeret. Mattilsynet skal også føre tilsyn med hesteregisteret. Det inngås en tjenesteavtale mellom valgt tilbyder og Mattilsynet. Det er de passutstedende organer som skal rapportere opplysninger til sentralt hesteregister. Dette gjelder både ved nyregistrering av hester og ved endring av opplysninger om allerede registrerte hester (inkludert hestens død).

Mattilsynet får kostnader med å utvikle en teknisk løsning som tilfredsstiller kravene til et nasjonalt hesteregister. Utviklingskostnadene er anslått til kr 500 000. Registeret skal kunne utveksle opplysninger med nasjonale hesteregistre i andre EU-stater. Dette dekkes innenfor Mattilsynets budsjettramme.

Årlig drift av registeret er anslått til kr 500 000. Drift av nasjonalt hesteregister finansieres ved å øke overføringen fra nettoomsetningen i totalisatorspillet fra Norsk Rikstoto til Norsk Hestesenter. Kostnaden med registrering i nasjonalt hesteregister skal ikke overstige de reelle kostnadene.

Hesteeier og hesteholder pålegges rapporteringsplikt når det gjelder endringer av opplysninger i hestepasset. Deler av denne rapporteringsplikten, i tilfeller med medisinbruk, påhviler veterinær.

1.5 Konklusjon og tilråding

Et nasjonalt register vil bidra til å gjøre hestenæringen mer oversiktlig. Gitt at registeret holdes løpende oppdatert, vil dette kunne være et bidrag til økt mattrygghet ved at opplysninger om eventuell medisinbruk skadelig for humant konsum finnes i det sentrale nasjonale hesteregisteret, i tillegg til i hvert enkelt hestepass.

Landbruks- og matdepartementet tilrår deltakelse i EØS-komiteens beslutning nr. 166/2016 av 23. september 2016 om innlemmelse i EØS-avtalen av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 av 17. februar 2015 om fastsettelse av regler i henhold til rådsdirektiv 90/427/EØF og 2009/156/EF for metoder for identifikasjon av dyr av hestefamilien (hestepassforordningen). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.