Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri
A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev
av 31. oktober 2016 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser til at fremveksten
av digitale plattformer har gjort at det de siste årene har vokst fram
mange nye selskaper og forretningsmodeller som baserer sin virksomhet
på å koble ledige ressurser mot behov på en måte som er langt mer
effektiv enn tidligere. Dette har skapt rom for en tjenesteøkonomi
som strekker seg fra deling, utlån eller leie av ting til utnyttelse
av ledig kapasitet innen eksempelvis overnatting eller transport.
Selv om det ofte blir kalt delingsøkonomi, omfatter disse tjenestene
hele bredden fra de helt ideelle til de rent kommersielle. Logikken
er at man ikke trenger å eie så lenge man får tilgang til ting og
tjenester på en enkel og rask måte lokalt eller globalt via for
eksempel en app eller en webside. Den direkte koblingen mellom kjøper
og selger gir rask og effektiv oppfølging. Kostnadene er lave, og
derfor er også tjenestene gjerne billigere enn gjennom tradisjonelle
selskaper. Selskapene har vidt forskjellige forretningsmodeller,
fra store selskaper til små entreprenører og brukere av tjenester.
Komiteen mener at deling og
formidling ikke er noe nytt, men digitaliseringen bringer med seg muligheter
for nye forretningsmodeller som ofte utfordrer eksisterende næringer.
Komiteen viser til at Uber
og Airbnb kanskje er de mest kjente eksemplene på selskaper som
defineres inn i delingsøkonomien. Dette er verdens største aktører
i sine bransjer, uten at selskapene selv eier noe fysisk. Gjennom
privatpersoner som bruker egen bil til å transportere andre eller
leier ut et gjesterom i eget hus, har disse selskapene vokst forbi
de tradisjonelle aktørene i taxi- og hotellbransjen på få år. Eksempler
på norske aktører som har etablert seg i delingsøkonomien er Finn,
Mojob, Nabobil og GoMore og Nimbr.
Komiteen fremhever at delingsøkonomi
kan være et positivt bidrag til en bærekraftig økonomi, en bedre
fordeling og bruk av varer og tjenester, bedre utvalg og lavere
priser for forbrukeren og nye arbeidsmuligheter. Det er imidlertid
behov for en balansert utvikling av delingsøkonomien for å sikre
økt vekst og arbeidsplasser så vel som effektiv regulering av bedrifter
og enkeltpersoner som deltar i delingsøkonomien. Delingsøkonomien
utfordrer måten samfunnet er organisert på, eksisterende reguleringer og
rettigheter, noe som kan gi ulike konkurransevilkår til tradisjonelle
forretningsmodeller. Komiteen mener
at det er behov for å vurdere om dagens regelverk er anvendbart,
og identifisere eventuelle regulatoriske hull og behov for ytterligere
regulering for delingsøkonomien, særlig innen forbrukerbeskyttelse,
skatt og arbeidsmarkedet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener delingstjenester
kan supplere og utfordre tradisjonelle tjenester og utvide markedet,
samt bidra til lavere arbeidsledighet og norske innovasjoner, mer
bærekraft, økt produktivitet og store muligheter for offentlig sektor
når det gjelder blant annet forenkling og digitalisering. Flertallet ønsker
derfor å legge til rette for videre utvikling av disse mulighetene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at parallelt med at regjeringen satte ned
et offentlig utvalg for å se på de mulighetene og utfordringene
delingsøkonomien gir, har Finansdepartementet og Skattedirektoratet
vurdert behovet for nye retningslinjer og rutiner, informasjonsmateriell
og eventuelle regelendringer på skatteområdet. Det er
avgjørende at det gjennomføres riktig innrapportering og skattlegging av
inntekter i delingsøkonomien, slik at også disse aktivitetene bidrar
til fellesskapet slik skattesystemet forutsetter. I delingsøkonomien
er alle transaksjoner digitale og blir registrert av selskapene
som formidler tjenestene. Det gir muligheter for informasjonsinnhenting
og rapportering til myndighetene, men det forutsetter at hensynet
til personvern er ivaretatt, og at løsningene er enkle, ubyråkratiske
og likebehandler ulike selskaper.
Dette flertallet viser til
at som ledd i et arbeid for å tilpasse gjeldende reguleringer for
persontransport til de nye applikasjonstjenestene har Samferdselsdepartementet
startet et arbeid med blant annet å vurdere løsninger som fjerner
taksameterkravet ved at pris skal kunne beregnes via GPS-baserte
mobilapplikasjoner. Det vurderes også nye krav om prisopplysninger
som styrker passasjerenes interesser, og om det kan foretas endringer
i regelverket for drosjesentraler og organiseringen i næringen,
samt muligheten for en oppheving av kravet om at drosje skal være
hovederverv for løyvehaver. I tillegg vurderes det å åpne for at
flere kan drive med samkjøring. Dette flertallet viser også
til at ifølge Statens vegvesen vil det å øke antall passasjerer
i bilene på veien med 5 pst. kunne kutte fire millioner kjøretøykilometer
hver dag på landsbasis, noe som tilsvarer en utslippsreduksjon på
235 000 tonn CO2 per år og
500 tonn NOx.
Dette flertallet peker på at
delingøkonomiutvalget har vurdert om det er sider ved delingsøkonomien
som tilsier at arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep bør endres,
for eksempel fordi det oftere kan oppstå tvil om en er arbeidstaker
eller ikke i den nye økonomien. Dette flertallet støtter vurderingene
fra et flertall i delingsøkonomiutvalget som mener at dagens lovverk
er tilstrekkelig egnet til å avgjøre hvem som skal betraktes som
ansatt, og hvem som skal betraktes som selvstendig oppdragstaker,
og at det derfor ikke er behov for presiseringer i begrepene. Dette flertallet støtter
det samme flertallet i delingsøkonomiutvalget, som heller ikke ser
at det er behov for å foreslå ny regulering av HMS-forholdene eller
arbeidstiden til oppdragstakerne i delingsøkonomien, ettersom disse
reguleringene i det vesentlige er begrunnet i et vernebehov for ansatte
arbeidstakere.
Dette flertallet peker på at
delingsøkonomiutvalget også har kommet til at dagens forskjeller mellom
selvstendig næringsdrivendes og ansattes rettigheter i ulike ordninger
framstår som velbegrunnede, og foreslår ingen endringer i folketrygden,
pensjonsspareordninger eller andre rettigheter for selvstendig næringsdrivende.
Mindretallet i delingsøkonomiutvalget, medlemmet fra LO, mener imidlertid at
det bør utredes nærmere om det er behov for endringer i bl.a. pensjons-
og trygdeordninger for denne gruppen. Hensikten bør være å forenkle
og utjevne dagens forskjeller mellom oppdragstakere og ansatte arbeidstakere. Dette flertallet peker
på at det også i NHOs innspill ble framhevet at det bør vurderes
om sysselsatte i og utenfor arbeidstakerforhold skal gis likere
rettigheter etter folketrygden og likere muligheter for opptjening
av pensjon, forutsatt at det er samsvar mellom de ulike gruppenes
innbetaling til fellesskapet.
Dette flertallet peker på at forbrukervernreglene
tar utgangspunkt i at en næringsdrivende selger til forbruker. I
handel mellom privatpersoner er vernet av kjøperne dermed svakere, og
det oppstår et spørsmål om det er behov for nye tiltak eller sterkere
vern. Delingsøkonomiutvalget peker på at det ikke er noe nytt eller
spesielt for delingsøkonomien at handel mellom privatpersoner faller
utenfor reguleringene. Utvalget har lagt vekt på at hensynene bak
de eksisterende reglene er å beskytte den svakere part i transaksjonene.
I delingsøkonomien er det ikke åpenbart om det er tilbyder eller
den som etterspør, som er den svakere parten i transaksjonen. I
tillegg fører tillitsmekanismene i delingsøkonomien, slik som forsikringer,
sikre betalingsløsninger og tilbakemeldingssystemer, til at tryggheten
for begge parter økes. Antallet saker som meldes inn til forbrukermyndighetene
som angår delingsøkonomi, er foreløpig beskjedent.
Dette flertallet peker på at
delingsøkonomiutvalget mener at dagens reguleringer i drosjemarkedet
fungerer som etableringsbarrierer for nye tjenester i markedet.
Delingsøkonomiutvalgets flertall, alle unntatt medlemmet fra LO,
går inn for å oppheve løyveplikten i drosjemarkedet for å slippe
til nye aktører. I sin begrunnelse viser flertallet til at drosjemarkedet
har fungert dårlig, med svak konkurranse, svak kapasitetsutnyttelse
og høye priser. Også ESA mener løyveordningen slik den er utformet
i dag, bryter med etableringsfriheten i EØS-avtalen.
Dette flertallet har merket
seg at delingsøkonomiutvalget foreslår at drosjetransport skal kunne
drives på deltid, og mener dette vil virke positivt inn på drosjetilbudet
for eksempel i distriktene. Delingsøkonomiutvalget mener fortsatt
at sporbarhet av hvilke turer som er kjørt, er viktig av hensyn
til kundens sikkerhet. Flertallet i delingsøkonomiutvalget understreker
også at rapportering til skattemyndighetene må ivaretas.
Dette flertallet viser til
at delingsøkonomiutvalget på overnattingsområdet ikke fant grunnlag for
å foreslå endringer i regulering som omfatter privat utleie. For
at delingsaktørene skal bidra til blant annet reiselivsstatistikk,
foreslår utvalget at Statistisk sentralbyrås hjemler for å innhente
data fra delingsøkonomiplattformer bør styrkes.
Dette flertallet viser til
at Skattedirektoratets rapport om tjenesteøkonomi slår fast at tjenesteyternes
aktiviteter er dekket av dagens skatteregler, men at enkel og korrekt
skattelegging av tjenestene i samsvar med dagens regler byr på utfordringer,
både med hensyn til inntekt fra utleie av gjenstander og fast eiendom
og for tjenesteytere.
Dette flertallet viser til
at for tjenesteytere som driver virksomhet, inntrer flere skatte-
og avgiftsmessige krav ved utøvelsen av aktiviteten. Alle typer
aktivitet, både utleie og tjenesteyting, kan bli vurdert som virksomhet.
Når virksomhetsgrensen er passert, må tjenesteyteren også fakturere
og innkreve merverdiavgift, og blir dermed bokføringspliktig. Det
er en ekstra utfordring at merverdiavgiftsplikten først inntrer
når omsetningen passerer 50 000 kroner, mens bokføringsplikten er
tilbakevirkende innenfor kalenderåret. Det er også en utfordring
knyttet til merverdiavgift at plattformene der tjenestene tilbys, både
kan benyttes av merverdiavgiftspliktige og av aktører uten merverdiavgiftsplikt.
Dette flertallet viser til
at en forventet økning i antallet små næringsdrivende gjør at en
forenklet rapportering av deres inntekter kan være ønskelig. Skattedirektoratet
antar likevel at en stor del av denne gruppen vil kunne benytte
seg av den nye innleveringsløsningen «Næringsrapport skatt», som
er en kraftig forenkling av rapporteringsplikten for små næringsdrivende.
Dette flertallet peker på at
Skattedirektoratet i sin rapport skriver at delingsøkonomien aktualiserer
enkelte kjente skattemessige problemstillinger. Det er særlig de
utfordrende grensedragningene mellom forskjellige skattemessige
klassifiseringer som er aktuelle, og de kan komme til å treffe et
større antall skattytere enn tidligere. En overordnet utfordring er
at reglene kan oppfattes som fragmenterte og vanskelige
å få oversikt over for skattyterne innenfor delingsøkonomien, og
særlig kompliserende er de mange unntakene og særreguleringene på
de forskjellige områdene.
Dette flertallet peker på at
det overordnet og uavhengig av delingsøkonomien er ønskelig med forenklinger
i regelverket, noe som vil kunne ha en positiv effekt for etterlevelsen
og vil effektivisere prosessene for alle parter (skattyter, formidlere
og skattemyndigheter). Det kan være aktuelt å fjerne skattefritak
som er begrunnet i forhold som ikke lenger gjør seg gjeldende, samt
at det kan være aktuelt å forsøke å klargjøre virksomhetsgrensen.
Det bør vurderes om dagens skattefritak (beløpsgrenser) er hensiktsmessige,
eller om det samlet sett kan virke forenklende for skattyter å innføre
en større grad av inntektssjablonger. Dersom sjablongregler innføres,
bør dette kombineres med øvre grenser for benyttelse av sjablong.
En må videre påse at det ikke skjer en konkurransevridning i forhold
til eksisterende næringsdrivende.
Dette flertallet merker seg
at delingsøkonomiutvalgets forslag til endringer er sendt på høring.
Dette flertallet forventer
at regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering
av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket.
Dette flertallet ber regjeringen
vurdere om Statistisk sentralbyrås hjemler for å innhente data fra delingsøkonomiplattformer
bør styrkes.
Dette flertallet ber regjeringen
gjennomgå Skattedirektoratets rapport og forberede en oppfølging
overfor direktoratet og mulige regelendringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at de nye forretningsmodellene kan bidra til en bedre og mer
bærekraftig fordeling og bruk av varer og tjenester, bedre utvalg
og lavere priser for forbrukeren og nye arbeidsmuligheter for en
mer digitalt innstilt arbeidsstyrke.
Samtidig utfordrer
delingsøkonomien de tradisjonelle forretningsmodellene og dagens
lov- og rammeverk for næringsvirksomhet og arbeidsliv. Det har skapt
debatt ikke bare i Norge, men i EU og EØS/EFTA-statene og Norden
og globalt. Delingsøkonomien utfordrer måten vi organiserer samfunnet
på, og gir uklarheter med hensyn til blant annet arbeidstakeres
rettigheter, tilknytningsformer til arbeidslivet, lønns- og arbeidsvilkår
og skatt og reguleringer, som kan gi ulike konkurransevilkår til
tradisjonelle forretningsmodeller og uklare ansvarsforhold.
Disse medlemmer vil understreke
at også aktørene i delingsøkonomien, og aktører som formidler eller
utfører tjenester via digitale plattformer, skal drive sin aktivitet
innenfor de lover og regler som gjelder, og betale skatt og avgifter
til fellesskapet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen 4. mars 2016 satte ned et utvalg som skulle vurdere muligheter
og utfordringer med delingsøkonomien. Finanskomiteens framdriftsplan
for representantforslaget ble lagt til etter budsjettbehandlingen
i fjor høst, og deretter tilpasset til det regjeringsoppnevnte delingsøkonomiutvalgets
framdriftsplan for å få med utvalgets innstilling i behandlingen.
Utvalgets innstilling ble lagt fram 6. februar 2017 og er nå sendt
på høring i sin helhet.
Disse medlemmer viser til at
samtidig med at utvalget ble nedsatt uttalte regjeringen i pressemelding
av 4. mars 2016:
«Regjeringen arbeider
parallelt med nødvendige regelverksendringer og reformer. Utvalgets
arbeid skal ikke begrense framgang i dette arbeidet.»
Regjeringen har imidlertid
ennå ikke fremmet noen saker til Stortinget som gjelder delingsøkonomien.
Disse medlemmer har merket
seg at mange etterlyser initiativ til tilrettelegging og nødvendige avklaringer
og reguleringer av de nye forretningsmodellene. Det pågår som kjent
diskusjoner blant annet om hvorvidt digitale plattformer som Uber
og Airbnb kommer inn under begrepet delingsøkonomi eller ikke, og
hvordan disse skal defineres. Norges taxiforbund har anmeldt Uber-sjåfører
for å ha kjørt pirat-taxi i Oslo-området. I løpet av det siste året
har politiet bøtelagt og avskiltet nærmere 100 Uber-sjåfører i Norge.
Samferdselsdepartementet har understreket at Ubers virksomhet er
ulovlig ut ifra dagens regelverk i Norge.
Disse medlemmer har merket
seg delingsøkonomiutvalgets innstilling og foreløpige reaksjoner
på denne. YS, Unio, LO og Akademikerne har sendt et brev av 6. februar
2017 til statsminister Erna Solberg der de ber om et trepartssamarbeid
mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om delingsøkonomien.
I brevet står det:
«Delingsøkonomiutvalget peker på mange muligheter
som følge av den teknologiske utviklingen. Flere av de mest sentrale
utfordringene knyttet til delingsøkonomien er imi dlertid ikke godt
nok belyst av utvalget. YS, Unio, LO og Akademikerne vil understreke
behovet for fornuftige reguleringer av delingsøkonomien. Dette handler
om å ta vare på og videreutvikle det velorganiserte arbeidslivet
og velferdssamfunnet som vi har i Norge»,
YS, Unio, LO og Akademikerne foreslår at det nedsettes
et lovutvalg som vurderer arbeidsmiljølovens begrepsapparat. FAFO
har laget flere rapporter om delingsøkonomien og dens betydning
for arbeidsmarkedet blant annet i Norden. I en rapport går det fram
at de i Sverige har nedsatt et utvalg som skal se på arbeidsmiljø
i det moderne arbeidslivet. I Danmark har de nedsatt et trepartsutvalg
som skal se på «disruptiv teknologi».
Disse medlemmer viser til at
det har vært gjennomført en høring i finanskomiteen. De som har sendt
inn høringsinnspill, er NHO Reiseliv, Abelia, Teknologirådet, Uber,
Norges Taxiforbund, LO, NHO og NHO Service. Det er ulike meninger
om behovet for reguleringer og endringer i eksisterende lovverk,
men samstemmighet i krav til like konkurransevilkår, innrapportering
og beskatning av selskapene. Teknologirådet har laget en oversikt
over hva andre land i Europa gjør, og denne viser at arbeid med
å klargjøre hvilket regelverk som gjelder, og regulere delingsøkonomien
pågår, men det er noe ulikt hvor langt man er kommet.
Disse medlemmer støtter delingsøkonomiutvalgets
forslag om en generell informasjonsportal og foreslår at denne etableres. Disse medlemmer har
merket seg arbeidstakerorganisasjonenes innspill til statsministeren
og mener at selv om omfanget av sysselsetting i delingsøkonomien
foreløpig er begrenset, bør vi være i forkant av potensialet for konflikter
og uklarheter omkring en annen organisering av arbeidslivet og forhold
mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet, og foreslår å utrede
dette. Disse medlemmer har
merket seg at Samferdselsdepartementet og rettsvesenet har avklart
at Ubers virksomhet i Norge er ulovlig. Samtidig har departementet
sendt ut forslag om enkelte endringer i yrkestransportloven, men
har ikke evaluert hvor godt dagens organisering av drosjetransport
fungerer rundt i landet i forkant av forslagene, eller vurdert de nye
plattformene. Disse
medlemmer foreslår en generell utredning som både vurderer
dagens organisering og de nye plattformene. På skatteområdet har Skattedirektoratet
fremmet en god rapport som blant annet i korte trekk anbefaler at
dagens regelverk videreutvikles der dette ikke inkluderer de nye
selskapene. Det understrekes behovet for å følge opp rapporten og
skatteforlikets enighetspunkter om finansiell åpenhet og tiltak
mot skatteunndragelser.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
vurdere om dagens regelverk er anvendbart for virksomheter som er
en del av delingsøkonomien. Regjeringen bes i den forbindelse identifisere
og lukke eventuelle regulatoriske hull ved å foreslå eventuell ytterligere regulering
for delingsøkonomien, særlig innen forbrukerbeskyttelse, skatt og
arbeidsmarked, og spesielt når det gjelder å definere sysselsetting
og hva slags type virksomhet dette er, og avklare ansvaret for forsikring
for både forbruker og tjenesteleverandør og for helse, miljø og
sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen.
-
Generelle tiltak
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det opprettes en informasjonsportal der både forbrukere, plattformer
og tilbydere kan hente informasjon om rettigheter og plikter i delingsøkonomien.
-
Arbeidsliv
Stortinget ber regjeringen
på egnet måte utrede hvordan fremveksten av nye ansettelsesformer
i arbeidslivet bedre kan reguleres innenfor arbeidsmiljølovens rammer,
herunder vurdere hvordan arbeidsmiljøloven best kan regulere de nye
delingsøkonomiplattformene og presisere begrepene «arbeidstaker»
og «arbeidsgiver» i loven for å unngå omgåelse av arbeidstakerrettigheter
og arbeidsgiverplikter.
-
Transport
Stortinget ber regjeringen
på egnet måte utrede alle sider av dagens organisering av drosjetransport,
etterlevelse av løyvesystemets intensjoner, og hvordan behovet for
drosjetjenester og beredskap dekkes over hele landet, og samtidig
vurdere konsekvenser og muligheter som ligger i deling, samkjøring
og digitale plattformers formidlingstjenester på transportområdet,
og nødvendig regulering av disse.
-
Skatt
Stortinget ber regjeringen
på egnet måte følge opp skattedirektoratets rapport om delingsøkonomi
og blant annet
-
fremme forslag for
Stortinget om krav til rapportering til og skattebehandling av den
som formidler utleie eller betalte tjenester over digitale plattformer,
og av småinntekter fra tjenester som omfatter tjenesteytelser som ellers
ikke kommer til beskatning,
-
sørge for økte skatteinntekter
fra internasjonale selskaper med virksomhet i Norge i samarbeid
med andre land og redusere mulighetene for kunstig inntektsskifting gjennom
oppfølging av skatteforliket som forutsetter rask implementering
av OECDs BEPS-anbefalinger og tiltak for økt finansiell åpenhet
og
-
følge opp skatteforlikets
enighetspunkter om finansiell åpenhet og tiltak mot skatteunndragelser.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforslaget som ble fremmet i juni 2016. Bakgrunnen
for forslaget er at det er behov for å legge til rette for delingsøkonomien
og ta initiativ til nødvendige utredninger og tilpasninger av dagens
regelverk der det er nødvendig, for at forretningsmodellene som
definerer seg som en del av delingsøkonomien skal kunne utvikle
seg innenfor ønskede rammebetingelser.
Disse medlemmer ser positivt
på de muligheter som ligger i delingsøkonomien, og dens potensial
for økt effektivitet, vekst og arbeidsplasser, og ønsker å legge
til rette for videre utvikling av disse mulighetene.
Disse medlemmer viser til
at EU-kommisjonen og EU-parlamentet har utredet ulike sider ved delingsøkonomien
og vurderer eventuelle nye reguleringer som kan bli EØS-relevante,
jf. Stortingets EU/EØS-nytt 1. desember 2016:
«EU-domstolen vurderer
for tiden Ubers forretningsvirksomhet, og utfallet kan få store
konsekvenser for hele delingsøkonomien. EFTAs overvåkingsorgan ESA
har levert innspill i saken.
En spansk domstol
har bedt EU-domstolen vurdere om Uber skal ses på som et tradisjonelt
transportfirma eller en teknologisk plattform (sak C-434/15). Uber
argumenterer med at de bare er et mellomledd som utfører en teknologisk
tjeneste i bytte mot en avgift, mens motparten hevder selskapet
administrerer en rekke sjåfører, og således burde være underlagt
de samme transportreglene som resten av bransjen. Motparten, en
gruppe katalanske drosjesjåfører (Asociación Profesional Elite Taxi),
får støtte fra Spania, Frankrike og Irland. Ifølge Politico skal
flere land støtte Ubers synspunkt, blant dem Nederland, Estland,
Polen, Finland og Hellas, i tillegg til Europakommisjonen
og ESA. En avgjørelse i saken er ventet i 2017.
ESA mener Ubers
virksomhet må ses på som en digital tjeneste, og derfor være styrt
av e-handelsdirektivet (2000/31) som i prinsippet forbyr krav om godkjenningsordninger/lisens.
[…]
Kommisjonen presenterte
i juni retningslinjer for delingsøkonomien, hvor de ba medlemslandene
om å være restriktive med å innføre restriksjoner mot delingstjenester
som Uber og Airbnb.»
Disse medlemmer mener det
haster med å ta politiske initiativ for å legge til rette for delingsøkonomien
og vurdere om dagens regelverk er anvendbart. Disse medlemmer mener man
ikke kan vente på avklaringer i EU eller til NOU-en har vært på
høring.
Disse medlemmer vil med dette
representantforslaget ta initiativ til utredninger på enkelte konkrete
områder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til reformer som legger til rette for
delingsøkonomien.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen klart definere hva som er delingsøkonomi når det
gjelder transporttjenester.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at delingsøkonomien har
fordeler og ulemper. Personer med ledige ressurser i form av bolig,
bil eller annet får muligheter til å dele disse på en inntektsgivende
måte, og forbrukere får økt tilbud og ofte lavere priser. Utfordringene
handler om å sikre beskatning på linje med andre næringer og å sikre arbeidstakernes
rettigheter.
Dette medlem viser til at
skattespørsmålet er sentralt. Inntil en tredjedel av boligformidleren Airbnbs
prisfordel sammenliknet med hoteller kommer fra lav skatt, ifølge
en undersøkelse utført av Financial Times. Det er behov for å se
nærmere på skattereglene for å sikre mest mulig likebehandling av
ulike næringer.
Dette medlem viser til at
delingsøkonomien kan gi folk nye arbeidsmuligheter. Men den kan
også gi økte ulikheter og fare for et useriøst arbeidsliv hvis arbeidstakere
i økende grad leies inn uten at noen har arbeidsgiveransvar. Dette medlem vil
ta arbeidstakerutfordringer i delingsøkonomien på alvor.
Dette medlem viser til at
delingsøkonomiutvalgets forslag om å fjerne løyveplikten for taxinæringen
kan være fordelaktig sett fra et forbrukerperspektiv i byene. Men dette medlem kan
ikke se at forslaget lar seg forene med hensynet til muligheten for
å opprettholde et transporttilbud i distriktene hele døgnet. Derfor
er dette medlem skeptisk
til forslaget.
Dette medlem legger til grunn
at regjeringen raskt vil komme tilbake til Stortinget med forslag
til bedre regulering av delingsøkonomien.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det er viktig å sette klare rammer
for hva som er delingsøkonomi og ikke. Transport kan ikke innbefattes
dersom vederlaget for transporten er større enn hva transporten
koster, lønn og/eller overskudd til sjåfør eller selskap kan da
ikke regnes inn i dette. Dersom lønn og overskudd blir en del av
vederlaget tjenesten koster, må dagens bestemmelser for «transport
mot vederlag» fortsatt være gjeldende. For å definere transport
som delingsøkonomi bør takstene for utført tjeneste ikke overskride
statens takster for kjøregodtgjørelse.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at vederlag for utførte transporttjenester
ut over statens takster for bruk av privatbil er å regne som transport mot
vederlag og dermed er omfattet av løyveplikten.»
Komiteens medlem
fra Venstre mener at delingsøkonomiutvalget peker ut en god
retning for fortsatt vekst i delingsøkonomien, og at det er en politisk
oppgave å sikre at veksten skjer innenfor rammer som sikrer både
forbrukere og dem som tilbyr sine tjenester gjennom en delingsplattform.
Dette medlem mener at delingsøkonomi
er grønn vekst i praksis. Gjennom å bruke ressurser som allerede
eksisterer, på en bedre måte kan vi få økt velferd uten at det øker
det økologiske fotavtrykket fra menneskelig aktivitet. Det åpner
også muligheter for mange grupper til å øke sin egen inntekt og
for alle som ønsker å starte for seg selv.
Dette medlem mener også at
det følger en del nye utfordringer med delingsøkonomien. Det er viktig
å sikre at delingsøkonomien ikke undergraver muligheten til fast
jobb og ryddige arbeidsforhold. Det er også viktig at aktørene i
delingsøkonomien betaler skatt og konkurrerer på like vilkår. Så
langt er omfanget av delingsøkonomien så lite at utfordringene er
relativt små, men dette
medlem mener det allerede nå må settes opp rammeverk som er tilpasset
til at den i fremtiden kan ha et betydelig omfang.
Aktørene i delingsøkonomien
har det til felles at de er eller nylig har vært små bedrifter
som utfordrer det eksisterende gjennom innovasjon og nyskapning. Slik
har de også presset etablerte aktører til å forbedre seg. For dette medlem er
det uaktuelt å sette bremsene på for delingsøkonomien bare for å
beskytte dagens aktører. Å vise motvilje mot å tilpasse rammeverket
til nye løsninger vil sende veldig uheldige signaler til alle dem
der ute som sitter med en god idé og vurderer å satse. Særlig i
en tid hvor vi står overfor en dramatisk omstilling av norsk økonomi
er det en dårlig idé.
Persontransport
og overnatting er de to sektorene hvor delingsøkonomien har kommet
lengst. Særlig innenfor persontransport er ikke det eksisterende rammeverket
tilpasset dagens samfunn og teknologi. Dette medlem mener det er
fornuftig å oppdatere regelverket, slik at nye og eksisterende aktører
kan konkurrere på like vilkår. Dette medlem viser til at
det i dag er fylkeskommunene som har ansvar for kollektivtransporten,
og det er således naturlig at de også får større ansvar for hvordan
de selv ønsker å organisere markedet for persontransport gjennom
å vurdere å åpne for å fjerne løyver og behovsprøving i deler av
landet. Det kan etter dette
medlems syn være mye som taler for å åpne for/tillate tjenester som
Uber i større byer, mens det tilsvarende kan være tunge argumenter
mot på mindre steder.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest fremme forslag om å fornye regelverket for
løyver og behovsprøving for persontransport slik at bestemmelser knyttet
til dette kan settes lokalt.»