Innhold

6. Norsk matproduksjon i verden

Komiteen viser til at FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen må øke med rundt 60 pst. innen 2050 for å møte den globale etterspørselsveksten. Klimaendringer vil også påvirke matproduksjonen både i Norge og i verden. FNs klimapanel påpeker i sin femte hovedrapport fra 2014 at matproduksjonen, særlig i tropiske land, kan bli kraftig redusert på grunn av klimaendringer. Komiteen viser også til at det er betydelig usikkerhet om hvordan vilkårene for handel og sikkerhetssituasjonen vil utvikle seg fremover.

Komiteen peker på WTO, forhandlinger med EU etter artikkel 19 i EØS-avtalen, nye frihandelsavtaler, Brexit, TTIP, klimaendringer og sikkerhetssituasjonen både globalt og i vårt nærområde som eksempler på forhold som kan påvirke rammevilkårene for norsk matproduksjon fremover.

Komiteen viser til at om lag 70 pst. av inntektene i norsk jordbruk kommer fra markedet. Det norske prisnivået avspeiler produksjonsvilkårene og kostnadsnivået i Norge, og prisene er høye sammenlignet med andre land. Komiteen understreker at et velfungerende importvern også framover vil være avgjørende for å sikre det norske prisnivået.

Komiteen peker på at importvernet for sentrale jord- og husdyrprodukter begrenser handlingsrommet for en særnorsk prisutvikling, og at økt konkurransekraft og økt effektivitet i verdikjeden for mat vil være viktig for å nå målene om økt matproduksjon og gode inntektsmuligheter.

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i innstillingen til globaliseringsmeldingen (Innst. 101 S (2015–2016)) blant annet skriver:

«Komiteen viser til at regjeringen vil vektlegge norsk landbruks beskyttelsesbehov i fremtidige forhandlinger, og at den vil opprettholde et handlingsrom som kompenserer for naturgitte forutsetninger for norsk produksjon.»

Komiteen støtter dette og viser til at et velfungerende importvern er en av bærebjelkene i den norske landbruksmodellen. Komiteen viser for øvrig til sine partiers respektive merknader i Innst. 101 S (2015–2016). Komiteen merker seg at meldingen omtaler økt imports betydning for bredere utvalg i det norske markedet, men vil også understreke importvernets store betydning for å sikre mangfoldet av norskproduserte matvarer. Komiteen mener et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen. Et fortsatt velfungerende og forutsigbart importvern er viktig for hele verdikjeden for mat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at handel i en stadig mer åpen verden har gitt Norge gode muligheter til å utnytte våre konkurransefortrinn og vårt ressursgrunnlag til å skape en sterk økonomi med høy velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at usikkerhet rundt utviklingen innen handel truer fundamentet for vår velferd og kan komme til å påvirke i hvilken grad vi har evne til å støtte jordbruket i fremtiden. Derfor har disse medlemmer et sterkt fokus på konkurransekraft i jordbruket.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til at importvernet praktiseres på en måte som gir mangfold i matvaremarkedet til det beste for forbrukerne, og støtter dette prinsippet. Disse medlemmer deler også regjeringens vurdering av at inngåelse av handelsavtaler gir et bredere utvalg av matvarer i det norske markedet.

Disse medlemmer viser til at tollvernet legger føringer for hvor høye norske priser kan være før norske varer møter konkurranse fra import. Disse medlemmer viser imidlertid til at markedet blir stadig mer globalisert og internasjonalt rettet. I så henseende kan for høye tollsatser gå ut over forholdet til våre handelspartnere, i tillegg til at mangfoldet i matvaremarkedet kan bli svekket. Derfor støtter disse medlemmer regjeringens vurdering om at handlingsrommet i WTO til å øke tollsatsene ikke bør benyttes. Disse medlemmer understreker likevel at noe tollvern er nødvendig og hensiktsmessig for å opprettholde norsk landbruksproduksjon. Tollvern er en sentral del av det internasjonale handelsregimet for jordbruksprodukter, og disse medlemmer understreker viktigheten av at vesentlige endringer i dette må skje på et internasjonalt plan. Disse medlemmer viser for øvrig til at gjeldende tollsatser og priser gir prismessig preferanse for norsk korn, mel og kraftfôr.

Disse medlemmer viser til at import av meieriprodukter er økende, og at innføringen av prosenttoll for flytende melk og noen harde oster har gitt prismessig preferanse for norske varer. Disse medlemmer viser til at Norge opplever en stadig økt etterspørsel etter storfekjøtt, og at norsk produksjon og importkvoter ikke har vært tilstrekkelig til å møte denne. I så henseende har tollsatsene på storfekjøtt blitt administrativt nedsatt i perioder. Disse medlemmer ser derfor behovet for at vi fortsetter å importere dette innenfor tollfrie kvoter, eller kvoter med sterkt redusert tollsats, med hensyn til nåværende høye etterspørsel og økende befolkning for øvrig, frem til norsk produksjon tar seg opp.

6.1 Artikkel 19

Komiteen viser til at importen av landbruksvarer til Norge har økt betydelig over tid og er mer enn doblet fra 2006 til 2015. Komiteen viser til omtalen i Meld. St. 11 (2016–2017) av artikkel 19. EU ble, i avtalene som ble iverksatt i henholdsvis 2003 og 2010, jf. tabell 6.1 i Meld. St. 11 (2016–2017), innrømmet betydelige tollfrie kvoter samtidig som Norge har hatt få eksportinteresser på jordbruksområdet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)):

«… mener forhandlingene med EU, de såkalte artikkel-19-forhandlingene, i størst mulig grad må skjerme norsk landbruk.»

Komiteen viser for øvrig til at forhandlingene skal skje innenfor rammene av partenes respektive landbrukspolitikk og på gjensidig fordelaktig basis, og mener det er viktig å holde fast på disse prinsippene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vri importen av mat bort fra EU og over til mat fra land i sør.

6.2 WTO

Komiteen viser til at endringer i de internasjonale markedene for jordbruksvarer i stor grad har betydning for norsk produksjon og matvaremarked. Komiteen viser til at Norges handelsavtaler, herunder WTO og Norges forpliktelser slik de fremgår av bindingslistene, legger sentrale føringer for utformingen av virkemidlene i jordbrukspolitikken. Dette skjer i form av regelverk og nivåbegrensninger for tollvern, internstøtte og eksportsubsidier. Komiteen viser for øvrig til at inntil medlemslandene i WTO blir enige om nye forpliktelser, er Norge bundet av eksisterende forpliktelser som det ble enighet om i Uruguayavtalen anno 1994.

Komiteen viser til at WTO-avtalen setter rammer for importvernet og bruken av nasjonal landbruksstøtte. Ettersom prisene siden 1995 har steget mer i Norge enn internasjonalt, har importvernet blitt svekket for de sentrale landbruksproduktene. Komiteen viser til at dette vil gjøre at prisnivået i våre nabomarkeder fremover vil få større innflytelse over prisdannelsen i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på at et velfungerende importvern også framover vil være avgjørende for å sikre det norske prisnivået, og vil ikke støtte forslag som ensidig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag om ikke å benytte handlingsrommet som ligger i WTO. Et effektivt tollvern er nødvendig for å kunne øke markedsinntektene i jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 65 (1994–1995). I punkt 2.1.2.3 Tollberegningsgrunnlaget heter det:

«I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløpet ved innførsel som skal benyttes.»

Disse medlemmer viser blant annet til at omleggingen fra kronetoll til prosenttoll på melk og ost har vært avgjørende for de målprisøkningene som har vært på melk i de siste jordbruksoppgjørene. Disse medlemmer mener det er feil å frasi seg muligheten til å sikre et effektivt tollvern.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det må utvises varsomhet med endringer i tollvernet fordi det erfaringsmessig påvirker forholdet til handelspartnere negativt, og dermed mulighetene for balanserte løsninger samlet sett.

Disse medlemmer viser til at Norge utnytter en stor del av det øvre tillatte nivået for handelsvridende støtte (AMS), som Norge forpliktet seg til i WTO. Disse medlemmer viser videre til at den høye utnyttelsesgraden innebærer en begrenset mulighet for endringer av støtte eller priser som resulterer i en økning i handelsvridende støtte (AMS) uten at dette samtidig blir kompensert gjennom prisreduksjoner eller omlegging av støtte eller markedsordninger for flere sektorer. Disse medlemmer understreker betydningen av at norske WTO-forpliktelser overholdes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en nasjonal jordbrukspolitikk forutsetter et nasjonalt jordbruksvaremarked. Norske lønns- og arbeidsvilkår for lønnsmottagere er deres grensevern mot sosial dumping. WTO-avtalen gir mulighet for å benytte den tollsats (kronetoll/prosenttoll) som gir den høyeste tollbeskyttelse ved innførsel. Disse medlemmer mener man bør benytte den tollsats (kronetoll/prosenttoll) som gir den høyeste tollbeskyttelse.

6.3 Utfasing av eksportsubsidier for melk

Komiteen viser til at eksportsubsidiene skal utfases innen 2020. Stortinget ga sin tilslutning til dette gjennom Innst. 101 S (2015–2016) fra utenriks- og forsvarskomiteen. Det er særlig bortfallet av melk til eksport av Jarlsbergost som vil påvirke norsk jordbruk. Stortinget ba om en konkretisering av hvordan utfasingen av eksportsubsidiene skal finne sted. I innstillingen sies det også at utfasingen må skje på en måte som sikrer muligheter for gradvis tilpasning til en ny konkurransesituasjon, også gjennom at avbøtende tiltak vurderes. Komiteen etterlyser en slik konkretisering.

I innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) ber næringskomiteens flertall om at arbeidet med å sikre gode rammevilkår for avsetning av norsk melk må forsterkes i forbindelse med utfasingen av eksportsubsidiene.

Komiteen ønsker at en større del av innenlandsforbruket av melkeprodukter dekkes av norskprodusert melk. Dersom dette ikke er nok for å kompensere for bortfall av eksport av norskprodusert Jarlsbergost, mener komiteen at statlig andel av kvote ikke skal selges ut igjen før markedet er i balanse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at tilbakeholdt kvote bør benyttes i rekrutteringsøyemed og gi mulighet for nyetableringer når markedet igjen tillater dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det er naturlig at oppkjøp og senere videresalg finansieres over fondet for omsetningsavgift for melk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener finansieringen av tilbakeholdelse av statlig kvote må vurderes sammen med øvrige avbøtende tiltak.

Disse medlemmer vil påpeke at utfasingen av eksportsubsidier må gjennomføres på en måte som sikrer muligheter for en gradvis tilpasning til en ny konkurransesituasjon. Det må snarest settes inn avbøtende tiltak.

Disse medlemmer ber regjeringen legge fram forslag til avbøtende tiltak senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.

Forrige kapittel
Neste kapittel