Søk

Innhold

12. Forenkling for bonden og forvaltningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår et virkemiddelsystem som består av færre ordninger basert på større individuell frihet innenfor et begrenset antall tilskuddsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at man ønsker å nå dette gjennom en gradvis tilpasning der næringen får rimelig tid til omstilling.

Komiteen er enig i at det er mange ordninger i jordbrukspolitikken. Dette er et resultat av at man over tid har ønsket å stimulere næringen slik at målene for jordbrukspolitikken kan nås.

Komiteen viser til at regjeringen i 2014 oppnevnte en gruppe med mandat til å gjennomgå forenklinger av jordbruksavtalens virkemidler. Arbeidsgruppa leverte 11. januar 2016 en avsluttende rapport. Flere av forslagene er omtalt i meldingen i tråd med ønske fra næringskomiteen til jordbruksoppgjøret i 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at forslagene fra gruppa (Boks 9.1 i meldingen) som ikke er omtalt nærmere i meldingen, ikke er tenkt fulgt opp videre.

Disse medlemmer mener heller ikke det er hensiktsmessig å jobbe videre med det såkalte «revolusjonsalternativet» som «arbeidsgruppa som gjennomgikk forenklingstiltak» utredet.

Komiteen viser til at regjeringen vil at avtalepartene i hvert jordbruksoppgjør skal vurdere å foreslå forenklinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har hatt en omfattende prosess med å utrede forenklingstiltak i forkant av fremleggelsen av jordbruksmeldingen. Det vil derfor være vanskelig å forstå at partene skal pålegges en plikt til å foreslå forenklingstiltak i hvert jordbruksoppgjør. Disse medlemmers formål ved å mene at oppfølgingen av forenklingsutvalgets forslag måtte skje i jordbruksmeldingen var nettopp behovet for å se ting i sammenheng.

Disse medlemmer mener at partene likevel står fritt til å foreslå forenklinger i form av endring av ordninger som gir mer oversikt eller mindre arbeid for bonden og/eller forvaltningen dersom dette ikke går ut over muligheten til å nå de målene som er satt for jordbrukspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at de mange ordninger i jordbruket samlet sett gir en omfattende virkemiddelstruktur. Flertallet stiller seg positiv til forenklinger i form av endringer av ordninger som gir mer oversikt eller mindre arbeid for bonden og/eller forvaltningen. Flertallet viser til målene for jordbrukspolitikken, og legger til grunn at endringer i virkemidlene samlet sett ikke skal svekke mulighetene til å oppnå disse.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) står det:

«det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.»

Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti:

«ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser».

Dette flertallet mener forenklingsarbeidet må skje innenfor disse rammene.

Dette flertallet er opptatt av at forenklinger ikke må gå på bekostning av formålet med ordningene. Dette flertallet vil også understreke at ordninger som kan være etablert for ett formål, også kan ha gode positive effekter på noe annet enn formålet. Et eksempel på dette er beitetilskuddet på innmark, som har en positiv effekt på dyrevelferden i tillegg til kulturlandskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de mange og til dels uoversiktlige ordningene i jordbrukspolitikken også kan tilskrives forhandlingsinstituttet som har åpnet for å bringe inn nye og spesifikke tilskudd hvert år. Det er fortsatt nærmere 100 forskjellige ordninger, som er delvis overlappende og med flere typer differensieringer. Dette gir dårlig oversikt over samlede effekter og en unødvendig krevende forvaltning. Systemet er et resultat av at man over tid har hatt høye ambisjoner om å detaljstyre næringsutøvere som ofte selv vet best hvor innsatsen bør settes inn for at målene for jordbrukspolitikken kan nås. Den vesentlige produksjonsøkningen vi har sett de siste årene viser at økonomisk stimulans uten for mye detaljstyring er effektiv virkemiddelbruk. Disse medlemmer peker i denne sammenheng på Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket, Dokument 3:12 (2009–2010), der Riksrevisjonen er tydelig på at det er behov for å forenkle virkemidlene rettet mot jordbruket. Disse medlemmer peker på at regjeringen foreslår å pålegge partene i de årlige jordbruksforhandlingene også å vurdere forenklinger, og på den måten følge opp bl.a. forenklingsutvalgets rapport. Disse medlemmer mener det både er riktig og klokt å gi avtalepartene dette ansvaret.

Disse medlemmer peker på at virkemiddelsystemet består av både tilskuddsordninger, kvoter og geografiske grenser for produksjon, og mener det vil være hensiktsmessig at de årlige jordbruksforhandlingene særlig vurderer forenklinger i den samlede virkemiddelporteføljen.

12.1 Differensiering av virkemidlene etter struktur og geografi

Komiteen mener at en inndeling av virkemidlene etter struktur og geografi er viktig for å sikre et landbruk i hele landet med både små og store bruk.

Geografi

Komiteen viser til at det i dag er flere ordninger som differensieres ut fra geografisk lokalisering. Komiteen registrerer at det i meldingen ikke varsles at noen av dagens geografisk differensierte ordninger skal avvikles.

Komiteen vil understreke at disse ordningene er viktige for å sikre et landbruk i hele landet, og mener heller at de må styrkes og utvides enn å svekkes eller fjernes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen i meldingen mener at de kraftfôrbaserte produksjonene i hovedsak bør finne sin lokalisering som et resultat av markedsbaserte rammebetingelser og produsentenes egen ressursutnyttelse. De kraftfôrbaserte produksjonene har vært, og er, viktige produksjoner på mange kombinasjonsbruk i distriktene for å sikre familien et levebrød fra gården. Produksjonen av svinekjøtt er også viktig for å sikre et tilstrekkelig volum gjennom hele året for slakterier i distriktene. Flertallet legger til grunn at de kraftfôrbaserte produksjonene fortsatt sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreføre dagens geografiske produksjonsfordeling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at meldingen sier, det vil være mer effektivt for samfunnet og enklere både for bøndene og forvaltningen om distriktsdifferensieringen av tilskuddene ble samlet på færre ordninger. Disse medlemmer legger til grunn at dette følges opp i de kommende jordbruksoppgjørene.

Komiteen viser til at det gjennomføres en kommunereform og en regionreform. Komiteen er kjent med at det i jordbruksavtalen 2016 er tatt inn følgende ordlyd:

«(…) Ved sammenslåing av hele eller deler av fylker og/eller kommuner som har ulike tilskuddssoner, videreføres sonegrensene».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at strukturvirkemidlene også vil ha innvirkning på den effekten jordbrukspolitikken har for å sikre et landbruk i hele landet. De største gårdene er ofte lokalisert i de mest sentrale områdene, og distriktslandbruket er ofte preget av en struktur med små og mellomstore bruk. Det er derfor viktig å være bevisst hvilken påvirkning endring av strukturvirkemidlene vil ha for den geografiske spredningen av jordbruket.

Struktur

Komiteen viser til at strukturdifferensieringen i arealtilskuddene er fjernet.

Komiteen vil likevel understreke at for å nå målet om god økonomi på både små og store bruk er det nødvendig å ha differensierte satser på virkemidlene som skal ivareta strukturhensyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at strukturkostnadene knyttet til arealbruken ikke lenger er direkte koplet til foretakenes eget areal og mekaniseringen på det enkelte bruk. En differensiering av arealtilskudd koplet til det areal foretakene søker om tilskudd for, er lite målrettet, da det i begrenset grad vil kompensere for faktiske skalaulemper. Utflating av arealtilskudd har gitt en vesentlig forenkling, både med kontroll og oppfølging av foretak som tilpasset seg i strid med regelverket. Disse medlemmer legger vekt på at tilskuddssystemet skal forenkles og samtidig stimulere til økt matproduksjon.

Komiteen vil understreke at forholdet mellom tilskudd og inntekt også henger sammen med type produksjon, ikke bare størrelsen på bruket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur. Disse medlemmer mener videre at disse ordningene bør differensieres slik at økonomien kan styrkes på små og mellomstore bruk. Det bør også være et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur for å stimulere til et mangfoldig landbruk. For å gi grunnlag også for små og mellomstore bruk mener flertallet at disse virkemidlene må videreføres i minst samme omfang som i dag. Dagens tilskuddsprofil innebærer en naturlig nedtrapping i tilskudd per dyr ved økt driftsomfang. Flertallet mener at dette er naturlig for at produksjon utover et visst driftsomfang i hovedsak baseres på markedsinntektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er naturlig at en større del av de små brukenes inntekt kommer fra ulike tilskudd og at de store brukene i større grad skal hente inntektene fra markedet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å ha en tydelig strukturprofil på både areal- og husdyrtilskuddene, med et øvre tak for støtten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre en tydelig strukturprofil på areal- og husdyrtilskuddene, med et øvre tak, slik at det legges til rette for matproduksjon over hele landet.»

12.2 Driftsvansketilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd for å gi grunnlag for drift på de mest tungdrevne arealene i landet. Partene i jordbruksavtaleforhandlingene bør avklare spørsmålet og eventuell innretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det tungdrevne arealet i alle regioner står i fare for å forsvinne som produktivt matjordareal. Dette arealet vil heller ikke bidra i målet om et mer klimavennlig jordbruk. Disse medlemmer mener at et driftsvansketilskudd med en klar miljøprofil vil ha en positiv innvirkning på jordbrukets multifunksjonelle rolle og virke positivt for å sikre kulturlandskapet. Ny digital kartteknologi gjør det mulig å utforme et tilskudd som tar hensyn til «bratthet», «arrondering» og skiftestørrelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd med en klar miljøprofil for å ivareta det mest tungdrevne matjordarealet over hele landet.»

12.3 Eiendomspolitikken

Komiteen mener eiendomspolitikken i landbruket skal sikre at ressursene holdes i hevd og forvaltes i et langsiktig perspektiv, og må derfor finne sitt balansepunkt mellom hensynet til enkeltmenneskets og samfunnets interesser. Familiejordbruket med personlig og lokalt eierskap til jorda bidrar til livskraftige lokalsamfunn og distrikt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på at eiendomspolitikken er helt grunnleggende for sentrale samfunnsinteresser, bl.a. spredt og aktivt eierskap, bærekraftig ressursutnyttelse og økonomisk bærekraftige primærnæringer. Eiendomspolitikk omfatter i denne sammenheng det legale rammeverket for eiendomsutforming, eierskap, leie/forpaktning og løpende drift/forvaltning av jord- og skogeiendommer.

Flertallet vil opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt og videreføre priskontroll av eiendommer, samt sikre driveplikt for alt jordbruksareal.

Flertallet anser driveplikten for å være det viktigste instrumentet for å sørge for at alt jordbruksareal nyttes til matproduksjon. Flertallet peker på at driveplikten gjelder for alt jordbruksareal i hele eiertiden for alle eiere av jordbruksareal, uansett størrelse. Flertallet ønsker at kommunene skal føre god kontroll med at driveplikten blir respektert, og at kommunene får tilgang på flere sanksjonsmuligheter enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det de siste årene er gjort betydelige endringer i hvilke eiendommer som er underlagt krav om konsesjon. Den relativt lave takten i omsetning av jordbrukseiendommer er ikke først og fremst et resultat av konsesjonsloven. Omsetningen av jordbrukseiendommer kan i enkelte sentrale områder ha stanset noe opp på grunn av en forventning om endringer i konsesjonsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at stortingsflertallet har vedtatt visse endringer i konsesjonsloven, herunder hevet grensen for priskontroll. Endringene gir den enkelte bonde noe mer innflytelse over utnyttelse av egen eiendom, i tråd med det flertallet anser som helt naturlig for også bøndenes mulighet til å utøve den private eiendomsretten som ellers er vanlig i Norge.

Flertallet er av den oppfatning at oppmyking av konsesjonsregelverket bidrar til å hindre at stadig flere gårder blir stående tomme rundt i det ganske land, videreutvikle norsk landbruk og legge til rette for en mer hensiktsmessig driftsstruktur med mindre innslag av leiejord. Eiet jord blir ivaretatt og drevet bedre enn leiet jord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det burde vært gjennomført en samlet gjennomgang av eiendomspolitikken, da dette politikkområdet etter disse medlemmers vurdering ikke bør endres bitvis uten en samlet vurdering. Disse medlemmer mener dette burde vært fulgt opp i meldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at det må legges til rette for at eiere som ønsker å selge til aktive brukere, i større grad skal ha mulighet til å skille fra bolighus/tun og romslig tomt. Deling av eiendommer må alltid underlegges jordlovens regler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener videre at det bør vurderes å innføre skattefrihet ved salg av landbrukseiendommer hvis vederlaget ikke overstiger eiendommens avkastningsverdi, drevet som landbruk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener konsesjonsloven bør strammes inn, slik at selskapseierskap på gårdsbruk ikke gir konsesjon.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stramme inn konsesjonsloven, slik at selskapseierskap på gårdsbruk ikke gir konsesjon.»

12.4 Velferdsordningene

Komiteen mener at gode velferdsordninger er et viktig bidrag for å sikre rekrutteringen til jordbruksnæringen. Komiteen viser også til innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) der det slås fast at det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha sosiale vilkår på linje med andre grupper.

Avløsertilskudd

Komiteen merker seg at regjeringen har foreslått å avvikle tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, beholde tilskudd ved sykdom og fødsel mv. og avvikle ordningen med tidligpensjon for nye tilskuddsmottakere.

Komiteen viser til forslaget om å avvikle tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og at regjeringen skisserer at midlene kan flyttes over til husdyrtilskudd. Regjeringen begrunner forslaget som et forenklingstiltak og at det ikke er noen garanti for at bonden faktisk tar seg fri når man har avløser.

Komiteen viser til at avløserordningen kan være viktig for dyrevelferden fordi ordningen sikrer at flere personer enn den enkelte produsent har tilsyn med dyrene. Avløserordningen er også viktig som rekrutteringsarena inn i næringen.

Komiteen har merket seg motstanden mot forslaget under komiteens høring 19. januar 2017. Komiteen viser til at det under høringen ble hevdet at forslaget kan bidra til et mindre seriøst arbeidsliv, omfordelingseffekter, svekket rekruttering og å begrense Norges handlingsrom i WTO. I innstillingen til jordbruksoppgjøret 2014 (Innst. 285 S (2013–2014)) sier en samlet næringskomité:

«Komiteen viser til at avløserordningen er viktig for å bidra til at avløserlag og jordbruksforetak fortsatt skal ha tilgang på arbeidskraft og god kompetanse og erfaring».

Komiteen går derfor mot forslaget om å avvikle tilskuddet.

Komiteen mener at avløserordningen til ferie og fritid må utvikles slik at den i størst mulig grad bidrar til formålet som er ferie og fritid. Dette må gjennomføres på en måte som ikke bidrar til mer byråkrati.

Avløsertilskudd ved sykdom og fødsel

Komiteen har merket seg at regjeringen ikke går inn for å avvikle tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel. Komiteen viser at det under høringen 19. januar 2017 ble vist til en sammenheng mellom tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og tilskudd til avløser ved sykdom og fødsel. Komiteen mener at tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel er en viktig ordning, og støtter at denne videreføres.

Tidligpensjon

Komiteen viser til at regjeringen har foreslått å avvikle ordningen med tidligpensjon for nye tilskuddsmottakere og vri støtten til rekrutteringstiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen også foreslo avvikling av tidligpensjonsordningen i jordbruksoppgjøret 2014. Forslaget ble stoppet i Stortinget. I Innst. 285 S (2013–2014) viser flertallet i komiteen til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

«Flertallet viser til at tidligpensjonsordningen er viktig for rekruttering ved tidligere overtakelse av gårdsbruket, og partene er enige i at denne videreføres».

Flertallet mener denne begrunnelsen fortsatt står seg og mener at ordningen skal videreføres også for nye tilskuddsmottakere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den yrkesaktive perioden er vesentlig lenger enn generasjonsintervallet. Mange bruksoverdragelser skjer til neste generasjon i samme familie. Det innebærer at mange må ha to yrkeskarrierer, slik at det er optimalt enten å overta tidlig, og da mye tidligere enn når forrige generasjon har nådd tidligpensjonsalder, eller seint, når forrige generasjon går ut av arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er dårlig bruk av offentlige midler å bruke vel 80 mill. kroner på å påvirke når overdragelsen til neste generasjon skal skje. Disse medlemmer legger til grunn at det finnes vesentlig bedre måter å stimulere til rekruttering på enn gjennom tidligpensjonsordningen. I meldingen er det foreslått at frigjorte midler forutsettes overført til tiltak over jordbruksavtalen som er rettet mot rekruttering.