Innhold

2. Komiteens merknader

2.1 Introduksjon

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Prop. 112 L (2016–2017) Endringer i aksjeloven mv. (modernisering og forenkling).

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen har åpnet for at næringslivet og samfunnet for øvrig har fått nye muligheter til effektivisering. Komiteen anser det som gledelig at lovverket også moderniseres i tråd med den teknologiske utviklingen, og viser til proposisjonen. Komiteen viser til at dette oppnås blant annet ved å gjøre reglene enklere å forstå og at dette kommer spesielt de mindre selskapene til gode.

Komiteen viser til at proposisjonen har bakgrunn i NOU 2016:22 Aksjelovgivning for økt verdiskaping. Komiteen viser videre til at det ble opprettet et aksjeutvalg med mandat om å utrede mulige forenklinger i aksjelovgivningen og evaluere endringer som trådte i kraft i 2013. Komiteen viser videre til at proposisjonen behandler kun deler av utvalgets forslag. Komiteen peker på at regjeringen har formidlet at de øvrige forslagene krever nærmere vurderinger. Komiteen viser til at utredningen fra aksjelovutvalget har grunnlag i den enstemmige merknaden fra justiskomiteen om evaluering da endringer i aksjeloven ble behandlet i 2013. Komiteen anser det som gledelig at regjeringen nedsatte lovutvalget og at den følger opp utredningen i proposisjonen.

2.2 Modernisering av norsk næringsliv

Komiteen viser til at næringslivet skaper verdier som legger grunnlaget for den velferden vi har i Norge. For at landets bedrifter skal kunne skape mest mulig verdier og arbeidsplasser, er det viktig at de har de beste rammebetingelsene for dette. Komiteen viser til at forenklingstiltak for bedriftene vil være med på å redusere administrative byrder slik at bedriftene kan bruke ressursene sine på kjerneaktiviteten.

Komiteen viser til at selskapene i dette landet har direkte påvirkning på lokalsamfunnet gjennom arbeidsplasser, miljøpåvirkning og arealbruk. Komiteen viser videre til at selskapenes virksomhet og deres økonomiske situasjon påvirker mange. Ansatte og kreditorer har en direkte interesse i hvordan selskapet forvaltes. I tillegg har aksjeeierne interesse i selskapene samt at staten også har interesse knyttet til beskatning av selskapene og aksjeeierne. Komiteen viser i lys av dette til at det er viktig at aksjelovgivningen skal legge til rette for tilfredsstillende samfunnsøkonomiske resultater.

Komiteen viser til at regjeringen vil ha et regelverk som gjør det enklere for landets bedrifter. Komiteen viser videre til at endringene skal redusere de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet gjennom modernisering og forenkling. Komiteen viser til at denne lovendringen har som mål å endre selskapslovgivningen slik at den i større grad støtter verdiskapningen i næringslivet. Komiteen viser til at reduserte kostnader kan medføre redusert behov for kapital. Forenklingene vil være nyttige for nye bedrifter og mindre aksjeselskaper med knappe administrative ressurser. Komiteen peker også på at forenklingsforslag vil være gunstig for bedrifter med begrensede midler til å kjøpe inn administrative tjenester.

2.3 Modernisering og forenkling

Komiteen viser til at endringsforslagene først og fremst gjelder elektroniske løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner. Komiteen viser til at forslagene potensielt kan spare næringslivet for mellom 1,3–2,2 mrd. kroner årlig.

Komiteen viser til at moderniseringsforslagene som proposisjonen legger opp til, vil gi aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper bred adgang til å bruke elektroniske løsninger ved forvaltningen av selskapene.

Komiteen viser til at proposisjonen har som formål å gjøre aksjeselskapene teknologinøytrale. Som det fremkommer av dokumentet, vil dette gi selskapene mulighet til å bruke digitale løsninger i selskapsforvaltningen, samt sikre at aksjeeiere kan bruke fremtidige og eksisterende digitale hjelpemidler til å ivareta sine aksjeeierinteresser. Komiteen viser til at løsningene som presenteres vil være nyttige for dagens bedrifter, i tillegg til de bedriftene som vil oppstå i fremtiden.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås at aksjeeiere skal gis rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Som det fremkommer av proposisjonen, kan styret etter forslaget likevel ha mulighet til å nekte aksjeeiere å delta elektronisk der det foreligger saklig grunn.

Komiteen viser til at det foreslås å oppheve en del krav til revisors særattestasjoner for aksjeselskaper. Komiteen viser videre til at dette innebærer at selskapet sparer kostnader ved enkelte kapitaltransaksjoner. Komiteen viser til at forslagene gjelder uavhengig av om selskapet har revisjon av årsregnskapet eller ikke.

Komiteen viser til at kravet til minste aksjekapital i aksjeselskaper i 2012 ble redusert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. Komiteen viser til at lovforslaget legger opp til å videreføre beløpet på 30 000 kroner.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å fjerne terskelverdiene for balansesum og driftsinntekter for fravalg av revisjon fra lovbestemmelsen, og at nærmere regler om dette fastsettes i forskrift. Komiteen viser til at dette gir mulighet til enklere justering av terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum, blant annet i tråd med inflasjonen.

Forrige kapittel
Neste kapittel