Jeg viser til representantforslag 94 S (2016-2017) fra stortingsrepresentantene Kjetil Kjenseth, Pål Farstad, Abid Q. Raja og Terje Breivik om økt grønn konkurransekraft.

Klimaendringene stiller verden overfor store utfordringer i årene som kommer. For å nå målene som ble nedfelt i Parisavtalen må utslippene av klimagasser til atmosfæren reduseres kraftig. Strammere klimapolitikk i verden vil endre rammebetingelsene for alle lands næringsliv, også vårt eget. Samtidig står Norge ovenfor en omstilling der petroleumsnæringen etter hvert vil bli mindre dominerende i norsk økonomi. I et globalt lavutslippssamfunn vil verdiskapning som medfører utslipp av klimagasser isolert sett være en konkurranseulempe. Samtidig vil en verden med langt strammere klimapolitikk også kunne skape nye muligheter. En omstilling av norsk økonomi til et lavutslippssamfunn med høy verdiskaping og sysselsetting står sentralt i regjeringens politikk. Regjeringen ønsker å ruste norsk næringsliv til fortsatt å kunne delta i den internasjonale handelen med varer og tjenenester og gripe de mulighetene endringene kan skape.

Norge har høyt kunnskapsnivå, elektrisitetsforsyning basert på vannkraft, evne til å raskt ta i bruk ny teknologi og karbonpris på om lag 80 prosent av klimagassutslippene. Dette gir oss et godt utgangspunkt for grønn omstilling og innovasjon. En bredt anlagt og offensiv politikk kan bidra ytterligere til å stimulere omstilling, innovasjon og grønn konkurransekraft. Reduksjon av utslipp medfører kostnader. Bedrifter som må gjennomføre større utslippsreduksjoner enn konkurrenter i andre land vil kunne få en konkurransemessig ulempe på kort sikt. Samspill mellom myndigheter og næringsliv kan imidlertid bidra til utvikling av nye løsninger som også kan gi grunnlag for ny verdiskapning og nye, lønnsomme arbeidsplasser.

Som forslagstillerne påpeker utnevnte regjeringen i juni 2015 et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft bestående av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer. Deres oppgave var å lage et forslag til en overordnet strategi for grønn konkurransekraft.

Ekspertutvalget hentet inn innspill fra samfunnsaktører i hele landet. Mange av innspillene kom i form av såkalte veikart hvor store deler av norsk næringsliv samarbeidet om å utarbeide strategier for hva det grønne skiftet vil kunne bety for deres bransjer. Flere av disse veikartene identifiserer barrierer og muligheter for grønn konkurransekraft for norsk økonomi og utgjorde et viktig kunnskapsgrunnlag for utvalget.

I oktober 2016 leverte utvalget sin rapport med en rekke konkrete anbefalinger. Regjeringen er nå i gang med å vurdere forslagene fra utvalget. Flere av forslagene er allerede fulgt opp.

I industrimeldingen som ble lagt fram 30. mars lanserte regjeringen opprettelsen av strategiforumet Prosess 21 for å styrke samhandlingen mellom næringslivet, forvaltningen og forskningen. Forumet skal ha til hensikt å gi gode, strategiske råd og anbefalinger om hvordan vi best kan få til en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosessindustrien i 2050, og samtidig ha en bærekraftig vekst i denne sektoren.. I forumet skal det være representanter for industrien, forskningen og fra dem som forvalter støtteordninger og andre virkemidler. Prosess 21 søker å videreføre det viktige arbeidet som ble gjort av Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft og videreutvikle den positive samhandlingen innenfor industrien, som oppsto i forbindelse med utarbeidelsen av veikartet for prosessindustrien.

God konkurransekraft for næringslivet krever både moderne infrastruktur med høy kvalitet og effektive transportløsninger. Dette var et premiss for utvalget og for Nasjonal Transportplan (2018-2029) som ble lagt fram onsdag 5. april. Planen svarer på utfordringene og den helt nødvendige omstillingen landet står overfor. Det er blant annet satt av betydelige midler til miljøvennlig transport, herunder jernbaneinvesteringer og kollektiv transport rundt byområdene. Det ble i tillegg lagt fram måltall for nullutslippskjøretøy på vei i 2025 og 2030, samtidig som det legges til rette for nullutslippsteknologi også i andre transportformer - nærskipsfart, ferjer, jernbanen og på anleggsplasser. Mer effektiv transport, herunder godstransport, vil gi konkurransefortrinn.

Markedsføring er viktig, både for dagens og morgendagens bedrifter. Regjeringen har derfor lansert et initiativ for å legge til rette for økt profilering og samspill som markedsfører norske klima- og miljøløsninger. Initiativet kommer etter inspirasjon fra det danske "State of Green". Vi vil få til et samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv, som både kan bidra til eksport av norske klima- og miljøløsninger og til at flere internasjonale virksomheter kan legge sine investeringer i grønne løsninger til Norge.

Regjeringen arbeider også med en strategi for eksport og internasjonalisering for å sikre at norske bedrifter har gode og konkurransedyktige rammebetingelser, slik at de er godt rustet for å møte omstillingsutfordringer og en tøff internasjonal konkurranse. Grønn konkurransekraft vil være et tema i strategien.

Som nasjonalt fastsatt bidrag etter Parisavtalen har Norge meldt inn et mål om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Det vil vi gjennomføre sammen med EU. Regjeringen vil før sommeren legge fram en stortingsmelding med en overordnet strategi for oppfølging av dette målet. Norge deltar allerede i det europeiske kvotesystemet gjennom EØS-avtalen. Ved en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen for 2030 vil Norge og EU fra 1. januar 2021 også samarbeide om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene.

Regjeringen arbeider nå med en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft som skal legges fram i tilknytning til statsbudsjettet for 2018. Strategien vil gi en helhetlig presentasjon av regjeringens innsats for å fremme grønn konkurransekraft. Den vil både se på hvordan eksisterende næringsliv kan omstilles for å være konkurransedyktig i fremtidens lavutslippssamfunn og hvordan nye grønne arbeidsplasser kan bidra til verdiskaping.