1

Stortinget ber regjeringen vri forskningen fra det fossile til det grønne, slik at klimahensyn ligger til grunn som et eksplisitt kriterium for tildelinger av forsknings- og innovasjonsmidler der dette er relevant.

Forskingsinnsatsen på klimaområdet og omstilling til lavutslippsamfunnet er styrket med 71,5 mill. kroner i 2017. Videre er satsingen på forskning og utvikling på energiområdet økt med 67 mill. kroner. Bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) ble styrket med 40 mill. kroner til totalt 190 mill. kroner i 2016 og videreføres på samme nivå i 2017.

2

Stortinget ber regjeringen påse at forsknings- og utdanningsinstitusjoner som i hovedsak er finansiert av det offentlige, etablerer strategier for hvordan de skal bidra til grønn konkurransekraft.

Det ligger i samfunnsoppdraget for universiteter og høyskoler at institusjonene, med utgangspunkt i sine særegenheter og styrker, skal bidra til samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping. Innenfor dette fastsetter universitetene selv sine faglige strategier. Mange har allerede strategier som er relevante for grønn konkurransekraft. Det er lovfestede prinsipper for UH-institusjonenes autonomi, jf. UH-lovens §1-5

3

Stortinget ber regjeringen sørge for at lavutslippsløsninger prioriteres i hele det offentlige virkemiddelapparatet.

En rekke virkemidler sørger for at lavutslippsløsninger prioriteres. Sentrale virkemidler er blant annet CO2-avgift, deltakelse i kvotesystemet, krav til energieffektivitet og utslipp, forskning og utvikling av lavutslippsløsninger, samt Enova.

4

Stortinget ber regjeringen ta et initiativ overfor øvrige nordiske eiere om å vurdere en mulig sammenslåing mellom den Nordiske Investeringsbanken og Nordic Environment Finance Corporation.

Det vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.

5

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre den særnorske begrensningen på at livselskaper maksimalt kan eie 15 prosent av et selskap som driver «forsikringsfremmed virksomhet», slik at norske livselskaper kan investere i infrastrukturprosjekter og fornybar energi.

Utvalgets forslag på dette området ble vurdert i Meld. St. 34 (2016-17) Finansmarkedsmeldingen, avsnitt 3.2.3.

6

Stortinget ber regjeringen støtte opp om en utvikling i retning av mer ensartet og sammenlignbar klimarelatert rapportering på tvers av land, sektorer og foretak gjennom å gå foran, som ved å være først ute med å innføre Financial Stability Board (FSB) sin anbefalingsstandard for rapportering av klimarelatert risiko når den foreligger.

Norge har i dag flere omfattende rapporteringskrav under klimakonvensjonen.

Det arbeides nå med å utvikle et nytt og styrket måling- og rapporteringsrammeverk under Parisavtalen, dette skal være ferdig i 2018.

Anbefalingene fra Financial Stability Board vil bli vurdert

i arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.

7

Stortinget ber regjeringen benytte offentlig sektors innkjøpsmakt for å akselerere det grønne skiftet og stimulere til innovasjon og teknologiadopsjon gjennom aktivt å fremme innovative og klimavennlige produkter og tjenester, og stimulere til grønn innovasjon gjennom sine innkjøp.

Det ble gjort et anmodningsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet høsten 2016, der regjeringen blir bedt om å utrede dette. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp vedtaket. Regjeringen stiller krav om null- og lavutslippsteknologi i riksveifergesamband, der teknologien tilsier det. Som et resultat av en innovativ offentlig anskaffelsespraksis skal en ny helelektrisk ferge og en ny plug-in hybrid ferge frekventere fergesambandet Anda–Lote fra 1. januar 2018. For 2017 vil regjeringen igangsette en utviklingskontrakt for en hydrogenferge. Regjeringen innførte i 2016 en tilskuddsordning til fylkeskommuner og kommuner for at disse skal kunne gjennomføre miljø- og klimainnrettede anbudsprosesser. Tilsagn om støtte fra Enova har også lagt til rette for ambisiøse fylkeskommunale fergeanbud.

8

Stortinget ber regjeringen på egnet måte, og i samarbeid med de berørte næringer, legge fram en plan for operasjonalisering av de ulike næringers veikart for å nå målene om nullutslipp i 2050.

Det vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.

9

Stortinget ber regjeringen innføre elektronisk veiprising, spesielt for tungtrafikk, som legger til rette for mest mulig rasjonell bruk av kjøretøy og infrastruktur i tråd med Grønn skattekommisjons anbefalinger.

Det ble gjort et anmodningsvedtak i forbindelse med budsjettforliket høsten 2016 (nr. 9), der regjeringen blir bedt om å utrede dette. Samferdselsdepartementet følger opp vedtaket.

10

Stortinget ber regjeringen sørge for at konsesjoner brukes til å sikre markeder for grønne løsninger og effektiv ressursbruk i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.

Det vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.

11

Stortinget ber regjeringen sikre målrettet teknologiutvikling gjennom å opprette et strategiorgan med ansvar for å følge opp industriens veikart, en Prosess21, tilsvarende OG21 og Energi21

Regjeringen har i industrimeldingen varslet at den vil etablere et samhandlingsforum kalt Prosess 21.

12

Stortinget ber regjeringen stille krav om utarbeidelse av sensitivitetsanalyser av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt.

Ivaretas gjennom operatørenes sensitivitetsanalyser som legges frem i PUD.

13

Stortinget ber regjeringen innrette virkemidlene i jordbruket slik at klimagassutslippene reduseres og utløser økt etterspørsel etter mer klimavennlige matvarer og produkter, basert på høy kvalitet, unike norske fortrinn og høy utnyttelse av det norske ressursgrunnlaget.

Regjeringen har i jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 2016-2017) varslet at den vil …"gradvis legge om jordbrukspolitikken i en mer klimavennlig retning og tillegge klimahensyn større vekt i jordbruksoppgjørene."

14

Stortinget ber regjeringen sikre at staten går foran og setter høye miljø- og energikrav til egne bygg.

Regjeringen arbeider med å fase ut oljefyr til grunnlast i statlige bygg innen 2018. Regjeringen utarbeider og presenterer årlig en helhetlig plan for dette arbeidet i KLDs budsjettproposisjon.

15

Stortinget ber regjeringen påse at det utvikles enklere og mer egnede omforente metoder for livsløpsbetraktninger som fremmer gode forbrukervalg.

Som en oppfølging av skogmeldingen ga LMD i desember 2016 et oppdrag til NIBIO om å gjennomgå og vurdere ulike livsløpsanalyser for tre, og sammenligne disse med stål og betong. NIBIO skal legge fram en rapport om dette oppdraget innen utgangen av juli i år (spesielt relevant for bygg).

16

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av tre i bygg, blant annet ved å videreutvikle standarder og styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling.

Regjeringen har i skogmeldingen varslet at den vil "fortsatt stimulere til økt industrialisering av treprodukter gjennom virkemidler i blant annet Innovasjon Norge".

17

Stortinget ber regjeringen foreslå en forutsigbar opptrappingsplan for bruk av avansert biodrivstoff (uten palmeolje) i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.

Opptrappingsplanen som ble vedtatt i forbindelse med budsjettforliket høsten 2016 gjelder for perioden frem mot 2020, og inneholder et delkrav om avansert biodrivstoff innenfor det generelle omsetningskravet.

18

Stortinget ber regjeringen trappe opp forskningsinnsatsen mot marine næringer.

Det vises til arbeidet med strategien for grønn konkurransekraft.