Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med ansattes organisasjoner utrede og foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen.

2. Stortinget ber regjeringen innføre en statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre forsøk med selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre med stort pleiebehov.

3. Stortinget ber regjeringen sikre eldre reell rett til å bytte pleier/omsorgsgiver hvis vedkommende ikke er komfortabel med dem som yter personlig pleie og omsorg.

4. Stortinget ber regjeringen invitere kommuner til samarbeid om en tillitsreform i hjemmetjenestene. Utformingen av de enkelte forsøk gjøres i samråd med de enkelte forsøkskommunene, men det sentrale skal være at vurderinger rundt hvordan ressurser best brukes, i større grad skal overlates til dem som mottar og yter tjenester, og mengden rapportering skal begrenses til det helt nødvendige.»

Forslagsstillerne viser til at det blir stadig flere eldre innbyggere i Norge. De påpeker at det er gledelig at mange har fått bedre helse og flere får leve lenge, og at de fleste også har gode liv. Selv om mange er ved god helse i alderdommen, vil mange flere trenge mer praktisk bistand, omsorg og pleie, og flere vil trenge sykehjemsplass i de kommende årene.

Forslagsstillerne mener det ikke er akseptabelt at kvalitetskravene reduseres, eller at det blir dårligere omsorg og velferd framover fordi flere eldre syke blir pleietrengende. Mange vil være avhengige av at fellesskapet stiller opp for dem. Det er et verdispørsmål å gjøre det mulig. Derfor må det etter forslagsstillernes oppfatning tas prinsipp- og retningsvalg om dette nå, valg som skal være styrende for prioriteringer av offentlige ressurser framover.

For å møte både dagens og morgendagens eldre på en god og trygg måte, er det behov for kvalitetsbaserte bemanningsnormer for nok kvalifiserte ansatte i ulike faggrupper. Forslagsstillerne peker på at det også er behov for mer valgfrihet for eldre og for en tillitsreform der målstyring, stoppeklokker og skjema erstattes med tillit til fagfolks kompetanse.

Forslagsstillerne vil skape en bedre eldreomsorg gjennom å øke bemanningen på sykehjemmene, fjerne stoppeklokkene i omsorgs- og hjemmetjenestene og gi de eldre selv større innflytelse over tilbudet de får. De mener det er behov for en eldreomsorg som i større grad ser enkeltmennesket, og som gir rom for virkelig valgfrihet for de eldre.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til forslaget i Dokument 8:104 S (2016–2017) om å styrke eldreomsorgen gjennom kvalitetsbaserte bemanningsnormer, mer valgfrihet for eldre og en tillitsreform framfor målstyring.

Komiteen viser til at alle mennesker har behov for frihet til å ta egne valg og bestemme over egen hverdag. Dette gjelder også pleietrengende eldre. De som vet mest om hva som er god eldreomsorg, er de eldre selv. De eldre må derfor i større grad enn i dag få lov til å være med på å styre den hjelpen de får, og de må kunne prioritere selv hva de vil ha hjelp til, og hvilke omsorgstjenester de har behov for. Komiteen støtter forslagstillerne i at god omsorg bare kan gis i en god relasjon og forutsetter tillit.

Komiteen mener også at den viktigste ressursen for å sikre menneskerettigheter for eldre og en god eldreomsorg er fagfolkene som jobber der, og merker seg at forslagstillerne viser til at det er stor knapphet på denne ressursen mange steder.

Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne mener at økt bemanning vil gi bedre kvalitet og tid til pleietrengende og en bedre arbeidsdag for de ansatte, og at det må utvikles og innføres en nasjonal kvalitets- og kompetansebasert bemanningsnorm i sykehjem for å sikre at eldreomsorgen prioriteres.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at pleietrengende hjemmeboende trenger større valgfrihet til å kunne styre den hjelpen de får, og mener det er en viktig oppgave for den kommunale omsorgstjenesten å være fleksibel og pasientrettet i sin arbeidsmetode.

Komiteen vil understreke at det skal gis hjelp i helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienten, også når pasienter av ulike grunner ikke velger eller fremsetter ønsker på egne vegne. Komiteen er opptatt av at de pasientene som ikke tar i bruk sin rett til medbestemmelse, skal gis like gode helse- og omsorgstjenester som andre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at mennesker som mottar omsorgstjenester, selv skal kunne bestemme over deler av tjenestene som mottas, innenfor definerte rammer. Disse medlemmer mener at dette er mulig å få til gjennom en annen måte å organisere tjenestene på. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har foreslått at man må avbyråkratisere eldreomsorgen og gi større ansvar og tillit til de ansatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen, med hjelp av samarbeidspartiene, fra dag én har tenkt på de utfordringer som preger eldreomsorgen. I regjeringsplattformen ble det vedtatt å etablere en norm/veileder for bemanning og kvalitet og å innføre kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren, blant annet basert på bruker- og pårørendeerfaringer.

Flertallet mener at det ikke alltid er antall hender og hoder som er den viktigste måten å sikre kvaliteten i tjenesten på. Det er også bakgrunnen for at denne regjeringen har satt kompetanseheving høyt på den politiske dagsordenen, både for å etter- og videreutdanne helsepersonell, men også for å satse på grunnutdanning av flere helsefagarbeidere og viktig lederutdanning i kommunal omsorgstjeneste.

Flertallet viser videre til eldrereformen «Leve hele livet». Gjennom den vil det bli sørget for at alle eldre får hjelpen de trenger til å mestre siste del av livet – uansett hvor de bor. Flertallet er kjent med at eldre og deres pårørende i dag dessverre opplever store forskjeller i helse, mestring, trivsel og trygghet i siste del av livet. Dette er flertallet fornøyd med at det gjøres noe med. Gjennom reformen tas det grep på fire viktige områder for å sikre at eldre får dekket grunnleggende behov – ernæring, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng og gjennomføring. Kompetanseheving, utdanning av en flere ledere og større krav til dem, innføring av trygghetsstandard for sykehjem samt gjennomgang av legemidler er nøkkelord for å nå målet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at regjeringen også har satt i gang en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, hvor hovedmålet er gode, likeverdige og kvalitetssikrede tjenester uansett hvor du bor i landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at forsøket med såkalt «statlig finansiering» av kommunale pleie- og omsorgstjenester har slått fullstendig feil. Over 20 kommuner hadde i utgangspunktet meldt seg på forsøket, men bare seks kommuner er fremdeles med. Disse medlemmer har merket seg at svært mange kommuner, også borgerlig styrte, trakk seg fra forsøket fordi de regnet ut at kommunen ville tape penger på å delta.

Disse medlemmer vil peke på at forskere mener det vil være umulig å måle effekten av forsøket, fordi forsøksgruppen blir for liten. Forskere fra Telemarksforsking, som gjengis i Kommunal Rapport 23. februar 2016, peker på at det må være minst 20 kommuner med for å kunne gi valide og fornuftige svar. KS har uttalt at man anser forsøket som verdiløst. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at betydelige økonomiske og faglige ressurser blir brukt på et prosjekt som så å si ingen ser verdien av.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at første evaluering av forsøksordningen er gjennomført. Kommunene melder om stort læringsutbytte ved å delta. Forsøkskommunene har gjennomgått hvordan de tildeler og organiserer sitt tjenestetilbud. Flere av dem rapporterer at de nå opplever at helse- og omsorgstjenestene, administrasjonen og politikerne samarbeider mer og bedre enn før. Disse medlemmer har tro på at forsøksordningen med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene vil kunne bidra til økt kvalitet fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener for øvrig det er merkverdig at regjeringen lanserer en eldrereform i den absolutt siste delen av stortingsperioden – særlig fordi man tar til orde for at innholdet i reformen skal bygge på dialog med kommunene – noe som på ingen måte har preget regjeringens eldrepolitikk så langt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at regjeringspartiene skriver at de sammen med sine samarbeidspartier fra dag én har tenkt på de utfordringer som preger eldreomsorgen. Dette medlem mener at en regjering må gjøre mer, og etter fire år i departementet burde en forvente tydelig politikk og tiltak for å sikre at eldre får dekket sine grunnleggende behov. Dette medlem merker seg også at regjeringspartiene unngår å forholde seg til behovet for og kravet om økt grunnbemanning i helse- og omsorgssektoren.

Komiteen ser positivt på at kvaliteten er økt og at sykefravær, vikarbruk og overtidsjobbing ved Bergan sykehjem i Kristiansund kommune er redusert som følge av at kommunen prioriterte økt bemanning. Positivt er det også at sykehjemmet samtidig sparte 1 mill. kroner. Komiteen viser videre til at det i noen tilfeller er mulig å øke bemanningen uten at kommunene får store økonomiske problemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i den forbindelse til at første versjon av trygghetsstandarden, som nå prøves ut i fire pilotkommuner, Tromsø, Eidskog, Kristiansund og Sortland, vil bli videreutviklet løpende i samarbeid med pilotkommunene. Dette arbeidet vil legge grunnlaget for arbeidet med en norm/veileder for bemanning og kvalitet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne i at det er behov for en nasjonal minstenorm for bemanning og kompetanse i eldreomsorgen. Dette medlem viser til at det flere ganger er blitt påvist at lav bemanning er en stor utfordring i eldreomsorgen. Med stramme prioriteringer på kommunebudsjettene er det ofte vanskelig for kommunene å prioritere de eldre. Mange steder er det også utfordringer knyttet til rekruttering av fagfolk. For å sikre at eldreomsorgen prioriteres, og at det er et godt tilbud i hele landet, mener dette medlem det bør innføres en nasjonal minstenorm for bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmetjenester basert på helse- og omsorgsbehov. En slik norm skal sikre en god nasjonal standard for eldreomsorgen som må følges opp av statlige bevilgninger som samsvarer med standarden. Dette vil gi mer tid til god omsorg for de eldre.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med ansattes organisasjoner utrede og foreslå en minstenorm for bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmetjenester basert på helse- og omsorgsbehov.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må utarbeides faglige veiledere med tydelige krav til kompetanse, kvalitet og bemanning for de ulike tjenestene i eldreomsorgen, og forskriftsfestes krav til ergoterapi- og fysioterapikompetanse i sykehjem.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at velferden sikres best hvis den systematisk bygges på tillit til kompetente ansatte, og ikke på måling, kontroll, rangering og konkurranse, og at faglig kompetanse skal være avgjørende for hvordan tiden til de ansatte disponeres. Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne ønsker å innføre en tillitsreform etter modell fra København.

Komiteen er enig i at det er grunn til å tro at det blir lettere å rekruttere ansatte til helse- og omsorgssektoren hvis kommunene i større grad legger vekt på faglighet, ansvar og medbestemmelse. Ansatte blir motivert av at man stoler på deres faglighet, og ikke av detaljstyring og manglende fleksibilitet.

Komiteen viser videre til at bedre tid og tillit skaper bedre eldreomsorg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til primærhelsetjenestemeldingen som foreslo en rekke tiltak for å styrke de kommunale hjemmebaserte tjenestene, (jf. Innst. 40 S (2015–2016)).

De hjemmebaserte tjenestene er godt utbygd i Norge og har brukere som trenger tjenester hele døgnet. Flertallet mener hjemmetjenestenes potensial ikke er fullt utnyttet, og vil arbeide for å styrke de hjemmebaserte tjenestene og deres samarbeid med øvrige helsetjenester, slik at de kan håndtere mer komplekse tilstander. Pasientene skal gjennom primærhelseteam og oppfølgingsteam oppleve tjenestene som tilgjengelige, trygge, helhetlige og koordinerte. Flertallet viser videre til at Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt pilotering av primærhelseteam, og flertallet mener at tjenestene blant annet gjennom disse tiltakene vil kunne møte den enkelte pasients individuelle behov på en bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at vi trenger en tydelig nasjonal satsing på bedre bemanning, økt kompetanse og bedre kvalitet i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen lanserte Kompetanseløft 2015, som i løpet av åtteårsperioden bidro til at antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren økte med over 22 000, hvorav over 80 prosent av de tilsatte hadde relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Til tross for en slik øking vil disse medlemmer peke på at vi i årene framover vil komme til å ha stort behov for enda flere kompetente mennesker i sektoren – ikke minst i omsorgen for et stadig større antall eldre. Disse medlemmer merker seg at tall fra departementet, samt de siste SSB-tallene, viser at veksten i antall årsverk i kommunal pleie og omsorg har gått betydelig ned i løpet av fire år og nesten er halvert sammenlignet med gjennomsnittstallene fra de foregående åtte år. Disse medlemmer mener dette gir grunn til bekymring.

Disse medlemmer viser til at det kan være problematisk å lovfeste en kvantitativ bemanningsnorm som skal gjelde i alle sykehjem og kommuner, fordi behovene er sterkt individuelle og dermed svært ulike institusjoner og kommuner imellom. Disse medlemmer mener at vi kan komme lenger med å utvikle kvalitetskriterier som er konkrete og som går i dybden. Disse medlemmer merker seg at det foreliggende forslaget peker mer i retning av en norm knyttet til kvalitet og kompetanse. Disse medlemmer mener dette er en mer relevant tilnærming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets landsmøte har tatt til orde for at kvalitets- og kompetansebaserte tjenester kan knyttes opp mot et øremerket sektortilskudd til kommunal eldreomsorg, der man forutsetter at kommunenes omsorgstjenester er i tråd med en beskrevet kvalitet, med rom for lokale veivalg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker i likhet med forslagsstillerne å prøve ut en tillitsreform i eldreomsorgen. Dette innebærer å fjerne unødvendig byråkrati for å frigjøre de ansattes tid til å gjøre jobben sin. Større tillit til det faglige perspektivet og mindre kontroll er viktige stikkord for å lykkes med dette. Disse medlemmer viser til at man har gode erfaringer i flere land med en slik reform, og vil peke på at norske kommuner er i ferd med å sette i gang med å organisere eldreomsorgen ut fra en slik ide, blant annet Oslo og Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at helse- og omsorgsminister Bent Høie i brev av 19. mai 2017 viser til at rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble innført i begynnelsen av denne regjeringsperioden. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at det har pågått et stort arbeid i mange partier for å få en styrket BPA-ordning på plass, og at rettighetsfesting av BPA for brukere med stort hjelpebehov opprinnelig ble framlagt og vedtatt i Stortinget i juni 2013 – det vil si før regjeringsskiftet.

Disse medlemmer merker seg videre at helse- og omsorgsministeren framholder at det å kunne få flere private tjenesteytere inn i omsorgen vil skape større valgfrihet for brukerne. Dette gir etter disse medlemmers mening ikke en form for valgfrihet som eldre etterspør i vesentlig grad. Tvert imot mener et stort flertall av befolkningen at kommersiell privat omsorg ikke gir bedre tjenester. Det er heller ikke noe som tyder på at private drivere gir brukerne større rett til å velge det som betyr noe for den enkelte, nemlig hvilke personer som skal komme hjem til brukeren, hvilke tjenester som skal ytes, og til hvilket tidspunkt på dagen det passer at hjelp gis.

Disse medlemmer viser til flere oppslag i media før kommunevalget i 2015 som viste at det særlig i Oslo, som den gang hadde flest kommersielle aktører i eldreomsorgen, var svært vanskelig å få byttet ut en privat tjenesteleverandør med en annen privat eller offentlig dersom brukeren var misfornøyd.

Disse medlemmer vil vise til at forskere, blant annet i Sverige, lenge har engasjert seg i temaet. Under den borgerlige regjeringen i vårt naboland økte innslaget av private kommersielle drivere i velferdstjenestene dramatisk. Professor Marta Szebehely ved Universitetet i Stockholm framholder at store kommersielle private aktører i eldreomsorgen skaper avstand mellom eiere og tjenestemottakere – og dårligere kvalitet over tid. Særlig er det vanskelig å orientere seg i jungelen av ulike tilbydere av hjemmetjenester for eldre med demens eller som på annen måte er ved dårlig helse, påpeker professor Szebehely.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener kommende eldregenerasjoner vil ha flere forventninger og krav til omsorgstjenestene enn mange eldre i dag gir uttrykk for. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at eldrepolitikken må legge vekt på at opplevelse og aktivitet i mye større grad må være en integrert del av omsorgen for eldre. Kulturtilbud – som for eksempel tilbys gjennom «Den kulturelle spaserstokken» – har bidratt til å gjøre hverdagen rikere for svært mange eldre over hele landet. Derfor har Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i sine budsjettprioriteringer lagt vekt på å styrke og videreføre denne ordningen. Også frivillige organisasjoner er viktige, som i samspill med kommunene kan bidra til at eldre mennesker får delta i ulike typer aktiviteter. Dette ble også understreket i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, der det ble tatt til orde for et enda tettere samarbeid mellom kommunen, frivilligheten og lokalsamfunnet for å gi eldre innbyggere er aktiv og god alderdom.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen invitere kommuner til samarbeid om en tillitsreform i hjemmetjenestene. Utformingen av de enkelte forsøk gjøres i samråd med de enkelte forsøkskommunene, men det sentrale skal være at vurderinger rundt hvordan ressurser best brukes, i større grad skal overlates til dem som mottar og yter tjenester, og mengden rapportering skal begrenses til det helt nødvendige.»

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har eldreomsorg alltid stått høyt på dagsordenen. Disse medlemmer mener at en norm for bemanning i helse- og omsorgssektoren vil kunne være et viktig bidrag til økt trygghet og forsvarlig behandling av våre eldre. En slik reform vil også kunne bidra til å redusere «ønsket» og uønsket deltid, øke kvaliteten på tjenestene og redusere sykefraværet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det i regjeringsplattformen er inntatt å innføre en norm/veileder for bemanning. Med veiledende bemanningsplaner kan man sikre en dynamisk bemanning basert på pasientens reelle situasjon, både i forhold til forverringer og forbedringer av tilstand. Veiledende bemanningsplaner vil ikke bare handle om antall årsverk, men også profesjoner og kompetanse. Med dette som utgangspunkt ser flertallet frem til at regjeringen gjennom arbeidet med en trygghetsstandard for sykehjem og reformen «Leve hele livet» vil presentere gode eksempler på god og forsvarlig bemanning i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Verdighetsgarantien forplikter kommunene til å legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov. Det er nedfelt i formålene til helse- og omsorgstjenesteloven og i Verdighetsgarantien at den enkelte skal møtes med respekt og behandles med verdighet.

Disse medlemmer vil understreke at Verdighetsgarantien må føre til at tilbudet til landets eldre blir reelt styrket. Disse medlemmer vil peke på at dette blant annet innebærer at alle eldre må få tilbud om en boform som er tilpasset deres behov og medisinske tilstand. De må gis muligheten til å leve et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og hjelp til å komme seg ut i frisk luft. Likeledes må kravet om et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider oppfylles. Verdighetsgarantien innebærer også at alle eldre skal ha et tilbud om samtaler om eksistensielle spørsmål, og i livets sluttfase skal alle ha krav på lindrende behandling for å sikre en verdig død. Disse medlemmer mener at Verdighetsgarantien må følges opp. Det forutsetter blant annet at det bevilges nok penger til at kommunene får reelle muligheter til å innfri de ulike punktene i garantien. Det er et offentlig ansvar å sikre og finansiere nødvendige omsorgstjenester av god kvalitet. Det finnes en rekke eksempler på at det, på tross av Verdighetsgarantien og øvrig regelverk, er behov for ytterligere forbedringer i eldreomsorgen. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at de eldre i større grad enn i dag må få lov til å være med på å styre den hjelpen de får, og til å kunne prioritere selv hva de vil ha hjelp til, og hvilke omsorgstjenester de har behov for. Dagens eldreomsorg er i altfor stor grad styrt av stoppeklokker og skjemaer. I stedet for å ta utgangspunkt i eldres behov og stole på de ansattes kompetanse til å imøtekomme behovene, styres det mange steder etter standardiserte tidsskjemaer som ikke tar hensyn til individuelle og varierende behov. Disse medlemmer mener den eldre må få velge hva tiden en får innvilget, skal brukes til, og at den eldre må ha innflytelse på hvordan tjenesten skal utføres. Det må være rom for variasjoner fra dag til dag, og for at arbeidsdagen kan disponeres med utgangspunkt i de eldres behov. Det er viktig at de ansatte og den eldre selv opplever at omsorgen preges av faglig skjønn og kompetanse fremfor byråkratisk detaljstyring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre forsøk med selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre med stort pleiebehov.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at NRK 31. mai 2017 skrev at etter at Bergen kommune i 2015 reduserte den såkalte normtiden i hjemmetjenestene og innførte stoppeklokker, mener 9 av 10 ansatte at de har fått det verre. Tallene kommer frem i en evaluering av ordningen utført av Senter for omsorgsforsking ved Høgskulen på Vestlandet. 86 prosent av de ansatte mener at endringene har ført til negative konsekvenser for brukerne. 89 prosent mener hverdagen deres har blitt forverret etter innføringen av normtidene. I rapporten fremgår det at innføring av normtider har gått ut over de ansattes arbeidssituasjon på en slik måte at det sannsynligvis er negativt for muligheten til å rekruttere personell med rett kompetanse, og at kostnadene på sikt vil øke. Dette kan medføre økt risiko for brudd på forsvarlighetskravet og i tillegg høyt sykefravær i hjemmetjenestene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er også enig med forslagsstillerne i at det i praksis må være mulig å be om å få byttet personell hvis den eldre ikke har tillit til pleierne. God omsorg kan bare gis i en god relasjon og forutsetter tillit.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre eldre reell rett til å bytte pleier/omsorgsgiver hvis vedkommende ikke er komfortabel med dem som yter personlig pleie og omsorg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at norsk eldreomsorg trenger bedre grunnbemanning, rett kompetanse, mer tid og bedre tidsbruk. Disse medlemmer viser til at eldreomsorgen er en av kommunens kjerneoppgaver og en av de kommunale velferdsoppgavene som har lengst tradisjon. Disse medlemmer mener kvalitet og kompetanse i disse tjenestene først og fremst sikres gjennom en langt bedre kommuneøkonomi som står i forhold til de oppgavene kommunene pålegges. I tillegg kommer en nasjonal helsepolitikk som setter tydelige krav til tjenestene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser i den forbindelse til Senterpartiets representantforslag om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem (Dokument 8:34 S (2015–2016), jf. Innst. 252 S (2015–2016)) og forslaget om en forpliktende opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens (Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det må legges til rette for gode muligheter for kunnskapsoverføring mellom kommuner. Noen steder har man fått til tillitsbasert ledelse der fagpersonene gis nødvendig handlingsrom og ikke bruker unødig mye tid på skjemaer. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at modeller fra kommuner som driver tillitsbaserte helse- og omsorgstjenester, der målstyring og rapportering er begrenset til et minimum, gjøres tilgjengelige for andre kommuner som vil innføre tilsvarende systemer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides faglige veiledere med tydelige krav til kompetanse, kvalitet og bemanning for de ulike tjenestene i eldreomsorgen.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil i likhet med forslagsstillerne understreke at teknologi ikke skal eller kan erstatte den menneskelige kontakten. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at ny teknologi kan forenkle en del funksjoner og i beste fall frigjøre tid og krefter til medmenneskelig kontakt. Disse medlemmer mener moderne hjelpemidler og medisinsk utvikling er vesentlig for å sikre morgendagens eldre livskvalitet i alderdommen. Med dagens teknologi og ved teknologisk innovative løsninger, kan en del av det som i dag fremstår som barrierer for å klare seg lenger i eget hjem, brytes. Slik kan den enkelte eldre bo i eget hjem opptil flere år lenger. Det er eksempelvis også mulig å bruke tekniske løsninger som letter kommunikasjonen og rapporteringen for de ansatte. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en kraftig økning i satsingen på innovasjon innen omsorgsteknologi og hjelpemidler.