Innhold

3. Endringer i reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser

3.1 Bakgrunn

Stortinget vedtok 7. juni 2016 flere endringer i reglementet om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser (heretter «reglementet»), jf. Innst. 319 S (2015–2016). Det ble blant annet gjort enkelte presiseringer i § 9 om selskapsinteresser i reglementet, slik at bestemmelsen nå lyder:

«Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapets navn og ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene oppgis ikke.

For selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen i investeringsselskapet oppgis. Eierandeler i aksjefond eller annet verdipapirfond oppgis ikke.»

Ny § 9 er identisk med presidentskapets forslag i innstillingen, som var en presisering av gjeldende praksis. Det var imidlertid bred skepsis i debatten i Stortinget til avgrensningen mot indirekte eierskap gjennom investeringsselskap. Stortinget vedtok derfor enstemmig følgende (vedtak 781):

«Stortinget ber presidentskapet komme tilbake med forslag til endringer av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, som sikrer at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, føres opp i dette registeret.»

Reglementskomiteen fikk som en del av sitt mandat å fremme forslag om eventuelle endringer i reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser § 9 for så vidt gjelder indirekte eierskap.

3.2 Hvilke selskaper omfattes av reglene

Reglementskomiteen har i sitt arbeid vurdert hvorvidt det er behov for å videreføre særregler for investeringsselskaper. Utgangspunktet i reglementets § 9 første ledd er at alt direkte og indirekte eierskap skal innrapporteres. Bestemmelsens annet ledd om selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, er følgelig et unntak fra dette utgangspunktet.

Det er derfor i dag tilsynelatende mer lempelige regler for investeringsselskaper enn for andre selskaper. Det har imidlertid neppe vært meningen, og reglene praktiseres heller ikke slik.

Reglementskomiteen foreslår at unntaket i annet ledd og nytt tredje ledd, i tråd med gjeldende praksis, gjøres generelt, slik at det får anvendelse på alle selskaper, uavhengig av om de er å anse som investeringsselskaper.

Reglementskomiteen foreslår for øvrig at det tas inn i reglementets § 9 første ledd en bestemmelse om at det alltid skal opplyses om eierandeler, både fordi det er vesentlig informasjon, og fordi dette kan føre til en bevisstgjøring når det gjelder nødvendigheten av å rapportere om indirekte eierskap.

3.3 Representantens tilknytning til selskapet

Reglementskomiteen foreslår at grensen for rapportering av eierandeler som eies indirekte gjennom et annet selskap, settes til 10 pst. En eierandel på mer enn 10 pst. vil normalt være uttrykk for at vedkommende har en ikke ubetydelig eierandel i et selskap. Dette er forutsatt i flere av reglene i aksjeloven. For eksempel vil en aksjonær med 10 pst. eierandel ha rett til å kreve ekstraordinær generalforsamling etter aksjeloven § 5-6 (2) eller gransking etter § 5-25 (2).

Grensen på 10 pst. foreslås imidlertid ikke å gjelde dersom representanten likevel utøver et aktivt eierskap, typisk ved at vedkommende deltar i investeringsbeslutningene i selskapet. Dette vil gjelde der investeringsbeslutningene fattes i et styre der representanten deltar, eller dersom det finnes andre organer som fatter investeringsbeslutninger, slik som investeringsråd, styrekomiteer eller tilsvarende, og hvor representanten deltar. Unntaket foreslås heller ikke å gjelde for selskaper som er organisert som ANS, DA eller KS.

Som det fremgår av punkt 3.8 nedenfor, foreslås det i tillegg innført en skjønnsmessig regel om innrapportering av forhold som kan gi grunnlag for mulige interessekonflikter. Denne regelen vil, etter en konkret vurdering, kunne komme til anvendelse også i situasjoner hvor det indirekte eierskapet utgjør mindre enn 10 pst, jf. omtale nedenfor.

3.4 Indirekte eierskap i flere ledd

Det er ikke uvanlig at et selskap eier selskaper i flere ledd, gjerne gjennom ett eller flere holdingselskaper. Det er gjerne selskapet som befinner seg i siste ledd, som står for den operative virksomheten. Rapporteringsplikten foreslås derfor å gjelde indirekte eierskap i alle ledd. Har man først mer enn 10 pst. eierandel i et selskap, bør med andre ord den løpende rapporteringsplikten gjelde alt eierskap som selskapet har, enten det er direkte eller indirekte. For informasjon om selskaper i videre ledd, vil representanten normalt måtte innhente dette hos selskapet hvor vedkommende har en direkte eierandel. Det kan i noen tilfeller være slik at sistnevnte selskap ikke har krav på løpende informasjon om et underliggende selskaps eierandeler og informasjonen ikke gjøres tilgjengelig frivillig av vedkommende selskap. I så fall vil man måtte basere innrapporteringen på tilgjengelig informasjon, dvs. normalt informasjon fra siste tilgjengelige årsregnskap.

3.5 Nærståendes eierskap

Representantens eierskap foreslås sett i sammenheng med nærståendes eierskap i samme selskap, jf. aksjeloven § 1-5. Typisk vil eierskap i samme familie normalt måtte forutsettes å kunne ses i sammenheng, dvs. at det ikke er grunn til å tro at slike eierskap forvaltes uavhengig av hverandre. Følgelig bør nærståendes eierskap telle med når man vurderer om unntaket på mindre enn 10 pst. eierskap får anvendelse.

Det er nytt i reglementet at man trekker inn nærståendes forhold. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette ikke innebærer noen registreringsplikt for eller om nærstående. Det er kun snakk om hvorvidt representanten skal anses å være omfattet av unntaket for mindre enn 10 pst. eierskap.

3.6 Tidspunkt for rapportering

Komiteen foreslår at det bør skje en rapportering om indirekte eierskap til registeret to ganger i året, henholdsvis innen én måned etter at Stortinget har trådt sammen i høstsesjonen, og senest innen 1. april i vårsesjonen. Stortinget behandler erfaringsmessig et stort antall saker ved slutten av henholdsvis høstsesjonen og vårsesjonen, herunder statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjettet, og registeret vil med denne rapporteringsfrekvensen være nylig oppdatert i perioder med stor aktivitet.

3.7 Forvaltning av eierskap

Slik reglementets § 9 nå lyder, dekker bestemmelsen kun eierskap, og ikke forvaltning av eierskap. Det kan tenkes situasjoner hvor en representant forvalter aksjer og er med på å bestemme kjøp og salg av dem, selv om vedkommende ikke står som eier. Det har oppstått slike situasjoner i praksis, selv om det normalt vil være sjelden at stortingsrepresentanter driver med forvaltning av aksjer.

Det foreslås derfor at første ledd endres slik at representantene også må rapportere om eierskap som de forvalter på vegne av seg selv, nærstående eller andre.

3.8 Skjønnsmessig regel om innrapportering av forhold som kan gi grunnlag for mulige interessekonflikter

En mulig innvending mot å innføre en grense for innrapportering av indirekte eierskap ved 10 pst. eierskap, er at en ikke kan utelukke at det kan foreligger tilfeller hvor den økonomiske verdien av det indirekte eierskapet alene, eller andre særegne forhold, gjør at allmennheten likevel kan ha en berettiget interesse i å være kjent med forholdet.

Lignende betraktninger kan gjøres gjeldende for aksjefond eller andre verdipapirfond. Disse er generelt unntatt fra registreringsplikt, noe som i utgangspunktet har gode grunner for seg. Det dreier seg her om nøytralt eierskap uten noen personlig tilknytning, og sparing i aksjefond eller andre verdipapirfond er også relativt vanlig. Det kan imidlertid likevel ikke utelukkes at det kan foreligge situasjoner hvor det kan ha offentlig interesse at en stortingsrepresentant har investert større beløp i fond, for eksempel dersom fondet er rettet inn mot helt spesielle markedsområder, som oljeindustri eller farmasøytiske produkter.

Reglementskomiteen foreslår derfor at det tas inn en generell og skjønnsmessig regel som kommer i tillegg de mer spesifikke reglene om registrering av eierskap. Komiteen foreslår at det innføres en regel i § 9 siste ledd om at økonomiske interesser som eies indirekte gjennom et annet selskap, skal oppgis dersom det foreligger særlige personlige eller økonomisk interesser som kan gi grunnlag for mulige interessekonflikter, selv om det ikke foreligger registreringsplikt etter reglementets § 9 første til fjerde ledd.