Innhold

4. Presidentskapets merknader

4.1 Generelt

Presidentskapet viser til rapporten fra reglementskomiteen i Dokument 19 (2016–2017). På enkelte punkter i rapportens kapittel 2 og 3 har reglementskomiteen delt seg i et flertall og et mindretall.

Med mindre noe annet fremkommer av merknadene nedenfor, er presidentskapet enig i de forslag til endringer i Stortingets forretningsorden og reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, som er fremsatt av et flertall i reglementskomiteen i rapportens kapittel 2 og 4.

Presidentskapet merker seg komiteens drøftelser av enkelte temaer i kapittel 3. Presidentskapet vil med ett unntak, jf. nærmere omtale under pkt. 4.5 om konsultasjoner om handelspolitiske saker, ikke foreslå endringer i forretningsordenen når det gjelder disse temaene. Presidentskapet går videre inn for at det foretas en kartlegging av rutinene for avstemning i andre lands parlamenter, og at det foreslås alternativer til dagens praksis med avstemning på slutten av møtene, jf. nærmere omtale under pkt. 4.10 om organisering av voteringene.

På enkelte punkter vil presidentskapet foreslå visse justeringer og presiseringer av reglementskomiteens forslag. Disse punktene er nærmere kommentert i merknadene nedenfor.

Presidentskapet har også foreslått enkelte språklige presiseringer av ordlyden i de enkelte bestemmelsene, som ikke har innholdsmessig betydning og som derfor ikke er kommentert i det følgende.

4.2 Sammensetningen av fagkomiteene

Det har tidligere har vært praksis og en uskreven regel at alle partier skal være representert i finanskomiteen. Denne ordningen har imidlertid vært fraveket i inneværende periode.

Reglementskomiteen mener at det er en klar svakhet med dagens system at ikke alle partier skal være representert i finanskomiteen og foreslår at den tidligere uskrevne regel om at alle partier skal være representert i finanskomiteen, nedfelles i forretningsordenen § 13. Det foreslås videre at Stortinget i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra plikten til å være representert i finanskomiteen. Reglementskomiteen foreslår videre at plikten til å ha et medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen bør erstattes med en rett til å ha et medlem i komiteen. Partigrupper som ikke har medlem i alle komiteer, kan kreve at enten gruppens medlem i finanskomiteen eller kontroll- og konstitusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en av de andre fagkomiteene.

Presidentskapet er enig i at alle partier bør være representert i finanskomiteen. Presidentskapet er videre enig i at alle partier bør ha en rett til å være representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen, selv om det ikke lenger blir en plikt å være representert i denne komiteen.

Presidentskapet har derimot vurdert et alternativ til reglementskomiteens forslag om at Stortinget i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra plikten til å være representert i finanskomiteen, samt den foreslåtte reglen om at partigrupper som ikke har medlem i alle komiteer, kan kreve at enten gruppens medlem i finanskomiteen eller kontroll- og konstitusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en av de andre fagkomiteene. For begge disse to problemstillingene viser presidentskapet til at forretningsordenen § 10 slår fast at det er valgkomiteen som bestemmer hvordan Stortingets faste komiteer skal være sammensatt. Presidentskapet mener at den mest hensiktsmessige regel vil være at valgkomiteen når det gjelder partigrupper som ikke er representert i samtlige komiteer, etter anmodning fra vedkommende partigruppe, i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra plikten til å være representert i finanskomiteen eller bestemme at finanskomiteens medlem også er medlem av en annen fagkomité.

Presidentskapet foreslår derfor at § 13 andre ledd formuleres slik:

«Alle partigrupper skal ha medlem i finanskomiteen og har rett til å ha medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Når det gjelder partigrupper som ikke er representert i alle komiteer, kan valgkomiteen etter anmodning fra vedkommende partigruppe i særlige tilfeller:

  • a) gjøre unntak fra plikten til å være representert i finanskomiteen, eller

  • b) samtykke i at finanskomiteens medlem også er medlem av en annen fagkomité.

Valgkomiteen gir Stortinget trykt melding om oppnevnelsene.»

4.3 Endringer i ansvarsdelingen mellom komiteene

Presidentskapet viser til at reglementskomiteen har foreslått en rekke endringer i beskrivelsen av de enkelte komiteenes ansvarsområder, jf. omtale under pkt. 2.2.3 ovenfor. Med de unntak som fremgår nedenfor, er medlemmene av presidentskapet enig i de forslag som er fremmet av et flertall i reglementskomiteen.

Presidentskapets mindretall, medlemmene Marit Nybakk, Svein Roald Hansen og Line Henriette Hjemdal, er ikke enig i forslaget om å overføre ansvaret for regional planlegging fra energi- og miljøkomiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen. Disse medlemmer mener at plan- og bygningslovens plandel hører naturlig hjemme sammen med energi- og miljøkomiteens saksfelt om naturressursforvaltning, naturvern og miljø, og går derfor imot forslaget til endret plasseringen av saksområdet regional planlegging i forretningsordenen § 14 nr. 2 og nr. 8.

Presidentskapets medlem Line Henriette Hjemdal er heller ikke enig i forslaget om å overføre ansvaret for barnehager fra familie- og kulturkomiteen til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Å ha en fagkomite med et klart barne- og familieperspektiv er av stor politisk betydning, og dette medlem støtter derfor ikke forslaget om at barnehager tas inn i forretningsordenen § 14 nr. 7 som en del av kirke-, utdannings- og forskningskomiteens ansvarsområde.

Dette medlem støtter heller ikke forslaget om at ansvaret for behandling av meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og saker som gjelder nemndas virksomhet, flyttes fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til utenriks- og forsvarskomiteen. Dette medlem mener at det er viktig å opprettholde et skille mellom de politiske beslutningene om Forsvaret, og det som er Ombudsmannens rolle og mandat, for å ivareta personellet innenfor den til enhver tid vedtatte struktur. Det ligger i selve mandatet til Ombudsmannen at nemnda skal sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell. For at ombudsmannsrollen skal ivaretas på en best mulig måte, bør ikke budsjettet og årsmeldingen flyttes til utenriks- og forsvarskomiteen. Dette medlem går derfor imot forslaget om endringer av forretningsordenen § 14 nr. 9 bokstav e) og nr. 12.

4.4 Mindretallsrettigheter i kontroll- og konstitusjonskomiteen

Ifølge forretningsordenen § 15 første ledd kan en tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen beslutte at komiteen skal anmode en statsråd om å fremskaffe ønskede opplysninger om forhold som omfattes av Stortingets kontroll med forvaltningen. En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en slik sak opp til behandling og selv foreta ytterligere undersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig for dette. Reglementskomiteen har foreslått å presisere ordlyden i forretningsordenen slik at det presiseres at mindretallets rett til å iverksette undersøkelser gjelder også etter at sak er åpnet.

Presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmene Olemic Thommessen og Ingjerd Schou, mener at det vil fremstå som urimelig om et mindretall i komiteen skal ha rett til å kreve sak åpnet, men deretter være avskåret fra å kreve ytterligere undersøkelser. Flertallet støtter derfor reglementskomiteens forslag.

Presidentskapets medlemmer Olemic Thommessen og Ingjerd Schou mener det bør fremgå av ordlyden i forretningsordenen at mindretallets rett til å iverksette undersøkelser bare gjelder frem til det er åpnet sak. Til støtte for en slik løsning kan anføres at mindretallsrettigheter representerer et unntak fra den alminnelige regel om flertallskrav i Stortinget. Vedtak i Stortingets plenum treffes med alminnelige flertall, med mindre Grunnloven selv oppstiller krav om kvalifisert flertall (jf. §§ 115 og 121). Hovedregelen etter forretningsordenen § 26 er dessuten at komitévedtak treffes med alminnelig flertall. Når komiteen først har besluttet å åpne en kontrollsak, har saken fått en mer alvorlig karakter enn på forundersøkelsesstadiet. Dette kan tale for at de særskilte mindretallsrettighetene bør begrenses når komiteen har kommet til det stadium i saksbehandlingen hvor det er åpnet en formell sak, og komiteen skal avgi innstilling til Stortinget i plenum. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en sak om slik kontroll opp til behandling. Komiteen kan foreta ytterligere undersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig for dette.»

4.5 Konsultasjoner om handelspolitiske saker

Presidentskapet viser til at reglementskomiteen ikke har fremmet forslag om opprettelse av et nytt handelspolitisk utvalg, som foreslått av Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS. Presidentskapet er enig i at det ikke opprettes et nytt handelspolitisk utvalg, men vil foreslå at Europautvalgets saksområde utvides, slik at det også kan benyttes til konsultasjoner med Stortinget om andre handelspolitiske saker enn de saker som omfattes av EØS-avtalen. I slike tilfeller bør næringskomiteen delta på møtene i Europautvalget. Presidentskapet foreslår at forretningsordenen § 17 første ledd skal lyde:

«Europautvalget kan også benyttes til konsultasjon med Stortinget om andre handelspolitiske saker og forhandlinger. I slike tilfeller skal også næringskomiteen innkalles.»

4.6 Krav til flertall ved avstemninger i komiteene

Forretningsordenen § 26 har regler om avstemninger i komiteene. Etter første ledd er et komitévedtak gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme. Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Njåstad og Fylkesnes, foreslår at gyldighetskravet i forretningsordenen § 26 første ledd endres til et krav om alminnelig flertall.

Presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmet Kenneth Svendsen, viser til at kravet om tre femtedeler har stått uendret i nesten 90 år, og at dette tilsier en viss forsiktighet med å foreta endringer. Kravet må videre antas å ha en disiplinerende effekt på oppmøtet i komiteene. Den eventuelle tolkningstvil som foreligger i tilfeller hvor tre femtedeler ikke utgjør et helt tall, kan etter flertallets oppfatning løses ved å ta inn formuleringen «avrundet opp til nærmeste hele tall» i bestemmelsen, slik et flertall i reglementskomiteen foreslår.

Presidentskapets medlem Kenneth Svendsen mener gode grunner taler for å endre gyldighetskravet til simpelt flertall. Dette skaper harmoni med Grunnlovens bestemmelser om beslutningsdyktighet for Stortinget i plenum. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets forretningsorden § 26 første ledd skal lyde:

Et komitévedtak er gyldig når minst halvparten av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme.»

4.7 Komitéhøringer samtidig med møter i plenum

Etter forretningsordenen § 27 tredje ledd er det ikke adgang til å avholde høring i komiteene under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er heller ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen.

Reglementskomiteens flertall, medlemmene Nybakk, Andersen, Schou, Njåstad og Grande, foreslår å ta inn en presisering i forretningsordenen § 27 tredje ledd om at høringer fortrinnsvis bør holdes på tidspunkter som ikke sammenfaller med møter i Stortinget. Formuleringen legger en klar føring i retning av at møtefrie dager og uker primært bør benyttes for avholdelse av høringer, samtidig som en åpner for en viss fleksibilitet. For å understreke at høringer samtidig med møter i Stortinget bare bør forekomme unntaksvis, foreslår flertallet i reglementskomiteen videre at slike høringer forutsetter samtykke fra Stortingets presidentskap. Spesielt i perioder med stor arbeidsmengde i Stortinget mener flertallet i reglementskomiteen at det vil være aktuelt å utvise fleksibilitet ved å tillate høringer samtidig med møter i Stortinget. Samtykke bør etter flertallets vurdering normalt ikke gis i saker hvor det foreligger mistillitsforslag mot medlemmer av regjeringen eller dersom regjeringen stiller kabinettspørsmål. I en del tilfeller vil det imidlertid først kort tid før debatten bli klart at det vil foreligge mistillitsforslag eller kabinettspørsmål. I slike tilfeller bør det gitte samtykket tas opp til ny vurdering av presidentskapet. Det bør da foretas en konkret vurdering, der konsekvensene for de involverte ved å avlyse eller flytte høringen veies opp mot hensynet til de aktuelle komitémedlemmenes muligheter for tilstedeværelse under debatten.

Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Eide, Arnstad, Fylkesnes og Hansson, mener at gjeldende bestemmelser bør videreføres. Stortingsrepresentantene er folkets valgte representanter fra landets ulike fylker. For å kunne ivareta denne tillitsmannsfunksjonen, er det viktig at representantene også kan avsette tilstrekkelig tid til arbeid i sine respektive hjemfylker. Dersom det som hovedregel ikke skal være adgang til å gjennomføre høringer samtidig med møter i plenum, vil representantenes tid i større grad bli bundet opp i hovedstaden på bekostning av arbeid i eget valgdistrikt. En endring av dagens ordning vil i tillegg svekke komiteenes muligheter til å gjennomføre høringer i travle perioder.

Presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmene Svein Roald Hansen og Line Henriette Hjemdal, er enig i forslaget til endring av forretningsordenen. Dette flertallet viser til at høringer samtidig med møter i salen skaper store utfordringer for representanter som både ønsker å delta på høringer i egen komité og debatter i plenum. Dette gjelder særlig under viktige generelle politiske debatter, som for eksempel trontaledebatten og finansdebatten. Utfordringene er spesielt store for mindre partier med kun én eller et fåtalls representanter på Stortinget.

Presidentskapets medlemmer Svein Roald Hansen og Line Henriette Hjemdal går inn for å videreføre gjeldende ordlyd. Muligheten til å gjennomføre høringer parallelt med møter i salen er viktig for en effektiv behandling av saker i Stortinget. Det er videre behov for å legge til rette for at representantene kan utføre politisk arbeid i egne hjemfylker. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget til endringer i § 27 tredje ledd.

4.8 Frister for budsjettbehandlingen

Reglementskomiteen foreslår at fristene for budsjettbehandlingen i forretningsordenen § 43 og bevilgningsreglementet § 8 endres. Det foreslås at fristen for fremleggelse av endringer til budsjettforslaget om høsten endres fra innen 10. november til senest andre fredag i november. Tilsvarende endring foreslås i bevilgningsreglementet. Fristen for avgivelse av innstilling fra finanskomiteen foreslås endret fra senest 20. november til senest fjerde fredag i november. Fristen for behandling av fagkomiteenes innstillinger foreslås endret fra innen 15. desember til senest tredje fredag i desember.

Fristen for fremleggelse av eventuell samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet om våren foreslås endret fra senest 15. mai til senest andre fredag i mai.

Forslagene er fremmet på bakgrunn av innspill fra finanskomiteen som viser til at de senere års arbeid med statsbudsjettet gjentatte ganger har endt med at gjeldende frister har blitt fraveket for å kunne gi tilstrekkelig rom for pågående forhandlinger. Komiteen foreslår videre at samtlige frister fremgår av forretningsordenen og skrives i standardisert form.

Presidentskapet viser til at endringene som er foreslått av reglementskomiteen innebærer at fristene for budsjettbehandlingen vil kunne variere med inntil en uke fra år til år. I enkelte år vil for eksempel tredje fredag i desember falle så tidlig som 14. desember, mens tredje fredag i desember andre år kan falle så sent som 20. desember. I enkelte tilfeller vil forslaget gi svært kort tid til fagkomiteens budsjettbehandling. Om våren vil andre fredag i mai kunne falle så tidlig som 8. mai, noe som vil kunne gi regjeringen inntil én uke kortere tid til å forberede revidert nasjonalbudsjett enn i dag. Dette vil kunne spesielt være krevende om påsken faller sent.

Presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmene Olemic Thommessen og Ingjerd Schou, mener på denne bakgrunn at det kan være grunn til å utrede forslaget om endringer av fristene for budsjettarbeidet nærmere, og fremmer ikke forslag om endring av forretningsordenen § 43 og bevilgningsreglementet nå.

Presidentskapets medlemmer Olemic Thommessen og Ingjerd Schou mener at det ikke bør gjøres endringer i fristene for budsjettbehandlingen, og at dagens frister bør opprettholdes.

4.9 Frister for fremleggelse av proposisjoner og meldinger fra regjeringen, representantforslag og interpellasjoner.

Reglementskomiteen foreslår at det tas inn en konkret frist i forretningsordenen for når regjeringen senest må legge frem proposisjoner og meldinger for at de skal påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Komiteen mener 10. april er en hensiktsmessig dato. Fristen skal ikke gjelde for proposisjoner om endringer i statsbudsjettet og melding om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruksforhandlingene eller den årlige kommuneproposisjonen.

Reglementskomiteen foreslår videre at Stortinget, etter søknad fra statsråden, skal kunne gjøre unntak fra fristen. Søknaden fremsettes for Stortingets presidentskap, som avgir innstilling i spørsmålet.

Når det gjelder interpellasjoner og representantforslag forslås det at fristen settes til 1. mai. På lik linje med proposisjoner og meldinger, foreslås det at Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskapet kan gjøre unntak fra fristen.

Presidentskapet viser til at frister for fremleggelse av proposisjoner og meldinger formidles til Statsministerens kontor og representantene i brev fra Stortingets presidentskap hver vår. Presidentskapet fastsetter også frister for fremsettelse av representantforslag og interpellasjoner. Presidentskapet er enig med reglementskomiteen i at det i stedet kan være hensiktsmessig å innføre faste frister i forretningsordenen for når proposisjoner, meldinger, representantforslag og interpellasjoner bør fremsettes for at de skal kunne påregnes å bli behandlet før Stortinget går fra hverandre før sommeren. Dette vil kunne bidra til å skape økt forutsigbarhet i Stortingets arbeid og bidra til at forslag fremmes i rimelig tid før forhandlingene før sommeren avsluttes. Presidentskapet er videre enig i at det gjøres unntak for saker som etter fast praksis legges frem i mai og juni.

Presidentskapet mener at det bør gjelde samme frister for representantforslag og interpellasjoner som for proposisjoner og meldinger. Representantforslag oversendes normalt statsråden for uttalelse før de behandles i Stortinget, og en frist så sent som 1. mai gir liten tid til en forsvarlig behandling av disse sakene. Det kan også være krevende å få behandlet interpellasjoner som fremmes så sent som 1. mai før Stortinget går fra hverandre. Presidentskapet foreslår derfor at forretningsordenen § 47 nytt tredje ledd tredje punktum uformes som følger:

«For at representantforslag eller interpellasjoner skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremsettes innen samme frist.»

Presidentskapet vil understreke at den foreslåtte regelen ikke skal være til hinder for at saker legges frem senere enn den foreslåtte fristen. En risikerer imidlertid i så fall at sakene blir liggende over til neste sesjon, jf. forretningsordenen § 48. I valgår vil representantforslag som ikke er avgjort, og interpellasjoner som ikke er besvart, falle bort. Proposisjoner og meldinger kan av presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen. Presidentskapet vil videre understeke at den foreslåtte regelen heller ikke skal være til hinder for at en komité kan velge å avgi innstilling i en sak fremsatt senere enn den foreslåtte fristen, dersom komiteen anser dette forsvarlig eller nødvendig. Det tilføyes at dersom en komitéinnstilling ikke blir avgjort i Stortinget innen stortingssesjonen er slutt, skal den ifølge forretningsordenen § 48 tredje ledd tas opp til behandling i neste sesjon i samme valgperiode uten ny komitébehandling. En innstilling som ikke er avgjort i Stortinget innen valgperioden er slutt, bortfaller.

Presidentskapet viser til at reglementskomiteen har foreslått at Stortinget etter søknad fra statsråden eller vedkommende representant kan gjøre unntak fra fristen. Slik søknad foreslås fremsatt for Stortingets presidentskap, som fremmer innstilling til Stortinget. En godkjennelse av søknaden vil innebære at statsråden eller representanten kan påregne at saken behandles før Stortinget går fra hverandre før sommeren. Et slikt samtykke vil derfor legge klare føringer for komiteenes og Stortingets egne fremdriftsplaner, og det bør da foreligge særskilte omstendigheter for at saken ikke ferdigbehandles før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni.

4.10 Organisering av voteringene

Det følger av forretningsordenen § 59 første ledd at saker skal tas opp til avstemning ved slutten av dagens møte, hvis ikke Stortinget vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemning på et tidligere tidspunkt. Denne ordningen ble innført i 1995. Før dette ble saker tatt opp til avstemning umiddelbart etter at presidenten erklærte debatten for avsluttet.

Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Eide og Fylkesnes, foreslår at det av hensyn til stortingsrepresentantenes mulighet til å organisere sin arbeidsdag, bør innføres faste tidspunkter for voteringer. Mindretallet foreslår at voteringer som hovedregel gjennomføres klokken 15.00 de dager det er møte i Stortinget. I de tilfeller der møtet varer utover klokken 15.00 foreslås det at votering gjennomføres morgenen etter.

Presidentskapet mener det vil være en fordel for Stortingets arbeidsordning og planleggingen av representantenes arbeidsdag, at avstemningene kan skje på et fastere tidspunkt enn ved møtets slutt. Organiseringen av avstemningene er forskjellig i ulike land. I Sverige skal avstemningene skje samlet på fredager. Hvilket alternative tidspunkt som kan være best egnet, bør vurderes nærmere. En mulighet kan være at det voteres ved møtets begynnelse dagen etter at sakene er debattert, men med unntak for møtefrie uker. En annen mulighet kan være kan være på et fast tidspunkt på dagen, eventuelt om morgenen neste dag om møtet går ut over dette tidspunktet. Presidentskapet mener derfor at det bør foretas en kartlegging av rutinene for avstemming i andre lands parlamenter, og at det foreslås alternativer til dagens praksis med avstemning på slutten av møtene. Presidentskapet legger til grunn at dette følges opp av presidentskapet i neste stortingsperiode.

4.11 Internasjonale delegasjoner

Presidentskapet har merket seg at reglementskomiteen har fremmet forslag om opprettelse av to nye faste delegasjoner for å styrke kunnskapen og kontinuiteten i Stortingets internasjonale samarbeid: en fast delegasjon for Verdensbanken/IMF og en fast delegasjon for Baltic Sea Parliamentary Conference (BSPC). Presidentskapet har videre merket seg at reglementskomiteen ber om at det i løpet av kommende stortingsperiode foretas en evaluering av ordningen med faste internasjonale delegasjoner. Presidentskapet legger til grunn at oppfølgingene av disse forslagene, som ikke forutsetter endringer i gjeldende regelverk, vurderes av presidentskapet i kommende stortingsperiode.

4.12 Ikrafttredelse

Presidentskapet foreslår at endringene trer i kraft 1. oktober 2017, det vil si ved starten av neste valgperiode.