Søk

Innhold

4. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten – oppfølging av NOU 2016: 25

Proposisjonen gjør rede for departementets oppfølging av NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten.

Komiteen viser til at formålet med NOU 2016:25 var å vurdere alternativer til dagens organisering av det statlige eierskapet i spesialisthelsetjenesten, samt inndeling i helseregioner, antall helseforetak og organisering av eiendomsforvaltningen. Utvalget skulle også ta høyde for tiltakene i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).

Komiteen viser til at målet for organiseringen er å sikre befolkningen likeverdig tilgjengelighet og kvalitet på spesialisthelsetjenester gjennom effektiv utnyttelse av ressursene som Stortinget stiller til disposisjon.

Komiteen er kjent med at utvalget mener at en modell med ett nasjonalt helseforetak er det beste alternativet blant modellene som utvalget skulle utrede, men at flertallet i utvalget mener at det fortsatt bør være et regionalt beslutningsnivå. Komiteen er videre kjent med at halvparten av utvalget støtter en organisering der helseforetakene ikke er selvstendige rettssubjekter, men styres direkte av det regionale nivået.

Komiteen er videre kjent med at et samlet utvalg mener at Oslo Universitetssykehus HF bør opprettholdes som regionsykehus i Helse Sør-Øst RHF, og at flertallet i utvalget anbefaler å opprettholde regioninndelingen slik den er i dag.

Komiteen viser til at et flertall i utvalget videre mener at det bør etableres egne eiendomsforvaltningsenheter på regionalt nivå, noe departementet ikke tilrår. Flertallet i utvalget tilrår samtidig etablering av en ordning med kostnadsdekkende husleie, og komiteen viser til at departementet mener at etablering av internhusleie innenfor det enkelte helseforetaket, og om dette skal gjøres til en obligatorisk ordning for alle helseforetak, bør utredes nærmere. Videre mener departementet at det bør utredes hvordan det kan legges bedre til rette for verdibevarende vedlikehold av sykehusbygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg partiet Høyres og statsrådens snuoperasjon knyttet til standpunkt om dagens styringsmodell for sykehus. Disse medlemmer vil minne om at statsråden i 2013 gikk til valg på å legge ned de regionale helseforetakene, og at statsminister Erna Solberg har omtalt styringsmodellen som mislykket. Disse medlemmer merker seg at denne snuoperasjonen føyer seg inn i rekken av ikke overholdte løfter gitt til landets sykehus og pasienter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen velger å komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer mener dette burde vært fremmet som en egen sak, og at Stortinget på den måten kunne fått anledning til å drøfte forbedringer innenfor dagens foretaksmodell.

Disse medlemmer mener bedre kapasitet, bedre kommunikasjon og bedre kvalitet på behandlingen krever at spesialisthelsetjenesten styres på en god måte. Innenfor rammene av helseforetaksmodellen er det rom for forbedringer. Disse medlemmer mener det er et stort behov for at sykehusene samhandler bedre med primærhelsetjenesten, og etterlyser et større fokus fra dagens regjering på samhandlingsreformen og oppfølgingen av de intensjonene som ligger i reformen Stortinget har vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en deling av Helse Sør-Øst med bakgrunn i muligheten for bedre styring og drift.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak til Stortinget om oppfølging av NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i den politiske plattformen for regjeringen Solberg ble det lagt til grunn at de regionale helseforetakene skulle legges ned når det var utarbeidet en nasjonal helse- og sykehusplan. Disse medlemmer merker seg at den politiske plattformen ikke følges opp av regjeringen, og at Høyres løfter fra valgkampen i 2013 er brutt. Det er lite tillitsvekkende. Disse medlemmer mener det er å sløse bort helsevesenets ressurser når det igangsettes en offentlig utredning uten at mandatet eller sammensetningen blir utformet slik at det kan bli en reell utredning av alternativer til dagens helseforetaksmodell.

Disse medlemmer viser til at Kvinnsland-utredningen, som har kostet millioner, nå ender opp i et 13 siders notat som konkluderer med at dagens modell skal videreføres. Disse medlemmer viser til Senterpartiets Rrepresentantforslag om oppfølging av Kvinnsland-utvalgets rapport, erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov og innføre folkevalgt styring og stedlig ledelse av norske sjukehus (Dokument 8:140 S (2016–2017), Innst. 466 S (2016–2017)).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med Stortingets behandling av dette representantforslaget fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der dagens helseforetaksmodell avvikles til fordel for en modell der det enkelte helseforetak får delegert sørge-for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt nivå.»

Forslaget fikk i Stortinget også støtte av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Det vil si at det var bare partiene Høyre og Arbeiderpartiet som sto bak dagens helseforetaksmodell.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet skriver at de har gjort viktige endringer i styringen av spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er ikke enig i denne beskrivelsen. Endringene som er gjort, retter ikke opp den grunnleggende svakheten ved foretaksmodellen. Disse medlemmer viser også til at Den norske legeforening og Yngre legers forening ikke lenger støtter helseforetaksmodellen.

Disse medlemmer vil understreke at etter at helseforetaksmodellen ble innført i 2002 har det vært både faglig og politisk debatt om ulike sider ved styringsmodellen. Ved innføring av modellen mente mindretallet i sosialkomiteen blant annet at modellen ville svekke muligheten for demokratisk folkevalgt styring og politisk kontroll. At helseforetaksmodellen er udemokratisk, er ifølge Kvinnsland-utvalget det mest brukte budskapet i debatten også i dag.

Disse medlemmer mener at dagens helseforetaksmodell gir manglende tillit i befolkningen. Beslutninger om vesentlige endringer i sykehustilbudet mangler demokratisk legitimitet og fører derfor til mye uro. Det svekker igjen kvaliteten og effektiviteten i sykehusorganisasjonen. Disse medlemmer mener det også er en realitet at helseforetaksreformen virker sentraliserende og byråkratiserende og har medført en stor økning i ledernivåer i norske sykehus, og at modellen ikke sikrer folkevalgt og demokratisk styring av et viktig offentlig velferdsområde.

Disse medlemmer mener at kombinasjonen lønnsomhetsregnskap, foretaksorganisering med styrer etter modell for aksjeselskaper og stykkprisfinansiering, har svekket overordnet politisk styring og stimulert til konkurranse mellom institusjonene i stedet for samarbeid. Dette medlem mener det er behov for en demokratiserings- og ledelsesreform av norske sykehus. Sykehusene må tas tilbake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mindretallsforslaget i Kvinnsland-utvalget om å utrede færre helseforetak direkte underlagt departementet, burde vært utredet i hele sin bredde.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener, som mindretallet i utvalget, at uavhengig av styringsmodell bør Helse Sør-Øst HF deles opp.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har programfestet at sykehusene må videreføres med statlig eierskap, der helseforetaksloven erstattes med en helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene både nasjonalt, regionalt og lokalt (jf. Dokument 8:140 S (2016–2017)).

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et nytt utvalg som får klart mandat til å fremme forslag til alternative modeller for styring av spesialisthelsetjenesten, til erstatning for dagens helseforetakslov.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å dele opp Helse Sør -Øst.»