Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)

Innhold

Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Marianne Synnes, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 15.

1. Innledning

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2017–2018) 12. oktober 2017. Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 under rammeområde 15 Helse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger på rammeområdet som er tildelt komiteen.

Komiteen legger til grunn at ved vedtak i Stortinget 4. desember 2017 er netto sum for rammeområde 15 fastsatt til 196 410 845 000 kroner.

I tabellen under er regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 15:

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2017–2018)

Utgifter

Helse- og omsorgsdepartementet

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

236 340 000

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

256 341 000

70

Norsk Helsenett SF

147 244 000

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 699 000

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

24 656 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 853 000

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 079 000

71

Internasjonale organisasjoner

57 817 000

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

68 632 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

270 580 000

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

9 549 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

149 955 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

87 102 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

119 941 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

20 335 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

58 243 000

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 995 000

70

Tilskudd

57 789 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19 626 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

703 180 000

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

540 310 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

51 977 819 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

18 324 281 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

13 863 582 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

12 401 532 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

36 130 946 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

3 136 492 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 172 479 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

6 414 149 000

81

Protonsenter, kan overføres

20 540 000

82

Investeringslån, kan overføres

2 857 520 000

83

Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, overslagsbevilgning

60 800 000

86

Driftskreditter

157 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

14 778 000

70

Behandlingsreiser til utlandet

126 504 000

72

Kjøp av opptrening mv., kan overføres

2 812 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

6 162 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

57 715 000

21

Spesielle driftsutgifter

16 925 000

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

2 706 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

83 199 000

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

15 686 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 175 518 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 641 000

60

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

80 000 000

70

Helsetjenester i annet EØS-land

48 887 000

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

197 932 000

70

Advokatutgifter

38 219 000

71

Særskilte tilskudd

20 514 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

140 219 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 038 000

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

219 770 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

200 600 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 060 803 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

141 575 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 185 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

297 085 000

747

Statens strålevern

1

Driftsutgifter

92 189 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

17 670 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 295 000

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

133 342 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

20 000 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

133 051 000

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

16 651 000

61

Vertskommuner

928 286 000

62

Dagaktivitetstilbud, kan overføres

280 681 000

63

Investeringstilskudd, kan overføres

4 038 857 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag

834 500 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

1 274 183 000

67

Utviklingstiltak

69 500 000

68

Kompetanse og innovasjon

387 387 000

71

Frivillig arbeid mv.

17 007 000

72

Landsbystiftelsen

78 724 000

73

Særlige omsorgsbehov

23 704 000

75

Andre kompetansetiltak

11 314 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

109 791 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

123 667 000

50

Samisk helse

5 568 000

60

Forebyggende helsetjenester

310 006 000

61

Fengselshelsetjeneste

167 418 000

63

Allmennlegetjenester

94 672 000

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

91 736 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

41 778 000

73

Seksuell helse, kan overføres

54 130 000

74

Stiftelsen Amathea

20 378 000

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

104 126 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres

401 976 000

62

Rusarbeid, kan overføres

472 418 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres

149 393 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

336 832 000

73

Utviklingstiltak mv.

148 092 000

74

Kompetansesentre, kan overføres

305 447 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

206 403 000

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

14 906 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

2 935 000

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

34 933 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

269 193 000

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

321 288 000

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

63 277 000

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21

65 797 000

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

39 862 000

61

Tilskudd til kommuner

141 231 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

25 453 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp

2 007 600 000

71

Psykologhjelp

305 600 000

72

Tannbehandling

2 411 600 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

998 200 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

10 162 200 000

71

Legeerklæringer

6 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 018 300 000

2752

Refusjon av egenbetaling

70

Egenandelstak 1

5 098 200 000

71

Egenandelstak 2

1 089 500 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

380 000 000

70

Allmennlegehjelp

4 996 000 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62

1 161 800 000

72

Jordmorhjelp

62 000 000

73

Kiropraktorbehandling

157 000 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

162 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land

23 000 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.

485 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

215 000 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

234 000 000

Sum utgifter rammeområde 15

197 879 926 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter

71 534 000

3703

Internasjonalt samarbeid

2

Diverse inntekter

2 044 000

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

96 742 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 361 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån

286 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

465 000 000

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

19 202 000

3

Helsetjenester i annet EØS-land

47 921 000

4

Gebyrinntekter

42 723 000

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

69 503 000

6

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

80 000 000

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

6 451 000

50

Premie fra private

17 928 000

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 435 000

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

180 835 000

3746

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

15 587 000

4

Registreringsgebyr

90 302 000

5

Refusjonsgebyr

3 093 000

3747

Statens strålevern

2

Diverse inntekter

19 369 000

4

Gebyrinntekter

8 302 000

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 525 000

Sum inntekter rammeområde 15

1 528 857 000

Netto rammeområde 15

196 351 069 000

Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag 197,9 mrd. kroner. Dette er fordelt med 165,9 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 32 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden.

Samlet foreslås om lag 8,1 mrd. kroner, eller 4,3 prosent, mer enn i saldert budsjett 2017. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter samt redusert anslag for pensjonskostnader for de regionale helseforetakene med 800 mill. kroner. Sett bort fra dette, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 4,9 mrd. kroner, eller om lag 2,6 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2017.

Realveksten fordeler seg med om lag 3,5 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,4 mrd. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. I tillegg er realveksten under programområde 10 bl.a. påvirket av at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser øker med om lag 590 mill. kroner neste år knyttet til tilsagn gitt tidligere år. Økte lånebevilgninger til de regionale helseforetakene utgjør om lag 450 mill. kroner knyttet til prosjekter som var inkludert i låneordningen i saldert budsjett 2017. ABE-reformen medfører en netto reduksjon i bevilgningene med om lag 200 mill. kroner. Videre reduseres bevilgningene med 100 mill. kroner som følge av utfasing av tiltakspakken mot ledighet, og med 178 mill. kroner knyttet til noe lavere aktivitet i helseforetakene i 2017 enn opprinnelig budsjettert.

Den reelle utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,2 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2017, hvorav vel 200 mill. kroner skyldes økt anslag i 2017 etter saldert budsjett. Ved beregning av realveksten for legemidler ser en bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Utgiftene til legemidler forklarer en vesentlig del av den anslåtte realveksten på programområde 30.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplan for rusfeltet.

2. Innledende merknader fra partiene

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

236 340

235 869 (-471)

236 340 (0)

216 340 (-20 000)

236 340

(0)

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter

256 341

250 933 (-5 408)

341 341 (+85 000)

231 341

(-25 000)

258 341 (+2 000)

70

Norsk Helsenett SF

147 244

147 019 (-225)

147 244 (0)

142 244 (-5 000)

147 244 (0)

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 699

38 622 (-77)

38 699 (0)

38 699 (0)

38 699 (0)

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter

24 656

24 607

(-49)

24 656 (0)

24 656 (0)

24 656 (0)

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

8 079

8 063

(-16)

8 079 (0)

8 079 (0)

8 079 (0)

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

68 632

68 496 (-136)

68 632 (0)

68 632 (0)

68 632 (0)

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter

270 580

270 107 (-473)

270 580 (0)

270 580 (0)

270 580

(0)

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

9 549

9 530 (-19)

9 549 (0)

9 549 (0)

9 549 (0)

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter

149 955

149 653 (-302)

153 955 (+4 000)

149 955 (0)

149 955 (0)

60

Kommunale tiltak

87 102

87 102 (0)

87 102 (0)

87 102 (0)

91 102 (+4 000)

70

Rusmiddeltiltak mv.

119 941

121 941 (+2 000)

119 941 (0)

119 941 (0)

119 941

(0)

74

Skolefrukt mv.

20 335

20 335 (0)

20 335 (0)

10 335 (-10 000)

186 335 (+166 000)

75

Skolemat

0

0 (0)

0 (0)

0

(0)

475 000 (+475 000)

79

Andre tilskudd

58 243

65 243 (+7 000)

65 243 (+7 000)

58 243 (0)

60 243 (+2 000)

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter

9 995

9 973 (-22)

9 995 (0)

9 995 (0)

9 995 (0)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

19 626

19 587 (-39)

19 626 (0)

19 626 (0)

19 626 (0)

70

Særskilte tilskudd

703 180

700 607 (-2 573)

1 884 680 (+1 181 500)

703 180 (0)

794 800 (+91 620)

71

Kvalitetsbasert finansiering

540 310

539 252 (-1 058)

540 310 (0)

0 (-540 310)

0 (-540 310)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

51 977 819

51 985 750 (+7 931)

51 977 819 (0)

63 609 919 (+11 632 100)

72 072 108 (+20 094 289)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

18 324 281

18 327 061 (+2 780)

18 324 281 (0)

22 442 981 (+4 118 700)

25 410 493 (+7 086 212)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

13 863 582

13 865 726 (+2 144)

13 863 582 (0)

16 994 182 (+3 130 600)

19 223 507 (+5 359 925)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

12 401 532

12 403 447 (+1 915)

12 401 532 (0)

15 176 932 (+2 775 400)

17 195 667 (+4 794 135)

76

Innsatsstyrt finansiering

36 130 946

36 062 556 (-68 390)

36 130 946 (0)

21 678 646 (-14 452 300)

0 (-36 130 946)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

3 136 492

3 129 988 (-6 504)

3 136 492 (0)

3 136 492 (0)

3 136 492 (0)

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

1 172 479

1 170 188 (-2 291)

1 172 479 (0)

1 172 479 (0)

1 172 479

(0)

80

Kompensasjon for merverdiavgift

6 414 149

6 414 149 (0)

6 414 149 (0)

0 (-6 414 149)

6 414 149 (0)

81

Protonsenter

20 540

20 540 (0)

250 040 (+229 500)

20 540 (0)

20 540 (0)

82

Investeringslån

2 857 520

2 890 520 (+33 000)

2 941 520 (+84 000)

2 857 520 (0)

2 857 520 (0)

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter

14 778

14 749 (-29)

14 778 (0)

14 778 (0)

34 778 (+20 000)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

57 715

57 614 (-101)

57 715 (0)

57 715 (0)

57 715 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

16 925

16 886 (-39)

20 925 (+4 000)

16 925 (0)

16 925 (0)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 175 518

1 172 992 (-2 526)

1 175 518 (0)

1 113 118 (-62 400)

1 175 518 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

30 641

30 576 (-65)

31 641 (+1 000)

30 641 (0)

30 641 (0)

70

Helsetjenester i annet EØS-land

48 887

48 887 (0)

48 887 (0)

28 887 (-20 000)

48 887 (0)

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

197 932

197 569 (-363)

197 932 (0)

197 932 (0)

197 932 (0)

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

140 219

139 970 (-249)

140 219 (0)

140 219 (0)

140 219 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

23 038

22 992 (-46)

23 038 (0)

23 038 (0)

23 038 (0)

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

219 770

209 352 (-10 418)

219 770 (0)

184 770 (-35 000)

219 770 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

200 600

200 300 (-300)

200 600 (0)

200 600 (0)

200 600 (0)

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 060 803

1 059 233 (-1 570)

1 060 803 (0)

1 072 803 (+12 000)

1 090 803 (+30 000)

21

Spesielle driftsutgifter

141 575

140 601 (-974)

141 575 (0)

141 575 (0)

141 575 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

12 185

12 185 (0)

12 185 (0)

12 185 (0)

22 185 (+10 000)

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

297 085

296 510 (-575)

297 085 (0)

293 085 (-4 000)

297 085 (0)

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

133 342

133 083 (-259)

133 342 (0)

133 342 (0)

133 342 (0)

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

20 000

20 000 (0)

0 (-20 000)

0 (-20 000)

20 000 (0)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

133 051

133 796 (+745)

177 051 (+44 000)

123 051 (-10 000)

133 051 (0)

62

Dagaktivitetstilbud

280 681

280 681 (0)

300 681 (+20 000)

317 181 (+36 500)

280 681 (0)

63

Investeringstilskudd

4 038 857

4 038 857 (0)

4 038 857 (0)

4 038 857 (0)

4 075 357 (+36 500)

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

1 274 183

1 274 183 (0)

1 234 183 (-40 000)

0 (-1 274 183)

0 (-1 274 183)

68

Kompetanse og innovasjon

387 387

388 387 (+1 000)

406 387 (+19 000)

387 387 (0)

387 387 (0)

71

Frivillig arbeid mv.

17 007

17 007

(0)

17 007 (0)

27 007 (+10 000)

29 007 (+12 000)

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

123 667

136 527 (+12 860)

125 667 (+2 000)

42 667 (-81 000)

129 667 (+6 000)

50

Samisk helse

5 568

5 557 (-11)

5 568 (0)

5 568 (0)

5 568 (0)

60

Forebyggende helsetjenester

310 006

330 006 (+20 000)

322 006 (+12 000)

310 006 (0)

310 006 (0)

61

Fengselshelsetjeneste

167 418

172 418 (+5 000)

172 418 (+5 000)

167 418

(0)

187 418 (+20 000)

63

Allmennlegetjenester

94 672

94 672

(0)

116 672 (+22 000)

244 672 (+150 000)

114 672 (+20 000)

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

91 736

91 736

(0)

91 736 (0)

191 736 (+100 000)

91 736 (0)

70

Tilskudd

41 778

43 778 (+2 000)

43 778 (+2 000)

44 778 (+3 000)

116 778 (+75 000)

74

Stiftelsen Amathea

20 378

20 378

(0)

16 378 (-4 000)

20 378

(0)

20 378 (0)

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

104 126

103 867 (-259)

104 126 (0)

104 126 (0)

154 126 (+50 000)

60

Kommunale tjenester

401 976

401 976 (0)

401 976

(0)

571 976 (+170 000)

401 976 (0)

71

Brukere og pårørende

149 393

154 893 (+5 500)

149 393 (0)

149 393 (0)

149 393 (0)

72

Frivillig arbeid mv.

336 832

348 632 (+11 800)

336 832 (0)

357 832 (+21 000)

356 832 (+20 000)

73

Utviklingstiltak mv.

148 092

158 092 (+10 000)

148 092 (0)

148 092 (0)

150 092 (+2 000)

75

Vold og traumatisk stress

206 403

206 403 (0)

206 403

(0)

206 403 (0)

221 403 (+15 000)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

14 906

14 877 (-29)

14 906 (0)

9 406 (-5 500)

14 906 (0)

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter

34 933

34 873 (-60)

34 933 (0)

34 933 (0)

34 933

(0)

70

Tilskudd

269 193

279 193 (+10 000)

269 193 (0)

261 193 (-8 000)

269 193

(0)

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

321 288

330 624 (+9 336)

326 288 (+5 000)

321 288

(0)

329 288 (+8 000)

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter

63 277

63 136 (-141)

63 277

(0)

63 277 (0)

63 277 (0)

79

Tilskudd

65 797

71 497 (+5 700)

65 797 (0)

65 797 (0)

65 797 (0)

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter

39 862

39 783 (-79)

39 862 (0)

39 862 (0)

39 862 (0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

72

Tannbehandling

2 411 600

2 411 600 (0)

2 441 600 (+30 000)

2 419 600 (+8 000)

3 161 600 (+750 000)

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

10 162 200

10 162 200 (0)

10 162 200 (0)

10 162 200 (0)

10 183 200 (+21 000)

2752

Refusjon av egenbetaling

70

Egenandelstak 1

5 098 200

5 098 200 (0)

5 137 000 (+38 800)

5 098 200 (0)

5 098 200 (0)

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp

4 996 000

4 996 000 (0)

4 996 000

(0)

4 996 000 (0)

5 043 600 (+47 600)

71

Fysioterapi

1 161 800

1 161 800 (0)

1 161 800

(0)

1 161 800 (0)

1 469 800 (+308 000)

2790

Andre helsetiltak

40

Utvide ordningen med gratis prevensjon til kvinner fra 20 til 21 års alder

0

0

(0)

9 500 (+9 500)

0 (0)

0 (0)

70

Bidrag

234 000

247 800 (+13 800)

234 000

(0)

239 000 (+5 000)

244 000 (+10 000)

Sum utgifter

197 879 926

197 938 291 (+58 365)

199 621 226 (+1 741 300)

197 065 384 (-814 542)

199 470 768 (+1 590 842)

Inntekter (i tusen kroner)

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter

71 534

71 394 (-140)

71 534

(0)

71 534 (0)

71 534 (0)

3703

Internasjonalt samarbeid

2

Diverse inntekter

2 044

2 040 (-4)

2 044

(0)

2 044 (0)

2 044

(0)

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

96 742

96 548 (-194)

96 742 (0)

96 742 (0)

96 742

(0)

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 361

2 356 (-5)

2 361 (0)

2 361 (0)

2 361 (0)

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

19 202

19 126 (-76)

19 202 (0)

19 202 (0)

19 202 (0)

3

Helsetjenester i annet EØS-land

47 921

47 827 (-94)

47 921 (0)

47 921 (0)

47 921 (0)

4

Gebyrinntekter

42 723

42 635 (-88)

42 723 (0)

42 723 (0)

42 723 (0)

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

69 503

69 373 (-130)

69 503 (0)

69 503 (0)

69 503

(0)

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

6 451

6 448

(-3)

6 451 (0)

6 451 (0)

6 451

(0)

50

Premie fra private

17 928

17 892 (-36)

17 928 (0)

17 928 (0)

17 928 (0)

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 435

2 430 (-5)

2 435 (0)

2 435 (0)

2 435

(0)

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

180 835

180 481 (-354)

180 835 (0)

180 835 (0)

180 835 (0)

3746

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

15 587

15 557 (-30)

15 587 (0)

15 587 (0)

15 587 (0)

4

Registreringsgebyr

90 302

90 059 (-243)

90 302 (0)

90 302 (0)

90 302 (0)

5

Refusjonsgebyr

3 093

3 087 (-6)

3 093 (0)

3 093 (0)

3 093 (0)

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 525

1 522 (-3)

1 525 (0)

1 525

(0)

1 525

(0)

Sum inntekter

1 528 857

1 527 446 (-1 411)

1 528 857 (0)

1 528 857 (0)

1 528 857 (0)

Sum netto

196 351 069

196 410 845 (+59 776)

198 092 369 (+1 741 300)

195 536 527 (-814 542)

197 941 911 (+1 590 842)

2.1 Innledende merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene, og gi alle tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid, og ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten. Disse medlemmer mener at budsjettforslaget for 2018 støtter opp under målene om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, samt å bedre kvalitet og pasientsikkerheten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å sikre landets innbyggere et helse- og omsorgstilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkeltes behov.

Disse medlemmer merker seg at fremtidens behov for omsorgstjenester utfordrer dagens helse- og omsorgstjenestetenkning. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette tar denne regjeringen på alvor. Gjennom Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemeldingen, Demensplan 2020 og Omsorg 2020 har regjeringen pekt ut retningen og arbeider nå med fortsettelsen. For å innhente viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer, arbeidsdeling og endringer i organisering samt kostnader, foreslås det i 2018 å starte opp piloter innen primærhelseteam, oppfølgingsteam og en pilot på legevakt.

Disse medlemmer mener at primærhelseteamene vil bidra til bedre oppfølging av innbyggerne på fastlegens liste gjennom nye arbeidsmåter og annen oppgavefordeling. En utprøving av oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er et tiltak for pasienter med store og sammensatte behov og vil føre til bedre koordinering og mer systematisk oppfølging. Disse medlemmer mener videre at et pilotprosjekt på legevaktsfeltet i form av et helsevaktsystem, kan sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at det også i årets budsjett foreslås flere tiltak for å øke kapasitet og kvalitet. Ett av tiltakene er forslag om å øke tilskuddsrammen til investering i heldøgns omsorgstilbud. Det bygges for få nye plasser sett i forhold til prognoser om fremtidig behov. Dette ønsker regjeringen at staten skal ta mer ansvar for. Derfor er den statlige tilskuddsordningen bedret. Med dette som bakgrunn har Stortings flertall vedtatt å endre kriterier for fremtidens investeringstilskuddsordning til å kun gjelde prosjekter med netto tilvekst av heldøgnsomsorgsplasser. Det foreslås en gradvis innfasing av den nye ordningen frem til 2021.

Disse medlemmer merker seg at det har skjedd et taktskifte i kommunenes søknader om tilskudd, og at antallet plasser med innvilget tilskudd per år i snitt er bortimot doblet under denne regjeringen. Videre viser disse medlemmer til at det i 2018 foreslås å øke investeringstilskuddet med 152,5 mill. kroner med en total tilsagnsramme på 3 mrd. kroner, nok til å dekke 1 800 heldøgnsplasser.

Disse medlemmer viser også til at satsingen på demensomsorgen styrkes ytterligere ved at det i budsjettforslaget legges til rette for rundt 350 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens. Kompetanseheving og utdanning gjennom Kompetanseløftet 2020 foreslås styrket med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester foreslås videreført. Forsøket ble satt i verk 1. mai 2016 og har som mål å gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser samt å gi riktigere behovsdekning, og vil således gi nyttige erfaringer i utvikling av tjenestene. Virkemidlene er nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering. Varighet er satt til tre år, og seks kommuner deltar. Forsøket følgeevalueres.

Kortere ventetid og bedre kvalitet i sykehusene

Disse medlemmer viser til at ventetidene og helsekøen går ned, men mener det fortsatt er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling. Dette gjelder også for helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Disse medlemmer viser til at det er et hovedmål for regjeringen å redusere ventetidene og gi raskere behandling. For å nå dette målet er blant annet aktivitetstaket på sykehusene fjernet og den innsatsstyrte finansieringen økt.

Disse medlemmer viser videre til at ventetiden er redusert med 13 dager totalt fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2017, samtidig som 75 000 færre stod i sykehuskø i samme periode. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok fritt behandlingsvalg-reformen i 2015, som har redusert ventetidene, økt valgfriheten og stimulert de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Helseregionene er bedt om å kjøpe mer ledig kapasitet hos private for at pasientene skal slippe å vente unødvendig lenge på undersøkelser eller behandling.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2018 legges til rette for å øke pasientbehandlingen med om lag 2 prosent i 2018, som er over den demografiske utviklingen. Fordi aktivitetstaket på sykehusene er fjernet, er det mulig for effektive sykehus å behandle flere pasienter.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen gjennom fem budsjetter har lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst på 11,9 prosent. Det er over den samlede aktivitetsveksten regjeringen Stoltenberg II klarte å legge til rette for gjennom åtte år. Disse medlemmer mener at dette viser at denne regjeringen satser på og prioriterer pasientene.

Rus og psykisk helse

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker innsatsen og oppfølgingen innenfor rusomsorgen og psykisk helsearbeid. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført «den gylne regel» om at veksten i rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten i somatiske sykdommer. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) med bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging, skal bidra til at å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.

Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell, helhetlig og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for, eller er i ferd med, å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer, og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Planens hovedinnsatsområder er tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, og sosialt liv, og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientenes behov er førende for tjenesteutviklingen.

Disse medlemmer mener videre at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse- og rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige. Pakkeforløp for psykiske helse og rus er også tiltak for å oppfylle «den gylne regel». Disse medlemmer viser til at pakkeforløp vil gi bedre forutsigbarhet for pasienter og brukere som venter på utredning og behandling: «De skal vite hva som skal skje, og når det skal skje». Pakkeforløp vil også føre til mindre forskjellsbehandling av pasientene – ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer. Disse medlemmer viser spesielt til at implementeringen av de første pakkeforløpene vil starte i september 2018, og at innen utgangen av 2020 vil mer enn 15 pakkeforløp innen psykisk helse og rus være utarbeidet og implementert. I tillegg er også fritt behandlingsvalg innført for disse gruppene av pasienter og brukere.

Disse medlemmer viser videre til at det pågår et arbeid med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet, og at regjeringen har lagt fram en strategi for god psykisk helse – «Mestre hele livet» – som skal munne ut i en opptrappingsplan med særlig fokus på barn og unge. Videre har regjeringen styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med blant annet å legge til rette økonomisk for opprettelse av psykologstillinger i kommunene. Disse medlemmer merker seg at også psykisk helsehjelp til barn i barnevernet styrkes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering og aktivitetstilbud.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplan for rusfeltet, gir betydelige midler til kommunene blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.

Disse medlemmer merker seg at det foreslås å gjøre ny modell for organisering av rettspsykiatri landsdekkende. Modellen har fra 2014 blitt prøvd ut ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset med gode resultat. Tiltaket vil bidra til økt kvalitet og en mer effektiv straffesakskjede.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen, og er tilfreds med at styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten også er et prioritert tiltak i 2018. Disse medlemmer viser videre til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil ha en viktig rolle i den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til i Prop. 1 S (2017–2018) legger opp til at også gutter tilbys HPV-vaksine fra og med skoleåret 2018–2019. HPV-infeksjon kan få alvorlige konsekvenser for både menn og kvinner, og forekomsten av HPV-relatert kreft hos menn er stigende. Disse medlemmer mener at økningen tilsier at både gutter og jenter bør gis mulighet til individuell beskyttelse.

Disse medlemmer viser til at en global vanskelig markedssituasjon for både vaksiner og legemidler fører til at det settes av økt bevilgning til å dekke merutgifter knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet.

En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Disse medlemmer ønsker en bred satsing på folkehelse og viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 legger opp til en styrking av det forebyggende helsearbeidet. Disse medlemmer viser til at program for folkehelsearbeid, som foreslås styrket i regjeringens budsjettforslag, har som mål å fremme psykisk helse, lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at det forebyggende arbeidet ikke er noe som kan skje i helsetjenesten alene, men krever tiltak i flere sektorer.

Disse medlemmer viser til at forslaget til vekst i kommunenes frie inntekter i 2018 vil åpne for at kommuner kan prioritere helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barn og unges psykiske helse. I tillegg merker disse medlemmer seg at regjeringen har satt i gang et arbeid for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenesten, slik at barn i barnevernet får helhetlig hjelp og oppfølging når de trenger det.

Helse som mestring

Disse medlemmer er enig i at nøkkelen til god helse blant annet ligger i evnen til å mestre, og at det derfor er viktig for fremtidens helsetjeneste å fokusere på forebygging, rehabilitering og habilitering. For å møte mulige utfordringer må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering som ble lagt frem i statsbudsjettet for 2017 med mål om koordinerte, tverrfaglige og målrettede tjenester som skal tilbys og ytes til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose, og som skal gis nærmest mulig brukers vante miljø.

Disse medlemmer støtter forslag om omleggingen av ordningen «Raskere tilbake». Mål for ordningen har vært å bidra til at pasienter/brukere kommer raskere tilbake til arbeidslivet/annen aktivitet og har vært rettet mot store grupper av sykmeldte med behov for rehabilitering som følge av muskel- og skjelettsykdommer, lettere psykiske lidelser og ortopediske plager. Ordningen er etter 10 års drift evaluert. De gode resultatene er kartlagt, og oppgavene og økonomiske midler videreføres i de regionale helseforetakene.

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Disse medlemmer mener at gode helsetjenester krever prioriteringer. Det vil alltid være et gap mellom hvilke ressurser samfunnet har, og hva som er medisinsk mulig å gjennomføre. Prioriteringer skjer derfor uansett, og disse medlemmer er opptatt av prinsipper for prioritering som sikrer likeverdig behandling og en trygg offentlig finansiert helsetjeneste for alle.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjenester – melding om prioritering, hvor Stortinget vedtok at nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer mener at kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt svært gode resultater, og stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid.

Kunnskapsbaserte tjenester, IKT og digitalisering

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en handlingsplan med konkrete tiltak for å omsette forskning til innovasjon og kommersialisering, som en oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Disse medlemmer viser rapporten som er på høring om hvordan vi kan skape enklere tilgang og bedre bruk av helsedata. Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg nedsatt av departementet.

Disse medlemmer ønsker at digitalisering og IKT skal stå høyt på agendaen i helse- og omsorgssektoren. For å skape pasientens netthelsetjeneste skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, og disse medlemmer mener dette vil gjøre hverdagen enklere for pasientene og fjerne tidstyver for helsepersonell.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legger opp til å gjennomføre «Én innbygger – én journal», som er en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener dette vil sikre at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, uansett hvor i landet pasienten blir syk. Disse medlemmer merker seg at det også vil gi pasienten innsyn i egen helsejournal. Disse medlemmer viser til at første steg på veien er Helseplattformen i region Midt-Norge, og at det skal gjennomføres et forprosjekt om en nasjonal kommunal pasientjournal som er integrert med spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer ønsker å starte arbeidet med å digitalisere dødsmeldinger og oppgradere eksisterende melding om fødsel til nytt modernisert folkeregister. Innføringen av et modernisert register vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer til nyfødte, sikrere identifisering av nyfødte og raskere innmelding og formidling av dødsfall. Disse medlemmer mener at dette samlet sett vil gi økt pasientsikkerhet og redusert ressursbruk for tjenesten.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 viderefører midler til en ny ordning for forskningssentre for klinisk behandling. Disse medlemmer merker seg at forskning på sykdommer som rammer sentralnervesystemet, som for eksempel ALS, MS og demens, skal prioriteres i første utlysning. Disse medlemmer mener at økt forskning vil bidra til en mer effektiv og tryggere behandling for de som er rammet.

Lån til sykehusinvesteringer

Disse medlemmer er tilfreds med at det i regjeringens forslag til budsjett er foreslått å gi til sammen 785 mill. kroner i økte lånebevilgninger til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, utbygging av Haugesund sykehus og nytt sykehus i Drammen.

Pensjonskostnader for ideelle virksomheter mv.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til budsjett foreslår å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og enkelte andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Disse medlemmer ønsker å bedre ideelle virksomheters rammevilkår, som skal dekke kostnader som er forbundet med offentlig tjenestepensjonsordning.

Disse medlemmer viser til at ordningen følger Hippe-utvalgets primære anbefalinger, men at kun historiske pensjonskostnader knyttet til medlemmers opptjeningstid før 2010 skal kompenseres.

Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett setter av 20 mill. kroner til etablering og drift av denne kommisjonen.

Oppfølging av legemiddelmeldingen

Disse medlemmer mener at legemiddelpolitikken skal bidra til en bedre folkehelse. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringens forslag til budsjett legger til rette for å følge opp flere av tiltakene fra legemiddelmeldingen. Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler dreier seg om å sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet og å sikre tilgang til legemidler, uavhengig av betalingsevne. At legemidler skal ha lavest mulig pris vil sikre lave utgifter for det offentlige, så vel som lave utgifter for pasienten.

Disse medlemmer merker seg at det i dag er krav om metodevurdering for nye legemidler som finansieres av sykehus, og på forhåndsgodkjent refusjon, men at det ikke er tilsvarende krav for legemidler som dekkes etter individuell stønad. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med prioriteringsmeldingen ble gjort endringer i regelverket for blåreseptfinansiering, der prinsippene for prioritering implementeres. Disse medlemmer mener derfor at alle nye legemidler fremover skal metodevurderes, uavhengig av hvor finansieringsansvaret skal ligge, og det kan ikke tas i bruk nye legemidler etter individuell søknad i påvente av eller uten at det er gjennomført en metodevurdering.

Disse medlemmer merker seg at Statens legemiddelverk deltar i prosjektet En vei inn – et felles meldesystem for meldeordninger for uønskede hendelser i helsetjenester, og for å forenkle bivirkningsrapportering av legemidler.

Disse medlemmer viser til at Relis siden 2015 har gjennomført piloter med Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter, som har til hensikt å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen. Temaet i pilotene har vært riktig bruk av NSAIDs og riktig bruk av antibiotika.

Persontilpasset medisin

Disse medlemmer merker seg at det foreslås 11 mill. kroner til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021) med en samlet bevilgning på vel 19 mill. kroner i 2018. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database og til etablering og drift av et nasjonalt nettverk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen bygger pasientens helsetjeneste. Dette blant annet gjennom at pasienter/brukere skal delta aktivt i beslutninger om sin egen behandling, og borgerne skal kunne delta i utvikling av helsetjenesten. Persontilpasset medisin er et av virkemidlene. Med persontilpasset medisin menes forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte. Hensikten er å tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og samtidig unngå behandling som ikke har effekt. Et av formålene er følgelig å endre medisinens tilnærming fra «én størrelse passer for alle» til å ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold. Dette kan gi tryggere og mer effektiv behandling, og unødige bivirkninger kan unngås.

Disse medlemmer viser videre til at det i strategien legges vekt på oppbygging av et godt grunnlag for framtidens helsetjeneste og likeverdige tjenester med høy kvalitet. Også primærhelsetjenesten bør involveres i denne utviklingen. De viktigste hovedretninger i strategien er: kompetanseoppbygging, nasjonal samordnet utvikling av feltet, utvikling av IKT-systemer og registre. Både tjeneste, brukere, næringsliv og industri vil få viktige roller i oppfølgingen av strategien.

Disse medlemmer påpeker at persontilpasset medisin krever avansert utstyr, tverrfaglighet og høy kompetanse. Utvikling og implementering av persontilpasset medisin forutsetter derfor et nært samarbeid mellom ulike aktører som helsetjenester, akademia, næringsliv/industri og brukere, og innebærer innsamling av store datamengder og behov for å lagre og behandle nye typer helseopplysninger. Dette stiller helsetjenesten overfor nye muligheter og utfordringer – både innenfor diagnostikk, kvalitetssikring og forskning. Disse medlemmer påpeker at trygg og sikker lagring og behandling av helseopplysninger er en forutsetning for å ivareta personvernet og befolkningens tillit til helsetjenesten og til forskning. Disse medlemmer viser videre til at helseregistre på dette området må sees i sammenheng med Nasjonalt helseregisterprosjekt (Helse- og omsorgsdepartementet).

Disse medlemmer viser til at persontilpasset medisin foreløpig bare er relevant for et begrenset antall sykdommer og behandlingsalternativer som eksempelvis kreft og sjeldne diagnoser. Som følge av en økende medisinsk og teknologisk utvikling ser disse medlemmer for fremtiden at slik forskning også kan være aktuell innen flere diagnoser, som blant annet diabetes, psykisk helse og rusavhengighet.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017–2021

Disse medlemmer støtter forslag om styrking av kapasitet og kompetanse innen medisinske undersøkelser på barnehus med 7 mill. kroner i 2018.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem som regjeringen prioriterer høyt. Offentlig sektor, på alle nivåer, har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen mot vold og seksuelle overgrep, og skal følge opp utsatte for, og utøvere av, vold.

Disse medlemmer viser videre til at alle har rett til å leve et liv fritt for vold og overgrep. Omfanget av vold og overgrep mot voksne og barn er betydelig, og konsekvensene er alvorlige både for den enkelte som rammes og for samfunnet. Kvinner og barn er særlig utsatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet mot vold og overgrep har høy prioritet også i 2018. Dette er et felt som krever felles innsats fra mange sektorer, derfor er det fire ministre som står bak dette arbeidet. Planen inneholder både tiltak for å gi bedre hjelp til de berørte, og tiltak for å kunne forebygge at vold og overgrep skjer. Hovedsatsingsområder innen helse og omsorg er innsats mot mobbing og økt satsing på skolehelsetjenestene. Disse medlemmer viser også til Barne- og likestillingsdepartementets budsjett hvor den samlede tverrdepartementale satsingen på 530 mill. kroner foreslås videreført i 2018. I tillegg foreslås en ytterligere samlet styrking på 54 mill. kroner.

Saksbehandlingskapasitet pasientskadeordningen

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å styrke saksbehandlingskapasiteten i pasientskadeordningen med 25 mill. kroner.

2.2 Innledende merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at målet for helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer et folkehelseløft for barn og unge, tiltak mot vold og overgrep, en vesentlig sterkere sykehusøkonomi, styrking av innholdet i eldreomsorgen og tilbud til personer med demens og digitalisering av helse- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer peker på at god folkehelse gir flere gode og lange liv. Morgendagens helseutfordringer har tett sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, naturopplevelser, omsorg, fellesskap og mat. Disse medlemmer understreker at dårligere folkehelse på sikt bidrar til å svekke velferdsstaten. Det tapper samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet, og øker sykdomsutgiftene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil satse på fysisk aktivitet og mat i skolen, skolehelsetjenesten og psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at befolkningen vokser, og til at gjennomsnittsalderen øker. Vi vil bli flere som trenger helsehjelp, og flere pasienter vil ha sammensatte sykdommer som krever avansert behandling over tid. Disse medlemmer understreker den viktige rollen kommunene spiller for at pasienter skal oppleve et godt, sammenhengende og helhetlig helse- og omsorgstilbud der de bor. Disse medlemmer ser med bekymring på at den kommunale helsetjenesten er under press, har organisatoriske utfordringer og rekrutteringsproblemer, og vil peke på at de ikke tilføres nok penger. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvordan en presset fastlegeordning og kommunal helsetjeneste kan ivareta behovene til personer med psykiske lidelser, rusavhengige, kronikere og det økende antallet multisyke.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der våre felles sykehus får et vesentlig økonomisk løft. Det vil gi rom for mer pasientbehandling, prioritering av rus og psykisk helse, investeringer i utstyr og legemidler og nye behandlingsmetoder. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett gir det handlingsrommet som trengs for å bygge opp strålesenter flere steder i landet og til å etablere protonsenter i Bergen og i Oslo. Disse medlemmer understreker viktigheten av at pasienter skal kunne få den beste kreftbehandlingen i den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer peker også på at Arbeiderpartiet vil gi sykehusene mulighet til å realisere bygg, kjøpe inn medisinsk-teknisk utstyr og IKT raskere ved å øke låneandelen for store investeringer fra 70 til 80 prosent.

Disse medlemmer understreker at vi blir flere som trenger behandling og omsorg, samtidig som vi blir færre i jobb, og at utdanningen av helsepersonell ikke er i takt med behovet.

Disse medlemmer viser til at for mange brukere, pårørende og ansatte i den kommunale pleie- og omsorgen i dag opplever at omsorgen ikke er god nok. Disse medlemmer vil sikre at eldre og andre som trenger omsorg, får god omsorg, uansett om de bor hjemme eller på institusjon.

Disse medlemmer mener at grupper med spesielle diagnoser, med svak økonomi og dårlig tannhelse skal skjermes for store utgifter til tannlege. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens endringer i forslaget til statsbudsjett for 2019 vil øke de sosiale ulikhetene i helse.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke har funnet rom for helt nødvendige investeringer i helse og omsorg i statsbudsjettet for 2018, og er bekymret for at det gjøres altfor lite for å utjevne den sosiale ulikheten i helse.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi, blant annet for å sikre bedre forebygging, helsetjenester, pleie og omsorg for alle. Disse medlemmer er bekymret over et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen som gir lite rom for kommunenes satsing på de yngste og de eldste.

Disse medlemmer er urolige over at regjeringen ikke satser på digitalisering av helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen ikke ser ut til å ta innover seg konsekvensene for pasienter og ansatte av systemer som ikke snakker sammen, og usikkerhet knyttet til håndtering av pasientdata. Videre er disse medlemmer skuffet over at regjeringen ikke ser potensialet i utviklingen av bedre og enklere tjenester for brukere og ansatte.

Disse medlemmer ønsker en langt tydeligere satsing på helse og omsorg, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått følgende satsinger:

Folkehelseløft

Disse medlemmer viser til at det i 2016 ble født nesten 60 000 barn i Norge. For at alle disse skal ha like muligheter til gode liv, må vi som samfunn investere mer i det som sikrer barna våre god fysisk og psykisk helse, før de blir syke. Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres senere i livet, samt til sammenhengen mellom fysisk aktivitet, et godt kosthold og god helse.

Disse medlemmer peker videre på at vi i fellesskap kunne gjort mye mer for å unngå at sykehusene fylles opp av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Dette er sykdommer som i økende grad skyldes måten vi lever på. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett setter av penger til å starte en opptrapping slik at barn og unge på alle klassetrinn skal få én time fysisk aktivitet daglig. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet ønsker at alle barn og unge skal få tilbud om et enkelt skolemåltid hver dag, og at Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen, som regjeringen har avviklet.

Mer tilgjengelig helsetilbud for bedre psykisk helse

Disse medlemmer er bekymret for at flere rapporterer om stress, press, ensomhet og psykiske lidelser, og viser til at psykisk helse i økende grad er årsak til frafall og sykemeldinger. Disse medlemmer viser til at noen å snakke med og lavterskel psykisk helsehjelp, kan forhindre at mindre problemer utvikler seg til problemer som er vanskeligere å håndtere. Disse medlemmer er glade for at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av penger til lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner og en stor satsing mot vold og overgrep.

Disse medlemmer understreker viktigheten av skolehelsetjenestens forebyggende rolle, deres arbeid for å hjelpe ungdom før de faller utenfor og for å fange opp elever i risikogrupper. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag. Disse medlemmer er fornøyde med at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil fjerne egenandelene for fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer, og øke øremerkingen til skolehelsetjenesten.

Bedre helse der du bor

Disse medlemmer viser til at kommunene er helt avgjørende aktører for helsa vår. Disse medlemmer peker på at flere av de kommunale helsetjenestene nå er under press, og understreker at vi må møte utfordringene med gode og bærekraftige løsninger.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil sikre mer penger til etter- og videreutdanning av helsepersonell i kommunene, legge til rette for gode pasientforløp, kronikeroppfølging og gjenoppta arbeidet med samhandling og samarbeid mellom kommuner og sykehus, som dagens regjering har forsømt. Disse medlemmer understreker at pasienter skal kunne forvente seg et helhetlig helsetilbud, der de selv blir involvert og har tilgang til rett kompetanse til rett tid. Pasienter skal ha oversikt over de ulike stadiene av behandlingen, hvilket tilbud som finnes, og hva de selv kan gjøre.

Fastleger

Disse medlemmer ser med uro på fastlegekrisen som har utviklet seg de siste årene, og stiller seg undrende til regjeringens manglende vilje til å ta dette på alvor. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som ville sørget for en evaluering av fastlegeordningen, oppretting av flere utdanningsstillinger og for at kommunene kan prøve ut ulike modeller for rekruttering av fastleger.

Investere i våre felles sykehus

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett sørger for gode økonomiske rammer for sykehusene våre, slik at alle skal være trygge på at man vil få den beste behandlingen når man blir syk. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve god arbeidsdeling mellom sykehus, investeringer i moderne utstyr og legemidler, sterke fagmiljøer og aktiv bruk av ny teknologi. Disse medlemmer mener at nye legemidler og behandlingsmetoder må komme pasientene raskere til gode. Disse medlemmer ønsker at operasjonsstuer skal tas i bruk større deler av døgnet, flere kveldsåpne poliklinikker og å bruke avtalespesialistens kapasitet på en bedre måte. Disse medlemmer understreker at det må være åpenhet om ventetider og lett å få oversikt over hvor man kan få den hjelpen man trenger.

Disse medlemmer viser til at man innenfor et betydelig sterkere helsebudsjett skal finne rom til å prioritere rus og psykiatri. Disse medlemmer ønsker at tilbudet til ruspasienter skal organiseres som helhetlige pasientforløp, der behandlingsforløpet for ruspasienter skal inkludere ettervern gjennom forpliktende oppfølgingsavtaler mellom helseforetakene og kommunene, med fokus på bolig, jobb og aktivitet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gjøre det lettere å investere i sykehusbygg og -utstyr og at partiet vil gi det handlingsrommet som trengs for å bygge opp strålesenter flere steder i landet og til å etablere protonsenter i Bergen og i Oslo. Disse medlemmer mener dette er en viktig forutsetning for at nordmenn fremdeles skal kunne får den beste kreftbehandlingen i den offentlige helsetjenesten.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen mot en to-delt helsetjeneste og ønsker å stoppe regjeringens privatiseringsiver. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den felles helsetjenesten. Disse medlemmer vil la den offentlige helsetjenesten stå for prioriteringen og den samlede styringen av sykehusene våre.

Disse medlemmer understreker at ansatte må få tid til å drive pasientbehandling, og vil fremheve at Arbeiderpartiet gjennom sitt sykehusbudsjett vil ha rom for å ansette flere dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere og sette av penger til flere stillinger for leger i spesialisering og videre- og etterutdanning til helsepersonell i sykehusene.

Disse medlemmer peker på at den norske spesialisthelsetjenesten har effektivisert over mange år, og at det er grenser for hvor fort og smart de ansatte kan løpe når de samtidig skal ivareta helsefaget og pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener også at det er grenser for hvor effektivt man kan drive sykehus i gamle bygninger, med gammelt utstyr eller manglende digital kommunikasjon.

Teknologi for bedre helse

Disse medlemmer er bekymret for regjeringens manglende satsing på digitalisering og bruk av teknologi i sykehusene og i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at ny teknologi kan bedre hverdagen til pasienter, brukere og ansatte. Disse medlemmer mener at informasjon må følge pasienten på en enkel og trygg måte, og at det skal være høye krav til god og tydelig kommunikasjon og bruk av digitale løsninger. Disse medlemmer viser til at pasientdata må sikres forsvarlig og være under offentlig kontroll. Disse medlemmer peker på at det er helt nødvendig med en satsing på IKT og e-helse i den neste fireårsperioden, og viser til Arbeiderpartiets satsing på digitalisering og ny teknologi i partiets alternative budsjett.

Ansatte med god kompetanse og nok tid

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil vokse, mens tilgangen på helsepersonell bremser opp. Disse medlemmer understreker at vi i fellesskap må finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Disse medlemmer viser til at fagforeningene melder om mindre tid med hver pasient eller bruker, at det er langt til nærmeste sjef og at det er for mye rapportering og byråkrati og for dårlige teknologiske løsninger. Disse medlemmer understreker at gode arbeidsforhold og god ledelse skal ligge til grunn for hvordan vi driver sykehusene og omsorgen vår.

Gammel teknologi og utdaterte systemer preger arbeidshverdagen på en rekke sykehus og kommuner i Norge. Samtidig finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester, uten at disse tas raskt nok i bruk. Arbeiderpartiet setter av penger til å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene.

Aktiv aldring

Disse medlemmer peker på at en av de viktigste oppgavene for fellesskapet de neste tiårene blir å legge til rette for lange, gode liv med gode fellesskap, kultur, aktivitet, med rom for å jobbe lengre og lære hele livet.

Disse medlemmer understreker at vi skal leve mange friske og gode år som pensjonister, men at mange vil likevel trenge helsehjelp og omsorg i deler av denne livsperioden. Disse medlemmer viser til at ensomhet og psykiske problemer øker blant vår eldste, og at mange ikke lenger har helse eller sosialt nettverk til å komme seg ut på egenhånd. Disse medlemmer peker på at mange pårørende har til dels tunge omsorgsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gjeninnføre den Kulturelle spaserstokken som en egen ordning, motvirke digitalt utenforskap blant eldre og skape gode sosiale fellesskap sammen med frivillige krefter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil starte arbeidet med studentboliger på sykehjem og innføre en kjærlighetsgaranti, slik at de som ønsker det, kan bo sammen med den de elsker.

Bygge ut demensomsorgen

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke tilbudet om dagaktivitetsplasser, og at Arbeiderpartiet vil at det skal finnes tilbud om aktivitetsvenn for personer med demens i alle kommuner.

Flere på jobb og nok plasser

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil sørge for at flere kan bo trygt hjemme og bygge moderne sykehjem, ved å legge om tilskuddsordningene til kommunene. Kommuner som ønsker det, skal få tilskudd til rehabilitering av sykehjem.

Disse medlemmer understreker at omsorg ikke bare handler om medisiner eller hjelp til å komme seg ut av senga, men også om hvordan man har det alle de våkne timene: fellesskap med andre, en gåtur, musikk, god og appetittlig mat.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke ruster oss for omsorgsoppgavene Norge står overfor, og viser til at Arbeiderpartiet vil ha hjelp tilpasset hver enkelt, styrt og betalt av fellesskapet. Disse medlemmer peker på at selv om en del vil kunne betale selv, vil mange falle utenfor hvis fellesskapet ikke stiller opp med god eldreomsorg.

Disse medlemmer viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018), samt i dette kapittelet er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer vil understreke at komiteens merknader til disse, ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen (2016–2017) som fremlegges for Stortinget våren 2018.

For øvrig viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen, og til partiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Øke kapasiteten og kvaliteten i sykehusene

732

70

Styrke de regionale helseforetakene

1 031,5

732

70

Helseteknologiording for raskere å ta i bruk ny teknologi i sykehusene (e-helsesatsing)

150,0

732

81

Protonsenter og strålesentre, 1 mrd. over fire år

229,5

732

82

Utvidet ramme for investeringslån til sykehusbygg fra 70 til 80 prosent

51,0

Sum

1 462,0

Folkehelseløft for barn og unge

571

60

Innfasing av en time fysisk aktivitet hver dag for norske skoleelever

50,0

571

60

Prøveprosjekt med skolemat i 50 kommuner

100,0

571

60

Gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen, fra høsten 2018

102,0

714

21

Forskning og evaluering av folkehelsetiltak

4,0

762

21

Diabetesplan

2,0

571

60

Øremerking økt bemanning i skolehelsetjenesten

100,0

762

60

Ny skolehelsetjeneste. Implementere og oppfylle bemanningsnorm, starte arbeidet med e-helsesøstre, styrke kompetansen på psykisk helse og på forebygging av vold og overgrep i skolehelsetjenesten

307,0

571

60

Lavterskel hjelpetilbud for barn, unge og familier i alle kommuner

100,0

2752

70

Fjerne egenandelene på fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer, halvårseffekt

38,8

2790

40

Utvide ordningen med gratis prevensjon til kvinner fra 20 til 21 år

9,5

714

79

Psykologistudentenes informasjonsarbeid

3,0

Sum

816,3

Eldreomsorg – sjef i eget liv

761

Innholdet i omsorgen: Nye boformer, kjærlighetsgaranti, omsorg ved livets slutt, nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, digital kompetanse for seniorer

50,0

761

Heltidsprosjekter i omsorgssektoren

18,0

571

60

Innholdet i omsorgen: Aktiv aldring, livsglede og opplevelser; aktivitetsvenn for personer med demens, den kulturelle spaserstokken.

50,0

761

62

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

20,0

761

21

Lindrende omsorg og frivilligopplæring: Verdighetssenteret i Bergen

2,0

762

70

Akuttmedisinsk eldreomsorg, nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin

2,0

701

21

Helseteknologiordning for kommunene ( e-helsesatsning )

100,0

Sum

242,0

En rettferdig helsetjeneste

2711

72

Støtte til tannhelseutgifter til personer med svak økonomi og dårlig tannhelse

20,0

770

70

Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling

10,0

734

21

Hjelpelinje for personer som står i fare for å begå overgrep

4,0

765

71

Pårørendesenteret i Stavanger

5,0

571

60

Rusomsorg i kommunene

75,0

762

61

Rusomsorg i fengsel

5,0

740

21

Rusreform: Utrede avkriminalisering og starte reform

1,0

Sum

120,0

Trygge og tilgjengelige helsetjenester over hele landet

762

21

Evaluering av fastlegeordningen

2,0

762

63

Utdanning og rekruttering fastleger

22,0

762

21

Digitalt pakkeforløp for kronikere og involvering av fastleger i primærhelsetjenesten – pilot

10,0

762

60

Jordmortjeneste i kommunene

21,0

Sum

67,0

Innovasjon og utvikling

780

50

Nasjonalt senter for hjerneforskning, diagnostikk og pasientbehandling

5,0

714

79

Tromsø-undersøkelsen

4,0

761

68

Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling, Kristiansund

1,0

Sum

10,0

Sum satsinger HODs budsjettområde

1 741,3

Sum folkehelsesatsinger innen KMDs budsjettområde

577

Omdisponeringer

Statlig finansiert av eldreomsorg, forsøk

-8,0

Statlig finansiert av eldreomsorg, forsøk

-40,0

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

-20,0

Pilot legevakt, flyttes til 762.63

-10,0

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Øke bemanningen gjennom en øremerket tilskuddsordning.

-288,0

Stiftelsen Amathea, tilskudd tilbakeføres til 2013-nivå

-4,0

Lavere fremdrift i modernisert folkeregister

-15,0

Pilot oppfølgingsteam

-2,0

Sum

-387

Samlet helsesatsing utover regjeringens forslag, HOD og kommuneopplegget

2 318,3

2.3 Innledende merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil presisere at det meste som påvirker helsen i befolkningen, skjer utenfor helsesektoren. Når man på statsbudsjettet fordeler rammevilkår, som inntekt, arbeid, bolig, mat og miljø, fordeles også rammevilkår for helse. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, som legger til rette for god økonomisk fordeling mellom grupper i samfunnet, og som ivaretar og styrker universelle ordninger som bidrar til utjevning og små forskjeller mellom folk. Dette medlem vil framheve at markerte sosiale helseforskjeller er vår tids største helsepolitiske utfordring. Levealder og helse er i dag for avhengig av utdanningsnivå og inntekt. Dette medlem viser til at målet med Senterpartiets helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og utjevne geografiske og sosiale helseforskjeller. Dette innebærer at alle skal ha samme muligheter til å leve gode liv med god helse, og sikres tilgang til nødvendige helse- og velferdstjenester, uavhengig av sosial, kulturell, språklig og geografisk tilhørighet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil ha en helt annen satsing på folkehelse og forebygging, slik at vi kan forebygge livsstilssykdommer. Senterpartiet vil sikre gode helsetjenester nær folk. Befolkningen skal ha et likeverdig helsetilbud, uavhengig av bosted og sosioøkonomisk situasjon. Dette medlem mener at befolkningen må sikres beredskap og sykehustjenester med høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at tiden er inne for et krafttak for å styrke det basale, grunnleggende helsetilbudet til befolkningen, som først og fremst må bygges rundt en sterk offentlig kommunehelsetjeneste, og desentraliserte, offentlige sykehus. Dette medlem viser til at Senterpartiet på samme grunnlag avviser markedsretting og privatiserings- og sentraliseringsreformer i helsetjenesten, og mener at grunnmuren i helsetjenesten må styrkes, fremfor spredte forsøk og piloter. Senterpartiet mener det haster med å løfte fram fastlegeordningen og styrke den akuttmedisinske kjeden. Dette medlem vil ha en helsetjeneste som har en organisering og finansiering som løfter frem kronikergruppene, som prioriterer tilbudet til de skrøpelige eldre og til pasienter med rus- og psykiske lidelser, og der beslutninger om pasienttilbud og prioriteringer tas på bakgrunn av faglige verdier, ikke økonomisk inntjening. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil utvikle en helsetjeneste som setter åpenhet, etikk og menneskelig verdighet høyt, og som videreutvikler det som har vært norsk helsevesen sitt fremste varemerke, at det har tillit i befolkningen og baseres på åpenhet og rettferdig fordeling etter behov. Dette medlem mener tiden er inne for å prioritere sårbare grupper enda høyere i helsepolitikken.

Dette medlem er bekymret for at det offentlige helsevesenet under den forrige og den sittende regjeringen gradvis svekkes, og at Norge beveger seg i retning av et todelt helsevesen. En pekepinn kan være at det anslås at en halv million nordmenn nå har privat helseforsikring, samtidig som svak sykehusøkonomi fører til ytterligere kutt i pasientbehandlingen i helseforetakene. Dette medlem viser til at fritt behandlingsvalg, nøytral merverdiavgift i helseforetakene, såkalt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, stadig høyere andel innsatsstyrt finansiering (ISF) i sykehusene, konsernmodell i helseforvaltningen og statlig finansiering av eldreomsorgen, er noen av reformene som er innført under regjeringen Solberg I og som videreføres under regjeringen Solberg II. Dette medlem mener reformene gir sentralisering, byråkratisering og privatisering som fører til større forskjeller sosialt og geografisk.

Avbyråkratisering og tillit

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil ha en tillitsreform i helsevesenet der rapportering og sentralisert ledelse erstattes av lokal ledelse og tillit til førstelinjen. Dette medlem mener offentlig sektor har gått for langt i retning av New Public Management der ledelse er sentralisert og drives gjennom målstyring og rapportering. Dette medlem vil også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ha stedlig ledelse med myndighet, personalansvar og ansvar for faglig utvikling i enheten. Dette medlem viser til at fagarbeideren skal gis tillitt og ta ansvar for å medvirke til faglig god kvalitet i tjenestene og utvikling av sin arbeidsplass. Faste ansettelser i virksomheten og stabil bemanning er en forutsetning for en slik tillitsreform i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem er bekymret for høy vikarbruk og bruk av bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene.

Senterpartiet vil snu markedsrettingen av helsesektoren og senke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) av sykehusene til 30 prosent, med mål om full rammefinansiering. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle den kvalitetsbaserte finansieringen i sykehusene. Det er ufornuftig å straffe sykehus økonomisk når de ikke oppfyller fastsatte kvalitetskrav i pasientbehandlingen. Dette medlem mener privatiseringsreformen «fritt behandlingsvalg» må avvikles. Dette medlem viser til at en slik omlegging av finansieringsordningen i sykehusene slik Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett, ville ført til en brutto økning i basisbevilgningen til helseforetakene med over 20 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en forvaltningsmodell med stedlig ledelse ved alle sykehus. Dette medlem viser til at i en forvaltningsmodell skal offentlig regnskapsskikk følges, og drift og investering skilles. Dette medlem mener dette vil sikre faglig styring, god pasientbehandling og mer effektiv drift.

Dette medlem viser til at forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen har vist seg svært kostbar og byråkratisk. Dette medlem viser også til at den er en sentraliseringsreform som vil frata kommunene styringen over den lokale eldreomsorgen. Dette medlem viser til at der eldreomsorgen fungerer godt er pårørende, frivillige og hele lokalsamfunn på ulike måter involvert. Dette medlem mener slik felles innsats sikres best gjennom lokal forankring i det folkevalgte kommunestyret. Dette medlem mener forsøksordningen må avvikles.

Styrk det offentlige sykehustilbudet

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 530 mill. kroner mer til de offentlige sykehusene enn regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2017–2018). Dette medlem mener det er nødvendig å ruste opp lokalsykehusene våre, fødetilbud, ambulansetjeneste og legevakt. Dette er derfor Senterpartiets hovedprioriteringer i sykehusbudsjettet, og 200 mill. kroner av satsingen er begrunnet i dette.

Dette medlem viser til at øvrige satsinger innenfor Senterpartiets alternative sykehusbudsjettet er å styrke oppfølging og behandling av hepatitt C-tilfeller (20 mill. kroner), etablere 20 flere LIS1-stillinger (30,6 mill. kroner), forbedre helsehjelp for barn i barnevernet (BUP) (20 mill. kroner), øke bevilgningen til Jobbfast (helsetilbud for varslere, 3 mill. kroner), ikke selge Kristiansund sykehus (28 mill. kroner) og ekstern utredning av Alta sykehus (1 mill. kroner). Dette medlem viser til at Senterpartiet utover dette prioriterer finansiering av hjernehelsestrategien med 2 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at norske sykehus skal diagnostisere og behandle med høy kvalitet. Sykehusene skal sikre befolkningen i hele landet et likeverdig tilbud og trygg beredskap for liv og helse. Dette medlem viser til at sykehusene har store investeringsbehov. Dette medlem er bekymret for at det i forslaget til statsbudsjett legges opp til store utbyggingsprosjekt som delvis må finansieres av drift og effektiviseringskrav som rammer tilfeldig.

Folkehelse og sterk kommuneøkonomi

Dette medlem viser til at god folkehelse lønner seg. Senterpartiet vil prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder. Det er god fordelingspolitikk. Senterpartiet vil gi barn og unge en god start, og mener satsing på folkehelse må få samfunnet over fra i hovedsak å reparere, til i hovedsak å forebygge. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer en sterk kommuneøkonomi i Senterpartiets alternative budsjett, med 3,9 mrd. kroner mer i rammen enn forslaget i Prop. 1 S (2017–2018). Dette medlem understreker at forebygging for god folkehelse i all hovedsak skjer i kommunene der folk bor og lever sine liv. Det er i lokalsamfunnet de gode felleskapene og fellesarenaene dannes, og Senterpartiet prioriterer i sitt alternative budsjett lokale tjenester, frivilligheten og lokal kultur.

Dette medlem mener kommunene skal ha en god forebyggende svangerskaps- og barselomsorg. Liggetiden i sykehusene for kvinner og barn etter fødsel har gått mye ned de siste årene. Jordmortjenesten er pålagt flere oppgaver blant annet gjennom nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen og forskrivningsrett av prevensjon. Det er et stort behov for å styrke den kommunale jordmortjenesten, rekruttere flere jordmødre i kommunene og ansette flere helsesøstre. Senterpartiets styrking av kommuneøkonomien vil legge til rette for dette. 50 mill. kroner i økningen av kommunerammen er i Senterpartiets budsjett begrunnet med behovet for flere helsesøstre i skolen, og utover dette prioriterer Senterpartiet et eget tilskudd til rekruttering av jordmødre i kommunene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil øke bevilgningen til friluftsformål, innføre gratis skolefrukt på ungdomskoler og kombinert-skoler, innføre én times fysisk aktivitet i skolen hver dag, styrke det psykiske helsearbeidet for studenter, gjeninnføre den kulturelle spaserstokken, styrke frivillighetens arbeid – sammen med kommunene – for rusavhengige, og Kirkens SOS. Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å opprette 100 flere studieplasser i musikkterapi. Dette medlem understreker profesjonens viktige funksjon både innenfor forebygging og behandling i helsetjenesten.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil ha bedre forebygging og øker avgiftene på alkohol- og tobakksbruk. Senterpartiet reduserer også taxfreekvotene.

Styrk arbeidet mot antibiotikaresistens

Dette medlem viser til at utbredelse av antibiotikaresistens er helsevesenets klimakrise, og at Senterpartiet i sitt alternative budsjett satser på tiltak for å møte denne situasjonen. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer 50 mill. kroner til arbeidet mot antibiotikaresistens, herunder å styrke Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) med 15 mill. kroner, Folkehelseinstituttets arbeid mot antibiotikaresistens med 12 mill. kroner, Antibiotikasenteret for primærmedisin med 3 mill. kroner og tiltak mot antibiotikaresistens over Landbruks- og matdepartementets område med 20 mill. kroner. Dette medlem mener Norge har gode forutsetninger og bør ha som mål å ta en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens.

Fastlegetjenesten – det nære helsetilbudet

Dette medlem viser til at en sentral oppgave for Stortinget er å ruste kommunehelsetjenesten for å møte flere eldre og økt kommunalt ansvar for helsetjenestene. Det er et dokumentert behov for flere fastlegestillinger, og legevakten er per i dag det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer grunnmuren i helsetjenesten og befolkningens næreste helsetilbud. Det er betydelige utfordringer i fastlegetjenesten med stort arbeidspress, økende gjennomsnittsalder på legene og svikt i rekrutteringen mange plasser i landet. Dette medlem mener det er sterkt kritikkverdig at statsbudsjettet i en slik situasjon ikke inneholder tiltak for å bedre denne situasjonen i 2018. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor prioriterer 150 mill. kroner til allmennlegetjenestene i sitt alternative budsjett. Innenfor denne prioriteringen ligger det å gjøre ALIS-prosjektet for spesialisering i allmennmedisin til en nasjonal ordning for å sikre rekruttering til fastlegeordningen i hele landet (40 mill. kroner). Videre vil Senterpartiet forsterke legevakten i kommuner med særlige utfordringer med 40 mill. kroner, rekruttere flere sykehjemsleger (20 mill. kroner) og flere fastleger (50 mill. kroner). Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett over Kunnskapsdepartementets rammeområde foreslår midler til 2 uker praksis på sykehjem for legestudenter, og 40 nye studieplasser i medisin. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett utsetter innføring av primærhelseteam, fordi det nå er viktigst å få fastlegeordningen til å fungere.

Dagaktivitetsplasser

Dette medlem viser til at dagaktivitetstilbud for hjemmeboende eldre øker livskvaliteten for den enkelte, gir viktig avlasting og trygghet for de pårørende og kan utsette behovet for sykehjemsplass. Særlig gjelder dette for hjemmeboende eldre med demens. Dette medlem mener det må kraftigere politisk innsats til for å ta vare på hjemmeboende eldre, pårørende, frivillige og ideelle, og la de bli en større og mer integrert del av de kommunale omsorgstjenestene Dette medlem mener at køen av hjemmeboende eldre med behov for dagaktivitetsplass, må fjernes ved at utbyggingstakten for dagaktivitetsplasser økes og at tilskuddsordningen derfor må endres. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 36,5 mill. kroner til å øke tilskuddssatsen for dagaktivitetsplasser til 50 prosent.

Kommunal opptrappingsplan rus- og psykiatri

Dette medlem mener rus- og psykiatrifeltet må få et varig løft, og at det er særlig store behov i kommunene. Det er iverksatt en stor overgang fra døgn til dagbehandling i psykisk helsevern, og antall senger i psykisk helsevern er bygd ned. Dette medlem viser til at dette har skjedd uten at det kommunale tilbudet innenfor psykisk helsevern er bygd ut. Det er store behov både innenfor behandling og oppfølging, knyttet til bolig og til aktivitet. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer dette i sitt alternative budsjett og øremerker 150 mill. kroner til en kommunal opptrappingsplan for rus- og psykiatri.

Dette medlem viser også til at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for at kommunene skal klare å bygge ut og styrke kvaliteten i tilbudene innenfor rus og psykiatri. Dette medlem viser til at å øke kommunerammen med 3,9 mrd. kroner utover regjeringens forslag, slik Senterpartiet prioriterer i sitt alternative budsjett, er en nødvendig styrking av kommuneøkonomien.

Rehabilitering og habilitering

Dette medlem mener tilbudet til og oppfølgingen av kronisk syke må bli bedre. Kommunenes habilitering- og rehabiliteringstjenester må bygges ut. Rehabilitering og habilitering nær folk må bli en realitet og finansieres. Dette medlem mener løftene på dette feltet overhode ikke er innfridd. Dette medlem viser til at rehabiliterings- og habiliteringsfeltet bidrar til svært viktig forebygging som hever livskvalitet for den enkelte og sparer samfunnet for større kostnader. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker habilitering og rehabilitering i kommunene, inkludert ergoterapi med 100 mill. kroner. Dette medlem mener støtten til synsrehabiliteringskurs for blinde i regi av Blindeforbundet må økes og viser til at Senterpartiet satser 5 mill. kroner på dette i sitt alternative budsjett.

Tannhelsetjenester

Dette medlem mener at det må være et helsepolitisk mål å sikre flere tilgang på god tannbehandling. Dette medlem mener den sittende regjeringen gjennom ulike kutt over år har bidratt til det motsatte. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener tannhelsetjenesten skal være fylkeskommunal. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett omprioriterer 8 mill. kroner i fra bevilgning til odontologiske kompetansesentre for å styrke tannbehandlingen til prioriterte grupper. Dette medlem viser til at regjeringen vil avskjære odontofobipasienter fra å få støtte over ordningen for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved nedsatt funksjonsevne. Dette medlem støtter ikke en slik omlegging.

Bemanning og rekruttering

Dette medlem viser til at både spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten har og vil få store bemanningsutfordringer. Dette skyldes flere faktorer, blant annet en økende andel eldre, nye faglige krav og krav til kvalitet i tjenestene, økning i livsstilssykdommer og ny organisering der mer ansvar overføres til kommunene. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener dette må møtes med flere tiltak enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. I dag utdannes en stor andel av enkelte helseprofesjoner i utlandet, for leger gjelder det omtrent halvparten. Dette medlem mener at Norge må bygge ut sin utdanningskapasitet og utdanne mer av eget helsepersonell. Dette er særlig viktig for å sikre rekruttering til primærhelsetjenesten. Dette medlem mener helsefagarbeiderne også i framtida må utgjøre kjernekompetanse i sykehjem og hjemmetjeneste. Dette medlem viser til behov for økt kompetanse i hjemmetjeneste, sykehjem og innenfor rehabilitering og habilitering. Det er store behov for en styrking av fastlegetjenesten og jordmortjenesten. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres flere fagskoleplasser, at flere kan studere medisin i Norge, studieplasser i musikkterapi, styrking av ergoterapi i kommunene, økt rekruttering av jordmødre og en rekke tiltak for å styrke fastlegeordningen og legevaktene.

Post

Beskrivelse

Endring

Nøkkeltall …

Netto endring …

-944,6

Satsinger …

22 324,3

Innsparinger …

-23 268,9

Satsinger …

732.72–75

Brutto økning til helseforetakene

*21 936,8

732.72–75

Reell økning i basisbevilgningene (korrigert for endret finansiering)

*400

732.72–75

Styrke ambulansetjenesten, lokalsykehus og fødetilbud

*200

732.72–75

Styrke oppfølging og behandling av hepatitt C-tilfeller

*20

732.72–75

Etablere 20 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger)

*30,6

732.72–75

Forbedre helsehjelp til barn i barnevernet (BUP)

*20

732.73

Øke bevilgningen til Jobbfast (helsetilbud for varsler)

*3

Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten)

*15

732.74

Ikke selge Kristiansund sykehus

*28

732.75

Utrede sykehustilbud i Alta

*1

740.01

Hjernehelsestrategien

2

745.01

Antibiotikaresistens. Styrke Folkehelseinstituttet

12

761.62

Øke tilskuddssatsen til 50 prosent for dagaktivitetsplasser

36,5

761.71

Gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken

10

762.63

Styrke allmennlegetjenestene

150

Gjøre ALIS-prosjektet (spesialisering i allmennmedisin) til nasjonal ordning

*40

Forsterke legevakten i kommuner med særlige utfordringer

*40

Rekruttere flere sykehjemsleger

*20

Rekruttere flere fastleger

*50

762.64

Styrke habilitering og rehabilitering kommunene, inkl. ergoterapi

100

762.70

Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin

3

765.60

Styrke jordmortjenesten i kommunene gjennom tilskuddsordning

20

765.60

Gjennomføre kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri

150

765.72

Øke støtten til Kirkens SOS

1

765.72

Styrke samarbeidet mellom kommuner og organisasjoner om rus og prostitusjon

20

2711.72

Øke stønaden til tannbehandling for prioriterte grupper

8

2790.70

Frivilligheten. Støtte synsrehabiliteringskurs i regi av Blindeforbundet

5

Innsparinger forts.

700.01

Redusere byråkrati. Helse- og omsorgsdepartementet

-20

701.21

Redusere byråkrati. E-helse og helseregistre

-25

701.70

Redusere byråkrati. Norsk helsenett

-5

714.74

Avvikle abonnementsordningen for skolefrukt der det etableres gratisordning

-10

732.71

Avvikle kvalitetsbasert finansiering (erstattes av basisbevilgning)

-540,3

732.72–75

Avvikle fritt behandlingsvalg (erstattes av basisbevilgning)

-130

732.72–75

Redusere byråkrati. Fritt behandlingsvalg avvikles

-10

732.72–75

Begrense lederlønninger i helseforetakene

-10

732.72–75

Redusere konsulentbruken i helseforetakene

-100

732.72–75

Reduserte kostnader som følge av gjeninnføring av lørdagspost

-30

732.76

Minske innsatsstyrt finansiering til 30 prosent (erstattes av basisbevilgning)

-14 452,3

732.80

Avvikle nøytral merverdiavgift (erstattes av basisbevilgning)

-6 414,2

740.01

Redusere byråkrati. Helsedirektoratet

-61,4

740.01

Redusere byråkrati. Administrasjon nøytral merverdiavgift avvikles

-3

740.70

Redusere bevilgningen til helsetjenester i annet EØS-land

-20

744.01

Redusere byråkrati. Direktoratet for e-helse

-35

746.01

Redusere byråkrati. Statens legemiddelverk

-4

749.01

Avvikle udersøkelseskommisjonen for helsetjenesten

-20

761.21

Ikke finansiere regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

-2

761.21

Redusere byråkrati. Statlig finansiering av eldreomsorgen avvikles

-8

761.65

Avvikle statlig finansiering av eldreomsorgen (overføres til kommunene)

-1 274,2

762.21

Avslutte regjeringens pilotprosjekt på legevaktsfeltet

-10

762.21

Avvikle ordningen med beslutningsstøttesystem sykemeldere

-4

762.21

Avslutte prosjektet med oppfølgingsteam

-12

762.21

Avslutte prosjektet med primærhelseteam

-55

769.21

Redusere bevilgningen til utredningsvirksomhet

-2

769.21

Avslutte prosjektet Leve hele livet

-3,5

770.70

Redusere bevilgningen til odontologiske sentre

-8

Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Alle tall i mill. kroner.

2.4 Innledende merknader fra Sosialistisk Venstreparti

For de mange, ikke for de få

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener alle skal ha like gode muligheter uansett hvor mye penger de har i lommeboka. Forskjellene i Norge øker og det gir økte ulikheter også i helse. Dette medlem viser til at folk som er fattige lever kortere enn de som er rike, og helsa deres er dårligere mens de lever. Klasseforskjellene i Norge må bekjempes.

Dette medlem mener helse- og omsorgspolitikken må legge opp til at alle skal ha like gode muligheter til å leve gode og friske liv, at du ikke skal bli fattig av å trenge helsehjelp og at eldre, uavhengig av inntekt, skal ha en trygg alderdom.

Rettferdig helsevesen

Dette medlem vil sikre flere tilgang på hjelpen de trenger, slik at forskjellene i helse blir mindre. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti bevare bidragsordningen også for nye pasienter, Sosialistisk Venstreparti vil gjeninnføre gratis fysioterapi for kreftopererte, amputerte, lamme og de andre på diagnoselisten regjeringen Solberg har kuttet, og Sosialistisk Venstreparti vil starte innfasingen av fritak for egenandeler for alle barn opp til 18 år ved å gjøre fastlegen gratis også for barn mellom 16 og 18 år.

Tannhelse

Dette medlem mener tennene er en del av kroppen og at vi derfor bør sikre bedre ordninger for støtte for tannbehandling. Klasseforskjellene blir synlige når folk smiler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en beskyttelse mot de høyeste kostnadene ved at staten dekker 25 prosent av kostandene over 10 000 kroner.

Ansatte

Det viktigste for gode helsetjenester er dyktige ansatte med tid og mulighet til å gjøre jobben sin. Ansatte med trygge, faste, hele stillinger har større muligheter til å gjøre en god jobb. Dette medlem mener trepartssamarbeidet med sterke fagforeninger, er viktig for å sikre dette også i framtiden.

Tillitsreform

Dette medlem mener de ansatte jobber best når de får frihet til å bruke sitt faglige skjønn til det beste for pasientene. Dette medlem mener skjemavelde, rapporteringer og målstyring må begrenses for å i stedet gi mer rom for faglighet og omsorg. Innsatsstyrt finansiering gir ekstra betaling for mange behandlinger, men ikke bedre behandlinger. Systemet overstyrer faglig skjønn og gir dermed et dårligere helsevesen. Dette medlem mener markedsmekanismer ikke egner seg til å styre det offentlige helsevesenet, men at det skal styres av faglige prioriteringer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der ordningen med innsatsstyrt finansiering avvikles, og sykehusene i stedet får rammefinansiering som gir langsiktig trygghet for planlegging av gode helsetjenester med god behandling for innbyggerne.

Utdanning

Dette medlem viser til den varslede mangelen på utdannede leger. Vi trenger flere studieplasser på medisin og flere LIS1-stillinger. Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett utdanner for få leger og kan på sikt gi dårligere eldreomsorg, dårligere sykehus og en utrygg fastlegeordning.

Forebygging

Dette medlem mener forebygging er den beste behandlingen, fordi folk da slipper å være syke. Skolefrukt, sunn skolemat og fysisk aktivitet gir sunne barn. Sunne barn gir sunne voksne i framtiden. Øremerkede midler til styrket skolehelsetjeneste og helsestasjoner forebygger sykdom og komplikasjoner før de oppstår. Dette medlem vil spesielt nevne vaksinasjonsprogrammet som forebygger lidelse og død og dermed gir befolkningen friskere og bedre liv.

Rus

Dette medlem mener ruspolitikken må endres så Norge erstatter moralisme og straff med behandling og styrket ettervern for tidligere rusavhengige.

Psykisk helse

Dette medlem mener psykisk helsevern har vært nedprioritert for lenge og at den gylne regel ikke fungerer etter hensikten. Derfor mener Sosialistisk Venstreparti flere midler må øremerkes psykisk helsevern. Dette medlem ønsker spesielt tiltak som gir psykisk syke mer makt i egen hverdag, og forebygger større lidelser. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 40 nye brukerstyrte senger og en opptrappingsplan for lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene.

Eldreomsorgen

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en verdig alderdom. Flere ansatte på jobb og mer tid til fri benyttelse i hjemmetjenesten, gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager for dem som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester; sammen. Dette medlem viser til at nye flertall i Tromsø og Oslo nå er i gang med å utforme tillitsreformer lokalt.

Sykehusene

Sykehusene har blitt rammet av såkalte effektiviseringskutt år etter år. Situasjonen er alvorlig. Kuttene rammer pasientene, blant annet gjennom stengte fødeavdelinger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår flere hundre millioner kroner i økte overføringer til sykehusene. Dette medlem mener gode sykehus skal være tilgengelig for alle, og er bekymret for at kuttene på sikt gjør tilbudet så dårlig at de rikeste i enda større grad vil kjøpe seg private tjenester og slik drive ressurser og ansatte over fra det offentlige helsevesenet til det private.

Medisiner

Alle skal ha tilgang på medisinene de trenger. Dette medlem mener derfor at legemidlene fortsatt skal høre under Folketrygden der alle er garantert hjelp. Nå flyttes mange legemidler inn på helseforetakenes stramme budsjetter, samtidig som det kuttes i midlene til legemidler.

Digitalisering

Digitalisering er et gode fordi det kan gi raskere og mer treffsikker behandling. Det sikrer rett informasjon til rett tid. Men det kan også gjøre at mer informasjon kommer på avveie. Dette medlem mener det trengs et krafttak for IKT-fornying og IKT-sikkerhet og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en storstilt satsing på dette.

Kvinnehelse

Dette medlem vil særlig vise til at sykehusene har overtatt ansvaret for overgrepsmottakene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der sykehusene kompenseres for kostnadene ved denne nye oppgaven. Dette medlem er bekymret for om oppgaven vil bli ivaretatt godt nok uten at de nødvendige pengene følger med. Dette medlem mener helsepolitikken også skal sikre økt likestilling mellom kjønnene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der arbeidet mot sosial kontroll, vold og overgrep forsterkes; og forskningen på kvinnesykdommer intensiveres.

Fellesskap, ikke privatisering

Forskjellene i Norge øker. Et godt offentlig helsevesen skal sikre alle like gode muligheter. Dette medlem er imot kommersialiseringen, privatiseringen og markedstenkningen i helsevesenet. Dette medlem mener helsevesenet driftes best i fellesskap og skal styres med trygge ansatte med frihet til å bruke sitt faglige skjønn til beste for pasientene.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Rammeområde 15: Helse

Sak

Beløp (i mill. kr)

Kap.

Post

Barn og unges kunnskap for bedre tjenester: Forandringsfabrikken

2

701

21

Housing first – trygge hjem og oppfølging for god rusomsorg

4

714

60

Skolefrukt i barneskolen (halvt års virkning)

166

714

74

Besøkstjeneste for færre ensomme eldre – Røde Kors

2

714

79

Sunn skolemat på ungdomsskolen (halvt års virkning)

475

714

75(ny)

ME-forskning

1

732

70

Praksis for 54 nye leger i året – 54 LIS1-stillinger (tidligere turnus)

82,62

732

70

Pilotprosjekter: Fra olje til helse – ingeniørkompetanse til sykehusene

3

732

70

Pumps and pipes

5

732

70

Helse først – omlegge «kvalitetsbasert» finansiering i sykehusene til basisbevilgninger

-540,31

732

71

Kutt Trident

-26,913

732

72

Sterkere sykehusøkonomi. Mer behandling og prioritering av bedre fødsels- og barselsomsorg Helse Sør-Øst RHF

296,042

732

72

Fornye digital infrastruktur og trygge IKT-sikkerheten i Helse Sør-Øst RHF

80,74

732

72

Tilskudd for flere heltidsstillinger i Helse Sør-Øst RHF

13,46

732

72

Kutt i sentraladministrasjonen i helseforetakene Helse Sør-Øst RHF

-53,83

732

72

Mindre byråkrati etter avvikling av innsatsstyrt finansiering og såkalt «kvalitetsbasert» finansiering Helse Sør-Øst RHF

-7

732

72

Avvikle byråkrati ved å legge om «Fritt behandlingsvalg» til «Fritt sykehusvalg» Helse Sør-Øst RHF

-5,38

732

72

Effektiviseringsgevinst grunnet flere brukerstyrte senger i psykisk helsevern Helse Sør-Øst RHF

-10,5

732

72

Helse først – styrket basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

19739

732

72

Øyeblikkelig døgntilbud psykisk helse og rus Helse Sør-Øst RHF

47,67

732

72

Flere brukerstyrte senger – trygg hjelp for de som sliter mest, Helse Sør-Øst RHF

21

732

72

Kutt Trident

-9,488

732

73

Sterkere sykehusøkonomi. Mer behandling og prioritering av bedre fødsels- og barselsomsorg Helse Vest RHF

104,37

732

73

Fornye digital infrastruktur og trygge IKT-sikkerheten i Helse Vest RHF

28,46

732

73

Tilskudd for flere heltidsstillinger i Helse Vest RHF

4,74

732

73

Kutt i sentraladministrasjonen i helseforetakene Helse Vest RHF

-18,98

732

73

Mindre byråkrati etter avvikling av innsatsstyrt finansiering og såkalt «kvalitetsbasert» finansiering Helse Vest RHF

-2,47

732

73

Avvikle byråkrati ved å legge om «Fritt behandlingsvalg» til «Fritt sykehusvalg» Helse Vest RHF

-1,9

732

73

Effektiviseringsgevinst grunnet flere brukerstyrte senger i psykisk helsevern Helse Vest RHF

-3,5

732

73

Helse først – styrket basisbevilgning Helse Vest RHF

6 959

732

73

Jobbfast. Behandlingstilbud for varslere

2,1

732

73

Øyeblikkelig døgntilbud psykisk helse og rus Helse Vest RHF

16,88

732

73

Flere brukerstyrte senger – trygg hjelp for de som sliter mest, Helse Vest RHF

7

732

73

Kutt Trident

-7,179

732

74

Sterkere sykehusøkonomi. Mer behandling og prioritering av bedre fødsels- og barselsomsorg Helse Midt-Norge

78,964

732

74

Fornye digital infrastruktur og trygge IKT-sikkerheten i Helse Midt-Norge

21,54

732

74

Tilskudd for flere heltidsstillinger i Helse Midt-Norge

3,59

732

74

Kutt i sentraladministrasjonen i helseforetakeneHelse Midt-Norge

-14,36

732

74

Mindre byråkrati etter avvikling av innsatsstyrt finansiering og såkalt «kvalitetsbasert» finansiering Helse Midt-Norge

-1,87

732

74

Avvikle byråkrati ved å legge om «Fritt behandlingsvalg» til «Fritt sykehusvalg» Helse Midt-Norge

-1,44

732

74

Effektiviseringsgevinst grunnet flere brukerstyrte senger i psykisk helsevern Helse Midt-Norge

-3

732

74

Helse først – styrket basisbevilgning Helse Midt-Norge

5265

732

74

Øyeblikkelig døgntilbud psykisk helse og rus Helse Midt-Norge

12,68

732

74

Flere brukerstyrte senger – trygg hjelp for de som sliter mest, Helse Midt-Norge

6

732

74

Kutt Trident

-6,42

732

75

Sterkere sykehusøkonomi. Mer behandling og prioritering av bedre fødsels- og barselsomsorg Helse Nord RHF

70,625

732

75

Fornye digital infrastruktur og trygge IKT-sikkerheten i Helse Nord RHF

19,26

732

75

Tilskudd for flere heltidsstillinger i Helse Nord RHF

3,21

732

75

Kutt i sentraladministrasjonen i helseforetakene Helse Nord RHF

-12,84

732

75

Mindre byråkrati etter avvikling av innsatsstyrt finansiering og såkalt «kvalitetsbasert» finansiering Helse Nord RHF

-1,67

732

75

Avvikle byråkrati ved å legge om «Fritt behandlingsvalg» til «Fritt sykehusvalg» Helse Nord RHF

-1,28

732

75

Effektiviseringsgevinst grunnet flere brukerstyrte senger i psykisk helsevern Helse Nord RHF

-3

732

75

Helse først – styrket basisbevilgning Helse Nord RHF

4709

732

75

Øyeblikkelig døgntilbud psykisk helse og rus Helse Nord RHF

11,25

732

75

Flere brukerstyrte senger – trygg hjelp for de som sliter mest, Helse Nord RHF

6

732

75

Helse først – omlegge innsatsstyrt finansiering i sykehusene i basisbevilgninger

-36 130,946

732

76

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

20

733

21

Styrke Folkehelseinstituttet for å sikre kompetanse om forebygging

30

745

1

Investere i ny lab for bedret effektivitet på Folkehelseinstituttet

10

745

45

350 nye dagaktivitetsplasser for eldre. Støtte til prosjekter i kommunene (50 prosent finansiering)

36,5

761

63

Kutt i unødvendig byråkrati grunnet Fremskrittspartiets eldreeksperiment. Overføres til kommunene

-1 274,183

761

65

Gågrupper for eldre – DNT og Røde Kors

2

761

71

Styrke menneskerettighetene og brukerombudene i helse

10

761

71

Handlingsplanen mot sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

3

762

21

Forebygging av overgrep mot barn – pilotering av hjelpelinje for mulige overgripere

3

762

21

Helsehjelp i fengslene

20

762

61

Rekruttere flere fastleger

20

762

63

Trygge overgrepsmottak – statlig fullfinansiering

75

762

70

Opptrappingsplan barn og unges psykiske helse

50

765

21

Bedre ettervern etter endt rusbehandling

20

765

72

Forskning på ulikheter i helse med rapport om hvordan vi kan sikre alle like god helsehjelp uavhengig av inntekt

2

765

73

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

15

765

75

Også jenter under 16 år skal få gratis prevensjon

3

780

50

Styrke forskningen på kvinnesykdommer

5

780

50

Innføre en høykostnadsbeskyttelse som dekker 25 prosent av alle utgifter over 10 000 kroner

750

2711

72

Beholde livsviktige medikamenter i folketrygden. Ikke ta inn i sykehusenes trange budsjetter

20

2751

70

Menn i helse – rekruttere flere menn

1

2751

70

Egenandeler – fritak for egenandeler også for barn 16–18 år for allmennlegehjelp

47,6

2755

70

Sikre fysioterapi for mennesker på diagnoselisten. Regjeringen tok fra dem gratis fysioterapi

308

2755

71

Hvit resept. Sikre de som trenger medisiner støtten de trenger for å ha råd til medisinene

10

2790

70

2.5 Innledende merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslår at ramme 15 settes til 196 228,7 mill. kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 197 879,9 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018), Venstres forslag til konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til dette dokumentet, følger av tabellen under.

Prioritere helsefremmende arbeid i kommunen

Dette medlem mener det viktigste vi kan gjøre for å få en bærekraftig helsetjeneste, er å fremme god helse hos flest mulig så tidlig i livsløpet som mulig. Det gjør at helsearbeidet både i og utenfor helsetjenestene i kommunene må styrkes slik at de har nok ressurser til å forebygge sykdommer og tilstander, og at behovet for dyr behandling i spesialisthelsetjenesten reduseres. Dette medlem er opptatt av at primærhelsetjenesten rustes opp i kommunen, slik at helseutfordringer blir løst på laveste effektive omsorgsnivå, til beste for både individ og samfunn. For å nå målene om en bærekraftig helsetjeneste, mener dette medlem det må satses offensivt på forskning og innovasjon, og at arbeidet med digitalisering og økt bruk av moderne helseteknologi i helsesektoren, med de mulighetene for store besparelser og bedre og trygge helsetjenester som ligger i dette, må prioriteres.

Dette medlem vil understreke at god helse først og fremst skapes andre steder enn i helsetjenesten, og at det mest helsefremmende vi kan gjøre, er å legge best mulig til rette for gode relasjoner og trygg tilknytning, barnehager og skoler av høy kvalitet, et inkluderende arbeidsliv, fravær av mobbing og utenforskap, fravær av vold, overgrep og omsorgssvikt, og tilgang til rent vann, natur og fritidsaktiviteter.

Effektivisere ved bruk av ny teknologi

Dette medlem har stor tro på å angripe helseutfordringene systematisk og offensivt, noe også Venstres alternative budsjett for 2018 reflekterer. Dette medlem mener nye metoder vil tvinge seg frem, og at vi i løpet av få år vil ha en langt mer effektiv, hensiktsmessig og tilgjengelig helsetjeneste som identifiserer og møter helseutfordringene tidligere enn i dag. Moderne teknologi byr på fantastiske muligheter som vi er nødt til å ta i bruk raskt innen helsesektoren for å sikre dens bærekraft. Dette medlem mener vi bare har sett begynnelsen på de store omstillingene og nye mulighetene som vil og må komme i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem anerkjenner også at økt bruk av mobil helseteknologi som f.eks. selvdiagnostisering på mobiltelefonen, analysering av store datamengder med bruk av kunstig intelligens osv. vil forbedre og effektivisere helsetjenestene, men at det også kan føre til økt etterspørsel av helsetjenester. Dette medlem mener derfor det må stilles høye krav til de mobile helsetjenestene som tilbys, slik at vi hindrer under- og overdiagnostisering og lykkes med en riktig prioritering av helsetjenestene.

Offentlig finansierte helsetjenester

Dette medlem mener det er viktig å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester, og at dette er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i Norge, men mener god kvalitet på tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre.

Tidlig innsats og forebygging

Dette medlem mener at helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med forebygging og tidlig innsats for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets faser, men særlig den tidlige innsatsen er viktig for å fremme folkehelsen også i senere livsfaser. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale forhold. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en betydelig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye stillinger til en samlet kostnad på 366 mill. kroner. Dette medlem ønsker et klart skifte mot forebygging, som både er lønnsomt i et samfunnsperspektiv, og som fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres familie og pårørende. Dette medlem mener dette fordrer at vi må våge å ta utfordrende prioriteringsvalg der ressurser i helsesektoren er begrensede, selv når effektene av forebygging er vanskelige å måle direkte og først viser seg etter lang tid. Dette medlem mener at en bedre tilgjengelig og utbygget helsestasjons- og skolehelsetjeneste, med flere fagprofesjoner, vil spille en grunnleggende viktig rolle i det forebyggende arbeidet i kommunene.

Dette medlem er kjent med undersøkelser som viser at hvert femte barn i tidlig skolealder har synsproblemer og vil enten ha behov for briller, synstrening eller annen oppfølging. Likevel går mange barn og unge altfor lenge med synsproblemer uten at dette fanges opp. Dette kan få alvorlige konsekvenser, og i verste fall gi barn feil diagnoser og skape unødvendige utfordringer i skolen. Dette medlem mener derfor det bør komme på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp og tidlig og at de får den hjelpen de trenger. For dette medlem er det en selvfølge at grunnleggende undersøkelser som syn, hørsel osv. alltid gjøres tidlig før man går videre med andre større utredninger av barnet. Dette medlem mener bruk av optikere kan øke tilgjengeligheten og avlaste spesialisthelsetjenesten, og dette medlem vil derfor legge til rette for en enkel og ubyråkratisk ordning i førstelinjetjenesten, der barn og unge i skolepliktig alder hvor det er mistanke om synsproblemer, eller som har læringsutfordringer, tilbys gratis synsundersøkelse.

Bedre helsetjenester for ungdom og studenter

Dette medlem viser til ungdomshelsestrategien og at den må følges opp med konkrete tiltak utover det regjeringen legger opp til for å bedre ungdoms fysiske og psykiske helse. Dette medlem viser til at det er mange ungdommer og studenter som opplever en liten tilgjengelig og relevant helsetjeneste, samtidig som gruppen ungdommer/studenter er i en særlig sårbar fase med store omstillinger i livet. Dette medlem viser til at kun 2,7 prosent av årsverkene i 2016 i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble brukt i helsestasjon for ungdom (HFU), og at det kan være en indikasjon på at ungdomshelse ikke tilstrekkelig prioriteres i kommunene. Dette medlem viser til at en del av styrkingen til Venstre i helsestasjonens- og skolehelsetjenesten er ment for å styrke helsetjenesten rettet mot ungdom, særlig flere digitale plattformer som møter ungdom på deres egen arena. Derfor ønsker dette medlem å legge til rette for å nå ungdom gjennom nye digitale medier og teknologiske løsninger, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner for å styrke den digitale helsestasjonssatsingen i ung.no.

Dette medlem viser videre til at overgangen fra videregående skole til studentlivet kan være svært tøft for mange. Studenters helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser heldigvis at de fleste studenter klarer overgangen godt, men samtidig er det urovekkende at så mange som én av fem studenter rapporter alvorlige psykiske symptomplager. Dette medlem mener derfor det er nødvendig med en kraftig økning i tilskuddsmidlene til studentsamskipnadene og læringsinstitusjonene til tiltak for å bedre den psykiske helsen til studenter, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem mener frivillige og ideelle organisasjoner bidrar med både effektivt og målrettet folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Dette medlem er glad for at psykisk helse løftes i folkehelsearbeidet av regjeringen, men foreslår at det tilføres ytterligere midler til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås at det bevilges 20 mill. kroner til dette formålet.

Flere psykologer i kommunene

Dette medlem viser til at tilskuddet til rekruttering av psykologer har bidratt til økning av årsverk for psykologer i kommunene, noe som er et lovkrav for alle kommuner fra 2020. Dette medlem er bekymret over at flere kommuner, særlig mindre kommuner, ikke har rekruttert eller søker om tilskudd. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å ansvarliggjøre kommunene mer, men også sikre tilstrekkelige midler, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Økt fysisk aktivitet i grunnskolen

Dette medlem vil understreke at det er tett sammenheng mellom vår psykiske og fysiske helse, og at begge deler bør vies større plass i hele utdanningsløpet fra barnehagen til man er ferdig utdannet på høgskoler og universiteter. Dette medlem mener regjeringen ikke er ambisiøs nok i sine forsøk med fysisk aktivitet, som er begrenset til ungdomsskolen. Dette medlem mener det må startes langt tidligere, og ønsker tilsvarende forsøk i grunnskolen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Dette medlem viser til at seksuelle overgrep mot barn utgjør et stort og alvorlig samfunnsproblem og er svært glad for regjeringens vedtatte Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), som gjennom samarbeidet med Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt forsterket hvert år. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet mot denne alvorlige kriminaliteten løses på tvers av sektorer og med et mangfold av store og små tiltak. Dette medlem mener et viktig tiltak som kan forebygge overgrep er å etablere en hjelpelinje for potensielle overgripere. Dette medlem er kjent med at flere land har etablert tilsvarende ordninger, og evalueringer underbygger at dette er et effektivt og rimelig tiltak. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til en slik hjelpelinje. Det vises for øvrig til Venstres alternative budsjett for ytterligere beskrivelser av satsinger på barn og unge.

Diabetesplan

Dette medlem mener det er særlig viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene. En stor andel uføretrygdes på grunn av en rekke sykdommer som kunne vært forebygget, som muskel- og skjelettlidelser, hjerte- karsykdommer, psykisk lidelser, rusavhengighet m.fl. Folkehelsegevinstene er store for mange sykdommer, og økt kunnskap om årsaksforhold er nødvendig for å sette inn riktige og effektive forebyggende tiltak. Dette medlem mener det går for sakte mot målet om å forebygge mer fremfor å behandle. I den forbindelse viser dette medlem til at dagens livsstil har gjort diabetes til en folkesykdom, en sykdom det er godt mulig å forebygge aktivt, til store besparelser for individ og samfunn. Likevel velger regjeringen kun å foreslå å videreføre 2 mill. kroner til oppfølging av diabetesplanen i forslag til statsbudsjett for 2018. Dette medlem mener det haster med å iverksette tiltak i planen for å redusere følgesykdommer til diabetes og forebygge at sykdommen oppstår. Dette medlem mener at diabetesbehandlingen må standardiseres og struktureres bedre, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 12 mill. kroner for å fortsette arbeidet med å videreutvikle planen og implementere tiltak i 2018.

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

Dette medlem er glad for regjeringens tiårige folkehelseprogram som styrker det helsefremmende arbeidet i kommunene, der et viktig mål er å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette medlem har helhjertet støttet at regjeringen har inkludert psykisk helse som en likeverdig og selvfølgelig del av folkehelsearbeidet, og er glad for at regjeringen har lagt frem en ny strategi for psykisk helse etter forslag fra Venstre og Kristelig Folkeparti, med et særlig fokus på barn og unge. Dette medlem viser til at denne strategien skal følges opp av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykisk helse, en opptrappingsplan det er knyttet høye forventninger til. Dette medlem mener det er viktig at opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse får et helhetlig og tverrsektorielt fokus, omfatter individ og samfunn, og inneholder helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative tiltak. Dette medlem vil understreke at det er tiltak utenfor helsetjenestene som vil være de mest helsefremmende for barn og unge, og at dette må gjennomsyre den kommende opptrappingsplanen. I tillegg har dette medlem en forventning om at opptrappingsplanen vil føre til mer sømløse og helhetlige tjenester rettet mot barn. I dag er tjenester rettet mot barn alt for sektoriserte og fragmenterte, og dette er en utfordring vi i for liten grad har tatt på alvor. I den forbindelse vises det til folkehelseprofilen i Venstres alternative budsjett, som prioriterer en betydelig satsing på forebygging, tidlig innsats, psykisk helse og rusarbeid.

Teknologi i folkehelsearbeidet

For dette medlem er det ikke et spørsmål om vi har råd til å prioritere mer forebygging i kommunene, men at vi ikke har råd til å la det være. Nye teknologiløsninger har uante muligheter også innen folkehelsearbeidet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet for å motivere til lavterskel friluftsliv, slik man eksempelvis har gjort i Stolpejakten. Eksempelvis kan ideelle aktører søke om tilskudd til utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer, i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.

Rehabilitering og oppfølging på avstand

Dette medlem viser til at rehabiliteringssektoren er inne i store endringer som en følge av Samhandlingsreformen og endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Dette medlem mener fortsatt at det er viktig å forhindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Mange mennesker med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har behov for rehabilitering hele livet. Dette medlem mener at opptrappingsplanen for rehabiliteringsfeltet er viktig, men at den med fordel kunne vært mer offensiv og med et tydeligere fokus på tjenester rettet mot barn og unge, siden de tross alt er den gruppen som skal leve lengst med et større eller mindre behov for rehabilitering. På den bakgrunn viser dette medlem til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Videre viser dette medlem til at Venstres alternative budsjett også legger opp til en opptrapping av rehabiliteringsarbeidet med 40 mill. kroner til satsing på hverdagsrehabilitering og rekrutteringstilskudd for å øke andelen ergoterapeuter i kommunene. Dette medlem understreker at det er stort behov for ergoterapeuter for å ta ut effektene vi får av hverdagsrehabilitering i kommunene, samt for å sikre kapasitet og kompetanse til innovasjon og omstilling i kommunal pleie- og omsorgssektor. I tillegg blir det et lovfestet krav om at alle kommuner skal ha ergoterapikompetanse innen 2020. For å få til dette, mener dette medlem at det bør gis incentiver til kommunen for å få fortgang i arbeidet. Dette kan gjøres gjennom et flatt tilskudd på 200 000 kroner per kommune til økt rekruttering av ergoterapeuter etter søknad.

Dette medlem er positiv til pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen, men mener det er nødvendig og formålstjenlig å utvide prosjektet, slik at avstandsoppfølging av kronikere kan prøves ut i tilknytning til fastlegerollen. Dette utvidete prosjektet bør være fra minst to fylker, 30 fastlegekontorer og minimum 400 pasienter med alvorlig grad av kronisk lidelse. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative budsjett foreslås å bevilge 10 mill. kroner til denne piloten.

Dette medlem viser til at det i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble bevilget midler til en kompetanseheving for ansatte i omsorgsyrker i sammenslåtte kommuner. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å videreføre tilskuddet med fullårsvirkning og at det i alternativt budsjett foreslås å bevilge 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Østfold fylke peker seg ut på flere områder som en svært interessant region for systematisk arbeid med å utvikle framtidas rehabilitering i kommunal regi. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen viderefører støtten til nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering i regi av Helsehuset i Askim også i 2018, et forsøk Venstre fikk gjennomslag for i statsbudsjettet for 2016. I regi av nasjonalt prosjekt for velferdsteknologi ønsker dette medlem å etablere en mHelse-pilot i Østfold med oppfølging på avstand i bedriftshelsetjenesten. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til formålet. Dette medlem mener videre at bedriftshelsetjeneste bør utvides til å gjelde alle bedrifter og arbeidstakere og ikke bare halvparten, som i dag. Vi ser at særlig unge arbeidstakere som er sysselsatt i bransjer uten hverken IA-avtale, eller har bedriftshelsetjeneste, sliter med å redusere sykefravær. Psykisk uhelse, muskel- og skjelettlidelser og graviditet er årsak til det største sykefraværet. Rettet mot unge arbeidstakere som allerede er storforbrukere av sosiale medier og digitale plattformer, er oppfølging på avstand særlig interessant å prøve ut. Mobile team i bedriftshelsetjeneste er også aktuelt å prøve ut, samt at det er behov for å gjøre flere erfaringer med helsesøster og jordmor, samt psykolog tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Dette medlem mener myndighetene må spille aktivt på lag med arbeidslivet gjennom bedriftshelsetjenestene og andre incentiver som fremmer folkehelsen på arbeidsplassen. Dette medlem ønsker derfor å utvide ordningen med tilskudd til bedriftshelsetjeneste til å gjelde alle bedrifter, mot at arbeidsgivere får et finansieringsansvar med flere incentiver for å bidra til å redusere sykefraværet og viser til Venstres alternative budsjett for en nærmere beskrivelse og til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 240 mill. kroner i tilskudd til bedriftshelsetjenester.

Ett felles egenandelstak

Dette medlem viser til at Stortinget fjernet sykdomslista og innførte egenandel for alle når det gjelder fysioterapitjenester. Tilbakemeldingene på dette var svært negative, begrunnet med at dette i høy grad rammet de sykeste pasientene. Dette medlem viser til at mange som var fritatt fra egenandeler, er kronikere med høye sykdomsutgifter, og at mange er uføretrygdede med anstrengt økonomi. Venstre fikk derfor flertall for at regjeringen skulle komme til tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag til harmonisering av egenandelstak 1 og 2 i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Dette medlem viser til anmodningsvedtak nr. 108.51 (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme med en vurdering av å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2 til et felles egenandelstak med en øvre ramme på 3 000 kroner.»

Dette medlem registrerer at egenandelstakene i statsbudsjettet for 2018 ikke er samordnet med en øvre ramme på maks 3 000 kroner. Dette medlem mener at egenandelene må harmoniseres, og viser til at det i tillegg til å være en god modell som skjermer de sykeste, også vil gi en besparelse på 230 mill. kroner dersom ett egenandelstak settes til 3 000 kroner. Dette medlem mener derfor at denne samordningen må skje snarest mulig.

Opptrappingsplanen for rusfeltet og psykiske helsearbeid

Dette medlem mener det er behov for å tenke nytt og å etablere flere tiltak for mennesker med rusavhengighet, både dem som ikke klarer å bli rusfrie, og dem som ønsker behandling. Dette medlem er glad for opptrappingsplanen på rusfeltet og mener det er viktig at denne planen følges tett opp faglig, økonomisk og på alle omsorgsnivå. Dette medlem viser til Venstres alternativ, der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner ekstra til rusarbeid i kommunen, særlig til et styrket ettervern.

Dette medlem viser til at mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov har helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer, men at denne samordningen, særlig mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, kan være utfordrende. Dette medlem er kjent med at aktivt oppsøkende behandlingsteam, inkl. ACT-team og Fleksible ACT-team (FACT-team), har gode resultater som gir redusert tvangsbruk, færre innleggelser og mer fornøyde brukere og pårørende. Disse og lignende tiltak er det behov for å understøtte og videreutvikle for å bedre tjenestene til brukerne av tiltakene som har betydelige rusproblemer og i tillegg alvorlige psykiske lidelser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 25. mill. kroner til slike oppsøkende team.

Formålet til Rask psykisk helsehjelp (RPH) er å stimulere kommuner til utvikling av gratis lavterskel behandlingstilbud som del av tjenestetilbudet innen psykisk helse. Dette medlem viser til at det i 2016 ble gitt tilskudd til drift av 28 piloter i Rask psykisk helsehjelp (RPH), og at evalueringer av pilotene viser at tilbudene er en effektiv måte å tilby lovpålagte oppgaver på, og at de er etterspurt av brukerne selv. Tiltaket viser at mange får god behandling på et tidlig stadium, og at man gjennom slike tilbud kan unngå at mer alvorlige sykdommer eller problemer får utvikle seg. Dette medlem mener slike lavterskeltilbud er noe av det mest effektive og viktige vi kan investere i, og som er helt i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om å forebygge mer for å behandle mindre. På denne bakgrunn viser dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstre over lang tid har arbeidet for å etablere fontenehus i alle fylker. Fontenehusene er et arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette medlem er derfor tilfreds med at regjeringen styrker denne satsingen for 2018 med 2 mill. kroner til vel 34 mill. kroner i 2018, men mener det er nødvendig med slike tilbud flere steder i landet.

Dette medlem mener det fortsatt er behov for en opptrapping av fontenehus i Norge. I 2018 vil det være 14 fontenehus i Norge, og vi er nær målet om ett fontenehus i alle fylker. Dette medlem viser til at fontenehusene drives av selvstendige stiftelser og finansieres av Helsedirektoratet og fontenehusenes hjemkommuner. Cirka en tredel av fontenehusenes medlemmer har også et rusproblem. Dette medlem mener fontenehus er et tilbud kommunene kan bruke når de skal bygge opp sitt tilbud innen rus og psykiatri, og at det er behov for ytterligere bevilgninger.

Bedre oppfølging av innsatte

Dette medlem vil understreke at rusavhengighet og psykiske lidelser ofte har en nær sammenheng og derfor også må løses parallelt, noe som understrekes godt i opptrappingsplanen for rus. Dette medlem viser til at fengselshelsetjenesten ble styrket i 2017 med 10 mill. kroner som en del av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) og skal bidra til at kommunene kan gi et nødvendig tjenestetilbud til innsatte personer med rusproblemer og psykiske lidelser, et beløp som videreføres. Dette medlem mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelige midler, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til fengselshelsetjenesten. Dette medlem viser videre til at det er nødvendig å etablere flere rusmestringsenheter ved norske fengsler. Det vises til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 12 mill. kroner til nye stifinnerenheter m.m.

Gatelag i fotball

Dette medlem kjenner til at Fotballstiftelsen organiserer flere gatelag for rusavhengige. Fotballstiftelsen er en ideell og livsnøytral stiftelse som leder og gir støtte til toppklubbenes gatelag. Det er i dag 17 lag som har et tilbud til ca. 300 rusavhengige flere ganger i uka. Det er flere klubber som ønsker å etablere nye gatelag. Dette tiltaket viser seg å være et viktig tilbud til rusavhengige, som er mer i fysisk aktivitet, ruser seg mindre og lærer om lagånd og samvær. Flere har kommet seg ut av rusavhengighet og ut i utdanning eller jobb, som følge av tiltaket, men i godt samarbeid med øvrig hjelpeapparat. Dette medlem mener at slike lavterskeltilbud er viktige, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til opprettelse av flere gatelag.

Heroinassistert behandling og fornyelse av LAR

Dette medlem viser til at Venstre gjennom flere år har arbeidet for å åpne for heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne. Dette medlem ønsker at det etableres forsøk med heroinassistert behandling, og foreslår 5 mill. kroner til Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen. Videre er dette medlem kjent med at Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo har gjort en banebrytende studie hvor de har sammenliknet effekten av langtidsvirkende naltrekson-injeksjoner med effekten av suboksone blant 165 heroin-/opioidavhengige personer rett etter avrusing. Hovedfunnet i den randomiserte studien er at langtidsvirkende naltrekson gav en signifikant større reduksjon i rusbruk enn suboksone, men at begge legemidler førte til en betydelig reduksjon i bruk av heroin og andre rusmidler, reduksjon i sprøytebruk og russug samt bedring i psykisk helse. Deltakerne var gjennomgående mer fornøyd med naltrekson enn med suboksone og ville i høyere grad anbefale denne behandlingen til andre. Det mest oppsiktsvekkende i studien var at en blokkering av opioidreseptorene viste seg å ikke gi mer bruk av andre rusmidler. Dette medlem mener at denne typen studier må fortsette, men også at det må tilrettelegges for å kunne ivareta pasientene også etter studien. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til formålet.

Ny sikkerhetsavdeling ved ILA landsfengsel

Dette medlem kjenner til at de fysiske forholdene ved Dikemark regionale sikkerhetsavdeling er svært dårlige, og at det er sterkt behov for et nytt bygg. Dette medlem er bekymret over at de fysiske forholdene ved sikkerhetsavdelingen ikke legger til rette for en god omsorg og behandling eller i tilstrekkelig grad kan ivareta de ansattes sikkerhet. Sikkerhetsavdelingen er lokalisert i et bygg fra 1926 som ikke er tilrettelagt for at pasientene kan skjermes fra hverandre, og deler av tilbudet må sies å være på grensen til det uforsvarlige. Dette medlem viser til at det siden 80-tallet har vært både løse og faste planer for en ny sikkerhetsavdeling, uten at den har blitt realisert. Dette medlem er rystet over at det på de ulike avdelingene er vinduer som ikke kan lukkes, reparasjoner som er utført med gaffateip og at det trekker så mye fra vinduene at de må tettes med tepper og puter. Dette medlem viser til at styret for Helse Sør-Øst RHF har godkjent konseptrapporten for ny regional sikkerhetsavdeling på Ila i Bærum, og at alt er klart til å gå videre med forprosjektfasen. Dette medlem mener at det er helt nødvendig å få på plass et nytt bygg snarest, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 33 mill. kroner til et forprosjekt for å få realisert ny sikkerhetsavdeling i tilknytning til Ila landsfengsel snarest mulig, og slik at fremdriftsplanen for et nybygg ferdig i 2021 kan holdes.

Hjernehelse og forskning

Dette medlem mener de typiske hjernesykdommene får for liten oppmerksomhet til tross for at én av tre vil få en hjernesykdom i løpet av livet. En aldrende befolking og mangel på effektiv behandling vil kunne føre til at vi vil ha 140 000 pasienter med demens i Norge i 2040. Dette medlem mener derfor det haster med å løfte forskningsinnsatsen på feltet. I Norge har vi svært god forskning innen hjernesykdommer, med blant annet forskere som Edvard og May-Britt Moser, som mottok nobelprisen i medisin for sitt banebrytende arbeid. Dette til tross er vi ikke gode nok til å omskape forskningen til ny pasientbehandling. Dette medlem er glad for at regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner årlig til denne typen senter, men mener det er behov for mer midler som vil sikre et raskere og etterlengtet løft. Dette medlem mener at dersom universitetene og bedriftene som samarbeider, legger inn tilsvarende ressurser som det bevilges over statsbudsjettet, vil dette sikre en historisk satsing på å utvikle ny diagnostikk og behandling mot Alzheimer/demens, ALS og MS. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til ny senterordning for klinisk helseforskning som bl.a. skal øke kunnskapen om amyotrofisk lateralsklerose (ALS), multippel sklerose (MS) og demens, og sørge for flere kliniske studier.

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund

Dette medlem viser til Helseinnovasjonssenteret (regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling) i Kristiansund, som arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi- og tjenesteinnovasjon i helsesektoren. I tillegg er koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester sentrale satsningsområder. Dette medlem mener det er nødvendig å modernisere helsesektoren, og at Helseinnovasjonssenteret er en viktig aktør for å klare å omstille tjenestene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til formålet.

Felles IKT-strukturer

Dette medlem mener det er behov for en utredning av en felles IKT-struktur for å gjøre anonymiserte, biologiske data fra både animalske (fisk og husdyr) og humane kilder (f.eks. HUNT-undersøkelsen) tilgjengelig for internasjonale forskningsmiljøer. Dette vil også kunne legge til rette for en videre etablering av Genomics Norway, og dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og BioBank AS på Hamar.

Tannhelse

Dette medlem viser til at en rekke grupper får gratis tannbehandling, men at tannhelse er et luksusgode for mange, og at tannbehandling ofte nedprioriteres grunnet svak økonomi. Dette medlem kjenner til at det er mange foreldre eller unge, utenfor ordningene, som har vanskelig for å betale for tannbehandling, og mener at vi gjennom å innføre et egenandelstak på 5 000 kroner knyttet til tannregulering vil sikre at de fleste unge under 20 år som trenger det, vil få et tilbud om tannjustering. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 45 mill. kroner til formålet.

Forebygging fremfor behandling

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere tiltak innenfor forebygging og folkehelse, samt opptrapping og utvikling av gode og helhetlige behandlingskjeder innen rus og psykisk helse. Dette medlem vil understreke at det først og fremst er utenfor helsetjenestene at helse eller uhelse skapes. Folkehelse handler om å forebygge sykdom og skade, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk og kunnskapsbasert innsats fra enkeltmennesker, frivillige organisasjoner samt lokale og sentrale myndigheter. Dette medlem mener det er behov for omfattende satsing på forebygging og folkehelse, og mener vi ikke kan ha en utvikling der behandling tar mer og mer ressurser. Dette medlem mener det haster med å satse på forebygging, og at det vil redusere behovet for behandling av en rekke sykdommer som i dag legger beslag på store ressurser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås en reduksjon i overføringene til de regionale helseforetakene med 500 mill. kroner, som omprioriteres til forebygging og folkehelse.

Eldreomsorg et kommunalt ansvar

Dette medlem har hele tiden vært skeptisk til det statlige forsøket i eldreomsorgen. Antallet kommuner som deltar i forsøket, er for lavt, og overføringsverdien blir knapp. Dette medlem mener derfor det ikke er formålstjenlig å bruke så mye penger på et så lite forsøk, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å avslutte forsøket og redusere bevilgningen til forsøket med 1 282,2 mill. kroner og øke bevilgningen på ramme 18 med 1 043 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:

Tiltak

Bokført mill. kr.

Biobank Norge og ARENA Heidner/Geno

2,0

Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnskolen

10,0

Folkehelseteknologi

5,0

Ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus

33,0

Nasjonalt pilotprosjekt, SERAF

15,0

Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling, Kristiansund

1,0

Kompetansehevingspott for ansatte i omsorgsyrker i sammenslåtte kommuner

30,0

Diabetesplan/tiltak

12,0

Psykisk helsevern i fengsel

10,0

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

25,0

Tilskuddsordningen for psykologer (er på 155 mill. kr i 2018)

25,0

Oppsøkende team, boligrelaterte tiltak, rusavhengige/psykisk syke

25,0

Rask psykisk helsehjelp uten henvisning

10,0

Tilskudd til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene

20,0

Gatelag (fotball) for rusavhengige

2,0

Tiltak for å bedre psykisk helse for studenter

15,0

Etablering av hjelpelinje for potensielle overgripere mot barn

3,0

Innovasjon i omsorg, økt bruk av velferdsteknologi og styrking av hverdagsrehabilitering

40,0

Digitalt pakkeforløp for kronikere og involvering av fastleger i primærhelsetjenesten – pilot

10,0

mHelse-pilot i bedriftshelsetjenesten

8,0

Strategi for hjernehelse

5,0

Styrke digital helsestasjonssatsing i ung.no

5,0

Forsøk med heroinassistert behandling

5,0

Innføre tak for egenandeler knyttet til tannregulering for personer under 20 år på 5 000 per år

45,0

Veksten i pasientbehandlingen ved de regionale helseforetakene settes til 1,5 prosent

-500,0

Avvikle forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen

-1 282,2

Erstatte nåværende egenandelstak 1 og 2 med et felles egenandelssystem med et samlet tak på 3 000 kroner årlig.

-230,0

Sum rammeområde 15: Helse

-1 651,2

2.6 Innledende merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 økes i forhold til regjeringens forslag med 1 166,8 mill. kroner.

Dette medlem understreker at det er viktig å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helsefremmende og forebyggende tiltak, samt god og helhetlig pasientbehandling når den trengs som mest, er helt avgjørende for våre barn og unge. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av et løft for barn og unges psykiske helse og for bekjempelsen av vold og overgrep mot barn. Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Syke eldre og pleietrengende må få et trygt og helhetlig tilbud. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi og tjenestedesign, nytt utstyr og nye og opprustede helsebygg er viktig. Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere til utvikling og innovasjon.

Folkehelse

Dette medlem viser til at Norge har svært ambisiøse mål i folkehelsepolitikken. Vi trenger en samlet og koordinert satsing dersom vi skal nå disse målene. Dette medlem viser til at forebygging er mye bedre for enkeltmennesket og for samfunnsøkonomien enn reparasjon. For å forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller, er folkehelseperspektivet avgjørende. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på denne bakgrunn i alternativt budsjett foreslår avgiftsomlegginger som vil bidra til økt pris på varer som inneholder sukker, alkohol og tobakk. Intensjonen er redusert forbruk og dermed bedre helse for mange. Kristelig Folkeparti stiller spørsmål ved om det er riktig at vi gjennom avgiftssystemet subsidierer brus og godteri med en ekstra lav momssats, slik vi har hatt det siden 2001. Kristelig Folkeparti mener det er riktig å gi incentiver til å spise sunt og legge til rette for økt aktivitet. Dette medlem viser til at kosthold, aktivitet og friluftsliv er viktige stikkord i folkehelsearbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett blant annet styrket satsing på friluftsliv med 3 mill. kroner og økt bevilgning til Turistforeningen med 2 mill. kroner, og mener også at arbeidet for mer fysisk aktivitet i skolen er svært viktig. Dette medlem mener det er behov for kraftige opptrappinger i forebyggende tiltak og investeringer i friluftsliv og fysisk aktivitet i tiden som kommer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også vil forhindre regjeringens rasering av ordningen som skal gi flere gang- og sykkelveier i kommunene. Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på at regjeringen løper fra enigheten i NTP, og foreslår i alternativt budsjett å oppfylle forpliktelsen på 200 mill. kroner årlig til belønningsordningen for gang- og sykkelveier.

Barn og unges psykiske helse

Å forebygge sykdom og å satse på helsefremmende tiltak er både viktig og nødvendig. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere år. For mange barn og unge får ikke hjelpen når den trengs som mest, og mange risikerer å utvikle mer alvorlige lidelser som følge av at hjelpen uteblir. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er variabelt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker at det er bra at regjeringen foreslår videreføring av øremerkede midler til videre opptrapping av kapasitet og kvalitet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Kristelig Folkeparti mener det er behov for at ytterligere midler sikres til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt budsjett 180 mill. kroner mer, i tillegg til at 300 mill. kroner av midlene som er foreslått bevilget over kommunerammen, øremerkes. Det er etter dette medlems syn helt nødvendig å øremerke og styrke bevilgningen til skolehelsetjenesten og helsestasjonene betraktelig for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør hos helsesøster på skolen. Helsestasjonene for ungdom må styrkes. Ansatte på helsestasjonene må ha kapasitet til å følge opp familier både underveis og i etterkant av et svangerskap, og i barnets oppvekst. Dette medlem mener helsestasjonene må videreføres som en forebyggende og helsefremmende tjeneste. Dette medlem viser videre til at kartlegginger viser at barselkvinner i mange kommuner ikke får hjemmebesøk, samt at mange gravide fortsatt ikke får spørsmål om vold og overgrep. Kristelig Folkeparti foreslår derfor sterke økninger i øremerkede bevilgninger til helsestasjonene, samt ytterligere 20 mill. kroner til jordmortjenesten i kommunene.

Dette medlem viser til vedtak nr. 840 (2015–2016), 9. juni 2016, i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:43 (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016), som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har høye forventninger til den ventede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Dette medlem ser frem til at Stortinget mottar forslaget til den varslede økonomisk forpliktende opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse i tråd med enstemmig stortingsvedtak i forbindelse med Innst. 346 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår at det bevilges 50 mill. kroner ekstra til flere psykologer. Vi vet at det er behov for flere psykologer i kommunene. Det er bra at tilskuddsordningen for psykologer i kommunene videreføres i kombinasjon med at de frie inntektene øker, men Kristelig Folkeparti mener midler må øremerkes slik at det garantert blir flere psykologer. Vi må trappe opp ansettelser av kommunepsykologer frem mot 2020. I tillegg til sterke økninger i øremerkede bevilgninger til helsestasjonene og skolehelsetjenesten, legger Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett til rette for økt aktivitet for de frivillige og ideelle aktørene som driver psykisk helsearbeid.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 1 mill. kroner til City Changers til frivillig arbeid som gir ungdommer tilbud om gratis, lavterskel samtaler.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til psykisk helse i skolen gjennom psykologistudentenes opplysningsarbeid. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til Forandringsfabrikken.

Bekjempelse av overgrep og vold mot barn

Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er skuffet over regjeringens oppfølging av opptrappingsplanen, og at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår en milliardsatsing for å styrke tiltak innen helse-, familie- og justissektoren for å sikre en faktisk opptrapping. Vi må gjøre mer for å forebygge vold og overgrep og sikre bedre tiltak for å kunne hjelpe både offer og overgriper. Forebygging og tidlig intervensjon er helt avgjørende for å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst. Her er helsestasjonenes og skolehelsetjenestens rolle svært viktig. Personell på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten trenger økt kompetanse for å forebygge og avdekke vold mot barn. Styrket bemanning setter tjenestene i stand til å fange opp risikoutsatte familier, til å få til hjemmebesøk og til å gi foreldreveiledning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i tillegg til styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten også foreslår økte midler til flere psykologer og jordmødre i kommunene, samt flere «vold mot barn-spesialister» på barneavdelingene for å styrke arbeidet med å bekjempe vold og overgrep.

Dette medlem viser til at som følge av tidligere budsjettforlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble følgende mål spesifisert i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene:

«Det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.»

Dette medlem er glad for at rapporteringen fra helseregionene viser at flere sykehus har ansatt helsepersonell med helt nødvendig kompetanse på barneavdelingene, men registrerer at målet fortsatt ikke er nådd. Derfor er det helt avgjørende at den ovennevnte målsettingen videreføres i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2018.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til Redd Barnas hjelpelinje for å forebygge overgrep mot barn.

Fastleger

Dette medlem viser til at fastlegene er navet i helsesektoren. Mange kommuner melder om store rekrutteringsutfordringer. Stortinget har bedt regjeringen evaluere fastlegeordningen. Dette medlem mener imidlertid at Stortinget allerede i budsjettet for 2018 bør ta noen grep. Kristelig Folkeparti ønsker en tydelig rekrutteringssatsing. Vi er nødt til å utdanne flere leger, og vi må hjelpe kommunene til å ansette gode fastleger ved å spre de gode modellene, som ALIS Vest. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti med en ekstrabevilgning på 40 mill. kroner ønsker å legge til rette for en nasjonal satsing som skal sikre fastlegetjenester over hele landet, gjennom spredning av ALIS Vest-modellen eller gjennom andre metoder. Kristelig Folkeparti foreslår også oppretting av 50 nye studieplasser i medisin, samt en ny ordning som gir mer praksis i den kommunale helsetjenesten. Det er en utfordring at halvparten av norske leger utdannes i utlandet. Kristelig Folkeparti foreslår at 5 mill. kroner bevilges til utredning av oppbygging av en klinisk master i medisin i et samarbeid mellom SUS, UiB og UiS.

Satsing på helsefagutdanninger

Dette medlem viser til at Norge i tillegg til flere leger også trenger flere sykepleiere, både på sykehusene og i kommunene, i tida som kommer. Kraftig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten skaper også behov for flere helsesøstre. Behovet for flere jordmødre og psykologer er også økende. Dette medlem mener behovet for helsepersonell vil øke ytterligere, og at det må tas grep i dag for å sikre at vi har nok kompetent personell til å møte dette behovet. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke helsefagutdanningene og opprette 500 nye studieplasser innenfor sykepleie, 100 innenfor helsesøster, 50 nye plasser innenfor medisin og 25 nye plasser innenfor jordmorutdannelsen. Dette medlem viser til videre til at praksisplasser er avgjørende for kvaliteten på utdannelsen, og det er viktig at også de kommunale helsetjenestene kan tilby praksisplasser. Kristelig Folkeparti vil derfor at det opprettes en ny søknadsbasert ordning for kommunal tilrettelegging for fastlege-, sykehjems- og helsestasjonspraksis. I tillegg tar Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett til orde for at det opprettes 30 studieplasser innen psykologi ved Ansgarskolen i Kristiansand og 15 desentraliserte studieplasser i sykepleie på VID vitenskapelige høgskole.

Rusomsorgen

Det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker bekymring for opptrappingsplanen for rusfeltet. Partiet er redd for at vi med regjeringens forslag vil komme på etterskudd når det gjelder å nå målet om en økning på 2,4 mrd. kroner innen 2020, og frykter at disse midlene ikke brukes etter hensikten. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett at det bevilges ytterligere 50 mill. kroner til rusarbeid i kommunene, samt at 250 mill. kroner av opptrappingsplanmidlene i kommunerammen øremerkes. I tillegg mener Kristelig Folkeparti at tilskuddsordningene for frivillige og ideelle som driver rus- og psykisk helsearbeid, skal økes med ytterligere 50 mill. kroner, og at 50 mill. kroner av midlene i opptrappingsplanen bør overføres fra kommunerammen til helsebudsjettet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår 5 mill. kroner mer til rusomsorg i fengsel. Fra 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Kristelig Folkeparti er i tvil om dette er klokt, og vil se på om det finnes alternative løsninger.

Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Dette medlem savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor innen rusarbeid og psykisk helse. Dette medlem er opptatt av at målsettingene for opptrappingsplanen for rusfeltet ikke lar seg nå uten et tett samarbeid med ideell og frivillig sektor, og at det er helt nødvendig å sikre organisasjonene forutsigbar økonomi og ytterligere tilskudd.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øremerke til Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo 45 mill. kroner, Evangeliesenteret 33 mill. kroner, Stiftelsen P22 20 mill. kroner, Stiftelsen Kraft 2 mill. kroner, Sammen om nøden 6 mill. kroner, Retretten 4 mill. kroner, No Limitation 4 mill. kroner og Kirkens Bymisjons Møtestedet 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til Sammen IOGT. Dette medlem viser til at det landsomfattende IOGT-prosjektet Sammen er et lavterskeltilbud som gir støtte til å komme ut av en rustilværelse, og som driver med matutdeling til rusavhengige. Dette medlem vil peke på at tilbudet bedrer livssituasjonen for mange rusavhengige, og at stadig flere kommuner ønsker å delta i et samarbeid.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 5,7 mill. kroner til Blå Kors Kompasset: til å etablere nytt kompass (3,5 mill. kroner), til styrking (1 mill. kroner), og til forskningsprosjekt (1,2 mill. kroner).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til Akan kompetansesenter, slik at Akan i enda større grad enn i dag kan imøtekomme behov og forespørsler, arbeide oppsøkende mot nye bransjer, utvikle kunnskap og delta i samfunnsdebatten. Dette medlem viser til at Akan kompetansesenter gjør en svært viktig jobb med å gi råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan forebygge og håndtere rus- og avhengighetsutfordringer.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å kutte 10 mill. kroner i tiltak innen lavterskel-LAR.

Menneskeverd

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis viktigste prioritering er å sikre retten til liv, likeverd og livshjelp for alle. Vårt mål er et samfunn med plass for alle og der alle opplever likeverd i praksis, uavhengig av hvem vi er og hvordan vi kan bidra til fellesskapet. Dette medlem mener et slikt likeverdssamfunn må bekjempe alle former for diskriminering og sortering med utgangspunkt i menneskers egenskaper. Vi må beskytte menneskeverdet i alle livets faser og aldri tillate at noen mennesker gis opp eller står igjen. Kristelig Folkeparti vil ha en helhetlig politikk for å beskytte menneskeverd og hindre at menneskers verdighet krenkes.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti aktivt vil forebygge sortering av barn med Downs syndrom og andre funksjonshemminger og barn med alvorlige sykdommer, blant annet gjennom å arbeide for et mer inkluderende samfunn. Derfor foreslås det i alternativt budsjett forbedringer i pleiepengeordningen, midler til kurs for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne, økte bevilgninger til funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR, samt økte bevilgninger til tilskuddsordningene for fritidstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne og for bedre levekår og livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er behov for forbedringer i BPA-ordningen for at den skal fungere som et likestillingsverktøy. Kristelig Folkeparti vil at Stortinget skal be regjeringen sikre at BPA-ordningen defineres som et likestillingsverktøy og ikke en helseordning, for eksempel ved at lovhjemling endres, og at ansvaret tillegges BLD i stedet for HOD. Partiet vil også at Stortinget ber regjeringen sikre et økt antall timer med BPA, blant annet til deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at det å delta i samfunnet på lik linje med alle andre er viktig for mange, også for blinde og svaksynte. Personer som har vært synshemmede en tid, blir gitt tilbud om habiliteringskurs. Behovet for kursdøgn er stort, og Kristelig Folkeparti foreslår en økt bevilgning i alternativt budsjett slik at Blindeforbundet kan arrangere flere habiliteringskurs for flere deltakere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår økt støtte til HELT MED, slik at modellen kan spres til hele landet. Kristelig Folkeparti mener også at antallet tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne og plasser for varig tilrettelagt arbeid må økes. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett også å bevilge ytterligere 22,5 mill. kroner i halvårsvirkning til TT-ordningen for å utvide den til nye fylker. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at Stortinget bør si nei til tvillingabort. Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en endring av lov om svangerskapsavbrudd der det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt. Kristelig Folkeparti mener også det må legges til rette for familier som venter tvillinger og flerlinger, og foreslår derfor i alternativt budsjett dobbel permisjon første halvår til tvillingforeldre og dobbel permisjon hele permisjonsperioden til trilling- og flerlingforeldre, slik at begge foreldre skal kunne være hjemme sammen i en tid med store omsorgsoppgaver. Kristelig Folkeparti foreslår også utvidet foreldrepermisjon ved prematur fødsel.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det abortforebyggende arbeidet må blant annet innbefatte en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon og god prevensjonsveiledning. I budsjettet for 2018 vil Kristelig Folkeparti utvide ordningen med gratis prevensjon for tre årskull, til å gjelde kvinner til og med 22 år, i tillegg til at Kristelig Folkeparti foreslår økt engangsstøtte.

En verdig alderdom

Dette medlem er opptatt av at politikken som føres, legger til rette for en verdig omsorg for den enkelte, også når helsen svikter. I praksis betyr dette blant annet en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut i frisk luft, omsorg og god medisinsk behandling og lindrende behandling ved livets slutt.

Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene gir bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre har rett på tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav i pleieinstitusjonene, til tross for at det er flere pasienter enn før, og at disse er sykere enn før. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 100 mill. kroner til kommunene for å styrke legedekning og generell bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Pleietrengende blir sendt hjem tidligere fra sykehus, og behovet for medisinsk kompetanse og oppfølging er stort i kommunene. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår økt kapasitet i helseutdanningene og en stor rekrutteringssatsing på fastleger, noe som vil ha stor betydning for kvaliteten i eldreomsorgen uansett boform.

Dette medlem viser til at hjemmebesøk kan gi trygghet for den enkelte og forebygge dårlig helse. Kristelig Folkeparti vil ha på plass forebyggende hjemmebesøk som et tilbud til alle 75-åringer. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk i kommunene. Kristelig Folkeparti ber regjeringen i sitt alternative budsjett om å avslutte prosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer. Seniorer er en stor gruppe, og det er derfor viktig at seniorsentrene og andre aktivitetstilbud for eldre utvikles kontinuerlig. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Aktivitetsvenner i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, 4 mill. kroner til Røde Kors’ besøkstjeneste og 3 mill. kroner til Livsglede for eldre.

Dette medlem frykter at 1 800 flere sykehjemsplasser i 2018 er for lite, og forutsetter at regjeringen i forslag til revidert budsjett for 2018 kommer tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av eventuelle merbehov. Kristelig Folkeparti er også kritisk til endringene i investeringstilskuddsordningen for sykehjemsplasser og heldøgns omsorg. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at kommunene også fra 2021 bør få statlig finansieringstilskudd også for renovering av allerede etablerte plasser. Det er viktig at den statlige tilskuddsordningen stimulerer til innovasjon og utvikling av nye boformer som kan møte de pleietrengendes behov. Dette medlem understreker betydningen av at den statlige tilskuddsordningen også fra 2021 møter behovene for statlig tilskudd til rehabilitering og utvikling av eksisterende antall plasser.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av å stimulere til raskere utbygging av dagtilbud for personer med demens. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning på ytterligere 100 mill. kroner for å muliggjøre flere plasser og en økning i den statlige andelen. Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør vurdere å endre den statlige medfinansieringen av dagtilbud for demente fra 30 til 50 prosent for å stimulere til raskere oppbygging innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til rette for livshjelp på slutten av livet. Dette medlem mener det er viktig å styrke den helhetlige omsorgen for alvorlig syke og døende, og viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke bevilgningen til Verdighetssenteret, som bidrar til å styrke den akuttmedisinske kompetansen i primærhelsetjenesten og gir verdighet til mange mennesker i livets siste fase. Dette medlem ser frem til det videre arbeidet med den kommende NOU-en om det helhetlige tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende.

Likeverdig tilbud til alle gravide – styrking av jordmortjenesten

Dette medlem understreker at det er et politisk ansvar å sikre et likeverdig tilbud til alle gravide, og er bekymret for mangelen på jordmødre. Kristelig Folkeparti er opptatt av en offensiv styrking av helsestasjonene i kommunene, samt at midlene i sin helhet øremerkes. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker behovet for styrking av den kommunale jordmortjenesten, og foreslår der at det bevilges ytterligere 20 mill. kroner til den kommunale jordmortjenesten. Kristelig Folkeparti mener det er behov for flere nye studieplasser innen jordmorutdanning, og vil peke på mulighetene for dette ved Universitetet i Stavanger.

Stopp effektiviseringspresset i norske sykehus

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er svært skeptisk til en forsterket markedstenkning i sykehusene. Legeforeningen viser til at effektiviseringspotensialet i sykehusene langt på vei er tatt ut når man sammenligner med andre sektorer. Regjeringens sykehusbudsjett legger opp til ytterligere effektivisering av en presset sektor. Dette medlem vil uttrykke bekymring for denne utviklingen.

Protonsentre

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til et protonsenter i Bergen. Dette medlem ser for øvrig frem til at regjeringen kommer til Stortinget med videre grunnlag for arbeidet med to protonsentre.

Bidrag til legemidler

Dette medlem viser til at regjeringen går inn for en gradvis avskaffelse av bidragsordningen til medisiner på hvit resept. Dette vil ifølge budsjettet gi en innsparing på 10 mill. kroner i 2018. Kuttet betyr i første omgang at ingen nye pasienter skal få bidrag gjennom ordningen. Dette medlem frykter at omleggingen ikke ivaretar alle som trenger offentlig støtte til medisiner de har behov for, og mener derfor at avviklingen bør stoppes. Dette medlem mener at dersom en endring skal foretas, må vi være trygge på at alle de som trenger det, er godt ivaretatt.

Sørlandet sykehus HF Kristiansand

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett ber regjeringen om en vurdering av nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus HF Kristiansand. Dette medlem viser til at kapasiteten i akuttmottaket allerede er sprengt, og at aktiviteten er nesten doblet fra det var nytt i 1990 og fram til nå. Arealknapphet og uhensiktsmessig utforming av lokalene gjør det i dag meget krevende å utføre kvalitetsmessig god behandling av alvorlig syke og skadde pasienter, og dette medlem mener at det er viktig at Sørlandet sykehus sikres økonomi til å planlegge og finansiere nytt akuttbygg innenfor Sørlandet sykehus HFs egne tidsplaner.

Rammevilkårene for ideelle aktører innen helse- og velferdssektorene

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil sikre de ideelle aktørene på helse- og velferdsfeltet stabile og forutsigbare vilkår. Dette medlem mener at ideelle bør få bidra mer innen integrering, barnevern, rusomsorg, eldreomsorg og på andre områder. Mål om økt ideell andel av helse- og omsorgstjenestene bør tallfestes, og vi trenger konkrete planer for hvordan målet skal nås. Kristelig Folkeparti ser med bekymring på at offentlig innkjøpspolitikk og større kommersielle aktører skviser ideelle ut av mange sektorer. Kristelig Folkeparti vil også øremerke midler til ideelt og frivillig arbeid for å få et velferdssamfunn som inkluderer en sterk sivil sektor, og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig og legitimt å bruke politiske virkemidler for å sikre dette.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er skuffet og overrasket over at regjeringen ikke følger ordentlig opp Stortingets vedtak om vekst for ideell sektor. Dette viser med all tydelighet at Kristelig Folkepartis invitasjon til alle partier om dugnad er helt nødvendig. Kristelig Folkeparti mener det er på tide at vi nå setter oss ned sammen, alle partier som ønsker å være med, og legger en plan for hvordan et konkret mål om vekst for ideell sektor skal oppnås, på kort og lang sikt. Dette medlem ser fram til Stortingets videre arbeid med rammevilkårene for ideelle aktører.

Dette medlem vil påpeke at det er bra at regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester. Dette medlem mener imidlertid det er overraskende og uheldig at det legges opp til at knekkpunktet for kompensasjonen settes til 2010. Dette gjør løsningen bare halvveis god. Kristelig Folkeparti mener skjæringspunktet for ordningen bør settes til det tidspunktet en kompensasjonsordning trer i kraft og staten tar ansvaret. Det er skjæringspunktet nærmest i tid som faktisk løser saken, og som gir ideelle mest likeverdige rammevilkår med offentlige og kommersielle aktører. Med en halvgod løsning vil mange aktører bli sittende med historiske pensjonskostnader som kan ta knekken på dem. Kristelig Folkeparti mener det er behov for forbedringer i regjeringens forslag til løsning. Først og fremst må innslagspunktet endres, og løsningen bør inkludere alle bransjer innen ideell sektor (som utdanningsinstitusjoner), også de ideelle virksomhetene som leverer tjenester etter avtale med kommunene, jf. NOU 2016:12. Dette medlem ser fram til Stortingets videre arbeid med å finne fullgode løsninger på pensjonsspørsmålene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 1 mill. kroner til forskning på kronisk utmattelsessyndrom (ME).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til Pårørendesenteret i Stavanger.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 0,5 mill. kroner til Harry Benjamin ressurssenter.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 0,8 mill. kroner til Kirkens SOS. Dette medlem viser til at Kirkens SOS er et selvmordsforebyggende tiltak og landets største krisetjeneste på telefon og internett. Dette medlem mener det vil være klokt å øke tildelingen til Kirkens SOS’ arbeid over statsbudsjettet med 0,8 mill. kroner, til økt innsats for rekruttering og oppfølging av nye frivillige.

Dette medlem viser til at partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale 22. november 2017 om statsbudsjettet for 2018. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke fremme de forslag som følger av Kristelig Folkepartis alternative budsjett, men vil i stedet slutte seg til forslagene som fremgår av budsjettavtalen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt i budsjettavtalen. Dette medlem viser til at det som følge av budsjettavtalen foreslås at bevilgningen til Akan kompetansesenter økes med 2 mill. kroner, samt at det er enighet om en økning på 5 mill. kroner til IOGT-prosjektet Sammen.

Dette medlem viser til at det som følge av budsjettavtalen foreslås en øremerket bevilgning på 3 mill. kroner til POFU – psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge, samt ytterligere 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Dette medlem viser til at det som følge av budsjettavtalen foreslås en bevilgningsøkning på 9,5 mill. kroner slik at ordningen med gratis prevensjon kan utvides med ett årskull. Det foreslås også at bevilgningen til ME-forskning økes med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er avtalt at det øremerkede tilskuddet til stiftelsen Livsglede for eldre økes med ytterligere 1 mill. kroner i 2018, samt at bevilgningen til Verdighetssenteret i Bergen økes med 2 mill. kroner slik at senteret kan videreføre kurs i akuttmedisinsk pleie.

Dette medlem viser til at det som følge av budsjettavtalen foreslås å bevilge 1 mill. kroner til City Changers, ytterligere 5 mill. kroner til Pårørendesenteret i Stavanger, samt ytterligere 0,5 mill. kroner til Harry Benjamin ressurssenter.

Dette medlem viser til at det som følge av budsjettavtalen foreslås å bevilge 5 mill. kroner mer til rusomsorg i fengsel og ytterligere 20 mill. kroner til jordmortjenester i kommunene.

Dette medlem viser til at flertallet er enig om følgende øremerkinger på post 72 under kapittel 765: til Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo 45 mill. kroner, Evangeliesenteret 33 mill. kroner, Stiftelsen P22 20 mill. kroner, Stiftelsen Kraft 2 mill. kroner, Sammen om nøden 6 mill. kroner, Retretten 4 mill. kroner, No Limitation 4 mill. kroner og Kirkens Bymisjons Møtestedet 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det som følge av budsjettavtalen foreslås å bevilge ytterligere 0,8 mill. kroner til Kirkens SOS til økt innsats med rekruttering og oppfølging av nye frivillige, samt ytterligere 3 mill. kroner til Redd Barnas arbeid for å forebygge overgrep mot barn.

Dette medlem viser til at flertallet er enige om at det bevilges ytterligere 5,7 mill. kroner til Blå Kors Kompasset, 3,5 mill. kroner til å etablere nytt kompass, 1 mill. kroner til styrking av det generelle arbeidet, samt 1,2 mill. kroner til forskning.

Dette medlem viser til at det som følge av budsjettavtalen foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg, samt en økt bevilgning på 4,3 mill. kroner slik at Blindeforbundet kan arrangere habiliteringskurs for flere deltakere.

Dette medlem vil også peke på at det som en følge av budsjettavtalen foreslås ytterligere 100 mill. kroner til helsesøstre og 75 mill. kroner til rusopptrappingsplanen over kommunalbudsjettet.

Dette medlem viser videre til at det som en følge av budsjettavtalen fremmes forslag der Stortinget ber regjeringen vurdere økt internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp for å øke markedsmakten overfor medisinindustrien, samt forslag der Stortinget ber regjeringen planlegge for to protonsentre i Norge i tråd med Stortingets vedtak. Det andre senteret skal etableres i Bergen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helse Vest i oppdrag å planlegge for at dette senteret kan stå ferdig senest i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses behov og utviklingen i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme og konsept gjøres når Helse Vest har styrebehandlet saken. Helse Vest gis ev. mulighet til å forskuttere investeringen etter at låneramme og konsept er behandlet. Statens utbetalinger vil skje etter en planlagt fremdrift der senteret står ferdig i 2025. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der muligheten for en forskuttering av senteret i Bergen drøftes, innen statsbudsjettet 2019 legges frem.

Ramme 15, Helse og omsorg

Bokført mill. kr

Tiltak

Sammen IOGT, tilbudet til rusavhengige og støtte til å komme ut av en rustilværelse, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige (5 mill.); AKAN (2 mill.)

7,0

Den Norske Turistforening (folkehelse) (2 mill.); Psykisk helse i skolen: Psykologistudentenes opplysningsarbeid (3 mill.)

5,0

Tromsøundersøkelsen

4,0

Abortforebyggende tiltak: Utvide ordningen med gratis prevensjon for kvinner fra 20–22 år

28,5

Protonsenter, Bergen. Oppstartsbevilgning.

5,0

Historiske pensjonsutgifter ideelle organisasjoner, knekkpunkt 2018

5,0

ME-forskning

1,0

Medisinske undersøkelser på barnehusene finansiert av RHF. Øremerke 30 mill.

Historiske pensjonsutgifter ideelle organisasjoner, knekkpunkt 2018

3,0

Livsglede for eldre

3,0

Verdighetssenteret i Bergen. Akuttmedisinsk eldreomsorg.

2,0

Videreutvikling av seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer

10,0

Forebyggende hjemmebesøk for 75-åringer (50 prosent statlig tilskudd)

25,0

Økt legedekning i sykehjem og styrket grunnbemanning i omsorgstjenestene

100,0

Dagtilbud til demente

100,0

Aktivitetsvenn

5,0

Røde Kors besøkstjeneste

4,0

City Changers, hjelp til sårbare ungdommer

1,0

Rusomsorg til kvinner og menn i fengsel

5,0

Fastlegerekruttering: ALIS-VEST-modellen til hele landet

40,0

Jordmortjeneste i kommunene

20,0

Økt bemanning i helsestasjoner og skolehelsetjenesten, starte opptrapping mot kvalitetsnorm. Øremerke 300 mill. fra kommunerammen pluss 180 mill. i friske midler.

480,0

Psykologer i kommunene

50,0

Rusarbeid i kommunene. Øremerke 250 mill. i opptrappingsplanen fra kommunerammen pluss 50 mill. friske midler.

300,0

Pårørendesenteret

5,0

Harry Benjamin ressurssenter

0,5

Økning og øremerking av bevilgninger til ideelle og frivillige organisasjoner som driver institusjonsbaserte tjenester og aktivitetstilbud: Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo 42 mill., Evangeliesenteret 33 mill., Stiftelsen P22 20 mill., Stiftelsen Kraft 2 mill., Sammen om nøden 6 mill., Pårørendesenteret 5 mill., Retretten 4 mill., No Limitation 4 mill., Kirkens Bymisjons Møtestedet 3 mill. Øvrige midler på posten fordeles etter søknad.

100,0

Krisetjenesten til Kirkens SOS, rekruttering av flere frivillige

0,8

Forandringsfabrikken

2,0

Redd Barna Pilot, hjelpelinje forebygging av overgrep mot barn

3,0

Ny senterordning for klinisk helseforskning

5,0

Blå Kors Kompasset: Etablere nytt «kompass» (3,5 mill.) og styrking (1 mill); Forskningsprosjekt Blå Kors Kompasset (1,2 mill.)

5,7

Vold mot barn-spesialister på alle barneavdelinger. Øremerke 30 mill.

Habiliteringskurs for synshemmede i regi av Blindeforbundet

4,3

Hindre avvikling av bidrag til legemidler

10,0

1339,8

Helse- og omsorgsdepartementet. Administrasjon

-15,0

Innsparinger i administrasjon

-40,0

Helsedirektoratet

-50,0

Statens legemiddelverk. Administrasjon

-10,0

Statlig finansiering av eldreomsorgen. Administrasjon

-8,0

Inntektspåslag statlig finansiering eldreomsorg

-40,0

Fjerne støtten til lavterskel-LAR

-10,0

Sum rammeområde 15: Helse

+ 1166,8

3. Merknader til de enkelte kapitler

Komiteen viser til at til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås bevilget 236,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 235,3 mill. kroner.

Komiteen viser til at det ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) ble foretatt en omorganisering i den sentrale helseforvaltningen. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2017 ansvar for følgende underliggende virksomheter: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Statens strålevern, Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2016–2017 har lagt frem forslag til 14 stortingsproposisjoner og to meldinger til Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det nå er en uheldig balanse mellom det sentrale helsebyråkratiet og helsetjenestens ressurser til forebygging, behandling og rehabilitering. Disse medlemmer mener regjeringens privatiseringspolitikk og stadige forsøksordninger forsterker denne utviklingen. Disse medlemmer mener privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, økningen i andel ISF-finansiering i sykehusene, normerte sykemeldinger, økning i ikke-medisinskfaglig begrunnede helsereiser til utlandet, forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen og opprettelse og rask vekst i Direktoratet for e-helse er eksempler på byråkratidrivende beslutninger.

Disse medlemmer er positive til effektivisering og omstilling i offentlig sektor, men stiller seg undrende til om årlige «ostehøvelkutt» over Helse- og omsorgsdepartementet og deres underliggende etater er den mest hensiktsmessige måten å sikre en god offentlig forvaltning på. Disse medlemmer mener det ville vært mer hensiktsmessig og potensielt like innsparende å ta for seg konkrete etater eller tjenester som trenger omstilling, fremfor å fortsette å kutte der omstillingen allerede har lyktes. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved årets helsebudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at flere pasienter nå blir behandlet, færre står i helsekø og ventetidene er kortere. Disse medlemmer mener det er viktig å prøve ut alternative løsninger og hele veien jobbe smartere i helsetjenestene. Disse medlemmer mener at økt finansiering ikke løser alle problemer, og heller ikke er bærekraftig for helsesystemet over tid. Disse medlemmer viser til at innføringen av pakkeforløp for kreft for eksempel ikke har bidratt til økte kostnader i helsetjenestene, men har ført til et bedre tjenestetilbud for pasientene. Disse medlemmer viser videre til opprettelsen av Direktoratet for e-helse som var et nødvendig grep for å sikre mer nasjonal styring og koordinering av IKT og e-helse.

Disse medlemmer viser til at ABE-reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2018, da reformen er innpasset på samme måte for regionale helseforetak som i 2015–2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringens forslag til budsjett 2018 inneholder nye piloter og forsøk som vil føre til mer byråkrati, og Senterpartiet har i sitt alternative budsjett valgt å prioritere tjenestene framfor nye forsøksordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens omlegging av helseforvaltningen til en konsernmodell. Det er disse medlemmers oppfatning at konsernmodellen virker byråkrati- og kostnadsdrivende og er preget av sentralisering med uklar ansvarsplassering.

Disse medlemmer merker seg at direktøren for Folkehelseinstituttet (FHI) etter ti måneder med ny modell har sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet med merknader som regjeringen må ta på alvor. Disse medlemmer viser til at etablering av et tjenestesenter i Norsk Helsenett (NHN) med ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og informasjonsforvaltning/arkiv, er blant temaene FHI tar opp. Direktøren oppgir i brevet at tjenestetilbudet fra NHN generelt er dårligere, FHI har mistet noe fleksibilitet, det er større avstand til tjenestene, og de bruker mer tid internt på operative ting. I tillegg oppgir direktøren at tjenestene er betydelig dyrere, ifølge Dagsavisens gjengivelse. Om overføring av funksjoner for lønn, regnskap og reiseadministrasjon til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), oppgir FHI, igjen ifølge Dagsavisen, at de er bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering. FHI har hatt en økt ressursbruk fordi saksbehandlingen er mer omfattende og tidkrevende. Det oppgis at DFØs løsning ser ut til å gi mindre digitalisering av arbeidsprosesser enn den løsningen instituttet hadde tidligere.

Disse medlemmer viser til at i budsjettet for 2017 ble NHN gitt oppdrag å etablere et administrativt tjenestesenter for IKT, anskaffelser og arkiv for alle etater i helseforvaltningen. Disse medlemmer viser til at arkivforvaltningen dermed flyttes ut av den enkelte virksomhet og over i et eksternt foretak. Disse medlemmer viser til at Norsk Tjenestemannslag (NTL) bemerker at NHN vil levere arkivtjenester for 11 offentlige virksomheter som hver for seg er underlagt arkivlovens bestemmelser om offentlige arkiv, men at foretaket selv ikke er underlagt disse bestemmelsene. Det er forutsatt at NHN skal etterleve arkivlovens bestemmelser, men at ansvaret for å påse dette ligger hos ledelsen i virksomheten som avgir tjenesten. Disse medlemmer mener dette er et eksempel på uklar ansvarsplassering og på at omleggingen av helseforvaltningen til en konsernmodell aldri burde vært satt i gang.

Disse medlemmer mener regjeringen må omgjøre konsernmodellen i helseforvaltningen for å sikre mindre byråkrati og bedre kostnadsutnyttelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om effekten av konsernmodellen etter bare ti måneders drift. I arbeidet med å etablere en administrativ konsernmodell i den sentrale helseforvaltningen har det blitt gjennomført grundige prosesser på effekten av et slikt vedtak. En klar konklusjon har vært at konsernmodellen over tid vil gi økonomiske innsparinger og en effektivisering av driften.

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet følger arbeidet med konsernmodellen, og at de er i jevnlig dialog med sine etater om dette gjennom den ordinære etatsstyringsdialogen.

3.2 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Det foreslås bevilget 442,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Kapitlet dekket i 2017 også Direktoratet for e-helse. Bevilgningen til direktoratet er foreslått flyttet til nytt kap. 744 Direktoratet for e-helse.

Komiteen merker seg at 359,2 mill. kroner er flyttet fra kap. 701 til nytt kap. 744 Direktoratet for e-helse.

Komiteen ser at i et velstandssamfunn som det norske vil tilbudet av offentlige tjenester øke kontinuerlig, slik at omfanget av kostnader knyttet til offentlige tjenester vil bli en stadig større andel av bruttonasjonalprodukt. Dette er en utvikling som dels drives frem av innbyggerne selv, men også gjennom politiske vedtak. Teknologiske løsninger skal være en del av den ordinære omsorgstjenesten, og innovativ teknologi gir større muligheter for mer personsentrert pleie, gjør eldre mer selvhjulpne og bidrar til at flere kan bo lenge i eget hjem.

Komiteen vil understreke viktigheten av at velferdsteknologi integreres som del av innholdet i de kommunale helsetjenestene. Arbeidet med å standardisere og tilgjengeliggjøre data mellom ulike systemer er svært viktig. Samordning av data for mest mulig effektiv og god tjenesteproduksjon kan både begrense ressursbruken i helsesektoren og sikre personvernet for brukerne. Komiteen mener nasjonal koordinering og styring på IKT-feltet i sektoren er nødvendig, og mener samtidig det er viktig at arbeidet organiseres på en måte som sikrer tett kobling med Helsedirektoratet som fagetat. Direktoratet for e-helse skal være det nasjonale kompetansemiljøet for gjennomføring av utredninger og gevinstanalyser av nasjonale IKT-tiltak.

Komiteen vil videre understreke at det er helt nødvendig med en sammenkobling mellom systemene i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, inkludert fastlegene. Kommunikasjon mellom sykehusene og primærhelsetjenesten må sikres dersom helsetjenesten skal fungere godt. Komiteen vil peke på at det er viktig å ivareta innbyggerperspektivet i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket og foreslår at kap. 701 post 21 reduseres med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og bevilges med 250,933 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 10 mill. kroner til EPJ-løftet og en reduksjon på 15 mill. kroner til lavere fremdrift i modernisert folkeregister. Flertallet viser til at forslaget om 10 mill. kroner til EPJ-løftet ble feilplassert i Prop. 1 S (2017–2018). Disse midlene foreslås derfor flyttet fra kap. 744 post 21, jf. bevilgningsforslag under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi kan bedre hverdagen til pasienter og ansatte ved å ta i bruk ny teknologi. I dag er arbeidshverdagen for mange ansatte preget av gammel teknologi og utdaterte systemer. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke raskt nok tar i bruk digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester. Disse medlemmer mener at løsninger for velferdsteknologi i henholdsvis spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må kunne kommunisere på tvers av plattformene for å sikre god samhandling. Disse medlemmer vil understreke at digitalisering gir bedre behandling og kan frigjøre midler som kan styrke andre deler av helsevesenet, men den må skje på en trygg måte som sikrer at sensitive pasientopplysninger ikke kommer på avveie. Flere avsløringer i media viser at sikkerheten har vært for dårlig. Disse medlemmer mener derfor at IKT-sikkerhet og personvern må vektlegges sterkere i videreutviklingen av IKT-løsninger for helsevesenet, sett i lys av IKT-skandalen i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener det haster å få implementert elektronisk helsekort for gravide, og at det bør prioriteres å videreutvikle systemer som sikrer at ulike behandlere får tilgang på viktig helseinformasjon. Dette inkluderer, foruten helsekort for gravide, at epikriser og prøvesvar gjøres tilgjengelig, eksempelvis gjennom kjernejournalen. I tillegg må bruk av elektroniske dialogmeldinger gjøres tilgjengelig for flere yrkesgrupper og i alle helseregioner. Disse medlemmer mener at egenregistrering av ønske om organdonasjon i kjernejournal skal være tilstrekkelig samtykke, uten behov for ytterligere samtykke fra pårørende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sette av penger til en ny helseteknologiordning i 2018, med en tilskuddspott på 100 mill. kroner som kommuner kan benytte seg av for raskere å realisere gevinsten av gode digitaliseringsprosjekter og ny velferdsteknologi. I tillegg kommer 150 mill. kroner til bruk i sykehusene under kap. 732.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 150 mill. kroner i styrket IKT-satsing, i første omgang for de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det de siste årene er foretatt store investeringer i IKT i helsesektoren, og at dette også vil fortsette i årene som kommer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av nøkternhet og kostnadskontroll i den nødvendige utbyggingen og moderniseringen, og har merket seg at det i høringen stilles spørsmål ved store kostnader knyttet til utredningen av «Én innbygger – én journal».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen satser på e-helse og digitalisering i helsesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen de siste fire årene har investert i e-helsegrunnmuren og bedret nasjonal styring med feltet. Disse medlemmer viser til innføringen av kjernejournal, nettapotek, helsenorge.no og arbeidet med «Én innbygger – én journal», som alle er eksempler på nye digitale løsninger for pasientene og dem som jobber i tjenesten. Disse medlemmer viser videre til opprettelsen av Direktoratet for e-helse for å sikre mer nasjonal styring og koordinering, noe som er en forutsetning for å sette i gang store nasjonale prosjekt innen IKT og e-helse.

3.3 Kap. 702 Beredskap

Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 28,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at ansvar for helseberedskapen følger av helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning. Formålet er å verne befolkningens liv og helse og sørge for nødvendig helsehjelp i kriser og krig. Helseberedskapen bygger på det daglige folkehelsearbeidet og den daglige helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen fremhever at helseberedskapens hovedinnsatsområder er knyttet opp til krisehåndteringsevne, smittsomme sykdommer, farlige stoffer, CBRNE-hendelser, forsyningssikkerhet av energi, legemidler, materiell, vann, IKT og annen kritisk infrastruktur, samt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å styrke helseberedskapen mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer, forebygging og beredskap på drikkevannsområdet, IKT, legemidler og materiell, samt sivilt – militært samarbeid på helseberedskapsområdet.

Komiteen merker seg at endringene i helse- og omsorgstjenesteloven knyttet til kommunenes plikt til psykososial beredskap og oppfølging trer i kraft 1. januar 2018.

Komiteen mener det er viktig at regjeringen fortsatt følger opp evalueringen etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 og fortsetter å gjennomføre tiltak for å heve kompetansenivået på oppfølgingen av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser.

Drikkevann

Komiteen viser til at vann er svært viktig i et beredskapsperspektiv, og rent drikkevann er en viktig forutsetning for god folkehelse. Norge har godt drikkevann, og komiteen mener det er avgjørende at vannkvaliteten sikres i hele landet.

Komiteen er positiv til etableringen av nasjonalt senter for vann- og ledningsteknologi ved NMBU i Ås. Komiteen mener videre at senteret vil spille en viktig rolle i forbedring av drikkevannskvaliteten og økt beredskap på drikkevannsområdet.

Komiteen vil fremheve at en god og trygg vannforsyning er viktig for samfunnets funksjonsevne.

Komiteen er kjent med at landets mange vannverk stadig opplever hendelser som kan påvirke drikkevannskvaliteten og i verste fall true folks helse, og har i den anledning merket seg at gammelt og dårlig ledningsnett er den viktigste utfordringen for vannforsyningen.

Komiteen viser til at Nasjonal vannvakt startet opp for fullt i 2017 som en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som opplever akutte hendelser.

Komiteen viser videre til at det i budsjettforslaget for 2018 er foreslått 3 mill. kroner til arbeidet med Nasjonal vannvakt, samt til en studie for å skaffe kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til konsum av drikkevann.

Komiteen er kjent med at ansvaret for vannforsyning og folkehelse er delt mellom flere departementer, noe som fort kan gi en fragmentert oppfølging og beredskap.

Legemidler

Komiteen viser til at det i 2016 var mangel på mer enn 164 ulike legemidler i Norge, flere enn i både 2014 og 2015. Størst mangel var det i allmennhelsetjenesten, som var uten over 100 ulike medisiner i 2016. Komiteen viser til at produksjonsvansker, redusert kvalitet, for sen levering samt økt salg og manglende forsyning er typiske årsaker til mangelen. Vi kjøper det meste av medisinen vår fra utenlandske produsenter. Komiteen mener vi kan redusere sårbarheten ved å legge til rette for mer produksjon i Norge, slik både legemiddelmeldingen og oppfølging av HelseOmsorg21-strategien legger opp til. Komiteen mener det også er nødvendig med økt nordisk samarbeid og et mer forpliktende nordisk innkjøpssamarbeid for legemidler, og er glad for at dette også er tatt opp i Nordisk råd.

Komiteen viser til at omfanget av legemiddelmangelsituasjoner er økende, og at forsyningen av legemidler er sårbar. Komiteen viser til at legemiddelmangel er et internasjonalt problem og ofte rammer flere land samtidig. Komiteen viser til at Norge er i en utsatt posisjon som et lite marked, hvor vi i en internasjonal sammenheng har lave priser og begrenset nasjonal legemiddelproduksjon. Dette kan bidra til å forvanske tilgangen til kritisk viktige legemidler. Spesielt vil dette gjelde i en mangelsituasjon der ikke alle land har tilgang til de legemidlene de har behov for. Komiteen mener dette tilsier sterkt fokus på legemiddelberedskapen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at sikker forsyning av legemidler var et av temaene i Meld. St. 28 (2014–2015), legemiddelmeldingen Riktig bruk – bedre helse. Flertallet viser til at tiltak i meldingen er fulgt opp, og at regjeringen innen årsskiftet får overlevert en risiko- og sårbarhetsanalyse for legemiddelområdet, som DSB gjennomfører i disse dager. Flertallet viser til at Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp analysen med de berørte etatene, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør gjennomføres en uavhengig utredning av legemiddelmangelsituasjonen og fremlegges en konkret tiltaksplan for Stortinget for å sikre beredskap for legemiddelmangel i Norge. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslo dette ved behandlingen av legemiddelmeldingen, Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst. 151 S (2015–2016) med støtte fra Sosialistisk Venstreparti.

3.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 65,9 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 66,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at man gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar til å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng. Komiteen viser til at stadig flere helseutfordringer er grenseoverskridende, og at det understreker betydningen av internasjonal samhandling. Komiteen viser til FNs bærekraftsmål, mål som forplikter Norge, og som understreker behovet for og betydningen av internasjonalt samarbeid. Komiteen vil understreke at det er i alles interesse å finne gode samarbeidsformer mellom land, for i høyest mulig grad å koordinere og effektivisere innsatsen for å fremme global helse. Komiteen mener det er viktig at Norge deltar i fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes, både for å fremme norske helseinteresser og for å bidra til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med resten av verden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at midlene til internasjonalt samarbeid er redusert med over 23 prosent fra 2015. Disse medlemmer merker seg at økende økonomiske forskjeller mellom og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse, uten at dette følges opp av regjeringen med konkrete handlingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen på i overkant av 23 prosent, eller om lag 19,8 mill. kroner, i hovedsak er knyttet til at Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 finansierte utgifter til en ekspertstilling i WHO. Dette utgjorde ca. 7,5 mill. kroner i 2015, og Helse- og omsorgsdepartementets finansiering av dette opphørte fra og med 2016. Disse medlemmer viser videre til at EU/EØS-kontingentene er redusert med om lag 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er omtalt under post 71. Disse medlemmer viser til at bevilgningen normalt justeres i tilknytning til Omgrupperingsproposisjonen når de faktiske utgiftene er kjent.

Antimikrobiell resistens

Komiteen viser til at antibiotikaresistens er et raskt voksende problem og en av de største truslene mot global helse. Komiteen viser til at antibiotikaresistens er en trussel som krever en global respons. Utbredelsen av bakterier som er resistente mot antibiotika, viser med all tydelighet at det finnes globale utfordringer på helseområdet som krever fellesskapsløsninger. Alle har interesse av at det praktiseres en ansvarlig antibiotikabruk, og at nye behandlinger utvikles, slik at dagens og morgendagens antibiotika forblir virksomme. Utviklingen av antibiotikaresistente bakterier viser hvordan vi alle er gjensidig avhengig av hverandre. Komiteen viser til at global helse er et globalt fellesgode, der norsk innsats kommer både fattige land og vår egen befolkning til gode. Bistands- og utviklingspolitikken er dessuten viktig, fordi bedre levekår gjør at infeksjonsfaren reduseres og antibiotikabruken går ned.

Komiteen viser til at kampen mot antibiotikaresistens også står høyt på Nordisk ministerråds prioriteringsliste, og på toppmøtet i Ålesund i juni 2017 vedtok de nordiske ministrene med ansvar for helse, mat og landbruk, en beslutning på tre viktige områder hvor de nordiske landene skal ligge i front, og hvor det er behov for en samlet nordisk innsats for å oppnå større innflytelse på det internasjonale antibiotikaresistensarbeidet:

  • Fremme betydningen av godt forebyggende arbeid, samt redusert og mer riktig bruk av antibiotika.

  • En bedre praksis for foreskriving av antibiotika, uten økonomiske incentiv for den som foreskriver.

  • Reservere visse kritiske antibiotika til humant bruk og ikke tillate disse brukt til dyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at antibiotikaresistens utgjør en alvorlig trussel mot menneskers og dyrs helse verden over. Regjeringens Nasjonale strategi mot antibiotikaresistens 2015–2020 ble vedtatt i juni 2015. Strategiens overordnede mål er å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens. Norge skal være en pådriver i internasjonalt arbeid for å styrke tilgang til og ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler. Det er fem departementer involvert i gjennomføringen av strategien: Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utbredelse av antibiotikaresistens er helsevesenets klimakrise. Disse medlemmer mener Norge har gode forutsetninger og derfor bør ta en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot utbredelse av antibiotikaresistens. Disse medlemmer viser til representantforslag om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:64 S (2016–2017), jf. Innst. 170 S (2016–2017), der et av forslagene var at Norge tar en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, og arbeider for at det inngås internasjonale forpliktelser om en global ressursbevaringsavtale for antibiotika.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument 8:2 S (2014–2015), Innst. 156 S (2014–2015), der Stortinget ba regjeringen fremme en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020 (Vedtak 423).

I januar 2016 fremla Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Dette medlem mener at for å nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikabruk innen utløpet av 2020 og redusere tilfeller med resistens i Norge, trengs flere tiltak enn det som gjeldende strategi og handlingsplan inneholder. Dette medlem viser til at 17 slike forslag ble fremmet i representantforslag om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:2 S (2016–2017), Innst. 170 S (2016–2017).

Dette medlem viser til at det i forslaget ble tatt til orde for at det nasjonale arbeidet må ha en tydelig og sikker finansiering, og at Stortinget bør få årlige statusmeldinger om arbeidet. Dette medlem viser til at det blant annet ble foreslått en egen handlingsplan for bedre smittevern i norsk helsetjeneste, tiltak for begrensning av pasientreiser som kan gi økt resistens, økt kunnskap og opplæring om antibiotikaresistens, strategi for utvikling av nye virksomme antibiotika, innføring av egen legemiddelklasse for antibiotika og norsk pådriverrolle for global ressursbevaringsavtale for antibiotikaresistens. Dette medlem viser til at regjeringspartiene og Venstre stemte imot alle forslagene. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer 50 mill. kroner til forebygging og tiltak mot utvikling av antibiotikaresistens i Norge i sitt alternative statsbudsjett.

Legemiddelindustrien

Komiteen viser til at det som en følge av budsjettavtalen fremmes forslag om at Stortinget ber regjeringen vurdere økt internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp for å øke markedsmakten overfor legemiddelindustrien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at legemiddelindustrien består av stadig færre og større globale selskaper. Selskapene bruker sin markedsmakt i monopolsituasjoner, der deres medisin kan redde liv eller stoppe lidelser, til å ta svært høye priser. Dette truer folks tilgang på nødvendige medisiner og tapper det offentlige helsevesenet for penger. Problemene er internasjonale.

Disse medlemmer mener legemiddelindustrien har fått for stor makt. Mer må gjøres for å sikre nye medisiner som svarer på samfunnets utfordringer, til en pris som gjør at flest mulig kan få medisinene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å sikre flest mulig tilgang på nye medisiner og stoppe overprising.»

3.5 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Det foreslås bevilget 68,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 729 Pasient- og brukerombud, som i saldert budsjett for 2017 var 68 mill. kroner.

Komiteen viser til at ordningen med pasient- og brukerombud er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende hvor hovedoppgaven er å ivareta disse gruppenes behov, interesser og rettssikkerhet i møte med spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen mener at pasient- og brukerombudene ivaretar en viktig samfunnsoppgave, og er tilfreds med at kvalitetsfokus og tilgjengelighet er høyt prioriterte oppgaver.

Komiteen viser videre til at ombudenes arbeid ofte bidrar til å løse saker mer effektivt på lavest mulig nivå, med større sannsynlighet for at tillit kan gjenopprettes mellom pasienter, brukere og tjenestested. Tilbakemeldinger fra ansatte i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og også fra tilsynsmyndighetene, bekrefter dette.

Komiteen merker seg at nettstedet helsenorge.no skal videreutvikles, og at det planlegges felles satsing på sosiale medier.

Komiteen vil peke på at det er viktig at befolkningen, og spesielt helsepersonell, blir gjort godt kjent med pasient- og brukerrettighetsloven. Det må derfor informeres aktivt om denne loven. Komiteen mener det er viktig for rettssikkerheten å få prøvd saker for uavhengige instanser. Det bidrar til lærende organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Statens undersøkelseskommisjon er nettopp et slikt tiltak, som vil bidra til økt kunnskap om, og dermed økt sikkerhet mot, alvorlige hendelser i helsetjenestene.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet, i samarbeid med pasient- og brukerombudene og direktoratet for e-helse, i 2018 skal gjennomføre tiltak for å gjøre pasient- og brukerrettighetene bedre kjent hos pasienter, befolkning og helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på at pasient- og brukerombudene sitt virksomhetsområde utvides til også å gjelde tannhelsetjenester.

Komiteen viser til at utvidelse av pasient- og brukerombudene sitt virksomhetsområde vil kreve lovendring.

3.6 Kap. 710 Vaksiner mv.

Det foreslås bevilget 270,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Kapitlet inneholdt tidligere bevilgninger til Folkehelseinstituttet. Disse er foreslått flyttet til nytt kap. 745 Folkehelseinstituttet.

Komiteen viser til at det følger av smittevernloven at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet er pålagt å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, mens det er kommunene som skal tilby vaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet er også en sentral faginstans overfor kommunene og helsestasjonene i forbindelse med vaksinasjon.

HPV-vaksine

Komiteen støtter at det innføres tilbud om HPV-vaksine til gutter på sjuende trinn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vaksinen Cervarix mot humant papillomavirus skal erstatte Gardasil i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer er kjent med at i motsetning til Gardasil beskytter Cervarix ikke mot kjønnsvorter, som er den vanligste HPV-relaterte sykdommen. Disse medlemmer er også kjent med at beskyttelse mot kjønnsvorter står sentralt i kostnadseffektivitetsvurderingen av innføring av HPV-vaksinasjon for gutter. Disse medlemmer merker seg at vaksinen som er valgt, ikke beskytter mot kjønnsvorter, noe som betyr at cirka 10 prosent av hvert årskull heretter vil kunne få kjønnsvorter. Disse medlemmer merker seg at dette kunne vært unngått. Disse medlemmer er overrasket over at Folkehelseinstituttet nå sidestiller vaksiner som beskytter mot henholdsvis to og ni typer HPV. Disse medlemmer har merket seg at fagmiljøer tar til orde for at Gardasil 9 vil kunne gjøre livmorhalskreft til en så sjelden sykdom at dagens screeningprogram kan skrinlegges. Disse medlemmer er kjent med at screeningprogrammet koster i underkant av 1 mrd. kroner årlig, og at FHI anslår at kostnaden for innkjøp av vaksine maksimalt er om lag 40 mill. kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at Stortinget skal gå slik inn i detaljerte beslutninger.

Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet, i henhold til forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3, gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinen. Vaksiner til programmet velges alltid gjennom åpen anbudskonkurranse, der Folkehelseinstituttet følger regler for offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer viser til at en forutsetning for at en vaksine innføres i barnevaksinasjonsprogrammet, er at sykdommen er alvorlig. HPV-vaksine er innført i barnevaksinasjonsprogrammet fordi den gir beskyttelse mot kreft. Beskyttelse mot kjønnsvorter blir vurdert i anbudssammenheng, men er ikke avgjørende for valg av vaksine. Vaksinen som nå brukes i barnevaksinasjonsprogrammet, er en svært god vaksine mot HPV-relatert kreft.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Komiteen mener vaksiner er viktig for å forebygge lidelser og død. Norge har høy deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er viktig at deltakelsen opprettholdes eller økes i årene framover, og komiteen mener det er viktig at informasjon om vaksinasjonsprogrammet når alle gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteen merker seg at noen nordiske land har vaksiner i sine barnevaksinasjonsprogrammer som Norge ikke har. Finland har tilbud om vaksine mot vannkopper, og for 6–35 måneder gamle barn tilbud om vaksine mot sesonginfluensa. Island tilbyr vaksine mot meningokokk serogruppe C.

Komiteen registrerer at økt etterspørsel, tekniske produksjonsproblemer og få produsenter av vaksiner kan gi økte priser for vaksiner i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Norge bør vurdere å ta inn flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om vaksiner mot vannkopper og meningokokk serogruppe C bør tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet.»

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge har tilgang på vaksiner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for nasjonal produksjonskapasitet på vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.»

3.7 Kap. 712 Bioteknologirådet

Det foreslås bevilget 9,5 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 9,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at Bioteknologirådet – et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt av regjeringen – er høringsinstans i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Komiteen merker seg at feltet opplever økt oppmerksomhet og stadig nye problemstillinger. Komiteen vil fremheve rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum og forvaltning, og som viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet til etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi.

Komiteen merker seg at Bioteknologirådet har bidratt med innspill og tilrådninger i arbeidet med evalueringen av bioteknologiloven. Stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven ble lagt frem for Stortinget våren 2017 og er forespeilet behandlet i inneværende sesjon. Evalueringen avdekket at dagens lov om bioteknologi ikke er tilpasset utviklingen på flere områder.

Komiteen slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til budsjettramme.

3.8 Kap. 714 Folkehelse

Det foreslås bevilget 435,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 433,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at dei vedtekne overordna måla for folkehelsepolitikken er at Norge skal vere blant dei tre landa i verda som har høgast levealder, befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseskilnader, og at vi skal skape eit samfunn som fremmer helse i heile befolkninga. Målet om å auke forventa levealder skal nås ved å redusere tidleg død og ved å utjamne sosiale skilnader i helse og levealder. Komiteen viser også til at Norge har slutta seg til Verdas helseorganisasjons mål om å redusere for tidleg død av ikkje-smittsame sjukdomar (NCD), som hjerte- og karsjukdomar, diabetes, kols og kreft, med 25 prosent innan 2025. Komiteen viser til at Stortinget har lagt desse globale måla til grunn for utvikling av den nasjonale folkehelsepolitikken:

  • Stoppe auken i diabetes og overvekt

  • Minst 10 prosent reduksjon av skadeleg bruk av alkohol

  • 10 prosent reduksjon av førekomst av utilstrekkeleg fysisk aktivitet

  • 30 prosent reduksjon i førekomst av tobakksforbruk

  • 25 prosent reduksjon av førekomst av høgt blodtrykk

  • 30 prosent reduksjon i gjennomsnittleg inntak av salt eller natrium

Komiteen vil framheve kommunen si rolle i folkehelsearbeidet og behovet for å styrke oppfølginga av det kommunale folkehelsearbeidet. Komiteen vil særleg vise til at tiltak for å betre befolkningas psykiske helse er ein viktig del av folkehelsearbeidet. Komiteen viser til at folkehelsearbeidet stort sett skjer i kommunane, og at Riksrevisjonen har påvist stor variasjon i offentleg folkehelsearbeid (Dokument 3:11 (2014–2015)). Det er stor variasjon i kor langt kommunane har kome med å integrere folkehelse i kommuneplanar, og dei fleste kommunane hadde ifølgje Riksrevisjonen ikkje etablert eit systematisk folkehelsearbeid.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen meiner at førebygging i barnehage og skule er viktige satsingsområde for folkehelse. Slik kan sunne levevanar verte etablerte i tidleg alder og risikofaktorar, som usunt kosthald og fysisk inaktivitet, førebyggast. Komiteen merkar seg forsøk med utvida tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i ungdomsskulen, der eit utval på 29 skular med om lag 2 700 elevar på niande trinn inngår. Komiteen merkar seg også at regjeringa i 2017 la fram ein nasjonal handlingsplan for betre kosthald (2017–2021), som har tiltak på sju departements ansvarsområde. Komiteen ser det som viktig at det vert lagt godt til rette for gode måltidsvanar i skulen, og at elevar også får tilstrekkeleg tid til å ete. Komiteen registrerer at helse- og omsorgsministeren og kunnskapsministeren saman har oppfordra skuleeigarar til å sikre elevar tilstrekkelig tid til å ete og at det vert tilrettelagt for gode rammer rundt måltid i skulen.

Komiteen ser positivt på at det hausten 2016 vart inngått ein intensjonsavtale mellom næringsmiddelbransjen og helsemyndigheitene, med konkrete målsettingar om reduksjon av salt, metta fett og sukker, og mål om å auke inntak av frukt, bær, grove kornvarer og fisk.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, merkar seg at næringa i haust likevel starta ein priskrig på godteri retta mot barn og unge, og vurderer at eit framhald av ein slik praksis ville vere negativt i høve til å nå måla i intensjonsavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å gjøre det enkelt for forbrukerne å gjøre gode helsevalg. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som fjerner den senkede momssatsen på brus og godteri. Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig oppgave å ha en ekstra lav sats på brus og godteri.

Komiteen vil understreke at god helse først og fremst skapes andre steder enn i helsetjenesten, og at et systematisk folkehelsearbeid er nødvendig for å lykkes med å fremme en bedre helse for hele befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er bekymringsfullt at regjeringen også i år velger å ikke prioritere effektive tiltak i skolen for å bedre den norske folkehelsen. Disse medlemmer viser til at det er alvorlige sosiale forskjeller i den norske befolkningens helsetilstand. Som fellesskap kan vi ikke godta at foreldres bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for barns helse og framtid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine partiers respektive alternative statsbudsjett, som prioriterer innfasing av én times fysisk aktivitet i skolen, midler til oppstart av et enkelt skolemåltid og gjeninnføring av ordningen med gratis skolefrukt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres midler til gratis frukt og grønt i skolen og innføring av en times fysisk aktivitet hver dag i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke har fullfinansiert disse tiltakene i sine alternative budsjetter. Disse medlemmer viser videre til at det pågår en forsøksordning med fysisk aktivitet i skolen, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan økt fysisk aktivitet best bør innrettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det generelle folkehelsearbeidet i Norge må styrkes. Skal vi klare å forebygge sykdommer og styrke befolkningens helse og trivsel, må også folkehelsearbeidet prioriteres i budsjettsammenheng. Disse medlemmer mener at vi trenger en mer kraftfull satsing på tiltak som vi vet reduserer risikoen for sykdomsutvikling og virker helsefremmende.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at Venstres alternative budsjett prioriterer midler til både mer folkehelseteknologi, utvidede forsøk med fysisk aktivitet i grunnskolen og bedre IKT-strukturer, for å nevne noe. Det vises til Venstres innledende merknad for utdypende beskrivelser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge har svært ambisiøse mål i folkehelsepolitikken. Vi trenger en samlet og koordinert satsing dersom vi skal nå disse målene. Dette medlem viser til at forebygging er mye bedre for enkeltmennesket og for samfunnsøkonomien enn reparasjon. For å forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller er folkehelseperspektivet avgjørende. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på denne bakgrunn i alternativt budsjett foreslår vanlig moms på brus og godteri. Forslaget gjør at prisene på godteri og brus bedre reflekterer samfunnets helsekostnader ved forbruket av disse varene. Verdens helseorganisasjon og norske helsemyndigheter peker på slike avgifter som et av de mest effektive virkemidlene i kampen mot diabetes og fedme. Intensjonen er redusert forbruk og dermed bedre helse for mange. Dette medlem stiller spørsmål ved om det er riktig at vi gjennom avgiftssystemet subsidierer brus og godteri med en ekstra lav momssats, slik vi har hatt det siden 2001. Dette medlem mener det er riktig å gi incentiver til å spise sunt og legge til rette for økt aktivitet. Dette medlem viser til at kosthold, aktivitet og friluftsliv er viktige stikkord i folkehelsearbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett blant annet styrket satsing på friluftsliv med 3 mill. kroner og økt bevilgning til Turistforeningen med 2 mill. kroner, og partiet mener også arbeidet for mer fysisk aktivitet i skolen er svært viktig. Dette medlem mener det er behov for kraftige opptrappinger i forebyggende tiltak, og investeringer i friluftsliv og fysisk aktivitet i tiden som kommer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også vil forhindre regjeringens rasering av ordningen som skal gi flere gang- og sykkelveier i kommunene. Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på at regjeringen løper fra enigheten i NTP, og partiet foreslår i alternativt budsjett å oppfylle forpliktelsen på 200 mill. kroner årlig til belønningsordningen for gang- og sykkelveier. Dette medlem viser videre til at forslaget om økte og øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, samt Kristelig Folkepartis forslag til lærernorm, som gir flere lærere som kan se hvert enkelt barn, er viktige tiltak for å bygge fysisk og psykisk helse og forebygge fysiske og psykiske helseplager og -skader.

Alkohol og tobakk

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til ny tilsyns- og registreringsordning for sal av tobakk og eksisterande bevillingsregister for sal av alkohol. Fleirtalet vil framheve at tilsyn med både tobakkslov og alkohollov er viktig. Sal av alkohol og tobakk må skje på forsvarleg måte. Særleg må ulovleg sal til mindreårige verte oppdaga og slått ned på. Fleirtalet merkar seg at med Nasjonal tobakksstrategi (2013–2017) har ein nådd målet om redusert ungdomsrøyking, og at snusbruken er redusert blant unge menn. Fleirtalet vil framheve innføring av standardiserte tobakkspakningar som eit viktig tiltak. Fleirtalet ser positivt på at det vert utarbeida ein ny, nasjonal tobakksstrategi.

Flertallet mener det er svært viktig med tobakksforebyggende tiltak. Tobakksbruk er den enkeltfaktoren som bidrar mest til for tidlig død og sosiale forskjeller i befolkningen. Flertallet mener det trengs tydelige mål og tiltak som bidrar til å redusere daglig røykende i befolkningen, og som kan bidra til at barn og ungdom i Norge ikke starter med tobakksbruk.

Flertallet viser til at dette er definert i mål og tiltak i den gjeldende tobakksstrategien, samt i endringene i tobakksskadeloven i april 2017.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at «En framtid uten tobakk – Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 2013–2016 (utvidet til 2017)» utgår i år og at regjeringen ikke har fremmet forslag om en ny tobakksstrategi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med en ny strategi for å styrke det tobakksforebyggende arbeidet og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en ny tobakkstrategi.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at skadelig alkoholbruk har store samfunnskostnader, skaper utrygghet og dårlig livskvalitet for mange mennesker, samtidig som det er en vesentlig risikofaktor for skade, sykdom og for tidlig død. Flertallet viser til at alkohol er hovedårsak til barn og unges inngang til rusmisbruk, og både på kort og lang sikt vil det viktigste forebyggende tiltaket for å redusere rusmisbruk i samfunnet være å anvende virkemidler som tar ned samfunnets tilgjengelighet til alkohol. Flertallet vil understreke viktigheten av å føre en restriktiv alkoholpolitikk, hvor pris, tilgjengelighet og reklameforbud er avgjørende faktorer for forebygging.

Flertallet mener det alkoholforebyggende arbeidet har fått for liten plass i opptrappingsplanen for rusfeltet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at skadelig alkoholbruk øker risikoen for mange sykdommer og er årsak til mange hendelser på legevakt og innleggelser i sykehus. Disse medlemmer viser til at det er et formål med alkoholloven å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, og begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer mener at det alkoholforebyggende arbeidet i Norge er for fragmentert, og at det ikke bygger opp under alkohollovens formålsbestemmelse om å begrense forbruket. Disse medlemmer mener at det, på samme måte som på tobakksfeltet, trengs en overordnet nasjonal strategi for det alkoholforebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en nasjonal strategi for det alkoholforebyggende arbeidet.»

Innfasing av én times fysisk aktivitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det i forebyggende arbeid er godt dokumentert at det er brede universelle tiltak som har best helsegevinst. Disse medlemmer peker på at alle barn, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og inntekt, nås i skolen, og at folkehelsetiltak kan gi bedre forutsetninger for læring. Dette gir en god mulighet til aktivt å jobbe mot sosiale forskjeller i helse. Disse medlemmer viser til at det pågår et prøveprosjekt med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i ungdomsskolen. Hovedstudien gjennomføres i skoleåret 2017–2018 med et utvalg på 29 skoler, der om lag 2 700 elever på niende trinn inngår. Sluttrapport fra forsøket vil foreligge høsten 2018 (Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen velger å kaste bort verdifull tid og ressurser, når resultatet av økt fysisk aktivitet er godt kjent. Innføring av én times fysisk aktivitet i skolen burde etter disse medlemmers mening kunne skje parallelt med at det forskes på å finne den beste innretningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kritiserer prøveprosjektet, med begrunnelse i at effekten av økt fysisk aktivitet er godt kjent. Disse medlemmer viser til at prosjektet forsker på hva som er en hensiktsmessig måte å organisere økt fysisk aktivitet på, og ikke hvorvidt fysisk aktivitet har positiv helseeffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har avsatt 50 mill. kroner til innfasing av én times fysisk aktivitet hver dag for alle elever.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres 180 mill. kroner til folkehelse i øremerkede midler. I tillegg kommer prioritering av økning i kommunerammen med 3,9 mrd. kroner, som også vil øke kommunenes muligheter for folkehelsesatsing betraktelig. I satsingen inngår gratis frukt og grønt i skolen, en times fysisk aktivitet hver dag i skolen, flere helsesøstre, friluftsformål og en styrking av det psykiske helsearbeidet for studenter. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett ut over dette også prioriterer 50 mill. kroner til arbeidet mot antibiotikaresistens.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det under behandlingen av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017), ble understreket fra alle partier at det var behov for en handlingsplan for fysisk aktivitet, noe som også ble enstemmig vedtatt. I tillegg tok Venstre initiativ til et forslag om å legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen. Dette var et forslag som ble støttet av Høyre og Fremskrittspartiet, men som Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti stemte imot. Dette medlem viser til at Venstre gjennomgående prioriterer å investere i folkehelse for barn og unge, som vi vet er både samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og bra for den enkeltes livskvalitet og muligheter senere i livet, og som også er bakgrunnen for vedtaket om mer fysisk og mental trening i skolen. Dette medlem vil følge tett opp hvordan regjeringen vil følge opp vedtakene fra behandlingen av Innst. 461 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Venstre er opptatt av at folkehelsearbeidet prioriteres, samtidig som de støtter et budsjett og et budsjettforlik der folkehelsetiltak og universelle ordninger som kan løfte folkehelsen i hele befolkningen, ikke er prioritert. Disse medlemmer vil også rette oppmerksomheten mot at Venstre stemte mot forslag om et gratis skolemåltid, psykisk helse i skolen og én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, i stortingsperioden 2013–2017.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at Venstre ikke er imot skolemat, men har valgt å prioritere begrensede ressurser annerledes, blant annet til flere kvalifiserte lærere. Det er heller ikke noe som hindrer den enkelte skole eller kommune i å tilrettelegge for et sunt skolemåltid, noe som også er etablert flere steder i landet. Når det gjelder psykisk helse i skolen, har Venstre vært pådriver for mer mental trening i skolen, som vedtatt på Stortinget så sent som i juni 2017. Dette medlem vil videre minne representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om budsjettforlikene Venstre og Kristelig Folkeparti har inngått med regjeringspartiene, der psykisk helse i skolen er betraktelig styrket. Til sist vil dette medlem understreke at vedtaket i Innst. 461 S (2016–2017) om mer fysisk aktivitet og mer mental trening i flere fag enn i kroppsøving understreker og viser at Venstre ikke er imot mer fysisk aktivitet i skolen, men er uenig i blant annet Arbeiderpartiets og Senterpartiets behov for å detaljstyre lærerens hverdag. Videre vil dette medlem minne om at det nå er kommet en strategi for psykisk helse med fokus på barn og unge, som skal følges opp av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan, og at satsingen på skolehelsetjenesten og helsestasjonene er historisk høy. Begge deler takket være Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forskning og evaluering av folkehelsetiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av det offentlige folkehelsearbeidet, som understreker behovet for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til program for folkehelsearbeid i kommunene, som nettopp skal undersøke hvilke verktøy som virker i folkehelsearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til høringsinnspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen som påpeker betydningen av evaluering av forskning på folkehelse for en best mulig ressursutnyttelse. Kostnadseffektive tiltak som gir resultater, er avgjørende for å fremme folkehelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor vise til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er satt av ytterligere 4 mill. kroner til forskning og evaluering av folkehelsetiltak.

Skolemåltid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at vi har et felles ansvar for å utjevne sosiale forskjeller i helse, og gi barn og unge de beste forutsetninger for å lykkes. Inaktivitet og dårlig kosthold utgjør en reell trussel for mange barns helse. Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er noe av det mest effektive vi kan gjøre for norsk folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 100 mill. kroner til prøveprosjekt med skolemat i 50 kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en god kommuneøkonomi er en forutsetning for å få til satsinger som skolemat, og viser til Senterpartiets alternative budsjett, som prioriterer 3,9 mrd. kroner mer til kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, som prioriterer 475 mill. kroner til innføring av skolemat på ungdomsskolene i Norge, som første ledd i innfasing av skolemat for alle elever.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 714 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og bevilges med 121,941 mill. kroner, slik at Akan kompetansesenter i enda større grad enn i dag kan imøtekomme behov og forespørsel, arbeide oppsøkende mot nye bransjer, utvikle kunnskap og delta i samfunnsdebatten.

Flertallet viser til at Norske Misjonshoteller og Gjestehus – Norges eneste rusfrie overnattingskjede – over flere år har mottatt driftsstøtte som rusforebyggende tiltak. Flertallet mener det er viktig med rusfrie alternativer, særlig til ungdom som har rusproblemer, og vil påpeke at NM-hotels er et positivt tilbud som rusfritt alternativ.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Akan kompetansesenter gjør en svært viktig jobb med å gi råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan forebygge og håndtere rus- og avhengighetsutfordringer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartiviser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgningen økes med 2 mill. kroner.

Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen registrerer at 63 000 elevar abonnerte på Skolefruktordninga våren 2017. Det utgjer om lag 10 prosent av elevar i grunnskulen. Av desse fekk om lag 18 000 gratis skulefrukt betalt av kommune eller skule. Vel éin av tre skular tilbyr abonnementsordning. Komiteen meiner tiltak som stimulerer til gode kosthalds- og måltidsvanar i skulen, må prioriterast i folkehelsearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens manglende satsing på barn og unges helse gjennom brede tiltak i skolen er påfallende. Disse medlemmer mener at dagens abonnementsordning, hvor noen kommuner og foreldre betaler for ordningen, er med på å bygge opp under forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det viktigste folkehelsetiltaket er å satse på kunnskap i skolen, fordi helseforskjeller øker med sosiale forskjeller. En god skole vil derfor være avgjørende for å øke folkehelsen blant alle deler av befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er sterkt undrende til at regjeringspartiene setter god ernæring opp imot læring. God ernæring gir det beste grunnlaget for god læring i skolen.

Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt og viser til disse partiers alternative statsbudsjett, som prioriterer 102 mill. kroner til ordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår å innføre gratis skolefrukt for alle barn i barneskolen og prioriterer 166 mill. kroner til dette.

Post 79 Andre tilskudd

Psykisk helse

Komiteen viser til at psykisk helse er en viktig del av folkehelsearbeidet. Komiteen mener det er avgjørende med god forebygging, slik at flere kan unngå å utvikle en psykisk lidelse. Ungdommer som viser tegn til psykiske plager bør fanges opp på et tidlig tidspunkt, og skolen er en sentral arena hvor det kan tas i bruk universelle, grupperettede og individuelt rettede tiltak. Komiteen viser til at psykologistudenter gjør en viktig forebyggende innsats med psykisk helseundervisning, samtidig som studentene på den måten opparbeider seg nyttig erfaring. Komiteen mener det er viktig å sikre at dette arbeidet kan videreføres og nå ut til flere.

Komiteen meiner det er viktig med ein skule som fremmer god psykisk helse hos elevane, og ser positivt på at det vert føreslått å vidareføre 19,8 mill. kroner til tilskotsordninga Psykisk helse i skolen.

Komiteen vurderer einsemd som ei stor utfordring for folkehelsa, spesielt hos eldre. Komiteen vil framheve frivillige organisasjonar sin innsats, som til dømes Røde Kors og Den Norske Turistforening sitt arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt, og Frivillighet Norge sin treårige kampanje for fellesskap og sosial støtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 714 post 79 økes med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og bevilges med 65,243 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 3 mill. kroner til POFU – psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge i regi av søkerorganisasjonen Mental Helse Ungdom, og 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet setter av 3 mill. kroner til POFU – psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge, i regi av Mental Helse Ungdom.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet setter av 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen. Disse medlemmer mener det er naturlig at også HUNT får en økning i statsbudsjettet for 2019, når den store datainnsamlingen i HUNT4 er ferdig.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen

Komiteen vil fremheve betydningen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen. Disse undersøkelsene er viktige for å opparbeide kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging. Komiteen vil understreke at god kunnskap opparbeidet over flere år er avgjørende for å gjøre riktige helsepolitiske prioriteringer. Komiteen støtter det øremerkede tilskuddet til drift av Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, samt delfinansiering av undersøkelsen Hunt 4.

Komiteen mener at bevilgningen skal styrke organisasjonen og driften av Tromsøundersøkelsen, slik at undersøkelse også kan ta et større ansvar for å samle, koordinere og standardisere data om helse og levekår i nordområdene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti foreslår en økt bevilgning på 2 mill. kroner til forsterkning av viktig folkehelsearbeid i regi av Den Norske Turistforening, samt en øremerket bevilgning på 3 mill. kroner til POFU – psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens strategi for ungdomshelse samt «Mestre hele livet» – regjeringens strategi for god psykisk helse, som nylig ble lagt fram.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at målet med helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Disse medlemmer mener at det neste store helseløftet må omhandle barn og unge. Forebygging er godt folkehelsearbeid. Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative statsbudsjett, som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at økonomi ikke skal være en terskel for barn og ungdom i møte med helsetjenesten, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 39 mill. kroner til å fjerne egenandelene på fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 100 mill. kroner til økt bemanning i skolehelsetjenesten. Disse medlemmer mener at altfor mange barn og ungdommer møter en stengt dør hos helsesøster. En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan hindre frafall og forebygge helseproblemer senere i livet. Disse medlemmer mener at alle elever skal ha tilgang på skolehelsetjenesten hver dag, på alle skoler, slik at de kan være trygge på å få den hjelpen og støtten de trenger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer midler til en ny skolehelsetjeneste med bemanningsnorm og økt kompetanse.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets innledende merknader og forslag til bevilgningsøkninger som følge av budsjettforliket i finansinnstillingen og er fornøyd med at Arbeiderpartiet prioriterer å styrke jordmortjenesten med 21 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett prioriterer midlene bort fra helsestasjonene, til fordel for skolehelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke begge tjenestene parallelt, og viser til budsjettforliket, hvor det settes av ytterligere 100 mill. kroner til helsesøstre. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter å prioritere forebyggende lavterskeltilbud til barn, unge og deres familier, og er spesielt opptatt av å styrke det psykiske helsetjenestetilbudet til barn og unge. Disse medlemmer viser til at kommunerammen er styrket gjennom flere år, begrunnet med behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at tjenesten i tillegg er styrket gjennom budsjettforlikene i både 2016, 2017 og 2018. Disse medlemmer viser videre til at det i tillegg har vært en betydelig kompetanseøkning i tjenesten, i tillegg til årsverksutviklingen i årene 2013–2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et stort behov for å styrke jordmortjenesten i kommunene, og at denne yrkesgruppen spiller en nøkkelrolle i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Disse medlemmer viser blant annet til høringsinnspill fra Den norske jordmorforening, som peker på viktigheten av å styrke jordmortjenesten for å sikre kontinuitet i svangerskaps-, fødsels- og barseltiden.

Disse medlemmer mener at kommunenes økonomi er avgjørende for det forebyggende arbeidet og for kvaliteten i helsestasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 2 mrd. kroner i økt overføring til kommunen. Dette løftet styrker kommunens evne til å prioritere økt bemanning i helsestasjonene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres 150 mill. kroner i øremerkede midler til en kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri. I tillegg blir 50 mill. kroner i økningen i kommunerammen begrunnet med behovet for flere helsesøstre i skolen. Dette medlem viser også til at Senterpartiet prioriterer 20 mill. kroner i øremerking til rekruttering av jordmødre i kommunene.

Komiteen merkar seg at driftstøtte til Ammehjelpen vert vidareført som øyremerkt tilskot, og meiner dette er eit tilbod det er stort behov for. Komiteen vil framheve at kortare liggetid på sjukehus etter fødsel og lite utbygd jordmorteneste i mange kommunar kan føre til at barselkvinner i dag får utilstrekkeleg hjelp til ammestart.

Alternativ behandling

Komiteen viser til at i 2016 brukte 25 prosent av befolkningen i alt 3 mrd. kroner på å gå til alternative behandlere, herav om lag 400 000 barn under tolv år. Komiteen merker seg at alternativ behandling av små barn i dag skjer i relativt stort omfang, samtidig som at det er gjort få undersøkelser i Norge og internasjonalt på alternativ behandling av barn (kilde: NAFKAM, Universitetet i Tromsø).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å kartlegge utbredelsen og risikobildet ved alternativ behandling av barn, og ber regjeringen ta initiativ til dette.

3.9 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Det foreslås bevilget 67,8 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen er foreslått flyttet fra tidligere kap 751.

Komiteen merker seg at bevilgningen til kompetansenettverk for legemidler til barn på 6 mill. kroner foreslås videreført. Komiteen mener tverrfaglig samarbeid om pasientsikkerhet, kompetanseheving og kunnskapsformidling, samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering innen dette, er viktig for å sikre god legemiddelbehandling til barn.

Komiteen mener riktig og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. De fire regionale legemiddelinformasjonssentrene (Relis) dekkes gjennom post 70 på dette kapitlet og er en viktig aktør i dette arbeidet. De gir informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste til helsepersonell, driver bivirkningsovervåkning og svarer på spørsmål om legemiddelbruk til gravide og ammende (tryggmammamedisin.no). Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen, ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet anbefaler å gradvis utbre kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp) som undervisningsmetode. Kupp er et viktig virkemiddel for å nå de legemiddelpolitiske målene som Stortinget ga sin tilslutning til, gjennom behandlingen av legemiddelmeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at en regner med at 25 000 personer i Norge er bærere av hepatitt C. Mange er eller har vært rusavhengige, og 60–70 prosent av sprøytebrukende rusavhengige er smittet. Minst halvparten av de 7 500 i Norge som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har på et tidspunkt vært smittet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremje ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C, med målsetting om at det innan 2025 ikkje skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Noreg, og at alle pasientar får tilgang til trygg og effektiv behandling. Folkehelseinstituttet sitt utkast til hepatittstrategi, datert desember 2015, må leggast til grunn for utarbeiding av handlingsplanen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at forekomsten av hepatitter i den norske befolkningen er lav, og mulighetene for forebygging og behandling er gode. Samtidig er forekomsten av hepatitt C blant rusavhengige høy i Norge, og dette tar flertallet på alvor. Samtidig viser en ny forskningsrapport publisert i tidsskriftet Lancet, at Norge er et av landene i verden med det best forebyggende smittevernet mot hiv og hepatitt blant rusavhengige. Flertallet viser til at det er igangsatt en stor satsing gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet, og at tiltakene i denne planen vil kunne bidra til at smitte av hepatitt C i denne gruppen reduseres. Flertallet viser videre til at forekomst av smitte blant rusavhengige er viet et eget tiltaksområde i den nasjonale strategien. Det er en utfordring at rusavhengige i Norge i det alt vesentlige injiserer narkotiske stoffer, ettersom hepatitt C overføres ved blodsmitte. Flertallet peker på at den nasjonale overdosestrategien derfor inneholder tiltak som stimulerer rusavhengige som injiserer narkotika, til heller å røyke stoffet – gjennom switch-kampanjen.

Flertallet viser videre til at prisene på legemidler for behandling av hepatitt C nå reduseres, og at dette kan gi helsetjenesten ytterligere mulighet til å gi stadig flere smittede tilbud om effektiv behandling. På bakgrunn av denne utviklingen mener flertallet at den nasjonale strategien mot virale leverbetennelser bør revideres. Flertallet mener imidlertid at en egen handlingsplan rettet mot hepatitt C, vil forsinke arbeidet med å gi flest mulig den behandling de har behov for. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å vurdere ressursinnsats og behandlingsresultater for pasientgruppen i tråd med sitt sørge for-ansvar. En handlingsplan vil også kunne skape usikkerhet om ansvaret til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Representantforslag om ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C med mål om å utrydde hepatitt C i Norge, jf. Dokument 8:8 S (2016–2017), Innst. 166 S (2016–2017). Dette medlem mener Norge har gode forutsetninger for å utrydde hepatitt C, og det finnes trygg og effektiv behandling. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der 20 mill. kroner i sykehussatsingen er begrunnet i oppfølging og behandling av hepatitt C-smittede.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre stemte for en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C med mål om å utrydde hepatitt C i Norge, jf. Dokument 8:8 S (2016–2017), Innst. 166 S (2016–2017). Venstre har også ved en rekke andre anledninger tatt opp behovet for sterkere og flere konkrete tiltak for å utrydde hepatitt C, blant annet aktivt oppsøkende og forebyggende behandling, som både er samfunnsøkonomisk lønnsomt og til det beste for den enkelte.

3.10 Kap. 732 Regionale helseforetak

Det foreslås bevilget 147 780,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 141 156,6 mill. kroner.

Spesialisthelsetjenester

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale foretakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, bidra til at ressursene utnyttes best mulig, bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf). Komiteen viser også til at det i helseforetaksloven fremgår at helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Komiteen slutter seg til at reduksjon av unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, bedre pasientsikkerhet og kvalitet, samordning på tvers av regionene, organisering og styring av spesialisthelsetjenesten, IKT, økonomistyring og bedre ressursutnyttelse, vil være de prioriterte områdene i foretaksmøtene og oppdragsdokumentene for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg har kuttet i spesialisthelsetjenesten gjennom såkalte effektiviseringskutt år etter år. Kuttene fører til et dårligere tilbud for pasientene, blant annet gjennom stengte fødeavdelinger – som på Ahus – mindre tid til pasientoppfølging og færre på jobb med flere oppgaver. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke økonomien i spesialisthelsetjenesten og stoppe eksperimentet med årevis med såkalte effektiviseringskutt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at spesialisthelsetjenesten unntas fra ABE-kuttene i regjeringens budsjettforslag for 2019 – om regjeringen fortsetter med reformen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at sykehusene hvert år har fått styrket sine rammer og økt sin aktivitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringsordningen. Disse medlemmer viser til at dette har gjort at sykehus som klarer å effektivisere pasientbehandlingen, har muligheter til å øke aktiviteten ut over bestillingen på to prosent. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen gjennom fem budsjett har lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst på 11,9 prosent, noe som er over den samlede aktivitetsveksten regjeringen Stoltenberg II klarte å legge til rette for gjennom åtte år. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen satser på og prioriterer sykehusene, men viktigst av alt – prioriterer pasientene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over regjeringens manglende vilje og evne til å se de lange linjene i hvordan sykehusenes økonomi har utviklet seg over tid. For å gå fra store underskudd før regjeringsskiftet i 2005, til en sunn økonomi i balanse rundt 2010, måtte det store summer til. Disse medlemmer viser til at dette ble prioritert av regjeringene Stoltenberg I og II. Når regjeringen Solberg til nå har stått for en rekordhøy oljepengebruk, samtidig som de ikke har klart å levere på sine egne lovnader om å styrke sykehusenes økonomi med 12 mrd. kroner i forrige fireårsperiode, merker disse medlemmer seg at det i nok et budsjett ikke leveres som forventet til norske sykehus. Disse medlemmer forventer at regjeringen er kjent med at befolkningen øker, og at alderssammensetning de neste ti årene viser et økt antall eldre. Dette vil gi økt behov for spesialisthelsetjenester, og opprustningen må skje nå.

Disse medlemmer viser til at det dessuten er en realitet at nye dyre legemidler som helseforetakene må finansiere, har gjort situasjonen mye mer krevende de siste årene. Dette kommer i tillegg til at helseforetakene gjennom fritt behandlingsvalg er pålagt å kjøpe mer tjenester av private tilbydere. Disse medlemmer viser også til en rapport fra Menon analyse 06/2017, som er laget på oppdrag fra Legeforeningen og Sykepleierforbundet, som konkluderer med at selv om helsebudsjettene har vokst, så er det ikke noe av denne økningen i helsebudsjettet som ikke kan forklares av en økende befolkning, vekst i samlede offentlige bevilgninger eller høy kostnadsvekst for innsatsfaktorene i sektoren. Helsesektorens andel av totale offentlige utgifter har ikke endret seg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn har gått inn for en økning på om lag 1 411 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten, ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår 804,18 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten i tillegg til regjeringens forslag.

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti, mener at pasientens helsetjeneste skal gi pasienter muligheter til valg av behandlingssted. Likeledes at pasient og brukere skal trekkes aktivt med inn i utviklingen av egen behandling. Flertallet stiller seg bak departementets vektlegging av at hver pasient skal møtes med respekt og åpenhet, at man skal redusere unødvendig venting og at pasienten skal være mer delaktig i beslutninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive innledende generelle merknader om sykehusøkonomi og finansiering, til partienes alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen og til partienes respektive forslag om en vesentlig styrking av bevilgningene til sykehusene og til kommunene.

Disse medlemmer er skuffet over det svake forslaget til sykehusbudsjett for 2018. Disse medlemmer mener det er svært viktig at sykehusene styrkes for å behandle flere bedre, og for å holde tritt med den demografiske, teknologiske og medisinske utviklingen. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål til statsbudsjettet for 2018, og er basert på dette av den oppfatning at dette er det svakeste sykehusbudsjettet regjeringen Solberg har lagt frem for Stortinget siden de tiltrådte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag til budsjett for sykehusene i 2018 ikke er svakere enn det sterkeste budsjettet regjeringen Stoltenberg II fikk vedtatt. Disse medlemmer viser til at budsjettet for 2018 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2 prosent i 2018. Disse medlemmer viser til at dette er over den demog