Søk

Innhold

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17

2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at det den 22. november 2017 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) med løse forslag 4. desember 2017, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 4. desember 2017 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 64 581 876 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme. I kolonnen for budsjettavtalen er det lagt til grunn at prosentsatsen på avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen settes til 0,7 pst., noe som er en økning på 0,2 prosentpoeng fra regjeringens forslag. Videre framgår budsjettforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2017–2018) og viser kapittel og poster der det er endringer sammenliknet med denne.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 17 (i tusen kroner)

541

IKT-politikk

22

Samordning av IKT-politikken

7 172

7 158 (-14)

7 172 (0)

7 172 (0)

7 172 (0)

542

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

1

Driftsutgifter

5 769

5 757 (-12)

5 769 (0)

5 769 (0)

5 769 (0)

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

190 400

189 999 (-401)

180 400 (-10 000)

184 400 (-6 000)

190 400 (0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

45 200

45 200 (0)

45 200 (0)

35 200 (-10 000)

45 200 (0)

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

57 000

64 000 (+7 000)

64 000 (+7 000)

59 000 (+2 000)

60 000 (+3 000)

74

Tilskudd til Redningsselskapet

83 500

93 500 (+10 000)

93 500 (+10 000)

93 500 (+10 000)

93 500 (+10 000)

75

Tilskudd til Telemuseet

6 600

7 100 (+500)

6 600 (0)

6 600 (0)

6 600 (0)

1301

Forskning og utvikling mv.

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

16 000

15 968 (-32)

16 000 (0)

16 000 (0)

16 000 (0)

50

Samferdselsforskning

167 300

167 014 (-286)

167 300 (0)

167 300 (0)

167 300 (0)

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter

725 700

729 100 (+3 400)

725 700 (0)

745 700 (+20 000)

725 700 (0)

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

30 100

38 500 (+8 400)

40 100 (+10 000)

38 500 (+8 400)

30 100 (0)

1313

Luftfartstilsynet

1

Driftsutgifter

222 300

221 860 (-440)

222 300 (0)

218 300 (-4 000)

222 300 (0)

1314

Statens havarikommisjon for transport

1

Driftsutgifter

74 300

74 156 (-144)

74 300 (0)

74 300 (0)

74 300 (0)

1320

Statens vegvesen

23

Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

11 982 800

11 759 844 (-222 956)

11 732 800 (-250 000)

11 947 800 (-35 000)

11 982 800 (0)

30

Riksveginvesteringer

14 173 000

13 978 000 (-195 000)

13 946 100 (-226 900)

14 473 000 (+300 000)

13 323 000 (-850 000)

31

Skredsikring riksveger

638 200

638 200 (0)

738 200 (+100 000)

738 200 (+100 000)

738 200 (+100 000)

32

Infrastruktur elbil

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

200 000 (+200 000)

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

181 700

181 700 (0)

0 (-181 700)

181 700 (0)

231 700 (+50 000)

62

Skredsikring fylkesveger

758 700

758 700 (0)

758 700 (0)

858 700 (+100 000)

858 700 (+100 000)

63

Tilskudd til gang- og sykkelveger

76 400

76 400 (0)

76 400 (0)

76 400 (0)

376 400 (+300 000)

72

Kjøp av riksvegferjetjenester

1 234 800

1 241 300 (+6 500)

1 234 800 (0)

1 234 800 (0)

1 234 800 (0)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 278 800

5 278 800 (0)

5 218 800 (-60 000)

5 078 800 (-200 000)

1 878 800 (-3 400 000)

1323

Vegtilsynet

1

Driftsutgifter

19 100

19 059 (-41)

19 100 (0)

19 100 (0)

19 100 (0)

1330

Særskilte transporttiltak

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

90 400

112 900 (+22 500)

115 400 (+25 000)

112 900 (+22 500)

190 400 (+100 000)

61

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

631 500

731 500 (+100 000)

731 500 (+100 000)

631 500 (0)

1 131 500 (+500 000)

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

785 000

785 000 (0)

1 085 000 (+300 000)

785 000 (0)

1 285 000 (+500 000)

64

Belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler

750 000

750 000 (0)

750 000 (0)

750 000 (0)

1 350 000 (+600 000)

66

Kollektivtransport i distriktene (KID)

0

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

67

Kompensasjon for bruk av biogass

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

68

Særskilt tilskudd til pendlerparkering

0

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

69

Avansert veiprising

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

75

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

516 400

516 400 (0)

0 (-516 400)

516 400 (0)

0 (-516 400)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

458 200

457 458 (-742)

408 200 (-50 000)

198 200 (-260 000)

458 200 (0)

21

Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger

203 700

203 301 (-399)

203 700 (0)

203 700 (0)

203 700 (0)

70

Kjøp av persontransport med tog

3 484 100

3 484 100 (0)

3 484 100 (0)

3 484 100 (0)

3 589 100 (+105 000)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

7 792 700

8 225 456 (+432 756)

8 240 200 (+447 500)

7 792 700 (0)

8 892 700 (+1 100 000)

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer

2 137 800

2 137 800 (0)

2 237 800 (+100 000)

2 137 800 (0)

2 437 800 (+300 000)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

8 896 200

8 892 639 (-3 561)

8 996 200 (+100 000)

9 096 200 (+200 000)

9 396 200 (+500 000)

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter

72 000

71 857 (-143)

72 000 (0)

72 000 (0)

72 000 (0)

21

Spesielle driftsutgifter - tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

20 200

20 161 (-39)

20 200 (0)

20 200 (0)

20 200 (0)

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter

1 696 100

1 692 687 (-3 413)

1 696 100 (0)

1 692 100 (-4 000)

1 696 100 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

18 100

18 065 (-35)

18 100 (0)

18 100 (0)

18 100 (0)

30

Nyanlegg og større vedlikehold

415 400

415 400 (0)

575 400 (+160 000)

445 400 (+30 000)

445 400 (+30 000)

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

31 100

31 100 (0)

62 100 (+31 000)

77 500 (+46 400)

111 100 (+80 000)

72

Tilskudd for overføring av gods fra veg til sjø

75 200

75 200 (0)

84 200 (+9 000)

82 000 (+6 800)

115 200 (+40 000)

73

Belønningsordning elferger

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

100 000 (+100 000)

1370

Posttjenester

70

Kjøp av post- og banktjenester

261 700

261 700 (0)

261 700 (0)

361 700 (+100 000)

361 700 (+100 000)

1380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

197 300

196 911 (-389)

197 300 (0)

194 300 (-3 000)

197 300 (0)

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

69 700

149 700 (+80 000)

499 700 (+430 000)

500 000 (+430 300)

169 700 (+100 000)

Sum utgifter rammeområde 17

67 452 340

67 695 349 (+243 009)

67 986 840 (+534 500)

68 366 740 (+914 400)

67 603 940 (+151 600)

Inntekter rammeområde 17 (i tusen kroner)

4300

Samferdselsdepartementet

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 600

2 595 (-5)

2 600 (0)

2 600 (0)

2 600 (0)

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter

138 400

138 126 (-274)

138 400 (0)

138 400 (0)

138 400 (0)

4320

Statens vegvesen

2

Diverse gebyrer

438 500

437 653 (-847)

438 500 (0)

438 500 (0)

438 500 (0)

4380

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Diverse gebyrer

600

599 (-1)

600 (0)

600 (0)

600 (0)

Sum inntekter rammeområde 17

3 114 600

3 113 473 (-1 127)

3 114 600 (0)

3 114 600 (0)

3 114 600 (0)

Sum netto rammeområde 17

64 337 740

64 581 876 (+244 136)

64 872 240 (+534 500)

65 252 140 (+914 400)

64 489 340 (+151 600)

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at gode, effektive og trygge transportsystemer er en forutsetning for verdiskaping i hele landet, økt konkurransekraft og velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Utbygging og vedlikehold er blant regjeringens viktigste satsingsområder, og bevilgningene til vei og bane er økt med over 60 pst. siden regjeringen tiltrådte. Disse medlemmer viser til at opptrappingen til vedlikehold av vei og bane fortsetter, og at satsing på effektiv, trygg og god kommunikasjon videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2018. Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på infrastruktur bidrar til høyere aktivitet i norsk økonomi, flere jobber, færre ulykker og lavere transportkostnader for bedriftene over hele landet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til en økning av samferdselsbudsjettet for 2018 som er i tråd med den opptrappingen som er foreslått i Nasjonal transportplan 2018–2029. Det betyr at samferdselsbudsjettet for 2018 legger et godt grunnlag for gjennomføring av NTP, forutsatt god kostnadsstyring og effektiv prosjektgjennomføring.

Disse medlemmer viser til at opprettelsen av Nye Veier AS har vært en suksess, og at selskapet ligger an til å gjennomføre den tildelte porteføljen raskere og til en vesentlig lavere kostnad enn først anslått. Disse medlemmer mener at de grepene som er tatt ved å tildele selskapet lengre strekninger, en forutsigbar kontantstrøm og sterke insentiver til kostnadseffektiv utbygging, har bidratt til en nytenking i samferdselssektoren som har vært helt nødvendig.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringens satsing på infrastruktur videreføres gjennom høye bevilgninger til vei og bane, effektivisering av planleggingsprosessene og effektiv gjennomføring av prosjektene. Disse medlemmer viser også til den nye organiseringen av jernbanesektoren, som vil gi tydeligere ansvarsforhold og legge til rette for konkurranse i persontrafikken. Disse medlemmer forventer at disse grepene vil gi økt kostnadseffektivitet og et bedre tilbud til de reisende.

Trafikksikkerheten styrkes

Disse medlemmer viser til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer merker seg at trenden og utviklingen så langt i 2017 viser at langsiktig arbeid med trafikksikkerhet gir resultater. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens strategi for tryggere veier, økte kontroller av tunge kjøretøy, sammen med det langsiktige holdningsskapende arbeidet og fornying av bilparken, er viktige bidrag til at trenden over tid fortsatt skal være positiv i årene framover.

Disse medlemmer viser til at trafikksikkerhetsmålet skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og vegtiltak. Disse medlemmer mener at flere firefeltsveier og møtefrie veier, bedre vedlikehold av veinettet og modernisering av bilparken er viktige trafikksikkerhetstiltak, og viser til at regjeringens budsjettforslag gir solide bidrag til dette. Disse medlemmer vil bemerke at ettersom ulykkestallene blir stadig lavere, blir innsatsen i form av holdningskampanjer rettet mot trafikanter stadig viktigere.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelveier er svært viktige tiltak. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming.

Transportsektoren reformeres

Disse medlemmer mener at høye bevilgninger til samferdsel er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å sikre effektiv gjennomføring av prosjektene. Disse medlemmer er derfor svært fornøyd med at regjeringspartiene og samarbeidspartiene sammen har gjennomført omfattende og helt nødvendige reformer. Utbygging av både vei og bane har i flere tiår vært preget av en stykkevis og delt tilnærming. På tross av noe økte rammer under forrige regjering ble det gjort lite for å løse dette grunnleggende problemet. Disse medlemmer viser til at veireformen «På rett vei» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at det i denne meldingen ble lagt et grunnlag for en mer helhetlig og sammenhengende utbygging og finansiering. Disse medlemmer viser til at veiselskapet Nye Veier AS viser seg å være en suksess, og at utvalgte strekninger på E6, E18 og E39 kan bygges ut mer sammenhengende og kostnadseffektivt. Disse medlemmer er fornøyd med at finansieringen av Nye Veier AS blir trappet opp i tråd med forutsetningene, og at det årlige beløpet i 2018 vil være 5,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS ligger an til å bygge ut de utvalgte strekningene på vesentlig kortere tid og til en betydelig lavere kostnad. Disse medlemmer mener derfor det er aktuelt å utvide porteføljen til selskapet i løpet av denne fireårsperioden.

Disse medlemmer mener bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform gjør at antallet bomselskaper reduseres fra over femti til fem. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller endret nedbetalingstid.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen «På rett spor» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015. Reformen vil styrke jernbanens konkurransekraft gjennom klarere ansvarsforhold, en sterkere kundeorientering og en mer hensiktsmessig organisering.

En mer langsiktig finansiering vil bidra til at jernbanen bygges ut mer effektivt og vedlikeholdes mer forutsigbart. Disse medlemmer merker seg at «Trafikkpakke 1 Sør» er lyst ut i 2017, og at de øvrige anbudspakkene vil bli rullet ut fortløpende. Disse medlemmer har forventninger til at konkurranse om sporet vil gi økt effektivitet og et bedre tilbud til de reisende.

Fortsatt sterk satsing på vedlikehold og fornying

Disse medlemmer viser til at det over flere tiår har bygd seg opp et vedlikeholdsetterslep på den norske infrastrukturen. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har prioritert vedlikehold og fornying høyt i alle budsjett, og at bevilgningene har blitt trappet opp fortløpende. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig å vedlikeholde og fornye den eksisterende infrastrukturen både på vei, bane, sjø og luft, og at en konsistent politikk på dette området over tid gir en høyere standard og økt forutsigbarhet for både gods- og persontrafikken.

Transportsektoren bidrar til det grønne skiftet

Disse medlemmer vil vise til at Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, setter regjeringen et mål om at klimagassutslippene fra transportsektoren skal reduseres med 35–40 pst. sammenlignet med 2005. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er et av hovedmålene at transportpolitikken skal medvirke til å redusere klimagassutslippene i tråd med omstillingen mot et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer mener at det viktigste bidraget fra transportsektoren kommer gjennom at ny, miljøvennlig teknologi tas i bruk. Disse medlemmer viser til at innretningen av bilavgiftene har bidratt til verdens hurtigste innfasing av null- og lavutslippsbiler, og at i første halvår 2017 er så mye som 34,9 pst. av nye biler som er solgt, nullutslippsbiler eller ladbare hybridbiler. Disse medlemmer viser til at Norge har et mål om at utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km i 2020, og at vi allerede i første halvår 2017 er på 86 g/km.

Disse medlemmer har merket seg at flere av de store bilfabrikantene nå kommer med elbiler i en mer moderat prisklasse og med større rekkevidde, og at det er grunn til å tro at dette vil kunne forsterke salget av elbiler ytterligere. Disse medlemmer viser også til at det blir utviklet hydrogenelektriske løsninger både for personbiler og tungbiler. Disse medlemmer merker seg at overgangen til Euro VI-motorer er viktig i overgangen til nullutslippsløsninger for tungbil, og at dette har bidratt til betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser.

Disse medlemmer mener at Enova er sentral i omstillingen til null- og lavutslipp i transportsektoren, og at sammenslåingen av Enova og Transnova har gitt en betydelig økt satsing på miljøvennlig teknologi på dette området. Disse midlene går blant annet til utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene, hydrogenfyllestasjoner, støttetiltak for ny klimateknologi i skip, ferjer og tungtransport og ladeinfrastruktur for ferjesamband. Disse medlemmer viser til at fra 2018 vil Enova motta faste årlige bevilgninger over statsbudsjettet, noe som vil gi en mer forutsigbar finansiering uavhengig av avkastningen på Klimateknologifondet.

Disse medlemmer viser til at det er et mål at flere skal reise med kollektivtransport, sykkel og gange, og at veksten i persontrafikken i de store byområdene skal tas med disse transportformene. Det er derfor viktig at bevilgningene til jernbane er på et historisk høyt nivå, og at storbysatsingen trappes opp i tråd med at byvekst/bymiljøavtalene blir inngått. Disse medlemmer viser til at regjeringens løfter om 50 pst. finansiering av store kollektivtiltak i storbyene blir videreført i statsbudsjettet for 2018.

Disse medlemmer viser til at en stor satsing på kollektivtransport er nødvendig for å løse transport- og miljøutfordringene i storbyene. Disse medlemmer vil prioritere hverdagsreisene som gjøres 200 ganger i året, foran de reisene som gjøres 2–3 ganger i året. Disse medlemmer viser også til at et styrket tilbud på jernbanen har gjort at flere benytter jernbanen som fremkomstmiddel.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket nærskipsfartens konkurransekraft gjennom å redusere losberedskapsavgiften og konkurranseutsette tilbringertjenesten av los til og fra lospliktige skip. Videre er det etablert en farledsordning som gjør at flere kan kvalifisere seg til å gå uten los i utvalgte områder. Disse medlemmer viser også til at vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinfrastrukturen er planlagt fjernet i løpet av første seksårsperiode i NTP, noe som styrker sjøsikkerheten og nærskipsfartens konkurransekraft.

Disse medlemmer er fornøyd med at tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø som ble etablert i 2017, blir videreført i 2018. Disse medlemmer merker seg at så langt har 6 prosjekter fått godkjent sine søknader, og at dette vil kunne bidra til en godsoverføring på opptil 2,7 mill. tonn. Disse medlemmer viser også til Nasjonal transportplan 2018–2029, der det blir lagt til rette for en tilskuddsordning for mer miljøvennlige og effektive havner, og merker seg at regjeringen utreder vilkårene for denne ordningen.

Luftfarten effektiviseres og ekomnettene styrkes

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en sentral del av landets infrastruktur, og at regjeringen legger til rette for en fremtidsrettet lufthavnstruktur gjennom eierskapet til Avinor AS og ved å sikre et landsdekkende flytransporttilbud gjennom konkurransedyktige rammevilkår for flyselskapene og gjennom kjøp av flytransporttjenester. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å ha gode lufthavner med tilstrekkelig kapasitet i hele landet.

Disse medlemmer vil fremheve at investeringsnivået i Avinor har vært høyt over flere år, både ved Oslo Lufthavn Gardermoen og ved andre flyplasser, og at dette bidrar til økt kapasitet og et bedre tilbud til de reisende. Disse medlemmer viser også til at Avinor i årene som kommer, står overfor store utbyggingsprosjekter blant annet i Bodø og Mo i Rana. Disse medlemmer merker seg at en forutsigbar utbyttepolitikk for Avinor AS har gitt selskapet gode rammer for å gjennomføre byggeprosjektene.

Disse medlemmer vil påpeke at en stor del av inntektene til Avinor kommer fra kommersielle aktiviteter, inklusive salg av taxfreevarer, og er opptatt av at inntektsgrunnlaget ikke forringes gjennom store og inngripende endringer i Avinors muligheter til å hente inn disse inntektene.

Disse medlemmer vil også fremheve innføringen av ordningen Connecting Norway, som forenkler overgangen for utenrikspassasjerer som mellomlander på Oslo lufthavn på vei til andre destinasjoner, ved at de kan sende bagasjen direkte til sluttdestinasjonen.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke ekomnettene fortsetter. Både privatpersoner og næringsliv er avhengig av stabile ekomnett, og staten bidrar ekstra i tillegg til alt arbeidet som tilbyderne gjør i sektoren. Disse medlemmer viser til at den gode veksten i bredbåndsdekningen fortsetter, og at det videre skal tilrettelegges for mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging av høyhastighetsbredbånd. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen setter av midler til en økt satsing på bygging av fiberkabler til utlandet og kjernenett, og at dette er viktig for utviklingen av et robust og konkurransedyktig ekomnett.

Intelligente transportsystemer (ITS)

Disse medlemmer merker seg at utviklingen av intelligente transportsystemer går svært raskt, og vil understreke viktigheten av at lover og regelverk tilpasses slik at denne utviklingen kan møtes på en offensiv måte. Disse medlemmer er fornøyd med at lovforslag om å åpne for testing av autonome biler på norske veier er fremmet for Stortinget, og at lovforslaget vil bli behandlet slik at det kan iverksettes tidlig i 2018. Disse medlemmer merker seg at interessen for å teste ut autonome løsninger er stor, og at lovforslaget, som det første i sitt slag, legger grunnlaget for det. Disse medlemmer viser også til det arbeidet som pågår i maritim sektor, både i utviklingen av ny miljøteknologi og for å teste ut løsninger med autonome skip. Disse medlemmer mener at utviklingen av ny teknologi og utbygging av intelligente transportløsninger vil kunne bidra til bedre løsninger for transport av personer og gods, og at en når klimamålene raskere gjennom mer effektiv køhåndtering, redusert kjøretid og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at transport- og kommunikasjonspolitikken møter mange av de viktigste samfunnsutfordringene de kommende årene: klima, digitalisering, arbeid og trygghet/sikkerhet. Vi løser ikke klimautfordringen uten at flere velger miljøvennlig transport. Vi ser at god digital infrastruktur vil være like viktig som vei, vann og strøm i framtiden. Det må satses på kysten for å utnytte ressursene i havet og utvikle nye arbeidsplasser. Og sikkerhet og trygghet må alltid være det grunnleggende i transportpolitikken.

På flere av disse områdene møter vi en passiv regjering. Derfor vil disse medlemmer styrke kollektivtransport og jernbane, utbygging av bredbånd i hele landet, fiskeri- og kystinfrastruktur samt skredsikring.

Satsing på jernbane og kollektivtransport – viktig for klima og framkommelighet

Disse medlemmer mener at veksten i persontrafikken i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er viktig for å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensning, men også for å gi bedre framkommelighet i områder med mye kø.

Mange års innsats for å modernisere NSB og for å bygge ut jernbanen har gitt resultater: NSB har hatt sterk passasjervekst, høyere kundetilfredshet og bedre punktlighet. Arbeiderpartiet ville derfor styrke NSB som et moderne transportselskap i stedet for å gjennomføre den oppsplittingen som nå finner sted. Regjeringens forslag fører til at vedlikeholdsetterslepet øker, noe som kan føre til flere forsinkelser for de reisende. Dette skjer samtidig som regjeringen gjennomfører sitt eksperiment med konkurranseutsetting av togtrafikken. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i jernbanesektoren og vil derfor styrke jernbanebudsjettet med mer midler til drift, vedlikehold og investeringer for bedre punktlighet og et mer attraktivt togtilbud. Disse medlemmer vil også foreslå at regjeringen innstiller konkurranseutsettingen av togtrafikken.

Storbyområdene vokser, noe som øker behovet for både person- og næringstransport. Oslo-området, Bergen, Trondheim og Stavanger står foran store investeringer som vil gi store løft i kollektivtilbudet. I tråd med Arbeiderpartiets prioriteringer i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 vil disse medlemmer at staten skal ta opptil 70 prosent av investeringskostnadene for disse prosjektene. For full statlig andel vil det knyttes kriterier om fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte klimagassutslipp og bedre framkommelighet. Disse ekstra midlene vil kunne bidra til en ytterligere satsing på kollektivtilbudet i disse byene.

Styrke kysttransporten for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser

Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Samtidig forventer transportetatene økte godsvolumer. Det er derfor uheldig at regjeringen heller ikke i 2018 prioriterer fiskerihavner og kystinfrastruktur og reelt kutter i Kystverkets budsjett. Arbeiderpartiet følger opp sitt alternative opplegg for NTP 2018–2029 med en betydelig økning i bevilgningene til investeringer i fiskerihavner og havne- og farledstiltak.

Redningsselskapet gjør et svært viktig arbeid langs kysten og bidrar hvert år til å redde titalls liv. Disse medlemmer er derfor overrasket over at regjeringen foreslo kutt i bevilgningene til Redningsselskapet, og vil styrke Redningsselskapet med midler til drift av ny redningsskøyte i Mehamn.

Høyere ambisjoner for utbygging av bredbånd

Disse medlemmer er opptatt av at alle skal ha lik tilgang til digital infrastruktur. I byer og tettbygde områder har de aller fleste nå et godt tilbud. I andre deler av landet er tilbudet langt dårligere. Høyhastighets nettilgang vil i framtiden være like viktig for bosetting, offentlig tjenestetilbud og næringsutvikling som god transportinfrastruktur. Derfor la Arbeiderpartiet digital infrastruktur inn som et nytt område i sitt alternative opplegg for NTP 2018–2029. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen igjen foreslo kutt i bevilgningen til utbygging av bredbånd. Det foreslås derfor en markant opptrapping av dette tilskuddet for 2018, noe som vil gi om lag 20 000–25 000 flere husstander bredbånd enn med regjeringens forslag.

Trygge veier

Disse medlemmer vil peke på at klimaendringene også er en utfordring for trygg og sikker ferdsel, og er derfor kritiske til at regjeringen ikke prioriterer skredsikring høyere. Skredsikring av riks- og fylkesveier var en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer i NTP 2018–2029, og disse medlemmer foreslår derfor en styrking av dette området. Dette vil gi mulighet til å starte planleggingen av en rekke nye skredsikringsprosjekt for å gi folk en tryggere hverdag.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der bevilgningene til Statens vegvesen reduseres med 465 mill. kroner sammenlignet med forslaget i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer viser videre til svar fra samferdselsministeren av 29. november 2017 på spørsmål fra komiteen. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg til disse bevilgningsendringene.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens budsjettproposisjon:

Kap.

Post

Tekst

Mill. kroner

1300

1

Samferdselsdepartementet, driftsutgifter

-10

71

Trygg Trafikk

6

71

Norsk hydrogenforum

1

74

Tilskudd til Redningsselskapet: redningsskøyte Mehamn

10

1311

71

Tilskudd til regionale flyplasser: tårntjenesten Notodden

10

1320

23

Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.: reduserte konsulentkjøp og effekt av økt digitalisering og forenkling av planprosesser

-60

23

Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.: Vedlikehold veidekker, jf. budsjettforliket

-200

23

Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.: styrke den delen av trafikant- og kjøretøytilsyn som fører kontroll med utenlandske vogntog

10

30

Riksveginvesteringer: reduserte konsulentkjøp og effekt av økt digitalisering og forenkling av planprosesser

-51,9

30

Riksveginvesteringer: tiltak for gående og syklende

70

30

Riksveginvesteringer: E39 Betna–Stormyra

20

30

Riksveginvesteringer: redusert statlig andel i 2018 for E39 Rogfast og E39 Svegatjørn–Rådal, samt utsatt oppstart Dagslett–Linnes, jf. budsjettforliket

-265

31

Skredsikring riksveger: midler til planlegging av

Rv. 5 Florø–Førde (Sogn og Fjordane)

E39 Skorgedalen (Møre og Romsdal)

E16 Kvamskleiva (Oppland)

Rv. 70 Flatvadura, øvre og nedre (Møre og Romsdal)

Rv. 70 Hoelsand (Møre og Romsdal)

E10 Nappstraumen–Å (Nordland)

E6 Grasnes (Troms)

E6 Kvænangsfjellet sør (Troms)

Rv. 93 Kløfta (Finnmark)

100

1320

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

-181,7

1321

70

Tilskudd til Nye Veier AS: reduksjon lederlønn, reduserte konsulentkjøp og effekt av økt digitalisering og forenkling av planprosesser

-60

1330

60

Særskilt tilskudd til kollektivtransport: utvidelse av TT-ordningen

25

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

Bergen: 115 mill. kroner

Nord-Jæren: 115 mill. kroner

Trondheim: 70 mill. kroner

300

61

Belønningsordning for kollektivtransport

100

65

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

-516,4

1352

1

Jernbanedirektoratet: reduserte kostnader ved stopp i konkurranseutsetting av togtrafikk, reduserte konsulentkjøp mv.

-50

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

447,5

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer

100

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

100

1360

30

Nyanlegg og større vedlikehold

Fiskerihavn Andenes: 25 mill. kroner

Fiskerihavn Kjøllefjord: 25 mill. kroner

Fosnavåg fiskerihavn: 25 mill. kroner

Kalvåg fiskerihavn: 25 mill. kroner

Kamøyvær havn: 20 mill. kroner

Svalbard havn: 20 mill. kroner

Farled Farsund: 20 mill. kroner

160

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

31

72

Tilskudd for overføring av gods fra veg til sjø

9

1380

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

430

Sum

534,5

2.2.3 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til regjeringa sine prioriteringar på samferdslebudsjettet og meiner prioriteringane har ei klar slagside.

Samferdsleutfordringar i distrikta vert prioriterte for lågt. Mest openbart i forslaget til 2018-budsjett er nedprioriteringa av samferdslestiltak i distrikta (som fylkesvegar og rassikring), halvering av breibandsutbygginga og kutt i midlar til kystinfrastruktur. Tiltaka i Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett tek sikte på å retta opp desse svakheitene.

Effektivt vegnett

Desse medlemene meiner ein må sikra betre oppfylling av NTP når det gjeld investeringar i riks- og fylkesvegnettet. Det har over tid oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet. For trafikantane er det samstundes viktig med eit samanhengande godt vegnett, uavhengig av kva for eit forvaltningsnivå som eig den vegen ein køyrer på. Ein romslegare økonomi for kommunar og fylker slik Senterpartiet foreslått, inneber ei kraftig styrking av kommunesektoren si evne til å driva vedlikehald på kommunale og fylkeskommunale vegar.

Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der midlane er øyremerkte til vedlikehald av fylkesveger, spesielt til nye krav som fylgje av tunneltryggleiksforskrifta. Denne løyvinga vert foreslått på Kommunaldepartementet sitt budsjett og er på 200 mill. kroner.

Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett aukar tilskotet til riksveginvesteringar med 300 mill. kroner ut over regjeringa sitt forslag. Dette gjer det mogleg å forsera nokre strategisk viktige vegstrekningar som regjeringa dessverre ikkje har fylgt opp. Det er særleg viktig å nytte løyvinga til å utløyse potensielle synergiar av det store apparatet for vegbygging og -vedlikehald som er utplassert mange stader i landet i 2017.

Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der Senterpartiet løftar desse prosjekta:

E39 Betna–Stormyra

20 mill. kr

E39 Bogstunnelen–Gaular grense

20 mill. kr

E39 Byrkjelo–Skei

10 mill. kr

E6 Helgeland Nord, Dunderlandsdalen

35 mill. kr

E6 Selli–Asp

20 mill. kr

E6 Sørelva–Borkamo

40 mill. kr

Rv. 3 Østerdalen, strekningsvise utbetringar

10 mill. kr

E16 Voss–Bergen

40 mill. kr

E6 Ringebu–Otta

40 mill. kr

Rv. 4 Kjul–Rotnes

10 mill. kr

Rv. 9 Strekningsvise tiltak

10 mill. kr

KVU Rv. 5 Håbakken–Skei og Rv. 22–Rv. 11

5 mill. kr

Bruvedlikehald

40 mill. kr

Satsing på fylkesvegane

Desse medlemene syner til at Senterpartiet foreslo å løyve 500 mill. kroner til fylkesvegane i sitt framlegg til revidert nasjonalbudsjett for 2017. Dette vert vidareført med forslag til nye og auka løyvingar for 2018. Desse medlemene meiner dette er heilt naudsynt. Desse medlemene syner til at regjeringa ikkje foreslår nye midlar til rentekompensasjonsordninga for fylkesvegar, eller til flaum- og skredsikring.

Desse medlemene syner til at regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett legg opp til at fylkeskommunane skal få ei auke i sine løyvingar med 200 mill. kroner, kor 100 mill. kroner vert øyremerka for å kompensere for underkompensasjon til kystfylka si båt- og ferjedrift.

Desse medlemene syner vidare til at KS har ropt varsko om vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet. Ifølge KS meiner Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens Vegvesen at det er eit årleg behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å oppretthalde standarden på fylkesvegane (Etatene sitt forslag til Nasjonal transportplan 2018–2029). KS meiner dette umogleg kan dekkast inn ved dei ordinære råmeoverføringane til fylkeskommunane, og har teke til orde for eit tiårig nasjonalt vedlikehaldsprogram for fylkesvegane. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sin alternative transportplan foreslo eit løft for fylkesvegane, og at Senterpartiet følgjer opp dette med forslag til ei løyving på 1 mrd. kroner i auka råme til fylka i sitt alternative statsbudsjett.

Betre jernbane

Desse medlemene syner til at trailerane som fraktar gods, er eit framtredande element på norske vegar, og at dei kan utgjera eit tryggleiksproblem, eit slitasjeproblem for vegane og eit klimaproblem. Desse medlemene meiner det difor bør satsast kraftig på å vri godstrafikken over frå veg til jernbane og sjø. Om ein stimulerer til dette, vil talet på ulykker gå ned, og Noreg vil vere i betre i stand til å nå sine mål for utsleppsreduksjon frå godstransportsektoren.

Desse medlemene meiner dette er ein strategisk viktig satsing i ein fase kor godstransporten er forventa å auke kraftig. Skal ein klare dette, meiner desse medlemene ein treng å styrka regulariteten for godstransport på jernbane – særleg på dei lange transportstrekningane mellom landsdelane. Her er det store problem i dag. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke investeringane i jernbanenettet med 200 mill. kroner for å bygge blant anna nye krysningsspor. Dette vil gi auka regularitet og kapasitet.

Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sine merknader til NTP lova oppstart av Trønderbanen i statsbudsjettet for 2018 dersom KS2-rapporten var klar. Prosjektet omfattar elektrifisering av til saman om lag 200 km jernbane på dagens trasé frå Trondheim til Hell, vidare til Steinkjer og Storlien (Meråkerbanen), samt Stavne–Leangenbanen. KS2-rapporten tilrår ei kostnadsråme på 4,25 mrd. kroner og syner til at regjeringa ikkje har prioritert oppstart av prosjektet i 2018. Desse medlemene syner til at Senterpartiet står ved sine lovnader, og at Senterpartiet foreslår å løyve 70 mill. kroner til oppstart i 2018. Desse medlemene syner vidare til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 130 mill. kroner til bygging av kryssningsspor, oppstart av tømmerterminal på Kongsvinger med 20 mill. kroner, godsterminal i Trondheim med 20 mill. kroner og tiltak på Tangen.

Kystløftet

Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrkar utbygginga av hamner og farleier for å kunne få mer gods på sjø. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sin alternative NTP lanserte ein kystpakke der utbygging av hamner og farleier var høgt prioritert, og meiner forslaget fylgjer opp den alternative NTP-en med å auka råmene til hamne- og farleistiltak med 76,4 mill. kroner. Desse medlemene meiner utbygging av fiskerihamner er avgjerande for auka verdiskaping basert på fiskeriressursane og busetjing i heile landet.

Trygg på vegen

Desse medlemene syner til at store deler av godstransporten går på veg, og denne trafikken er aukande. Store og tunge køyretøy kan utgjere ein tryggleiksrisiko, og desse medlemene syner til at Statens vegvesen stadig finn alvorlege feil som utgjer ein betydeleg tryggleiksrisiko. Desse medlemene meiner Statens vegvesen må prioritere kontrollaktiviteten retta mot denne køyretøygruppa, høgt. Desse medlemene syner til at den storstila satsinga på vegutbyggingar og kollektivløysingar som Senterpartiet har initiert og no vidarefører, på sikt vil gi et tryggare transportsystem.

Desse medlemene meiner ein av dei store svakheitene med regjeringa sin samferdslespolitikk er at han ikkje tek rasutfordringane på alvor. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å auke løyvingane til rassikring på riksvegar og fylkesvegar med 200 mill. kroner.

Desse medlemene verdset òg det viktige arbeidet som Trygg Trafikk utfører, og foreslår difor i sitt alternative budsjett å auke løyvinga med 2 mill. kroner til formålet.

Tryggleiken på sjøen er òg viktig. Redningsselskapet spelar her ei nøkkelrolle. Desse medlemene ynskjer å støtta planane Redningsselskapet har i form av prosjektet «Kystløftet», som blant anna inneheld ei ny redningsskøyte, og syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforeslår å auke tilskotet til Redningsselskapet med 10 mill. kroner.

Positiv klimaeffekt

Desse medlemene syner til at i tillegg til auka tryggleik så er positive miljøvinstar ein god grunn til å få meir av godstrafikken over på kjøl. Skal ein klare å redusere utsleppa frå godstransporten, meiner desse medlemene ein må styrka regulariteten for godstransport på jernbane – særleg på dei lange transportstrekningane mellom landsdelane. Desse medlemene viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke investeringane i jernbanenettet med 200 mill. kroner for å bygge blant anna nye krysningsspor.

Desse medlemene syner vidare til at Senterpartiet vil styrka utbygginga av hamner og farleier for å kunne få meir gods over på sjø, og vidare til at Senterpartiet fylgjer opp nærskipsfartsstrategien ved å vidareføre råmene i den føreslegne godsoverføringsordninga.

Utsleppskutt i byane

Desse medlemene ynskjer nye og effektive løysningar for å redusere utslepp av farlige miljøgassar i byane. Dette har lenge vore eit problem vinterstid på kalde dagar, spesielt i Oslo og Bergen. Varetransporten må samstundes gå kvar dag og kan difor ikkje reduserast med auka bruk av vegprising.

Desse medlemene syner til at Senterpartiet foreslår å løyve 50 mill. kroner til å etablere eit CO2-fond for tungtrafikken og 1 mrd. kroner som oppstartskapital, noko som vil vere ein god måte å redusere utsleppa på i samarbeid med transportnæringane.

Vidare syner desse medlemene til at Senterpartiet ynskjer eit prosjekt for å finna ut korleis ein kan få til avansert vegprising, der bilistane betaler for dei vegstrekningane ein faktisk nyttar, og når ein nyttar dei, basert på lokaliseringsdata. Dette vil gi eit meir rettferdig vegprisingssystem enn det mange opplever at bompengane er i dag. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å løyva 10 mill. kroner til et slikt prosjekt i 2017.

Satsing på innfartsparkeringar og pendlarar

Desse medlemene syner til at regjeringa i fleire år har forverra pendlarane sine kår. Desse medlemene vil i dette budsjettet retta opp nokre av dei skatteskjerpingane regjeringa har innført. Denne ekstrabelastninga burde pendlarane vore spara for. Mange slit frå før med lang reiseveg, eit belastning som mange stadar blir forverra av utilstrekkeleg kollektivtilbod og køar på innfartsvegane til dei store byområda kor mange har sin arbeidsplass.

Desse medlemene syner til fylgjande forslag i alternativt budsjett til endringar i Senterpartiet sitt skatteopplegg:

  • Auke i satsen frå 1,56 til 1,60 på reiser mellom 0 og 50 000 km

  • Auke i satsen fra 0,76 til 1,60 på reiser mellom 50 000 og 75 000 km

  • Reduksjon i botnfrådraget frå 22 350 til 15 000 kroner

Desse medlemene syner òg til at mange pendlarar slit med overbelasta infrastruktur i dei største byregionane, der det manglar gode overgangar mellom bil og kollektivtransport. For å sikra at dei største bu- og arbeidsmarknadsregionene fungerer er det naudsynt å prioritere pendlaranes behov på ein heilt annan måte enn i dag.

Desse medlemene meiner eit viktig tiltak for å gjere vekslinga mellom bil og kollektivtransport betre er å styrka kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt. Ein bør ha som målsetjing å tilføre dei sentrale stoppestadane rundt dei største byane 8 000 nye parkeringsplassar. Desse medlemene syner til at Senterpartiet foreslår å setje av 50 mill. kroner til konkret planleggingsarbeid for pendlarparkering i dei fire største byregionane våre: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Desse medlemene meiner dette også er ei viktig bymiljøsatsing ved at færre bilar treng å køyra inn i byane, samt at andelen kollektivbrukarar går opp.

Kortbanenettet, distrikta sitt hurtigtog

Desse medlemene meiner kortbanenettet og FOT-rutene er avgjerande for busetjing og verdiskaping i heile landet. Dessverre ser me at regjeringa i dei nye anboda har lagt opp til auka billettprisar. Desse medlemene meiner at i delar av landet så må flytilbodet vere godt både når det gjeld frekvens og pris.

Ein har i tillegg hatt ei utvikling på mange av dei mindre flyplassane der parkeringsprisane på Avinor sine parkeringsplassar er sett urimeleg høgt. Desse medlemene syner til Senterpartiet sitt forslag i Avinormeldinga om at parkeringsprisane må vera låge der ein ikkje har ei reelt kollektivalternativ for tilkomst til flyplassen. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å løyve 20 mill. kroner i sitt alternativ til billettreduksjon og reduserte parkeringsprisar ved nemnde lufthamner.

Kollektivsatsing i distriktane

Desse medlemene syner til at regjeringa i 2015 avvikla tilskotsordninga for kollektivtrafikk i distrikta (KID-ordninga). I perioden 2007–2015 tildelte Samferdselsdepartementet 154 mill. kroner til kollektivtransportprosjekt over heile landet. I dei åra ordninga vara, hadde gjennomsnittleg 12 av 19 fylkeskommunar årleg gjennomført tiltak, kvar for gjennomsnittleg 2,8 mill. kroner i året.

Desse medlemene meiner ordninga gjorde det mogleg for fylka å teste nye modellar for kollektivtrafikk i spreiddbygde strok, for eksempel med modellar kor taxi vert teken i bruk for å bringa folk til buss/tog. Desse medlemene syner til at regjeringa sette ein strek for prosjektet med ein regional rettleiar kor ein skildra korleis ein kan oppnå mest mogleg brukarvenleg og saumlaus kollektivtransport.

Desse medlemene meiner tilskotsordninga gjer kollektivtransporten i distrikta meir effektiv og klimavennleg. Den betrar òg reisemoglegheitene for mange i spreiddbygde strok. Desse medlemene syner til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å løyva 20 mill. kroner til denne ordninga i 2018. Det vert lagt opp til at fylka kan søkja midlar til forsøksprosjekt og igangsettingstiltak frå potten.

2.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti vil gå inn for omtrent samme totale budsjettramme for sektoren som regjeringen, men foreslår å prioritere midlene fullstendig annerledes. Dette medlem understreker at transportsektoren står for om lag en tredjedel av norske klimagassutslipp. Tar vi klimaendringene på alvor, må vi også ta klimagassutslippene fra trafikken på alvor. Dette medlem ønsker derfor miljøvennlig transport framfor motorveier som stimulerer til enda mer biltrafikk. Det må innebære en langt større satsing på jernbane og kollektivtrafikk, i tillegg til bedre tilrettelegging for sykkel og gange i bynære strøk.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsker at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, ikke omfattende firefelts motorveier og fly. Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp og er arealkrevende og pengeslukende.

Dette medlem støtter ikke ideen om fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. De enorme fjordkryssingene og strekninger med firefelts standard er estimert til å koste svimlende 340 mrd. kroner – i henhold til foreløpige anslag. Dette medlem ønsker i stedet å satse på moderne, elektriske ferger, med hyppige avganger og utbedring av veiene mellom fergene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å flytte penger fra store riksveiinvesteringer til jernbane og andre kollektive løsninger. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at det bevilges 2 mrd. kroner mer til jernbane enn det regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag. Det er avgjørende at etterslepet i vedlikehold blir borte, at flaskehalser utbedres og intercityutbyggingen forseres.

Veibevilgninger vil dette medlem i større grad kanalisere til utbedring og trafikksikring av riks- og fylkesveier i distriktene, med midtdelere, utbedring av kurver, større veibredde, rassikring osv. Dessuten viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et kraftgrep for sykkelveier både på riks- og fylkesveier i sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 600 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem understreker at lyntog er fremtiden i Norge. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti påse at nye intercitystrekninger på jernbanen oppfyller kravene til å inngå som del av en framtidig høyhastighetsbane. Dette medlem understreker at nordmenn flyr ti ganger mer enn gjennomsnittet i Europa, og at innenriksrutene er noen av de mest trafikkerte i vår verdensdel. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti på sikt erstatte den enorme flytrafikken med lyntog mellom de store byene i Norge. En ny lyntogutredning må på plass, siden tidligere planer hadde store mangler og var bygd på feil premisser.

Dette medlem viser til at trafikkveksten i de større byene skal skje gjennom satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det er det bred enighet om på Stortinget. Men midlene må følge ønskene. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at staten tar 70 prosent, istedenfor 50 prosent, av store kollektivinvesteringer. Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti at det bevilges 1,9 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, til kollektivtrafikk i store og mellomstore byer. Pengene foreslås brukt til å utvide antall byer som får byvekstavtaler og belønningsmidler for tiltak til satsinger på kollektivtransport. Når bilistene får bomringer og sentrumsveier stengt, vil Sosialistisk Venstreparti tilby billige og gode kollektivløsninger tilbake.

Dette medlem viser til at Norge har en topografi og bosetting som gjør bilen uunnværlig. Elektriske biler kommer nå med så stor rekkevidde og i så mange varianter at dette er reelle alternativer både som privatbiler og varebiler. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti jobbe for at ni av ti biler som selges i 2021, skal være nullutslippsbiler. Dette betinger blant annet en storstilt bygging av ladestasjoner, og Sosialistisk Venstreparti foreslår å sette av penger til dette. Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom målrettet avgiftspolitikk, fond og støttetiltak vil Sosialistisk Venstreparti påskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp.

Dette medlem påpeker at rask nettilgang for alle er like viktig som annen infrastruktur. Dette er avgjørende viktig for bosetting og næringsutvikling over alt i landet. Ikke så mange tenker over at det også er av stor betydning for redusert transportbehov. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å trappe opp støtten til bredbåndutbygging kraftig.

2.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår at ramme 17 settes til 69 060 900 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 610 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Dette medlem vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

Dette medlem mener klimaforliket på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan.

Dette medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, og viser til at dette medlem fortsatt foreslår å bevilge om lag 36,466 mrd. kroner til vegformål. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker på at Venstre vil omprioritere 1266,4 mrd. kroner av riksveginvesteringene, herunder 516,4 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån. 750 mill. kroner flyttes fra fornying og planlegging av grunnerverv og omprioriteres til kollektivtransporttiltak og jernbane. Kuttet på 750 mill. kroner fordeles med 500 mill. kroner i redusert tunnelvedlikehold og 250 mill. kroner i redusert grunnerverv.

Dette medlem viser til regjeringens forslag til kompensasjon for merverdiavgiften på rammeområde 17 beløper seg til 84 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre reverserer regjeringens forslag om å øke merverdiavgiften fra 10 til 12 pst. For rammeområde 17 betyr det at kompensasjon for fylkesvegferjer, regionale flyruter og NSB kuttes, da Venstres forslag om å beholde merverdiavgiften på 10 pst. medfører at det ikke er behov for denne kompensasjonen.

Dette medlem mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss, samt banebygging rundt de største byene, er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa.

Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at det er mulig å få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.

Dette medlem er bekymret for vedlikeholdet og fornyingen av jernbanen og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Ifølge Bane Nor AS og Jernbanedirektoratet vil regjeringens forslag til statsbudsjett føre til at arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslep på jernbanen stopper opp, og at etterslepet igjen vil øke etter flere år hvor man har jobbet for å ta igjen etterslepet. Dette medlem tar innspillene fra Bane Nor AS og Jernbanedirektoratet på alvor og vil legge vedtatt Nasjonal transportplan 2018–2029 samt de faglige innspillene, til grunn for sin politikk. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår bevilget 1 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag til vedlikehold og fornying av jernbanen. Dette vil gi en total bevilgning til fornying av jernbanen på 3,6 mrd. kroner, og er nok til å forhindre at etterslepet på jernbanen øker. Bevilgningen er stor nok til at etterslepet reduseres med om lag 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til investeringsnivå for jernbanen er godt, men er bekymret for utsettelsen av elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen. Dette medlem deler vurderingen om at man bør finne løsninger som får ned kostnadsveksten på 600 mill. kroner for prosjektet, men mener en bør klare å finne løsninger på dette og få igangsatt prosjektet i løpet av 2018. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det bevilges 200 mill. kroner til en oppstart av elektrifisering på strekningen i 2018.

Dette medlem viser til at jernbanen mellom Hamar og Kongsvinger er viktig for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem bevilger derfor 15 mill. kroner til planlegging av elektrifisering av strekningen, slik at byggestart kan skje i 2019–2020.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til investeringer i jernbanen med totalt 215 mill. kroner.

Dette medlem mener en økt satsing på kollektivtransport i byene er helt nødvendig, dersom vi skal nå målene i klimaforliket og oppnå målet om nullvekst i persontrafikken i byene. Dette medlem viser således til at det i grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan stadfestes et samlet investeringsbehov på 280 mrd. kroner for å nå dette målet. Byene skal ta sin andel av ansvaret for å investere i infrastruktur og andre tiltak som fremmer økt bruk av kollektiv, sykkel og gange, men staten er nødt til å bidra i betydelig grad. Dette medlem understreker at belønningsordningen for bedre kollektivtransport er et viktig bidrag for å øke investeringene i kollektivtransport i byene, og bevilger 368,5 mill. kroner til denne, ut over regjeringens forslag. Samlet bevilgning til belønningsordningen blir på 1 mrd. kroner for 2018 med Venstres alternative budsjett.

Dette medlem vil starte planleggingen av baneløsning på Nedre Romerike i Akershus og skinnegående transport på Ullandhaug i Stavanger og foreslår bevilget totalt 15 mill. kroner til planlegging av disse prosjektene.

Dette medlem viser til at økt bruk av sykkel er svært god samfunnsøkonomi, da nytten ved å legge til rette for sykling er mer enn 4–5 ganger høyere enn kostnaden ved å bygge sykkelveien. Dette medlem er kritisk til regjeringens kutt i sykkelsatsingen og viser til at det nylig er vedtatt mål i behandlingen av Nasjonal transportplan om 8 pst. sykkelandel på landsbasis, og 20 pst. sykkelandel i byene. Dette medlem viser til at regjeringens forslag til bevilgning til sykkel ligger godt under det som ble vedtatt i Nasjonal transportplan i juni i år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem 369,4 mill. kroner til gang- og sykkel ut over regjeringens budsjettforslag. Dette fordeles med 195,8 mill. kroner til tiltak til gående og syklende over Statens vegvesens ansvarsområde og 173,6 mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelvei, som Venstre fikk gjennomslag for i behandlingen av budsjettet for 2014.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig samferdsel. Transportsektoren bør kutte minimum 50 pst. utslipp innen 2030. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Forskningsrådets program Maroff, Energix og Transport2025 er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til enigheten om å bevilge 1 mill. kroner til Norsk Hydrogenforum, Skedsmo i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Venstre viderefører denne satsingen i sitt alternative budsjett for 2018.

Dette medlem mener utskiftningen av vare- og lastebiler til nullutslippsbiler går for sakte, og påpeker at dette dels skyldes mangel på insentiver, dels mangel på modellutvalg. Dette medlem mener at det må stimuleres til overgang til nullutslipp også for disse kjøretøyene, og foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til et tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp. Alternativt kan det etableres en negativ engangsavgift for disse kjøretøyene.

Dette medlem mener fornybart drivstoff er et viktig ledd i overgangen til nullutslippssamfunnet. Dette medlem har som mål å øke fornybare drivstoff sin konkurranseevne mot fossile alternativ. Dette medlem foreslår bevilget 150 mill. kroner i tilskudd til fornybart drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift. Dette gjøres for å kompensere for økt CO2-avgift gjeldende blant annet for skipsfart.

Dette medlem viser til Grønn skattekommisjon sitt forslag om å implementere satellittbasert vegprising for tungtransporten. Dette medlem peker på at denne løsningen finnes i andre europeiske land, og vil utrede dette i Norge. Dette medlem foreslår bevilget 10 mill. kroner til en utredning av satellittbasert veiprising.

Dette medlem viser til at Florø havn har et sterkt behov for utbedring, og mener det er viktig å sikre utgraving/utdyping av Florø havn fra 16 til 20 meters dybde. Dette medlem mener dette er et viktig tiltak for å sikre arbeidsplasser i Florø og omegn og ønsker derfor omprioritering av 40 mill. kroner fra tiltakspakken til kommuner på Sør- og Vestlandet til dette formålet. Totalt foreslår dette medlem bevilgning av 40 mill. kroner til utbedring av Florø havn.

Dette medlem viser til at tilskuddsordningen for overføring av gods til vei og sjø er en suksess. Dette medlem støtter ikke regjeringens forslag om å kutte i denne bevilgningen for 2018, og reverserer kuttet med 6,8 mill. kroner.

Dette medlem mener det vil være hensiktsmessig å opprette et felles kontor for innkjøp av fergetjenester for fylkeskommuner langs kysten, og bevilger 5 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at det er stor båt- og fergetrafikk i indre Oslofjord, og at dette bidrar til dårlig luftkvalitet og en betydelig andel klimagassutslipp. Dette medlem mener det er et stort potensiale for elektrifisering av fergetrafikken i dette området, og mener regjeringen bør vurdere et statlig bidrag til realiseringen av utslippsfri båtrute i Oslofjorden i samarbeid med Oslo, Akershus og Buskerud fylkeskommuner.

Dette medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 prosent av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og vil reversere regjeringens kuttforslag til denne ordningen og øke denne satsingen. Dette medlem forslår å øke denne bevilgningen med 80,3 mill. kroner og foreslår bevilget totalt 150 mill. kroner til dette formålet for 2018.

Dette medlem er opptatt av å sikre opprustningen av E39 gjennom Møre og Romsdal. Dette medlem vil fremskynde byggestart for strekningen Betna-Stormyra på E39 og mener regjeringen bør ta medfinansieringsansvar, slik at byggingen kan starte i 2018.

Dette medlem viser til at det har vært en positiv nedgang i utslippene fra tunge kjøretøy de senere årene. Produsentene av tyngre kjøretøy har i større grad enn for lette kjøretøy hatt en vellykket implementering av teknologi som renser avgassene under kjøring. Dette medlem vil påpeke at eldre, tyngre kjøretøy slipper ut betydelige mengder farlige avgasser som bidrar til dårlig luftkvalitet og økte klimagassutslipp under kjøring. Dette medlem mener regjeringen bør iverksette nødvendige tiltak og krav som sikrer at lastebiler og tungtransport som kjører i Norge, oppfyller kravene til minimum euroklasse 4 eller bedre.

Dette medlem mener regjeringen bør endre forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 4, slik at den enkelte kommune selv kan bestemme gebyrets størrelse.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 17, transport og kommunikasjon:

Tiltak

Bokført mill. kr.

Norsk Hydrogenforum, Skedsmo

1,0

Utredning av satellittbasert veiprising

10,0

Amorf, Energix og Transport 2025

50,0

Tiltak for gående og syklende

195,8

Tilskudd til gang- og sykkelveier

173,6

Tilskudd til oppretting av felles kontor for innkjøp av fergetjenester for fylkeskommuner langs kysten

5,0

Belønningsordning for bedre kollektivtransport

368,5

Planleggingsmidler Romeriksbanen

10,0

Planleggingsmidler skinnegående transport, Ullandhaug, Stavanger

5,0

Tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp

150,0

Tilskudd til fornybart drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift

150,0

Jernbane, drift og vedlikehold

1 500,0

Elektrifisering, Hamar-Kongsvinger

15,0

Investeringer, jernbane

200,0

Utbedring av Florø Havn

40,0

Tilskudd for overføring av gods fra veg til sjø

6,8

Tilskudd til bredbåndsutbygging

80,3

Mva-kompensasjon, regionale flyruter

-18,0

Riksveginvesteringer

-750,0

Mva-kompensasjon, riksvegferjer

-4,0

Reduserte bompengetakster

-516,4

Mva-kompensasjon, NSB

-62,0

Sum endringsforslag rammeområde 17: Transport og kommunikasjon

1 610,6

Forrige kapittel
Neste kapittel