Nærmere
om enkelte kapasiteter
I tråd med langtidsplanen
legger regjeringen opp til store investeringer i moderne materiell
til landmakten. Det er vurdert ulike kapasiteter som skal bidra
til at landmakten har den innretningen som er nødvendig, og at midlene
brukes slik at de gir best mulig operativ evne. I likhet med andre
anskaffelser av tunge kapasiteter i Forsvaret vil også anskaffelse
av hovedsystemer til Hæren være tidkrevende.
Regjeringen vil anskaffe
en ny, moderne stridsvognkapasitet. Den fagmilitære vurderingen
er at en moderne stridsvognkapasitet er mest hensiktsmessig for
å bekjempe fiendtlige stridsvogner, og den er derfor et viktig element
i den mekaniserte strukturen. Det innebærer at det vedtatte prosjektet
for oppgradering ikke vil gi stridsvogner med en tilstrekkelig operativ
evne, og derfor stanses det godkjente stridsvognprosjektet. Regjeringen
vil anskaffe moderne stridsvogner med ytelser som møter disse truslene,
og som er i bedre stand til å bekjempe moderne stridsvogner.
Oppstarten av et
prosjekt for anskaffelse av ny stridsvognkapasitet vil innebære
en noe senere innfasing og at en ny kapasitet trolig ikke vil være
på plass før tidligst 2025. Konsekvenser ved denne utsettelsen vil
bli søkt redusert gjennom ulike tiltak for videreføring av stridsvognkapasiteten
og kompetansen frem til nye stridsvogner er på plass.
Rørartilleri er en
viktig kapasitet for landmakten, uavhengig av konseptuell innretning.
Regjeringen vil gjennomføre anskaffelsen av 24 nye skyts i det pågående
artilleriprosjektet. Gjeldende planer innebærer levering i perioden
2021–2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen
investeringssak om anskaffelse av nytt artilleri i løpet av høstsesjonen
2017, når leverandøren er valgt.
Regjeringen vil på
noe sikt tilføre landmakten våpensystemer med lengre rekkevidde
og bedre presisjon. Det vil gi landmakten en ny kapasitet som øker
den operative evnen, og som utvikler landmakten i en fellesoperativ retning.
En slik kapasitet er planlagt innfaset etter 2028.
Regjeringen har iverksatt
anskaffelse av kampluftvern til Hæren, med planlagt innfasing i
perioden 2020–2021. De faglige vurderingene er at landmaktens avdelinger
er sårbare for angrep fra luften, og at luftvern er en svært viktig
kapasitet for kampkraften og egenbeskyttelsen til landmakten. Regjeringen
vil derfor øke kampluftvernkapasiteten i Hæren ut over det som ligger i
langtidsplanen. I tillegg tilføres de potensielt mest utsatte avdelingene
i Finnmark bærbart luftvern. Denne ytterligere styrkingen av Hærens
kampluftvern er planlagt i perioden 2025–2028.
Stortinget vedtok
ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016)
å flytte Luftforsvarets Bell 412-helikoptere til Rygge for å etablere
en dedikert helikopterkapasitet til støtte for spesialstyrkene.
Dette er høyt prioritert. Til grunn for regjeringens anbefaling
i Prop. 151 S (2015–2016) lå også en faglig vurdering om at Bell
412 ikke er godt egnet for å understøtte Hærens behov, ettersom
helikoptrene ikke har allværskapasitet og har liten løftekapasitet.
På bakgrunn av de
fagmilitære anbefalingene prioriterer regjeringen andre kapasiteter,
som artilleri, stridsvogn, økt luftvernkapasitet og langtrekkende
våpensystemer, fremfor helikoptre til Hæren. Landmaktens behov for
helikopterstøtte søkes dekket ved å utnytte Forsvarets helikopterflåte
samt ved innleie og rekvisisjon av sivile helikoptre. Redningshelikoptrene inngår
ikke i dette i fredstid.
Dagens løsning med
delt lokalisering gir ikke en optimal utnyttelse av kapasiteten
og gir ikke god støtte til hverken spesialstyrkene eller Hæren.
Regjeringen vil derfor opprettholde prioriteringen om å øke spesialstyrkenes
operative evne og flytte Bell 412 til Rygge, som vedtatt i langtidsplanen.
Det innebærer at flyttingen gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasitet
er etablert i Nord-Norge.
Bruk av Forsvarets
helikoptre prioriteres på bakgrunn av operative behov. Det ligger
derfor en fleksibilitet til å omprioritere alle helikoptrene fra
deres primæroppgaver til støtte for Hæren ved spesielle behov.
Elektronisk krigføring
omfatter bruk av elektroniske sambands- og lokaliseringsmidler.
En moderne landmakt må kunne operere under forhold der motstanderen
benytter elektronisk krigføring og samtidig selv kunne bruke slike
midler til egen fordel. Hæren har benyttet systemer for elektronisk
krigføring i lang tid, men det er nødvendig å fornye kapasiteten
for å gjennomføre elektroniske mottiltak (EMT). Regjeringen vil
derfor styrke Hærens operative evne ved å gjenanskaffe kapasiteten
til å gjennomføre EMT-operasjoner. Anskaffelsen planlegges gjennomført
i perioden 2021–2024.