Endringer i beregningsgrunnlaget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et fåtall brukere kan miste retten til foreldrepenger. I svarbrev til komiteen kan det ikke redegjøres for hvilke brukere dette er, men i proposisjonen beskrives personer med en fra før marginal tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer registrerer at hensynet til IKT løsningene vektlegges tungt i argumentasjonen fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har gjennomført andre omlegginger, som også har rammet mindre grupper urimelig og som de respektive partier har vært imot, som skatt på sluttvederlag, kun digital lønnsslipp, endringer i dagpengeordningene og samordning av sykepengegrunnlaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet forutsetter at lovendringer som skal møte et IKT-teknisk problem, ikke går på bekostning av rettssikkerhetshensyn for den enkelte. Dette medlem viser i den forbindelse til endringer av andre økonomiske ytelser regjeringen har gjort med samme begrunnelse, og som har slått negativt ut for sårbare grupper.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til forslaget om å lovfeste at beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet (1/2 G). Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svar til komiteen slår fast at det er lite sannsynlig at hvis man med dagens regler har oppfylt et beregningsgrunnlag på minimum 1/2 G, at man da ikke har en omregnet inntekt på 1/2 G på årsbasis. Disse medlemmer viser til at det tvert i mot vil være slik at forenklingene i reglene og i IKT-systemet skal gjøre det mye klarere for familiene å se hva som er deres beregningsgrunnlag, noe som må sies å være ønskelig. Disse medlemmer viser til at mødre som har inntekt på den nedre grensen til 1/2 G uansett vil komme bedre ut med engangsstønaden.

Engangsstønad og foreldrepenger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener endringen kan slå negativt ut for fedre i enkelte situasjoner. I og med at Stortinget også har økt engangsstønaden, er dette en mer sannsynlig løsning for flere med fra før lav tilknytning til arbeidslivet og lav opptjening av foreldrepenger. Dette vil etter disse medlemmer sitt syn bidra til å forringe en liten gruppes muligheter til å styrke sin tilknytning til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forslaget om å forenkle IKT løsningen for beregninger også medfører en fjerning av adgangen til å ombestemme seg i valget mellom engangsstønad og foreldrepenger. Disse medlemmer noterer seg med undring Arbeiderpartiets bekymring for at endringen skal slå negativt ut for fedre. Disse medlemmer viser til at far kan ta ut foreldrepenger selv om mor har tatt ut engangsstønad. Dersom kun far har rett til foreldrepenger, kan han ta ut 40 eller 50 uker (med 100 pst. eller 80 pst.) forutsatt at mor går ut i aktivitet som lønnet arbeid eller tar offentlig godkjent utdanning. Disse medlemmer viser til at fedre ikke har en selvstendig rett til engangsstønad i utgangspunktet, kun på visse vilkår. Disse medlemmer viser til at det kan være uklart hva som lønner seg for familien med dagens søknadssystem og viser til at hensikten med de foreslåtte endringene i utgangspunktet er å gjøre valget blant annet mellom engangsstønad og foreldrepenger lettere for familiene, og at familier som vil være tjent med at mor tar ut engangsstønad og så går ut i 100 pst. aktivitet mens far tar 40 eller 50 uker permisjon, vil få klarere beskjed om dette med den nye ordningen.

Disse medlemmer er enig om at det beste for barnet er at foreldre er tilknyttet arbeidslivet og at en slik tilknytning i seg selv reduserer barnefattigdom.

Disse medlemmer deler imidlertid ikke Arbeiderpartiets bekymring om at forslaget forringer enkeltes tilknytning til arbeidslivet da ordningen jo er etablert for å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt i en periode, å ivareta hensyn til barn og å legge til rette for oppfostring.

Arbeidsavklaringspenger som en del av beregningsgrunnlaget

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilknytning til arbeidslivet er viktig også for medlemmer av folketrygden som er på arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer viser til at medlemmer med denne endringen får lovfestet gjeldende rett, og slipper dermed å bruke opp ordningen for arbeidsavklaringspenger når de er i foreldrepermisjon, og dermed ikke har mulighet til å delta på arbeidsrettede tiltak.