Svar på spørsmål til Representantforslag
17 LS (2017-2018) - Sikre økt trygghet for foreldre til alvorlig
syke barn gjennom pleiepengeordningen
Det vises til brev
av 8. november 2017 der Arbeids- og sosialkomiteen ber om svar på
seks spørsmål. Mine svar følger under hvert spørsmål. Det er tatt
utgangspunkt i gjeldende regelverk og de utgiftsanslagene som lå
til grunn for Prop. 1 S (2017-2018). Jeg gjør imidlertid oppmerksom
på at det 22. november ble inngått budsjettavtale mellom Kristelig
folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet der man er blitt
enige om å heve kompensasjonsgraden fra 66 til 100 prosent av beregningsgrunnlaget
i alle 1 300 dagene og å gjeninnføre den tidligere unntaksbestemmelsen
for psykisk utviklingshemmede over 18 år som har en livstruende eller
annen svært alvorlig sykdom. Forslagene under spørsmål 1 og 3 antas
å være helt eller delvis fanget opp av budsjettavtalen. Innsparingen
ved karensdagene i spørsmål 4 er beregnet på en kompensasjonsgrad
på 100 prosent de først 260 dagene og 66 prosent de neste 1 040
dagene (gjeldende regelverk), men som følge av budsjettavtalen vil
innsparingen kunne bli noe høyere. Det har imidlertid ikke vært
mulig tidsmessig å hensynta effekten av budsjettavtalen i mine svar
under.
Svar:
Det er lite opplysninger
tilgjengelig om barna det ytes pleiepenger for. Videre har Arbeids-
og velferdsdirektoratet ikke opplysninger om antall psykisk utviklingshemmede
over 18 år.
På høyst usikkert
grunnlag antas det at å gjeninnføre den tidligere unntaksregelen
for rett til pleiepenger til foreldre til psykisk utviklingshemmede
personer over 18 år vil medføre at om lag 40 barn blir omfattet. Helårseffekten
av endringen anslås til 2 mill. kroner. Effekten vil kunne inntreffe
allerede i 2018, fordi dette gjelder personer som allerede er fylt
18 år.
Den tidligere unntaksregel
for rett til pleiepenger til foreldre til psykisk utviklingshemmede
personer over 18 år, var knyttet opp mot et strengt sykdomskrav
om livstruende eller svært alvorlig sykdom, jf. folketrygdloven
§ 9-11 tredje ledd. I ny pleiepengeordning er sykdomskravet generelt
mindre strengt. Nå kreves det at personen det ytes pleie for er
syk med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom personer
med psykisk utviklingshemning skal få nytt unntak fra aldersgrensen i
dagens ordning, vil personkretsen bli noe videre enn etter tidligere
unntaksregel.
Vi vet ikke hvor
mange personer over 18 år med utviklingshemning som er syke og har
behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Uten særlige holdepunkter
antar vi derfor at en eventuell unntaksbestemmelse vil kunne omfatte
mellom 40 og 150 personer. Dersom opp mot 150 personer tar ut pleiepenger
etter en unntaksbestemmelse som foreslått, vil merutgiftene kunne
bli på om lag 7,5 mill. kroner.
Jeg gjør oppmerksom
på at forslaget vil ha systemtekniske konsekvenser for Arbeids-
og velferdsetaten. Jeg har videre fått opplyst at implementeringstid
for et slikt unntak som foreslått vil være to måneder. En unntaksregel
fra aldersgrensen på 18 år for personer med utviklingshemning vil
derfor først kunne tre i kraft tidligst to måneder etter at lovvedtaket
er klart.
Lovteknisk bistand
(gitt å innføre et generelt nytt unntak fra 18 års grensen):
§ 9-10.Pleiepenger til medlem med
omsorg for syke barn
Et medlem som har
omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet
på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig
tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.
Dersom barnets behov
for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner
få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd. Når to omsorgspersoner
tar ut pleiepenger samtidig, telles antall stønadsdager etter § 9-12
femte ledd.
Til et medlem som har omsorg for
en person med utviklingshemming ytes det pleiepenger uten hensyn
til aldersgrensen på 18 år.
Lovteknisk bistand
(gitt å gjeninnføre det tidligere unntaket fra 18 års grensen):
§ 9-10.Pleiepenger til medlem med
omsorg for syke barn
Et medlem som har
omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet
på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig
tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.
Dersom barnets behov
for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner
få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd. Når to omsorgspersoner
tar ut pleiepenger samtidig, telles antall stønadsdager etter §
9-12 femte ledd.
Til et medlem som har omsorg for
en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og
pleie på grunn av livstruende sykdom eller skade, ytes det pleiepenger
uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.
-
2. Ved
varig, alvorlig sykdom hos barnet har begge foreldre rett til å
være til stede i henhold til spesialisthelsetjenestelov med tilhørende
forskrift. Hva vil være provenyeffekten dersom en i disse tilfellene
ikke skal trekkes dobbelt av tidskontoen for pleiepenger? Det bes
om lovteknisk bistand til å fremme et slikt forslag.
Svar:
I ny pleiepengeordning
gis pleiepengepenger med dagkonto på 1 300 dager. Dagkontoen følger
barnet siden det er det syke barnet som utløser rett til pleiepenger.
Har foreldre flere syke barn med behov for kontinuerlig tilsyn og
pleie, vil hvert barn ha sin dagkonto. Siden dagkontoen på 1 300
dager er knyttet opp mot det enkelte barnet og ikke foreldrene,
vil begge foreldre forbruke dager av dagkontoen ved samtidig uttak
av pleiepenger. Hvis begge foreldre er hjemme og pleier barnet på
full tid, telles to dager.
Forslaget i spørsmål
nummer to forstås slik at det ikke skal trekkes to stønadsdager
dersom begge foreldrene tar ut pleiepenger samtidig. Jeg
forutsetter da at når to foreldre tar ut pleiepenger samtidig skal
i stedet pleiepengegraden summeres og deles på to, og dette tallet skal
omgjøres til dager som trekkes fra dagkontoen. Er summen foreldrene
tar ut pleiepenger 200 prosent. skal dette deles på to, slik at
sluttsummen blir 100 prosent. Det vil utgjøre én stønadsdag. Er
summen 150 prosent, vil det bli 75 prosent. og utgjøre 0,75 dag
osv. På den måten vil fortsatt foreldrene ha intensiver til å ta
ut gradert ytelse. Ordning vil imidlertid gi sterkere insentiver
til at begge foreldrene skal ta ut (noe) pleiepenger framfor at bare
den ene forelderen tar ut ytelsen, da dette vil utløse mulighet
for økt samlet uttak av stønadsdager.
I tabellen under
er det tatt utgangspunkt i de forutsetningene som ble lagt til grunn
for ny pleiepengeordning. På grunn av usikkerheten knyttet til hvordan
foreldre til varig syke barn som vil tilpasse seg den nye pleiepengeordningen,
samt atferdsendringer knyttet til en mer gunstig pleiepengeordning,
gis det anslag basert på alternative forutsetninger om forbruk av
pleiepengedager som følge av det etterspurte forslaget til endring.
Tabell 1: Merutgifter som følge
av økt forbruk av dager med 100 pst. kompensasjon. Helårseffekt
i mill. 2018-kroner
Antall
dager
|
Antall
foreldre
|
|
50
|
100
|
210
|
420
|
130
|
3
|
6
|
13
|
27
|
260
|
6
|
13
|
27
|
53
|
Dersom begge foreldrene
tar ut pleiepengedager samtidig og sammenhengende fra ny ordning
trådte i kraft 1. oktober 2017, vil dager med 100 prosent kompensasjon
være brukt opp før 1. april 2018. Dersom dette endres slik at det
ikke skal trekkes to stønadsdager ved samtidig uttak fra begge foreldre,
anslås helårseffekten på svært usikkert grunnlag å ligge mellom
3 og 53 mill. kroner avhengig av hvor mange dager som forbrukes
og hvor mange foreldre dette gjelder, se tabell over. Dette intervallet
gjelder merutgifter i perioden med 100 prosent kompensasjonsgrad.
I tillegg vil antall
stønadsdager per barn med 66 prosent. kompensasjon øke. I tabellen
nedenfor er merutgiftene som følge av dette presentert. Her er det
lagt til grunn ulike forutsetninger om antall barn med behov for
pleiepenger utover 1 300 dager, der begge foreldrene mottar pleiepenger
samtidig.
Tabell 2: Merutgifter som følge
av økt forbruk av dager med 66 pst. kompensasjon. Helårseffekt i
mill. 2018-kroner
Antall
barn
|
Merutgifter
i alt i mill. kroner
|
50
|
10
|
100
|
19
|
150
|
29
|
300
|
58
|
Jeg gjør oppmerksom
på at forslaget vil ha systemtekniske konsekvenser for Arbeids-
og velferdsetaten. Det vil gripe vesentlig inn i logikken bak telleverket
for stønadsdager som nylig ble innført. Forslaget er derfor teknisk
utfordrende å løse. Engangsutviklingskostnader anslås til mellom
én og to mill. kroner. En slik endring vil også som utgangspunkt
kreve minst syv til ni måneders implementeringstid fra lovvedtaket
er klart. Dersom forslaget skal gjelde alle som har mottatt pleiepenger
etter ny ordning, men før den foreslåtte endringen trer i kraft,
vil det medføre etterbetalinger. Ytterligere utviklingstid må da
påregnes.
Lovteknisk bistand:
§ 9-12.Antall pleiepengedager
Pleiepenger ytes
med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260
dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget
i inntil 1 040 dager per barn.
For hver dag med
ugradert ytelse telles én stønadsdag.
Dager med gradert
ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger
i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.
Det kan likevel
ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti
år.
Når to omsorgspersoner
tar ut ytelse samtidig summeres
graden og deles på to.
Etter 1 300 stønadsdager
kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under
18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov
for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen
eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66
prosent av beregningsgrunnlaget.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.
Svar:
Beregningene under
bygger på opplysninger om mottakere av pleiepenger som ble lagt
til grunn i Prop. 1 S (20162017), oppjustert til 2018-kroner og
i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn i Prop. 1 S (20172018).
Det er ikke tatt hensyn til eventuelle atferdsendringer
hos foreldrene som følge av høyere kompensasjonsgrad. Som følge
av at ny pleiepengeordning også omfatter varig sykdom, er det grunn
til å tro at den etterspurte endringen kan medføre tilpasninger som
fører til at flere kommer inn i ordningen enn antatt. Nedenfor er
det derfor gitt anslag basert på alternative forutsetninger om antall
mottakere av pleiepenger/forbruk av pleiepengedager.
Effekten i ny pleiepengeordning
innført fra 1. oktober 2017 av at kompensasjonsgraden reduseres fra
100 prosent til 66 prosent fra 261. dag, antas først komme til uttrykk
mer enn ett år etter at barnets første pleiepengetilfelle er startet.
Provenyeffekten i 2018 av å øke kompensasjonsgraden fra 66 prosent
til 100 prosent for pleiepengetilfeller utover 260 dager vil slik
være ubetydelig. Beregningene nedenfor er derfor langsiktige beregninger
av helårseffekter av å øke kompensasjonsgraden til 100 prosent i
alle fem år av stønadsperioden. Effekten vil komme gradvis.
Tabell 3: Merutgifter ved 100 pst.
kompensasjonsnivå for pleiepenger i alle fem år, samt ulike forutsetninger
om forbruk av pleiepenger. Helårseffekt i mill. kroner.
Modeller
for kompensasjonsnivå
|
Antall
pleiepengedager lagt til grunn i Prop. 1 S (2017-2018)
|
50
pst. større forbruk av pleiepengedager
|
100
pst. større forbruk av pleiepengedager
|
100
pst. år 1-5
|
130
|
195
|
260
|
Som tabellen viser
vil 100 prosent pleiepenger i fem år vil kunne gi merkostnader på
260 mill. kroner årlig. Jeg understreker at anslagene er svært usikre,
blant annet fordi det ikke er tatt hensyn til at til atferdsendringer som
følge av en slik endring.
Jeg understreker
også at forslaget ikke er vurdert opp mot ev. konsekvenser i et
likestillings- og integreringsperspektiv.
Jeg gjør også oppmerksom
på at gjennomføring av regelverksendringer kan medføre utviklingskostnader og
også føre til endrede driftskostnader for Arbeids- og velferdsetaten
som følge av endret ressursbruk i etaten. Som følge av behov for
å tilrettelegge IKT-systemene i etaten, må også mulig iverksettelsestidspunkt
vurderes. Slike vurderinger er ikke hensyntatt i disse beregningene.
Svar:
Jeg tolker spørsmålet
slik at det innføres 10 karensdager. Jeg viser til at det under
høringen i Stortinget til representantforslag 8:17 LS (2017–2018)
ble det foreslått at disse dagene kan dekkes inn med omsorgspenger
(sykt-barn-dager).
Omsorgspenger (sykt-barn-dager)
reguleres i folketrygdloven §§ 9-5 til 9-9. Omsorgspenger ytes til
arbeidstaker i inntil 10 dager per kalenderår ved omsorg for inntil
to barn under 12 år (18 år for barn med kronisk sykdom eller funksjonshemning).
For mer enn to barn ytes 15 omsorgspengedager. Arbeidstaker med
kronisk sykt eller funksjonshemmet barn får 10 ekstra omsorgspengedager
(utvidet rett til omsorgspenger). Enslige får doblet antall dager.
Trygden dekker omsorgspenger fra dag 11. De 10 første dagene dekkes
av arbeidsgiver. Retten til omsorgspenger er knyttet opp mot hver
yrkesaktive forelder og ikke barnet (i motsetning til pleiepengedager
som er knyttet til hvert enkelt sykt barn).
I tidligere pleiepengeordning
var det syv karensdager i forbindelse med barns behandling i helseinstitusjon
etter daværende folketrygdlov § 9-10. Folketrygden utbetalte pleiepenger
fra dag åtte.
Forslaget vil innebærer
at hver pleiepengeperiode starter med 10 karensdager, og at foreldrene
først får pleiepenger fra dag 11. Dersom foreldrene har flere pleiepengeperioder
i løpet av et år, vil det bli karensperiode før hver pleiepengeperiode.
Foreldre kan få dekket karensperioden gjennom omsorgspengedager.
Dersom disse er oppbrukt før ny pleiepengeperiode må foreldrene
dekke karensperioden selv. Foreldre kan ha brukt opp omsorgspengedagene
på det syke barnet eller andre barn i familien, før en pleiepengeperiode
eller ny pleiepengeperiode, og da vil ikke de få dekket inntektstapet.
Utgiftene til pleiepenger
i 2018 er anslått til 1 070 mill. kroner. En forutsetning for dette
anslaget er et antall på om lag 23 200 pleiepengetilfeller i 2018
med en gjennomsnittlig ytelse per dag på om lag 1 440 kroner og
gjennomsnittlig varighet per tilfelle på 32 dager.
Ved en innføring
av karensdager antas det at utgiftene til hvert pleiepengetilfelle
vil bli redusert med om lag 1 440 kroner per dag. Samtidig antas
det at utgiftene til omsorgspenger vil øke som følge av den etterspurte endringen.
Omsorgspenger beregnes som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.
Arbeidsgiver har ansvaret for omsorgspenger i inntil 10 dager og kan
kreve refusjon fra trygden ut over disse 10 dagene i de tilfellene
arbeidstaker har rett til flere enn 10 dager. Det er på denne bakgrunn
forutsatt i beregningene at dette kun vil gjelde utgifter til omsorgspenger
for enslige forsørgere og mottakere med mer enn to barn. Arbeids-
og velferdsdirektoratet har ikke informasjon om hvorvidt mottakere
av pleiepenger er aleneforsørgere eller antall barn for mottakere
av pleiepenger. Ifølge Statistisk sentralbyrås statistikk bor 24
prosent. av alle barn i Norge i husholdninger med bare en av sine
foreldre, mens åtte prosent bor i husholdninger med tre eller flere
søsken. På svært usikkert grunnlag antas det at disse andelene også
gjenspeiler merutgiftene til omsorgspenger som følge av å innføre
karensdager. Tabellen under viser fordelingen av anslått innsparing,
merutgifter og netto innsparing i mill. kroner, etter antall karensdager.
Beregningene er helårseffekter i 2018-kroner. Fordi endringen kun
vil berøre nye tilfeller vil helårseffekten inntreffe
i 2018.
Tabell 4: Anslag mindreutgifter,
merutgifter og nettoinnsparing 2650.72. Mill. kroner
Antall
karensdager
|
Mindreutgifter
pleiepenger
|
Merutgifter
omsorgspenger
|
Netto
innsparing
|
1
|
35
|
10
|
25
|
3
|
100
|
30
|
70
|
5
|
165
|
55
|
110
|
10
|
335
|
105
|
230
|
Ved en innføring
av 1 karensdag i pleiepengeordningen kan vi anta at helårseffekten
gir en netto innsparing på om lag 25 mill. kroner. 10 karensdager
antas å gi en innsparing på om lag 230 mill. kroner.
Forslaget om karensperiode
vil kreve systemendringer i Arbeids- og velferdsetaten.
Utviklingskostnader antas ligge på inntil 80 000 kroner. Implementeringstid
antas ligge på mellom to til tre måneder. Et forslag om karensperiode
vil derfor først kunne tre i kraft to til tre måneder etter at lovvedtaket
er klart.
Jeg har også fått
beregnet provenyeffekter av forslaget dersom karensperioden bare
skal gjelde for maksimalt én stønadsperiode per kalenderår. Det
vil si at karensdager knyttes kun til det første stønadstilfellet
per kalenderår. Det er beregnet effekten av en, fem, syv og 10 karensdager.
Tabellen under viser fordelingen av anslått innsparing, merutgifter
og netto innsparing i mill. kroner, etter antall karensdager. Beregningene
er helårseffekter i 2018-kroner. Fordi endringen kun vil berøre nye
tilfeller vil helårseffekten inntreffe i 2018.
Tabell 5: Anslag mindreutgifter,
merutgifter og nettoinnsparing 2650.72. Mill. kroner
Antall
karensdager
|
Mindreutgifter
pleiepenger
|
Merutgifter
omsorgspenger
|
Netto
innsparing
|
1
|
25
|
10
|
15
|
5
|
130
|
40
|
90
|
7
|
180
|
60
|
120
|
10
|
260
|
80
|
180
|
Ved en innføring
av fem karensdager i pleiepengeordningen kan vi anta at helårseffekten
gir en netto innsparing på om lag 90 mill. kroner. Syv og 10 karensdager antas
å gi en innsparing på hhv. 120 og 180 mill. kroner.
En slik løsning
vil imidlertid være betydelig mer kompliserende for Arbeids- og
velferdsetaten å gjennomføre. Både med hensyn til systemtekniske/IKT-messige
endringer, men også for saksbehandlingen i etaten. En løsning med
én karensperiode per kalenderår vil kreve flere individuelle skjønnsmessige
vurderinger knyttet til antall dager, antall stønadsperioder, om
stønadsperiode løper over årsskiftet, hvilke av foreldrene som har
tatt ut karensdager, omsorgspengerettigheter, forbrukte omsorgsdager,
medisinsk dokumentasjon mv. En slik løsning vil vanskeliggjøre automatiserte
avgjørelser. En slik ordning vil også være betydelig mer kompliserende
for bruker og leger å forholde seg til. De samme utfordringene med
hensyn til inntektstap for foreldre som har brukt om omsorgspengerettighetene vil
også gjøre seg gjeldende her. Arbeids- og velferdsdirektoratet melder
at en slik løsning er krevende å få gjennomført systemteknisk, og
vil kreve minst seks til syv måneder utviklingstid. Isolert sett
vil kostnadene være i størrelsesorden 700 000 til 1 mill. kroner.
Jeg har som det
framgår over skissert to ulike modeller ved innføring av karensdager.
Andre modeller vil kunne gi høyere eller lavere innsparing. Dersom
det i stedet bare skal være 10 karensdager per barn, dvs. i løpet
av hele 18-årsperioden, vil innsparingen bli vesentlig lavere enn
skissert i tabell 5.
Lovteknisk bistand
(gitt 10 karensdager før hver stønadsperiode):
§ 9-12.Antall pleiepengedager
Pleiepenger ytes
med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260
dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget
i inntil 1 040 dager per barn. Det gis ikke pleiepenger
for de ti første dagene av en stønadsperiode (karensdager).
For hver dag med
ugradert ytelse telles én stønadsdag.
Dager med gradert
ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger
i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.
Det kan likevel
ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti
år.
Når to omsorgspersoner
tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom
det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager
forholdsmessig etter tredje ledd.
Etter 1 300 stønadsdager
kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under
18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov
for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen
eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66
prosent av beregningsgrunnlaget.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.
Lovteknisk bistand
(gitt 10 karensdager før en stønadsperiode per kalenderår):
§ 9-12.Antall pleiepengedager
Pleiepenger ytes
med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260
dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget
i inntil 1 040 dager per barn. Det gis ikke pleiepenger
for de ti første dagene av en stønadsperiode (karensdager). Det
kan likevel maksimalt være ti karensdager per kalenderår.
For hver dag med
ugradert ytelse telles én stønadsdag.
Dager med gradert
ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger
i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.
Det kan likevel
ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti
år.
Når to omsorgspersoner
tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom
det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager
forholdsmessig etter tredje ledd.
Etter 1 300 stønadsdager
kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under
18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov
for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen
eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66
prosent av beregningsgrunnlaget.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.
Svar:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
har opplyst at gjennomsnittlig antall dager per pleiepengetilfelle
var 32 dager i 2016. I gammel ordning var imidlertid ikke varig syke
barn omfattet.
De tilfellene som
med tidligere pleiepengeordning kunne motta pleiepenger over lengre
tid, var i hovedsak hjemlet i daværende folketrygdlov § 9-11. Det
var trolig få som mottok pleiepenger utover fem år etter folketrygdloven
§ 9-10, som gjaldt pleiepenger til foreldre i forbindelse med barns
behandling i helseinstitusjon.
Folketrygdloven
§ 9-11 ga rett til pleiepenger ved livstruende eller svært alvorlig,
ikke-varig sykdom hos barnet etter bestemmelsens første ledd. Samme
paragrafs andre ledd ga unntak ved varig sykdom i startfasen av
svært alvorlig sykdom og når livstruende eller annen svært alvorlig
sykdom var i ustabil fase, i tillegg til ved svært alvorlig progredierende
sykdom.
Det foreligger ikke
data på hvor mange det er som har hatt pleiepenger over lang tid
og mer enn fem år etter de ulike bestemmelsene i tidligere § 9-11.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har tall på hvor mange som fikk pleiepenger
etter § 9-11 som helhet, ikke hvor mange som fikk etter hovedregelen
eller de enkelte unntaksreglene. Det er derfor ikke mulig
å angi hvor mange det er som før fikk pleiepenger i mer enn fem
år, men som nå ikke vil få. Denne gruppen lar seg ikke identifisere.
Vi har derfor ikke kunnet angi provenyeffekt av et slikt forslag.
Det er også svært vanskelig å utforme en lovregel for et slikt forslag
da gruppen regelen skal treffe vanskelig lar seg definere.
Jeg minner om at
Stortinget innførte en unntaksbestemmelse fra tidsbegrensningen
på 1 300 dager (fem år) for barn som har behov for kontinuerlig
tilsyn og pleie på grunn av en livstruende sykdom eller skade. Dette
gjelder ikke hvis sykdommen er varig. Bestemmelsen vil imidlertid
kunne komme til anvendelse der et barn med kronisk sykdom får en
ny og livstruende sykdom eller for eksempel blir livstruende skadet
i en ulykke.
I tillegg vil jeg
også vise til at gruppen som potensielt kan få pleiepenger etter
tidligere regler over lengre tid, det vil si foreldre til barn med
svært alvorlig progredierende sykdom (folketrygdloven § 9-11 andre
ledd andre punktum), er såpass sårbar at det er foreslått romslig
overgangsordning – det vil si at de får pleiepenger etter gammel
ordning til barnet dør eller fyller 18 år.