Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Katrine Boel Gregussen og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 3:9 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak.

Komiteen viser til at Nordsjøen og Skagerrak er omsluttet av tett befolkede områder, og at fisket derfor har vært større enn de bærekraftige nivåene for de enkelte fiskeslagene. Strenge reguleringer og kontroll har bidratt til gjenoppbygging av mange bestander, men fremdeles er enkelte bestander truet eller sårbare. Tilstanden er dårligst for torsk og sei.

Komiteen viser til at samarbeidet med EU er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Nordsjøen og Skagerrak. Komiteen viser til at det er inngått tre fiskeriavtaler som er særlig relevante for dette området. Avtalene gir partene gjensidig rett til å fiske i hverandres fiskerisoner basert på årlige forhandlede kvoter.

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om reguleringene, kontrollen og samarbeidet med EU bidrar til å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Nordsjøen og Skagerrak.

Undersøkelsen viser at til tross for avtaler og forhandlinger av kvoter foregår det et stort overfiske og utkast av yngel. Kvoteregulering og forbud gjør at fiskere underrapporterer fangst eller rapporterer feil fiskeslag. I norsk sone er det et påbud om at all bifangst skal føres i land, men fiskerne kan ha økonomiske motiver for å omgå dette påbudet.

God kontroll med ressursuttaket og etterlevelsen av regelverket er derfor en viktig forutsetning for å få til en bærekraftig fiskeriforvaltning.

Komiteen viser til hovedfunnene i undersøkelsen, som kan oppsummeres som følger:

• Norge og EU samarbeider om forvaltning av fiskebestandene, men mange spørsmål er fremdeles ikke løst.

• Fiskerimyndighetene har lagt for lite vekt på forvaltningen av kystbestandene.

• De samlede kontrollressursene, inkludert samarbeidet om kontroll med EU, blir ikke utnyttet godt nok.

• Arbeidet med å forenkle fiskeriregelverket har gitt få resultater.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å:

• arbeide for å styrke samarbeidet med EU om forvaltningen av felles fiskebestander i Nordsjøen og Skagerrak gjennom å:

  • enes om felles forvaltning

  • samarbeide tettere om fiskerikontroll

• vurdere tiltak for bedre forvaltning av kystbestander i Sør-Norge

• bidra til at kontrollmyndighetenes ressurser og kompetanse utnyttes bedre gjennom å:

  • presisere salgslagenes kontrolloppgaver og styrke oppfølgingen av salgslagenes kontrollaktiviteter

  • sikre at Fiskeridirektoratet utnytter tilgjengelig informasjon til mer målrettet kontroll og styrker det operative samarbeidet mellom kontrollmyndighetene

  • sørge for at Fiskeridirektoratet gir næringen og allmennheten bedre informasjon om hovedresultater av kontrollene

• sørge for framdrift i arbeidet med å forenkle fiskeriregelverket

Komiteen er tilfreds med at fiskeriministeren i sitt svar til Riksrevisjonen opplyser at han er opptatt av å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen.

Komiteen viser til at der Norge og EU samarbeider om fisket, er bestandene bærekraftige. Ulik tilnærming til spørsmålene har imidlertid ført til at det er utfordrende og krevende å komme til enighet. Komiteen viser til at Norge i mer enn 25 år har forsøkt å få til at all fisk som fanges, blir landet. I EU har det frem til nå ikke vært tillatt å ta om bord fisk under minste tillatte landingsstørrelse eller fisk som fartøyet ikke har kvote for. Denne fisken ble kastet tilbake på havet. Fra 2015 har EU innført landingspåbud for enkelte arter og tar sikte på at dette skal gjelde for alle arter fra og med 2019.

Komiteen viser til at der partene ikke er enige om forvaltningen av ressursene, fastsetter Norge og EU kvoter eller andre reguleringer hver for seg. Dette har medført at gjenoppbygging av fiskebestander har vært vanskelig å få til. En forklaring på dette er at de enkelte medlemslandene i EU har ulike syn på fiskeripolitikken, og at beslutningsstrukturen i EU gjør det vanskelig og tidkrevende å endre regelverket på området.

Komiteen deler fiskeriministerens betraktninger når det gjelder Storbritannias utmelding av EU. Størstedelen av farvannene i den nordlige Nordsjøen ligger enten under norsk eller britisk jurisdiksjon. Storbritannias uttreden vil ventelig åpne for nye drøftelser om fordeling av fiskeressursene i området. Komiteen har merket seg at EU allerede i dag har de største kvotene på alle fiskeslagene, med unntak av sei og reker.

Komiteen har merket seg at fiskeriforvaltningen i det kystnære fisket i sør historisk sett ikke har hatt like høy prioritering som de større bestandene i nordområdene, og at dette i stor grad kan forklares med forskjellen i den økonomiske betydningen dette fisket har hatt. Komiteen har videre merket seg at områdene i sør har fått økt betydning som følge av økosystembasert forvaltning, hvor en har lagt større vekt på å få oversikt og iverksette tiltak også for det kystnære fisket.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at fiskerimyndighetene ikke har fulgt godt nok med på den store økningen i leppefisket, og at nedgangen i bestandene av kysttorsk og kystbrisling ikke har vært fulgt godt nok opp med tiltak.

Etter komiteens vurdering er det viktig at Nærings- og fiskeridepartementet sørger for å sikre god nok kunnskap til å kunne iverksette effektive reguleringstiltak av bestander hvor tilstanden er dårlig eller er usikker. Dette er viktig med tanke på å bygge opp flere bærekraftige bestander.

Komiteen viser i denne sammenheng til statsrådens brev av 28. november 2017 til kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor det opplyses om at Fiskeridirektoratet har hatt på høring en sak om hvordan fisket etter leppefisk i 2018 skal adgangsreguleres med sikte på å få til et mer bærekraftig fiske. Den endelige reguleringen for 2018 vil avhenge av hvilken type adgangsregulering som blir vedtatt. Når det gjelder kysttorsk, er det foreslått å verne gyteområder og opprette bevaringssoner for å bedre tilstanden til kysttorsken i Sør-Norge.

Komiteen vil understreke at tilstrekkelig regulering og kontroll kombinert med direkte oppfølging fra kontrollmyndighetene er nødvendig for å sikre bestandene i Skagerrak.

Komiteen viser til at kontrollen med fisket ikke er godt nok. Ifølge Riksrevisjonen har departementet kritikkverdig svak oppfølgning av fiskesalgslagenes kontrollarbeid. Salgslagene har en krevende dobbeltrolle som både fiskernes representant og som myndighetsutøver i fiskerikontrollen. Etter Riksrevisjonens oppfatning bør departementets forventninger tydeliggjøres, og det bør bli et bedre samarbeid om stedlige kontroller.

Komiteen har merket seg at Fiskeridirektoratet nylig har gjennomført en tilsynsrunde hos salgslagene for å få en oversikt over salgslagenes innsats, og at denne vil danne grunnlag for den videre oppfølgningen av kontrollarbeidet. Komiteen har videre merket seg at det er igangsatt flere digitaliseringsprosjekter, blant annet nytt kontroll- og tilgangssystem (SAGA), nytt kvoteregister og nytt kjøperegister. Komiteen registrerer at dette arbeidet vil styrke kontrollen og samarbeidet.

Komiteen har videre merket seg at Fiskeridirektoratet er i gang med å anskaffe mer effektive fartøyer som kan operere kystnært.

Komiteen har også merket seg at det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra næringen som skal se på forenklinger av regelverket og utøvelsen av fisket, herunder harmonisering av regelverket i Skagerrak og Nordsjøen. Komiteen forventer og legger til grunn at dette arbeidet blir sluttført som planlagt i løpet av 2017.