Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og
Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen
og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit
Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås,
fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at lovforslaget
er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget, jf. vedtak
796 fattet ved behandlingen av Innst. 348 S (2016–2016) til Meld.
St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen.
Komiteen mener at de ansattes
kompetanse har stor betydning for kvaliteten på barnehagetilbudet.
Det er for mange barn som starter på skolen uten å ha tilstrekkelige
norskferdigheter til å følge ordinær undervisning. Det er viktig
at de ansatte har god norskspråklig kompetanse og kompetanse til
å støtte barnas språkutvikling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten
av at barnehageansatte har tilstrekkelige norskferdigheter til å
oppfylle sitt samfunnsoppdrag som spesifisert i rammeplanen og barnehageloven.
Store endringer i barnehagesektoren har ført til økt kompetansebehov
i barnehagene.
Flertallet viser til at det
stilles en rekke nasjonale kvalitetskrav til barnehagesektoren,
og er positive til forslaget om å stille grunnleggende krav til
norskspråklig kompetanse for nyansatte i barnehagesektoren. Det er
viktig å sikre at de som ansettes i barnehagen, har tilstrekkelige
norskferdigheter til å kunne kommunisere med barn, foreldre og andre
ansatte.
Flertallet mener lovforslaget
evner å ivareta flere hensyn. Kommuner vil fortsatt ha anledning
til å stille strengere språkkrav dersom de ønsker dette. Videre
vil barnehageeier kunne ansette personer uten norskprøve hvis det
er «pedagogisk forsvarlig». Det sistnevnte unntaket gir barnehageeier
et visst handlingsrom til å ansette søkere som ikke oppfyller kravet
på det aktuelle tidspunktet, men som har annen nyttig kompetanse. Flertallet mener
unntaket er nødvendig for å sikre at kravet ikke blir for rigid
og utestenger kompetente søkere fra barnehagesektoren. Flertallet vil
understreke at det i de sistnevnte tilfellene ofte vil være behov
for at søkeren deltar på kompetansehevende tiltak, eller at barnehageeier
selv setter i gang tiltak for å heve søkerens norskferdigheter.
Flertallet viser til at barnehagens
ledelse har en forpliktelse til å legge til rette for kompetanseutvikling for
alle ansatte. Barnehagens ledelse må, sammen med de ansatte, systematisk
vurdere om personalet har tilstrekkelig kompetanse til å gi et godt
barnehagetilbud til barna, og sette inn målrettede tiltak dersom
personalet mangler tilstrekkelig norskkompetanse. Barnehagen skal
være et sted der de ansatte utvikler seg faglig, både individuelt
og i et fellesskap.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle ansatte i barnehager,
skolefritidsordninger og skole skal ha gode norskferdigheter. De
skal være gode språklige rollemodeller og bidra til å bygge et godt
språkmiljø for barna. Gode norskspråklige ferdigheter er dessuten
nødvendig for å kunne delta, forstå og bli forstått i samarbeid
og kommunikasjon med foreldre og kolleger. Dette medlem støtter derfor
innføringen av språkkrav i barnehagene, men mener regjeringen også
må vurdere egnede språkkrav for assistenter i skolefritidsordningen
og i skolen.
Dette medlem vil vise til at
det rød-grønne byrådet har innført høyere og mer omfattende språkkrav enn
det regjeringen foreslår, og at byrådet har bevilget 8 mill. kroner
til en kompetansepakke for å styrke norskferdighetene til assistenter
i barnehager, skoler og aktivitetsskoler (SFO) som allerede er fast
ansatt. Dette medlem vil
understreke viktigheten av at regjeringen øker de statlige bevilgningene
til kompetansehevende tiltak og legger til rette for at alle nye
og gamle medarbeidere kan tilegne seg den kompetansen som kreves. Uten
en slik satsning fra nasjonale myndigheters side er dette medlem bekymret
for at språkkravene fører til at barnehager, skoler og skolefritidsordninger
får problemer med å få rekruttert det nødvendige antallet medarbeidere
til disse viktige jobbene, og svekker mulighetene til yrkesdeltakelse
for personer som både er motiverte og velegnet til å jobbe med barn.
Dette medlem er i så måte bekymret
for at regjeringens forslag om en unntaksordning vil kunne bli en sovepute
for de nasjonale og lokale utdanningsmyndighetene. Dette vil i så
fall svekke kvaliteten i barnehagene og ramme de personene som åpenbart
burde fått oppfølging for å styrke sine norskspråklige ferdigheter.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener at barnehagen er en viktig
arena for språkutvikling hos barn, og at det er viktig at voksenpersoner
i barnehagen snakker godt nok norsk til å kommunisere med barna. Dette medlem støtter
regjeringens forslag om å innføre et krav om en språkprøve, men
vil understreke at flytende norsk ikke er en forutsetning for å
være en god omsorgsperson, og at barnehageeier fortsatt må ha frihet
til å vurdere om en kompetent person med noe lavere språkkunnskap
likevel kan være et viktig bidrag i barnehagen. Dette medlem mener at det er
mange ulike måter man kan organisere barnehagens arbeid og pedagogisk
opplegg på som gjør at det kan være pedagogisk forsvarlig å ansette
noen som ikke har oppnådd nivå A2 på delprøven i skriftlig framstilling
og nivå B1 på delprøvene i leseforståelse, lytteforståelse og muntlig
kommunikasjon.
Dette medlem vil vise til høringssvaret
fra IMDi og understreke viktigheten av at unntakene som det legges
opp til, blir brukt slik at dette ikke hindrer mennesker med noe
lavere norskferdigheter i å komme inn i arbeidslivet, og at de også
kan ansettes i en barnehage der dette er pedagogisk forsvarlig.
IMDi skriver:
«IMDi ønsker å trekke
fram at kvinner er en viktig arbeidstakergruppe for barnehager.
Mange av kvinnene er også mødre, og verdien av at de jobber i barnehagene går
ut over bare det å være sysselsatt. De er rollemodeller, både for
egne barn, og for barna i barnehagen. Offentlige arbeidsplasser
som barnehager, er viktige samfunnsaktører i et slikt perspektiv.
IMDi ønsker å understreke behovet for unntaksbestemmelser for å unngå
at lovfestingen av språkkravet bidrar til at sektoren går glipp
av kompetent arbeidskraft, at inngangskriteriet til arbeidslivet
kan bli uoverkommelig for noen, eller at det motvirker integreringsinnsatsen
kommunene gjennomfører, herunder kommunenes bidrag på arenaen gjennom
egne arbeidsplasser.»
Dette medlem mener at det er
viktig at innføring av et lovfestet språkkrav kombineres med tiltak
for heving av språkkompetansen. Dette medlem vil i denne sammenheng
vise til gode resultater i Oslo, hvor kommunen benytter seg av dagens
mulighet til å stille språkkrav ved faste ansettelser og samtidig
satser på kompetanseheving hos dem som allerede er ansatt, men har
for dårlige norskkunnskaper, ved å gi dem norskkurs finansiert av
kommunen. Dette
medlem viser til Innst. 348 S (2015–2016), hvor komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet hadde følgende
merknad:
«På denne bakgrunn
ber disse medlemmer regjeringen i arbeidet med det varslede lovforslaget
utforme ny bestemmelse i barnehageloven på en slik måte at barnehageeier,
kommunene, gis en plikt til å utarbeide konkrete planer for språkkompetanseheving
av ansatte i barnehagen, samt sørge for at en forsvarlig andel ansatte
har tilstrekkelige norskkunnskaper, men samtidig ikke hindre fleksibiliteten
for ansettelse av personell med lav språkkompetanse i barnehager
der et godt norsk språkmiljø likevel er sikret.»
Dette medlem mener at regjeringens
forslag til språkkrav bør kombineres med en plikt for kommunene
til å utarbeide en plan for språkheving.