Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i vegtrafikkloven (køyretøykontroll og fartsskrivar) og samtykkje til godkjenning av vedtak nr. 122/2016 i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av forordning (EU) nr. 165/2014

Til Stortinget

Sammendrag

Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram forslag om endringar i vegtrafikkloven om reglar til gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiva (EU) 2014/45 og 2014/47 om periodisk kontroll av køyretøy og kontroll av nyttekøyretøy langs veg (køyretøykontrolldirektiva) i norsk rett.

Stortinget ga sitt samtykke til å innlemme køyretøykontrolldirektiva i EØS-avtala gjennom behandling av Prop. 144 S (2015–2016), jamfør Innst. 39 S (2016–2017). Gjennomføringa i norsk rett krev endringar i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) sine føresegner om kontroll langs veg og om køyretøyverkstader, jf. framlegget til endringar i §§ 13, 19, 19 a og framlegg til ny § 19 b.

Framlegget som skal gjennomføre køyretøykontrolldirektiva, gjeld endra heimel for kontroll langs veg i § 19 andre ledd, med krav om risikobasert kontroll, krav til kontrollutstyr og kompetanse hos kontrollpersonell. Vidare gjeld gjennomføringa av køyretøykontrolldirektiva nye føresegner om godkjenning, kompetanse og tilsyn med verksemder som gjennomfører periodisk kontroll av køyretøy (kontrollorgan), og tilsette i kontrollorgana i § 19 a. Framlegget gjeld heimel for nye krav til kompetanse, habilitet og vandel for kontrollørane og teknisk leiar i kontrollorgan og verkstad. Framlegget gjeld også heimel for godkjenning og tilsyn med opplæringsinstitusjonar som skal utdanne kontrollpersonell, og krav til kompetanse hos dei som skal godkjenne og føre tilsyn.

Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen òg fram forslag til endringar i vegtrafikkloven om reglar til gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 165/2014 av 4. februar 2014 om fartsskrivarar i vegtransport og om oppheving av forordning (EF) nr. 3821/85 og om endring av forordning nr. 561/2006 om køyre- og kviletid (fartsskrivarforordninga) i norsk rett. Ein fartsskrivar er eit teknisk apparat i tunge køyretøy nytta til å kontrollere at køyre- og kviletidsreglane blir følgde. Hovudformålet med den nye forordninga er å redusere lovbrot og å betre trafikktryggleiken, verne sjåførane og fremje like konkurransevilkår.

EØS-komiteen vedtok 3. juni 2016 (vedtak nr. 122/2016) å endre vedlegg XIII (transport) til EØS-avtala, slik at fartsskrivarforordninga blir innlemma i EØS-avtala. Gjennomføringa i norsk rett gjer det nødvendig med lovvedtak, jf. Grunnlova § 26 andre ledd. Difor blei vedtaket i EØS-komiteen gjort med atterhald om samtykke frå Stortinget. Gjennom denne proposisjonen blir Stortinget invitert til å gi sitt samtykke til å godkjenne vedtaket i EØS-komiteen og til å gjennomføre fartsskrivarforordninga i norsk rett. Vedtaket frå EØS-komiteen og forordning (EU) 165/2014 om fartsskrivar følgjer som vedlegg.

Gjennomføringa gjeld i hovudsak lovframlegget til 19 b om godkjenning av og tilsyn med verkstader, heimel for krav til kompetanse, habilitet og vandel for fartsskrivarverksemdene og heimel for verkstaden si plikt til å støtte kontrollstyresmaktene i undersøkingar av om fartsskrivaren er manipulert mv.

I samband med gjennomføringa av EU-rettsaktene foreslår departementet i tillegg i denne proposisjonen einskilde andre endringar i vegtrafikkloven sine føresegner om køyretøykontroll.

Dette gjeld endringar for verkstader som ikkje er kontrollorgan eller fartsskrivarverkstad i framlegg til § 19 b. Formålet er meir like lovføresegner om verkstader, å sikre god kvalitet på tenestene verksemdene leverer gjennom krav til godkjenning og tilsyn, og å hindre ulovleg arbeid på motorvogn.

Vidare gjer departementet framlegg om lovheimel for klårare, meir fleksible og effektive reaksjonar for forvaltninga, som bruk av stans og tvangsmulkt, jf. framlegget til §§ 19 a og 19 b.

Departementet gjer også framlegg om lovheimel for eventuelt å fastsette forskrifter om gebyr for godkjenning og tilsyn med kontrollorgan, verkstader mv. og for kontroll langs veg. Lovframlegget om gebyr for godkjenning er avgrensa til å dekke dei kostnadene det offentlege har i samband med tenestene. Lovheimelen for å innføre gebyr for tilsyn eller kontroll er likeeins avgrensa til tilfelle der det er avdekt regelbrot, feil eller manglar som krev oppfølging frå styresmaktene.

Lovutkastet inneheld også ein ny § 19 c om forskriftsheimel for kontroll av verksemder som driv handel med køyretøy og utstyr som krev godkjenning, som er ei vidareføring og ei presisering av gjeldande § 19 tredje ledd.

Vidare inneheld lovutkastet ei endring av vegtrafikkloven § 32 som fastset at brot på køyre- og kviletidsreglane som blir avdekte i Noreg, kan bli sanksjonerte i Noreg uavhengig av i kva land brotet fann stad, og at denne òg gjeld for føretak.

Lovframlegga i proposisjonen er i hovudsak utforma som heimlar for at departementet kan fastsette nærare forskrifter om gjennomføring.

Proposisjonen er inndelt på følgjande måte: Punkt 2 omhandlar bakgrunn og høyringa. Punkt 3 beskriv gjeldande rett og rettstilhøva i andre land. Punkt 4 til 8 gjeld lovframlegg og drøfting av høyringa. Punkt 9 gjeld innlemming av fartsskrivarforordninga. Punkt 10 omtaler økonomiske og administrative konsekvensar av lovforslaga. Punkt 11 gjeld merknader til dei einskilde paragrafane i lovforslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til proposisjonen og forslag til endringer i vegtrafikkloven om regler til gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektivene (EU) 2014/45 og 2014/47 om periodisk kontroll av kjøretøy og kontroll av nyttekjøretøy langs veg i norsk rett. Stortinget ga sitt samtykke til å innlemme kjøretøykontrolldirektivene i EØS-avtalen gjennom behandlingen av Prop. 144 S (2015–2016).

Komiteen merker seg at EØS-komiteen 3. juni 2016 vedtok å endre vedlegg XIII til EØS-avtalen ved å ta inn europaparlaments- og rådsforordning 165/2014 om fartsskrivere innen vegtransport og om kjøre og hviletid. Det er derfor nødvendig med en lovendring for å gjennomføre rettsaktene i norsk rett. Samtykke fra Stortinget er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26.

Komiteen har merket seg at departementet har vurdert at det er et behov for å modernisere reglene om godkjenning og tilsyn av kjøretøyområdet i vegtrafikkloven § 19, 19a, b, c og § 13 femte ledd, uavhengig av kravene etter EØS-avtalen.

Komiteen har merket seg at forslaget ble sendt på høring 3. juli 2016, og at det har kommet inn 37 svar.

Komiteen viser til at lovforslaget gjelder endring av vegtrafikkloven § 19 b Krav til verksted mm. og § 13 femte ledd om verksteder som skal montere, kontrollere eller reparere sikkerhetsmessige eller miljømessige innretninger i kjøretøy, inkludert fartsskriververksteder.

Komiteen merker seg at departementet presiserer at kravet om grunnkompetanse, i praksis fagbrev, ikke vil gjelde for kontrollører som er tilsatt før 20. mai 2018. Kravene til grunnopplæring og oppfriskende opplæring i periodisk kjørekontroll, ev. passende prøve, vil likevel gjelde for alle kontrollører uavhengig av om de er tilsatt før eller etter 20. mai 2018.

Komiteen viser til at departementet legger til grunn at overgangsordninger for grunnopplæring av kontrollører som alt er tilsatt i kontrollorgan før 20. mai 2018, blir utredet og hørt i forskriftsarbeidet. Det samme gjelder de andre kravene til omfang og innhold i opplæringen.

Komiteen har merket seg at det i høringen ble foreslått krav om habilitet. Høringsuttalelsene er delte, der flere bransjeorganisasjoner mener praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til å stille krav om habilitet som hindrer flåteeiere og bilforhandlere i å kontrollere egne kjøretøy inkludert kjøretøy i omsetning.

Komiteen merker seg videre at endringer gjelder hjemmel til å kreve undersøkelse av fartsskriveren og gebyrhjemmel for godkjenning og tilsyn.

Komiteen merker seg at lovforslaget også gjelder ny § 19 c Kontroll av virksomheter som driver handel med motorvogn. Forslaget sier at regionvegkontorene etter nærmere forskriftsregler gitt av departementet kan kontrollere kjøretøy og utstyr som krever godkjenning hos forhandlere.

Komiteen merker seg videre at lovforslaget også gjelder endring av vegtrafikkloven § 32 og § 36, hvor § 32 omhandler såkalt ekstra territoriell jurisdiksjon og slår fast at dersom det blir avdekket brudd på kjøre- og hviletidsreglene i Norge, kan bruddene bli sanksjonerte, her, uavhengig av i hvilket land lovbruddene har funnet sted. Paragrafen gjennomfører kjøre- og hviletidsforordning 561/2006 artikkel 19 nr. 2 jf. også kjøre- og hviletidsforskriften § 14.

Komiteen merker seg også at departementet mener endringen i vegtrafikkloven § 36 nr. 1 gjelder en tilvisningsfeil. Vegtrafikkloven § 13 fikk ved lov 24. mai 2013 et nytt tredje ledd som følge av innføring av hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om at kjøretøy med en tillatt totalvekt over 3 500 kg skal være utstyrt med elektronisk betalingsenhet (bombrikke). Som følge av dette ble daværende femte ledd gjort om til sjette ledd. Ved en inkurie ble § 36 nr. 1 bokstav g ikke rettet tilsvarende. Dette rettes nå opp.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Transport- og kommunikasjonskomiteen sendte foreløpig avgitt innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse 7. mars 2018. Utenriks- og forsvarskomiteen opplyste i brev av 19. mars 2018 at den slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens utkast til innstilling til Prop. 8 LS (2017–2018) uten ytterligere merknader.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykkjer i godkjenning av vedtak nr. 122/2016 i EØS-komiteen av 3. juni 2016 om innlemming i EØS-avtala av forordning (EU) nr. 165/2014 av 4. februar 2014 om fartsskrivarar i vegtransport og om oppheving av forordning (EF) nr. 3821/85 og om endring av forordning (EF) nr. 561/2006 om køyre- og kviletid.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, 20. mars 2018

Helge Orten

Kirsti Leirtrø

leder

ordfører