Svar på anmodning om lovteknisk
bistand og spørsmål om elektronisk kontroll fra komiteleder Karin Andersen –
Prop. 126 L (2016–2017)
1. INNLEDNING
Jeg viser til henvendelse
av 23. februar 2018 fra politisk rådgiver Ingrid Tungen, Sosialistisk
venstreparti, på vegne av leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité,
stortingsrepresentant Karin Andersen.
I henvendelsen bes
det om lovteknisk bistand til å utforme en ny bestemmelse. Det er
også stilt spørsmål til noen uttalelser i proposisjonen om elektronisk
kontroll (fotlenke).
2. SPØRSMÅL OM ELEKTRONISK KONTROLL
Spørsmål fra komiteleder
Karin Andersen:
«På proposisjonens
side 123 så står det noen beskrivelser av ulike løsninger for fotlenke/elektronisk
kontroll. I siste avsnitt står det om den andre løsningen hvor det
benyttes GPS til å rapporterer personens posisjon hvor systemet
kan si ifra om personen er utenfor et gitt område. Dette legger
vi til grunn er systemet som brukes til omvendt voldsalarm. Der
står det at «Fotlenken er vanskelig å klippe av, men kan ødelegges/saboteres,
og batteriet krever betydelig innsats fra brukeren i forbindelse
medlading.» Videre at det er rapportert om slike problemer med bruk
av dette i Danmark.
Er dette problemer
som også er tilstede når personer blir dømt til å gå med omvendt
voldsalarm? Det skal jo være et system som beskytter den som har
vært utsatt for vold eller lignende i den perioden gjerningsmannen må
gå med alarmen. Dersom den kan saboteres så vil ikke formålet være
oppfylt. Vi ber om en klargjøring av dette.»
Departementets svar:
Til tross for teknologien
som brukes er det mulig å ødelegge lenken eller hindre signaler
fra den, dersom domfelte går inn for det. Lenken er satt opp med
alarmer som skal gi politiet beskjed hvis dette forsøkes.
Formålet med innføring
av elektronisk kontroll i forbindelse med kontaktforbud er at ansvaret
for vold og krenkelser plasseres der det hører hjemme – hos voldsutøveren.
Tiltaket er ment å gi økt sikkerhet for den voldsutsatte, og antas
å ha en preventiv effekt. Det vil også gjøre bevissituasjonen enklere
ved nye brudd på kontaktforbudet.
Noen garanti for
fornærmedes sikkerhet gir tiltaket derimot ikke. Dette ble også
påpekt av en samlet Justiskomité i forbindelse med Stortingets behandling
av lovforslaget:
«Komiteen vil understreke
at en ordning med omvendt voldsalarm ikke er en garanti for fornærmedes sikkerhet,
men vil bidra til økt beskyttelse. Elektronisk kontroll vil heller
ikke kunne erstatte den mobile voldsalarmen og andre beskyttelsestiltak,
men kan bidra til økt og bedre beskyttelse for den fornærmede. Med
omvendt voldsalarm varsles politiet så snart voldsutøveren beveger
seg inn i det området forbudet gjelder for, i motsetning til en
mobil voldsalarm hvor politiets utrykning er avhengig av at fornærmede
selv varsler om at voldsutøveren er i nærheten. Elektronisk kontroll
vil også gi politiet bedre oversikt over situasjonen ved at de kan
se hvorfor alarmen utløses, og dermed sette i verk tiltak tidligere.
Komiteen vil også
peke på at innføring av elektronisk kontroll kan ha en forebyggende
effekt ved at tiltaket oppleves som mer inngripende i voldsutøverens bevegelsesfrihet.
I tillegg vil elektronisk kontroll gjøre bevissituasjonen enklere
for politiet ved brudd på kontaktforbud, fordi de kan dokumentere
at vedkommende har brutt forbudet mot å oppholde seg på bestemte
steder.»
Jeg minner for øvrig
om at det som særlig kjennetegner saker om internering av barnefamilier,
er at politiet mener det er betydelig unndragelsesfare. Det er grunn
til å tro at risikoen for unndragelse kan øke betydelig dersom politiet
oppsøker en familie med beskjed om at de vil bli hentet en av de
nærmeste dagene for uttransportering.
Elektronisk fotlenke
vil imidlertid ikke forhindre at noen for eksempel går i kirkeasyl
eller at familien sørger for å holde seg spredt for å vanskeliggjøre
samlet pågripelse. Det vises for eksempel til at den saken som ble
behandlet av lagmannsretten i fjor vår, og som jeg kommenterte til
komiteen i mitt brev av 15. januar 2018, gjaldt et tilfelle hvor
den eldste sønnen i familien fikk meldinger via Facebook fra øvrig
familie om å holde seg borte.
For øvrig kan det
presiseres at de problemene som det rapporteres om i Danmark gjelder
bruk av GPS-fotlenker i straffesakssammenheng. Nærmere bestemt gjelder
dette et pilotforsøk i forbindelse med prøveløslatelse.
3. ANMODNING OM LOVTEKNISK BISTAND
Anmodning fra komiteleder
Karin Andersen:
«Vi ønsker at det
ikke skal være mulig å internere enslige mindreårige asylsøkere
i det hele tatt etter vilkårene i utlendingsloven. Det skal kunne
åpnes for pågripelse i tråd med § 106 a, men altså ikke internering.
Vi ber derfor om hjelp til å få utformet en bestemmelse i § 106
c som gjør at barn uten omsorgspersoner – enslige mindreårige -
ikke kan interneres.»
Den aktuelle bestemmelsens
ordlyd i Prop. 126 L (2016–2017):
§ 106 c første ledd
har følgende ordlyd i departementets forslag:
«En mindreårig utlending
kan bare pågripes hvis det er særlig påkrevd, og kan bare interneres
i medhold av § 106 første ledd bokstav a i ekstraordinære situasjoner
hvor tiltaket er helt nødvendig som en siste utvei for å sikre identitetskontroll,
eller i medhold av § 106 første ledd bokstav b dersom det er helt
avgjørende som en siste utvei for å gjennomføre utsendelsen. For
øvrig kan en mindreårig utlending bare interneres dersom det er helt
avgjørende som en siste utvei for å oppnå formålet med bestemmelsen
som gir grunnlag for interneringen.»
Departementets
svar:
Det ønskede endringen
kan gjennomføres ved å tilføye følgende setning i forslaget til
§ 106 c første ledd:
«En mindreårig utlending
som befinner seg i landet uten foreldre eller andre som har foreldreansvaret
kan ikke interneres.»