Jeg viser til brev av 18. januar 2018 fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, hvor jeg blir bedt om å gi min vurdering av Dokument 8:103 S (2017-2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. Representantene har fremmet følgende forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggeri, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.

• 4. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Jeg vil først få gi utrykk for at jeg er positiv til bruk av trematerialer i nytt regjeringskvartal. Jeg mener også at byggingen av det nye regjeringskvartalet vil kunne markere Norge som en miljø- og klimabevisst nasjon. Jeg har stor tro på at norsk næringsliv er seg bevisst de muligheter som ligger i prosjekt nytt regjeringskvartal, og er i stand til å levere konkurransedyktige og innovative løsninger.

Regjeringen la i 2014 til grunn at nytt regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet, slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. Videre konkluderte regjeringen med at regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet.

Miljøprogrammet, som er en del av reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal, har klare og ambisiøse miljømål. Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå, det vil si et prosjekt som har tilsvarende størrelse, standard materialvalg og en teknisk kvalitet som tilfredsstiller dagens forskriftskrav.

Bygg og uteområder skal ha høy miljøstandard, og det skal velges miljøvennlige og varige løsninger, herunder materialer som bidrar til å redusere utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Livsløpsperspektivet legges altså til grunn. Det skal lages et helhetlig klimabudsjett for regjeringskvartalet, fra materialer til bygging, transport, og energibruk når bygget så er i drift. Klimagassutslippene skal være så lave som mulig for hele prosjektets livsløp. Statsbygg utarbeidet første utgave av klimagassregnskap i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, og det viser at en betydelig reduksjon er mulig. Det gjøres fortløpende vurderinger av miljøtiltakene som sikrer at de miljøløsningene som velges, gir en samfunnsøkonomisk lønnsom, kostnadseffektiv og bærekraftig ressursbruk.

Den gjennomførte arkitektkonkurransen viser at norsk arkitektur og byggeskikk er godt ivaretatt i det nye regjeringskvartalet. Vinnerforslaget "Adapt" har utstrakt bruk av av trematerialer innvendig, blant annet i resepsjoner og korridorer, som i det såkalte samhandlingsstrøket som strekker seg gjennom alle bygningene. Juryen sier at "Adapt har som mål at regjeringskvartalet skal være en naturlig del og forlengelse av eksisterende by, og tilpasse seg byen i form og arkitektonisk uttrykk. Bebyggelsen skal samtidig utformes slik at den ivaretar sin viktige symbolfunksjon, nøkternt og basert på norske verdier."

I gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter eksplosjonen 22. juli 2011, er sikkerhet et helt sentralt hensyn. Materialvalg må ses i sammenheng med sikkerhetsvurderingene.

På grunn av sikkerhetskrav kan det være krevende å benytte tre i bærende konstruksjoner og fasader i nytt regjeringskvartal. Statsbygg har gjennomført et forsknings- og utviklingsprosjekt, der Forsvarsbygg og Treteknisk Institutt har kartlagt kunnskap om bruk av massivtre i bygninger med særskilte krav til sikkerhet. Det er utført litteraturstudie, fysiske tester ved beskytning og eksplosjon, samt dokumentasjon og analyse. Massivtreelementer fremstår med god sikkerhet ved eksplosjonstester på avstand, mens sikkerheten mot ladninger på nært hold og beskytning, framstår som lav. Basert på dagens kunnskap er det lite sannsynlig at regjeringsbyggene kan ha bæresystem i massivtre og eller trefasade. Det vil bli vurdert nærmere om deler av byggene kan bygges i tre.

De nærmeste par årene vil det pågå et omfattende arbeid med å utvikle prosjekt nytt regjeringskvartal. Innenfor rammen av andre og overordnede hensyn – blant annet sikkerhet – vil det bli vurdert om bruk av ulike trematerialer og -konstruksjoner kan bidra til løsninger som er konkurransedyktige på pris, kvalitet og når det gjelder miljø. Statsbygg er en av partnerne i Nasjonalt program for leverandørutvikling. I forbindelse med arbeidet med nytt regjeringskvartal, vil Statsbygg søke å utvikle og finne gode løsninger i samarbeid med leverandører på flere områder, blant annet materialbruk.

Det er for tidlig å nå beslutte bruk av tre eller andre materialer som hovedelement i det nye regjeringskvartalet. Vi ser av vinnerforslaget at tre foreslås som et viktig element innvendig. Endelig valg av materialbruk vil bli besluttet som en del av skisse- og forprosjektet. Jeg mener at det må ligge faglighet og kunnskap bak disse beslutningene. Vi vet foreløpig ikke hva omfattende bruk av trematerialer betyr for kostnad, kvalitet eller sikkerhet. I løpet av 2018 vil Statsbygg vurdere ulike materialtyper, og blant annet studere videre hvordan henholdsvis tre og lavkarbonbetong fungerer med tanke på sikkerhet.

Jeg føler meg trygg på at vi med de rammene vi så langt har lagt for det nye regjeringskvartalet, vil få et åpent, sikkert og tilgjengelig regjeringskvartal som viser det beste av norsk byggeskikk og arkitektur.