Søk

Innhold

Innledning

Hovedinnhold i proposisjonen

I proposisjonen foreslår Kunnskapsdepartementet en ny lov om fagskoleutdanning. Loven skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum tre studieår.

Mange bestemmelser fra gjeldende fagskolelov foreslås videreført i den nye loven. Det foreslås også en rekke innholdsmessige endringer som er oppfølging av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning (fagskolemeldingen) og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 254 S (2016–2017). Disse endringene skal blant annet bidra til å klargjøre fagskolens plass i utdanningssystemet. I tillegg foreslås det lovfesting av studentorgan, rett til fødselspermisjon for fagskolestudenter og hjemmel for innhenting av personopplysninger.

Departementet foreslår også en endring i studentsamskipnadsloven slik at fagskoler får rett til medlemskap i en studentsamskipnad. Videre foreslås det en justering av studentsamskipnadsloven for å regulere deling av studentsamskipnader.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til regjeringens forslag til ny lov om fagskoleutdanning, heretter kalt «fagskoleloven». Fagskoleloven skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Den nye loven baserer seg på gjeldende lov 6. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning, og er en oppfølging av Stortingets innstilling til fagskolemeldingen Fagfolk for fremtiden, våren 2017.

Komiteen registrerer at mange bestemmelser fra gjeldende fagskolelov videreføres, men at den nye loven gis en ny struktur og oppbygging, og at rekkefølgen på bestemmelsene endres. Komiteen registrerer også at det foreslås innholdsmessige endringer, hovedsakelig som følge av behov for nye regler for å følge opp tiltak som er foreslått i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning, heretter kalt «fagskolemeldingen», og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 254 S (2016–2017).

Komiteen støtter forslaget om å lovfeste retten til et studentorgan og blant annet rett til fødselspermisjon for fagskolestudenter. Komiteen viser også til departementets forslag om at alle fagskoler skal ha rett til tilknytning til en studentsamskipnad, og mener dette er viktig for å gi studenter ved alle fagskolene tilbud om et bedre velferdstilbud.

Komiteen vil understreke behovet for å styrke fagskolene i tiden framover, og at dette, kombinert med en satsing på yrkesfagutdanning, vil være viktig for å rekruttere nye fagarbeidere i årene som kommer. Fagskolene må både synliggjøre seg selv, og bli synliggjort, som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Komiteen vil understreke at det er et sterkt behov for kompetansen fagskolene tilbyr.

Komiteen vil videre understreke at god høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt for å sikre arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som norsk økonomi og arbeidsliv står i.

Komiteen mener det er viktig med nye satsinger på fagskolene som kan styrke kunnskapen om yrkesfaglig høyere utdanning, samt at det finansieres utviklingstiltak for å sikre god kvalitet på utdanningstilbudene. Komiteen mener samfunns- og arbeidslivet må anerkjenne fagskolenes sentrale plass i utdanningssystemet som leverandører av viktig arbeids- og kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere innen flere fag.

Komiteen viser til at fagskolene er et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Fagskolene er fleksible og treffer svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i endring har. Fagskolene er også viktige for å sikre et godt og tilpasset tilbud til fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier i tillegg til fagbrev for disse yrkesgruppene.

Komiteen mener at fagskolen er arbeidslivets utdanning, viktig for verdiskapning og velferd og en bidragsyter til produktiviteten i Norge.

Komiteen vil understreke at fagskolene spiller en viktig rolle for å tilby samfunnet korte og yrkesfaglige utdanninger som er et godt bidrag til at befolkningen skal kunne lære hele livet.

Komiteen viser til brev av 14. mai 2018 fra statsråd Jan Tore Sanner, hvor han gjør komiteen oppmerksom på at ved en feil er det ikke kommet med en overgangsbestemmelse om forskrifter i departements forslag til ny fagskolelov § 43. Komiteen vil legge den rettede versjonen av § 43 til grunn i behandlingen av denne saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at fagskoleutdanningene skal gi solide høyere yrkesfaglige utdanninger basert på arbeidslivets behov, og bygge på det formelle trepartssamarbeidet innen norsk fag- og yrkesopplæring.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringens forslag til ny fagskolelov tar et langt skritt i retning av å likestille fagskoleutdanningen med utdanning på universiteter og høyskoler. Dette flertallet vil særlig fremheve at den nye loven gir fagskolestudentene like rettigheter som studenter ved universiteter og høyskoler og bidrar til å styrke styringen og organiseringen av fagskolene. På sikt vil dette kunne bidra til at vi får en enda bedre fagskoleutdanning.

Dette flertallet viser til at Stortinget har hatt som mål at fagskoleutdanningen skal styrkes for å møte samfunnets behov for kandidater med korte og yrkesrettede utdanninger. Denne nye loven er bare ett av flere tiltak som er igangsatt. Dette flertallet viser til at det i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 254 S (2016–2017), ble foreslått flere tiltak for å gjøre fagskoleutdanningen enda bedre. Dette flertallet vil vise til at fagskolesektoren har fått gjennomslag for mange av sine krav i forbindelse med både fagskolemeldingen og i ny lov, som at fagskolen skal ligge på nivå over videregående opplæring, og endring av betegnelse til «høyere yrkesfaglig utdanning». Disse endringene er med på å slå fast at fagskoleutdanning ligger på nivå over videregående opplæring og skal betraktes som høyere yrkesfaglig utdanning. Bedre finansiering er for eksempel fulgt opp gjennom økt satsing på fagskolene og økte rammer og tilskudd til fagskoleutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst. 254 S (2016–2017) og de merknader og forslag disse partiene fremmet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017). Disse medlemmer er glad for at det er stor tverrpolitisk enighet om å styrke fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning og ivareta og videreutvikle fagskolenes egenart, og at forslaget til ny fagskolelov til en viss grad ivaretar dette. Disse medlemmer mener likevel at lovforslaget ikke går langt nok, og at flere av fagskolesektorens innspill beklageligvis ikke er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en økt rekruttering til fagskolene samt en opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene må på plass og bør inn i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til Innst. 254 S (2016–2017) og Innst. 12 S (2017–2018) for Senterpartiets merknader om fagskolene som viktig høyere yrkesfaglig utdanning. Det er på høy tid at fagskolenes funksjon og posisjon blir løftet.

Neste kapittel