2.1 Proposisjonens hovedinnhold

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i lov av 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Regjeringen foreslår at asylsøkere i mottak får plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier. Forslaget innebærer også at kommunen får plikt til å sørge for slik opplæring. Regjeringen foreslår at asylsøkere også omtales i formålsbestemmelsen til introduksjonsloven.

Regjeringen foreslår at det presiseres i bestemmelsen om individuell plan at ordningene i introduksjonsloven skal bygge videre på kartlegging, veiledning og andre tiltak gjennomført før bosetting.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår at det uttrykkelig fremgår av loven at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak skal inngå i introduksjonsprogrammet som ett av minimumselementene. Det skal også begrunnes i den individuelle planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede tiltak som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i yrkeslivet. Regjeringen foreslår at det presiseres at kommunene kan forlenge introduksjonsprogrammet til inntil 3 år dersom dette vil styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning, eller styrke muligheten for å nå målsettingen i den individuelle planen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det er viktig for god integrering at asylsøkere i mottak deltar i opplæring i norsk og samfunnsfag, og vil støtte lovfesting av plikt. Disse medlemmer merker seg imidlertid at sentrale høringsinstanser, som IMDi og KS, uttaler at de er skeptiske til å bruke lovfastsettelse som virkemiddel. IMDi viser til at 90 pst. av vertskommunene tilbyr norskopplæring for asylsøkere. KS viser til at det for mange vil være problemer med å skaffe lærere og tolk til opplæringen, slik at det kan bli umulig for kommuner å følge opp det foreslåtte pålegget.

Komiteen viser til at etablering av mottak i en kommune skjer etter vedtak i UDI. Variasjon i flyktningankomster fører til at asylsøkere som skal ha opplæring i norsk og samfunnsfag, kan endres mye over kort tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette krever stor fleksibilitet i den kommunale tilretteleggingen av opplæringstilbudene. Derfor er det nødvendig at implementering av loven tar høyde for dette gjennom at det gis rimelige frister for når et opplæringstilbud skal være igangsatt. Kommunene må gis nødvendig tid til å tilpasse seg kravene som stilles i loven. Det er dessuten en forutsetning at tjenestene kommunene skal yte, er fullfinansiert fra statens side.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til en rekke evalueringer og rapporter om introduksjonsordningen som har påvist både utfordringer og mulige forbedringer. Disse medlemmer viser til blant annet Nav-rapport nr. 1-2018 om Nav-ytelser frem mot 2060. Rapporten slår fast at hovedbildet er at de helserelaterte ytelsene vil være stabile framover, men at utfordringen kommer av en aldrende befolkning, og skal en møte dette, krever det både befolkningsøkning og at flere kommer i jobb og jobber lenger. Dette stemmer svært godt overens med regjeringens egne synspunkter i Europa-redegjørelsen fra november 2015, der de skriver:

«Utfordringene som flere europeiske land opplever med en aldrende befolkning kan dempes av innflytting og migrasjon, forutsatt at de som kommer integreres godt og får ta del i arbeidslivet.»

Disse medlemmer viser til at innvandrere og flyktninger må sees på og behandles som en ressurs og både forventes og gis muligheter til å delta og bidra i samfunnet og forsørge seg selv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også vise til NOU 2017:2 Integrasjon og tillit, og forskningsrapport fra FAFO – Introduksjonsprogram og norskopplæring (2017). Dette medlem viser også til Representantforslag 29 S (2015–2016) fra Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering, Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Innst. 399 S (2015–2016), der det ble skissert mange og vedtatt flere forbedringer som i altfor liten grad er fulgt opp av regjeringen.

I alle disse dokumentene er det påvist et stort behov for bedre individretting, kvalitet, organisering og lengde på opplæring og tiltak. Det er derfor langt på overtid at det kommer noen slike forslag fra regjeringen. Endringene som nå blir foreslått, går i riktig retning, men er altfor vage og lite forpliktende til å bety noen merkbar forbedring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, nedsatt av den rød-grønne regjeringen. Utvalget foretok en kunnskapsbasert gjennomgang av en rekke store temaer av betydning for integrering. Det ble lagt vekt på arbeidsliv, utdanning, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn, og levekår for øvrig. Temaene ble vurdert ut fra et klasse-, ressurs- og kvinneperspektiv. Utvalget hadde som en del av sitt oppdrag å se på områder hvor ulike verdier og prinsipper kan komme i konflikt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagene i denne utredningen bør følges opp. Dette gjelder blant annet:

• En tiårig ekstra innsats for å få flere i jobb, med fokus på arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset innvandreres behov og har gode resultater.

• Rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehage for alle barn med kartlagte behov, og en gjennomgang av pensum og valg av undervisningsmetoder som gir en bedre læring for alle.

• Reform av voksenopplæringen for at alle voksne skal lære å lese og skrive.

• Avvikling av kontantstøtten.

• Forsterket og utvidet områdesatsing.

• At felles verdier i Norge skal bygge på menneskerettighetene med særlig vekt på blant annet likestilling, ytringsfrihet, sosial likhet, vitenskapelig tenkemåte og toleranse.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, herunder en tiårig innsats for å få flere i jobb.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Representantforslag 166 S (2017–2018) om språkopplæring for kontantstøttemottakere og fjerning av botidskravet på fem år knyttet til kontantstøtten. Her foreslås det å utrede muligheten for å erstatte botidskravet som er knyttet til kontantstøtten, med språkopplæringskrav. Det vil etter disse medlemmers mening være en bedre vei å gå enn å avvikle kontantstøtten. Dessverre fikk ikke forslaget flertall, jf. Innst. 259 S (2017–2018).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kontantstøtten ikke ble innført som et integrerings- eller likestillingstiltak. Formålet med kontantstøtten er ment å være en familieordning som styrker foreldrenes valgfrihet, slik den har fungert og fungerer for de drøyt 49 000 foreldrene som mottok kontantstøtte i løpet av 2015 ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en avvikling av kontantstøtten ikke automatisk vil øke muligheten for innvandrerkvinner på arbeidsmarkedet. Det er en rekke andre faktorer som har betydning for innvandrerkvinners manglende tilknytning til arbeidsmarkedet, herunder er svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå blant de største utfordringene. I tillegg kan kjønnsrollemønster og familieforståelse hindre at innvandrerkvinner har en jobb. Fafos familieundersøkelse fra 2009 understreker at holdningene til kvinners yrkesaktivitet og hva som er best for barna, er mer avgjørende enn økonomiske insentiver når det gjelder hvorfor innvandrerkvinner i overveiende grad er hjemme med småbarn (0–3 år). De innfører i denne sammenheng en nyttig distinksjon mellom kontantstøttemottakere og kontantstøttebrukere. Disse medlemmer mener derfor at det er andre tiltak som må iverksettes for å styrke innvandrerkvinners jobbmuligheter – herunder språkopplæring og kompetanseheving.

Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har høyere sysselsetting blant innvandrerkvinner enn både Sverige og Danmark. OECD/European union 2015 viser at Norge sysselsetter 66 pst. av utenlandsfødte kvinner, mot 60 pst. og 59 pst. i henholdsvis Danmark og Sverige. Flertallet mener at det likevel må iverksettes flere tiltak for å styrke innvandrerkvinners mulighet til å få innpass i arbeidsmarkedet, herunder spesielt knyttet til språk og kompetanse.

2.2 Bakgrunn for lovforslaget

Komiteen ser at introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å bidra til at nyankomne innvandrere kommer inn og forblir i arbeidslivet. Disse to ordningene er regulert i introduksjonsloven. Målgruppen for introduksjonsprogrammet er i hovedsak flyktninger og deres familiegjenforente i aldersgruppen mellom 18 og 55 år med behov for grunnleggende kvalifisering. Rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet inntrer først etter bosetting eller etablering i en kommune.

Komiteen viser til at asylsøkere vil motta kvalifisering og opplæring i mottak før spørsmålet om oppholdstillatelse er avklart. Opplæring i norsk for asylsøkere i mottak omfatter i hovedsak asylsøkere over 16 år som ikke har fått endelig vedtak om oppholdstillatelse og som bor i ordinært mottak. Personer i målgruppen kan i dag få 175 timer opplæring i norsk. Fra 1. januar 2017 har vertskommuner for mottak også kunnet organisere opplæring i norsk kultur og norske verdier for beboere i mottak. Opplæringen er i dag 50 timer. Innføring av opplæring i norsk kultur og norske verdier var et av tiltakene i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Disse opplæringstilbudene er i dag frivillige oppgaver for kommunene og er ikke regulert i introduksjonsloven.

For å gi en tydelig forventning om at asylsøkere skal delta i opplæring kort tid etter at de er kommet til landet, foreslår regjeringen å pliktfeste opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier.

Komiteen viser til at regjeringen foreslo flere andre tiltak i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring og i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Ett av tiltakene som følges opp i dette lovforslaget, er å øke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet.

På bakgrunn av stortingsmeldingene er det videre satt i gang kartlegging av personers kompetanse, mens de bor i mottak, og karriereveiledning for personer med høy sannsynlighet for å få oppholdstillatelse. Forslaget om å presisere at bosettingskommunen skal bygge videre på slike tiltak, fremmes for å sikre kontinuitet i kvalifiseringsarbeidet. Endringer foreslås også på bakgrunn av tiltaket fra Meld. St. 16 (2015–2016) om å utrede lovendringer for å øke bruken av muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet.

Både Brochmannutvalget, jf. NOU 2011:7 Velferd og migrasjon: den norske modellens framtid og Østbergutvalget, jf. NOU 2010:7 Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet, peker på behovet for bedre samordning mellom opplæring etter opplæringsloven og opplæring etter introduksjonsloven. Departementet foreslo i høringsnotatet at den enkelte skal kunne få fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk etter introduksjonsloven § 17 på bakgrunn av gjennomført opplæring i norsk etter opplæringsloven. Departementet vil utrede dette forslaget videre, eventuelt sammen med ytterligere tiltak som kan bidra til bedre samordning av opplæringsloven og introduksjonsloven og mer effektive opplæringsløp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringen gjør for lite for å kvalifisere innvandrere til arbeid.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan de ulike opplæringsløpene i introduksjonsprogrammet og norskopplæringen/voksenopplæringen kan samkjøres og effektiviseres slik at deltakelsen i disse programmene i større grad tilrettelegger for yrkesdeltakelse.»

Flertallet mener det er kritikkverdig at språkopplæringen i mottak er redusert med 75 timer, og at det viser manglende prioritering fra regjeringens side. Det er gått svært lang tid uten at regjeringen har gjort nødvendige endringer, slik utallige utredninger de siste årene har påpekt er nødvendig for å få bedre effekt av introduksjonsordningen. Forslagene i denne proposisjonen er positive, men for små til å utgjøre det kvalitetsløftet som må til.

Flertallet mener det er et stort behov for å bedre kvaliteten og effektiviteten i tiltakene for å muliggjøre at innvandrere, men også andre, kan få arbeid. Da må tiltakene, i langt større grad enn i dag, utformes og dimensjoneres slik at de fyller gapet mellom hva slags kompetanse deltakerne har i utgangspunktet, og hva som kreves i det norske arbeidsmarkedet. Flertallet viser til at regjeringens forslag erkjenner dette problemet, men endringene som foreslås, er for små til å bidra til reelle forbedringer.

2.3 Opplæring for asylsøkere i mottak

Komiteen viser til at formålet med introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Regjeringen foreslår i proposisjonen å innføre en plikt til opplæring for asylsøkere i mottak. Dette medfører en utvidelse av personkretsen som introduksjonsloven gjelder for. Regjeringen foreslår derfor at det tas inn en setning om at et formål med loven er å legge til rette for at asylsøkere raskt får kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv.

Komiteen ser at vertskommuner for mottak i flere år har hatt mulighet til å organisere opplæring i norsk for asylsøkere i mottak. I overkant av 90 pst. av vertskommunene mottar tilskudd til slik opplæring. Fra 1. januar 2017 har kommunene også kunnet organisere opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere. Per juni 2017 var det 29 vertskommuner for asylmottak som tilbød ordningen. Komiteen viser til at dagens opplæring for asylsøkere er en frivillig oppgave for kommunene, med unntak av kommuner med integreringsmottak. Kommuner som mottar tilskudd til opplæring i mottak, må imidlertid sørge for at alle i målgruppen får tilbud om slik opplæring. I dagens ordning kan asylsøkere få inntil 175 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier. Komiteen viser til at målgruppen er asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, integreringsmottak eller et tilpasset botilbud i en kommune etter avtale med Utlendingsdirektoratet (alternativ mottaksplassering), som ikke har fått endelig vedtak.

Komiteen ser at mange høringsinstanser er positive til å innføre en pliktig opplæring i norsk kultur og norske verdier, men at andre høringsinstanser er negative eller mener ordningen burde evalueres nærmere først. Komiteen mener det er viktig at alle som bor i Norge, har grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet og verdiene det bygger på, og at denne informasjon blir gitt så tidlig som mulig. Tilbudet er også et bidrag til å motvirke passivitet i perioden i mottak. Komiteen viser til at regjeringen på dette grunnlaget foreslår at opplæringen innføres som en pliktig ordning.

2.4 Kvalifiseringen skal bygge videre på tiltak gjennomført før bosetting

Komiteen viser til at det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram. Det samme gjelder for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kartlegging av den enkeltes bakgrunn og ferdigheter er sentralt i utformingen av den individuelle planen. Det skjer allerede i dag ulike kartlegginger av den enkeltes bakgrunn og kompetanse. Dersom tiltakene skal ha ønsket effekt og være effektive, er det viktig at bosettingskommunene bygger videre på tiltakene, slik at man sikrer kontinuitet i kvalifiseringsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at dersom en deltaker mangler grunnskole og dette ikke vurderes som et aktuelt opplæringstilbud, så skal det begrunnes i individuell plan. Tilbud om grunnskole for voksne finnes ikke i alle kommuner, derfor er en slik begrunnelsesplikt viktig i kartleggingen av kommunenes tilbud.

Flertallet mener videre at om vi skal få flere i arbeid eller utdanning etter gjennomført introprogram, må vi få på plass mer treffsikre strukturer i kommunene. Individuelle planer med begrunnelsesplikt kan være en slik struktur.

Flertallet viser til høringsinnspill fra KS og Oslo kommune som understreker at det er kommunene som har best oversikt når det gjelder muligheter for arbeid og utdanning lokalt. Flertallet mener det i forutsetningene for oppfølging av individuell plan må legges til grunn at kommunene har frihet til å gjøre tilpassinger etter lokale forhold.

2.5 Økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak

Komiteen viser til at regjeringen vil øke arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet. Dette er omtalt både i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring og i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Et av tiltakene i Meld. St. 30 (2015–2016) er at regjeringen vil endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan. Forslaget om økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å legge til rette for at språkopplæring i større grad skal kunne kombineres med arbeid eller arbeidspraksis. Komiteen viser også til at statistikk og rapporter fra SSB viser at arbeidsretting av introduksjonsprogram er viktig for å få best mulig resultater, samtidig at arbeidsretting gjøres i liten grad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener norskopplæringen i langt større omfang bør flyttes ut av klasserommene og inn på arbeidsplasser. Gjennom relevant praksisplass blir språkopplæringen lettere for deltakeren og mer motiverende.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan Nav, IMDi og kommunene gjennom introduksjonsprogrammet kan jobbe sammen og skaffe flere relevante praksisplasser for deltakerne i introduksjonsprogrammet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til NOU 2017:2, der ett av hovedforslagene er at det bør satses mer på arbeidsretting i introduksjonsprogrammet. Praksis i arbeidslivet bør tilbys de fleste programdeltakerne. Videre bør det tilrettelegges for at deltakerne skal kunne ta mer ordinær utdanning innenfor programmet, om det er dette de har behov for for å komme i arbeid. Arbeidspraksis må enten ha som siktemål å få jobb som ikke krever formell kompetanse, eller så må deltakerne få reell kompetanse i utgangspunktet. Derfor må det utvikles egne utdanningsløp for ulike målgrupper basert på kartleggingen av medbrakt kompetanse.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges til rette for at introduksjonsordningen kan kobles opp mot fagopplæringen og voksenopplæringen, slik at videregående fagopplæring kan påbegynnes og fullføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har iverksatt forsøk med modulstrukturert opplæring, både innenfor forberedende voksenopplæring og innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Disse medlemmer mener dette kan gi deltakere i introduksjonsprogrammet bedre muligheter for formell kvalifisering og fagopplæring, og imøteser en vurdering av ordningenes effekt og muligheten for en utvidelse av disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det norske arbeidsmarkedet i liten grad verdsetter utdanningen flyktninger har med seg til Norge. Det vil være store samfunnsøkonomiske gevinster forbundet med å komplettere utenlandsk utdanning med noe utdanning fra Norge, sammenliknet med å måtte ta hele utdanningen på nytt, eller alternativt få en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet som ufaglært. Den potensielle gevinsten vil være større dess mer effektivt kvalifiseringsløpet tilrettelegges og hindringene for å ta del i det ordinære utdanningssystemet bygges ned. Myndighetene bør i langt større grad sørge for at det finnes kompletterende utdanningstilbud, og relevante godkjenningsmyndigheter må forplikte seg når det gjelder godkjenning av slike tilbud. Der det er mulig, bør myndighetene sørge for at det utvikles alternative dokumentasjons- og godkjenningsordninger, særskilte opptaksmuligheter og fleksible og differensierte tilbud med integrert norskopplæring.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at universitets- og høyskolesektoren tilbyr relevante og reelt kvalifiserende kompletterende utdanningstilbud til innvandrere med gjennomført eller påbegynt høyere utdanning, i tråd med anbefalingene i NOU 2017:2.»

Komiteen viser til at det i dag tilbys kompletterende utdanning for sykepleiere og lærere med fullført utdanning fra hjemlandet, ved OsloMet. Det blir fra høsten 2018 tilbudt kompletterende utdanning for personer med fullført realfag/teknologiutdanning fra hjemlandet, ved OsloMet og NTNU. Komiteen mener slike ordninger øker muligheten for at innvandrere kan benytte sin medbrakte kompetanse og komme i arbeid, og ber regjeringen vurdere hvordan ordningene kan styrkes og videreutvikles.

2.6 Økt bruk av muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet

Komiteen viser til at differensierte og tilpassede introduksjonsprogrammer til hver enkelt deltaker, både når det gjelder innhold og varighet, tillegges stor betydning i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring og i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Viktigheten av individuell tilrettelegging av programmets varighet fremgår også av rundskriv G-01/2016 til introduksjonsloven. Statistikk fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) viser at ca. halvparten av landets kommuner ikke benytter muligheten i introduksjonsloven til å forlenge programmet ut over 2 år.

Komiteen ber regjeringen vurdere å innføre utdanningsløp for noen fagbrev i introduksjonsordningen. Komiteen vil påpeke at programperioden for deltakere i et utdanningsløp for fagbrev må være realistisk og fleksibel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre utdanningsløp for noen fagbrev i introduksjonsordningen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 190 S (2015–2016), jf. Representantforslag 15 S (2015–2016) om nødvendige regelendringer og tiltak for å sikre flere minoritetsspråklige formell utdanning og arbeid raskt, ved å kombinere ulike ordninger i språkopplæringen, introduksjonsordningen og andre ordninger med formell utdanning og praksis, etter modell fra forsøkene med opplæringstilbud for helsefagarbeider på Røros og i Gloppen kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det er helt avgjørende at tiltakene må tilføre deltakerne reell kompetanse, enten det gjelder språk, arbeidstrening eller fag. Skal flere komme i arbeid, må en i langt større grad enn nå sikre at påbegynte opplærings- og kompetanseløp skal fullføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå legges for mye vekt på å begrense tiltakets lengde. Det er bedre anvendelse av offentlige midler med noe lengre tid på fullføring som kan gi jobb, enn å måtte inntektssikre mennesker som ikke får arbeid i flere år, fordi tidsperioden for tiltaket ble for knapp til å få fullført opplæring. Derfor er det viktig at det sikres kontinuitet i introduksjons- og kvalifiseringsarbeidet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere introduksjonsordningen slik at all grunnleggende kvalifisering kan tas og fullføres innenfor ordningen og at regelverket tilpasses slik at nødvendig fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas.»

Komiteen viser til at Jobbsjansen del B legger til rette for at unge i alderen 16–24 år kan få bedre grunnskoleopplæring. Gjennom Jobbsjansen del C kan kommuner tilby ett ekstra år med kvalifiseringsløp til personer som har deltatt i introduksjonsprogram i tre år og som har behov for mer kvalifisering. Tilbudet er spesielt relevant for personer som har grunnskole eller videregående skole som del av sitt program. Deltakerne mottar stønad mens de deltar i ordningen. Komiteen mener dette er viktige ordninger som bør videreutvikles.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har snevret inn målgruppen for Jobbsjansen på en uhensiktsmessig måte, noe som gjør at færre enn de som trenger det, kan benytte seg av ordningen. Flertallet viser til at i 2017 ble ikke ordningen prioritert av regjeringen, slik at bevilgningen ikke engang ble brukt opp. Flertallet mener målgruppen for ordningen bør utvides, og arbeidet for å bistå kvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, intensiveres.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide målgruppen for Jobbsjansen.»

2.7 Adgangen til å gi nærmere bestemmelser om opplæring i norsk og samfunnskunnskap i forskrift

Komiteen viser til at introduksjonsloven § 20 regulerer departementets adgang til å gi nærmere bestemmelser i forskrift til utfylling og gjennomføring av kapittelet. Adgangen til å gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap fremgår av introduksjonsloven § 19 annet ledd annet punktum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere nevnte rapporter og dokumentasjon om at det også må legges mye sterkere kvalitetskrav inn i introduksjonsordningen og i opplæringsordningen i norsk og samfunnskunnskap for voksne.

Dette medlem foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen innføre kvalitetskriterier for språkopplæringen i introduksjonsprogrammet og i ordningen med rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap for voksne.»

Komiteen mener det er viktig å fornye og forbedre norskopplæringen, slik at alle får et godt grunnlag for læring og for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen følger opp dette, blant annet gjennom utvikling av moduler.

Komiteen viser til at personer med barn som deltar i introduksjonsprogrammet, bør få foreldreveiledningskurs og få en innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere i introduksjonsprogrammet får foreldreveiledningskurs, samt innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern.»

2.8 Behandling av personopplysninger

Komiteen viser til proposisjonen, som foreslår endringer i bestemmelsen om behandling av personopplysninger i introduksjonsloven. Formålet er at bestemmelsen skal være i tråd med EUs nye personvernforordning, og at den er fleksibel nok til at det kan settes i gang nye tiltak for introduksjonslovens målgruppe.

Komiteen ser at som følge av forslaget om å innføre en plikt til å delta i opplæring for asylsøkere i mottak foreslås det også å utvide lovens formålsbestemmelse, slik at asylsøkere også inngår i lovens personkrets. Med virkning fra 1. januar 2017 stilles det krav om dokumenterte språklige ferdigheter og bestått prøve i samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Kravene gjelder også for personer som ikke har hatt rettigheter eller plikter etter introduksjonsloven, altså for innvandrere som ikke er nyankomne. Disse personene melder seg opp til prøvene som privatister. På bakgrunn av dette er det behov for å behandle personopplysninger for flere enn dem som omfattes av introduksjonsloven.

2.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen viser til at forslaget skal bidra til at asylsøkere kommer raskere i gang med opplæring i norsk og får grunnleggende informasjon om det norske samfunnet. Asylsøkere kan i dag få inntil 175 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier. Opplæring har fram til nå vært en frivillig oppgave for kommunene, og det har vært frivillig for asylsøkere å delta. Det blir utbetalt tilskudd for personer som er i målgruppen, dersom kommunen har registrert at det gis tilbud om opplæring. Kommunene har en forpliktelse til å tilby opplæring til alle i målgruppen når de har mottatt tilskudd. Tilskuddet for 2018 er fastsatt til 13 300 kroner per asylsøker i målgruppen for opplæring i norsk og 3 800 kroner per asylsøker for opplæring i norsk kultur og norske verdier.

Komiteen viser til at flere kommuner vil måtte tilby opplæring som følge av forslaget. Mer enn 90 pst. av kommunene tilbyr opplæring i norsk for asylsøkere under dagens frivillige ordning med dagens tilskuddssatser. Opplæring i norsk kultur og norske verdier ble innført fra 1. januar 2017, og færre kommuner har foreløpig tilbudt denne opplæringen. Ordningen med norsk kultur og norske verdier har eksistert i kort tid, og det er større usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av pliktfesting for denne ordningen. Komiteen viser til at kommuner som ikke tidligere har tilbudt slik opplæring, vil få økte kostnader ved å måtte sørge for opplæring. Disse kommunene vil motta tilskudd per person i målgruppen på lik linje med andre kommuner som tilbyr opplæring.