Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 9. april 2018 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at endringene som representantforslaget tar opp, ble vedtatt i Stortinget med støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti under behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) om skatter, avgifter og toll, jf. Innst. 3 S (2017–2018) og Innst. 4 L (2017–2018).

Komiteen viser videre til at det ble vedtatt å lage en overgangsordning for de berørte kommunene. Nedtrappingsperioden for utskrivningsalternativet «verker og bruk» ble forlenget fra fem til sju år sammenlignet med regjeringens forslag. Videre viser komiteen til den vedtatte økonomiske kompensasjonen som gis til de berørte kommunene.

Komiteen viser til at representantforslaget reiser spørsmål om hvorvidt gjeldende bestemmelser i eiendomsskatteloven er presise nok. Dette gjelder i spørsmålet om kommuner, som i dag kun krever inn eiendomsskatt på «verker og bruk», må utvide eiendomsskattegrunnlaget til å gjelde all næringseiendom. Komiteen viser her til flertallsmerknaden i Innst. 4 L (2017–2018), der det fremgår hvilken tolkning finanskomiteens flertall legger til grunn for bestemmelsen. Komiteen viser videre til brevet fra finansminister Siv Jensen av 9. april 2018, der dette spørsmålet drøftes. Statsråden viser til finanskomiteens innstilling på dette punktet, men vil likevel «vurdere om det er behov for å fremme forslag om lovendring for å tydeliggjøre dette».

Komiteen viser til at representantforslaget ønsker å utsette iverksettingen av de vedtatte endringene i eiendomsskatteloven i ett år til å gjelde først fra 2020. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne stiller spørsmål ved hvorvidt kommunene vil være i stand til å gjennomføre takseringsarbeid innen dagens gitte frist.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne mener at den nye loven ikke er tydelig på hva som inngår i lovens begrep «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner», som ikke lenger er en del av eiendomsskattegrunnlaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene under behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Der ble det enighet om at eiendomsskatten på verker og bruk fases ut over sju år, og at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av endringene oppad begrenset til 500 mill. kroner.

Flertallet viser til at endringene trer i kraft fra 1. januar 2019, og at jobben med å retaksere for å få finne grunnlaget for kompensasjon har frist 1. mars 2019.

Flertallet støtter opp om det tidligere inngåtte budsjettforliket og mener derfor at representantforslaget ikke skal vedtas.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt viser til at det er 348 kommunar som skriv ut eigedomsskatt på verk og bruk i dag. Lovendringa gjer at samtlige verk og bruk må retakserast innan 1. mars 2019. Arbeidsbyrden og kompleksiteten er forskjellig for kvart enkelt bruk. Ein samla kommunesektor seier det ikkje er mogleg å få gjennomført retaksering av alle verk og bruk samtidig i alle kommunane innan fristen.

Desse medlemene viser til at alle er tente med at både retaksering, overgangsreglar og kompensasjonsordning vert oppfatta som rettferdig, og at alle kommunar vert behandla likt.

Desse medlemene merkar seg at finansministeren i sitt svarbrev til komiteen føreset at taksering basert på den nye avgrensinga vil vera vesentleg enklare og mindre tidkrevjande og krevje mindre spisskompetanse, og også at det alt er skilje mellom bygningar, tomt og maskiner.

Desse medlemene vil peike på at høyringsinnspel frå KS, Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), industrikommunane og Nettverk av Petroleumskommunar (NPK) viser at medlemsmassen i desse organisasjonane opplever ein annan røyndom. Gjeldande takstar er ikkje nødvendigvis bygde opp slik at tomt og bygningar framstår som eigne postar, og det er heller ikkje lett å skilje ut kva anlegg som tener produksjonen og kva som tener bygget. Også vurdering av kva som er bygg og installasjon, må gjerast.

Desse medlemene viser til at høyringsbreva peikar på at det ikkje er slik at takstnemndene utan vidare kan bygge på eksisterande takst i og med at desse er baserte på eit anna grensesnitt og verdsette etter gjenskaffingsverdet (substansverdi). Ordlyden i den nye lova gjer at kommunane må vurdere endra «resteigedom» etter «markedsverdi» (omsetningsverdi) eller, viss det ikkje er mogleg, etter «teknisk verdi» (gjenskaffingsverdet/substansverdi). Dermed må takstnemndene gjere ei konkret vurdering for kvart enkelt verk og bruk først utifrå om markedsverdi kan nyttast og ikkje «gjenskaffingsverdet» som i dag, og då trengst det framleis spisskompetanse, noko som det er mangelvare av.

Desse medlemene vil også vise til at svarbrevet frå statsråden reiser uklårheit om korleis markedsverdi skal settast, og om dette er samanfallande med «avkastningsverdi». Uansett verdsettingsmetode vil det vere nødvendig å utføre ei kartlegging av kva som er vanleg markedsverdi for tilsvarande anlegg. Ei samanlikning med andre næringseigedommar kan ikkje nyttast for verk og bruk, sidan markedet for slike anlegg ikkje er tilsvarande tradisjonelle næringsbygg.

Desse medlemene meiner det gjev inga avklaring å vise til at ein for framtida skal bruke same metode som for næringseigedom, då det ikkje ligg føre ein eins praksis for verdsetjing av næringseigedommar.

Desse medlemene viser til at også finansministeren seier at kommunesamanslåing kan gjere det utfordrande for kommunane å rekke vedteken tidsfrist, men ber om at desse kommunane harmoniserar så raskt som mogleg. Desse medlemene peikar også på at dette er dobbeltarbeid for dei samanslegne kommunane.

Desse medlemene vil peike på at talet på takstmenn ikkje vert fleire av den grunn, og at det å få på plass riktig taksering og felles harmoniserte klare reglar vil vera ein styrke for alle partar.

Desse medlemene merkar seg også at finansministeren ikkje tek omsyn til at fleire av kommunane må utvide skattegrunnlaget sitt for å få inn tilstrekkeleg med midlar til å kunne oppretthalde tilbodet til skule, helse og eldreomsorg, og at dette arbeidet også krev ressursar og vil ta tid.

Desse medlemene viser til at departementet 11. januar 2018 sa at ein ville vurdere om det var behov for tydeleggjering av overgangsreglane til eigedomsskattelova §§ 3 og 4. Desse medlemene peikar i forslaget på at det er stor usikkerheit, og ber i forslaget om ei lovpresisering der det klart framgår at kommunane ikkje treng å utvide eigedomsskatten til næring for å kunne nytte overgangsordninga med utfasing av skattegrunnlaget for verk og bruk.

Desse medlemene konstaterer at det nå vert foreslått i revidert nasjonalbudsjett ei presisering av overgangsregelen til eigedomsskattelova §§ 3 og 4. Lovendringa gjer det klart at kommunane ikkje treng å utvide til all næringseigedom for å nytta overgangsregelen, og det vert ei klargjering av at kommunane kan skrive ut eigedomsskatt på bygg og tomt for tidlegare verk og bruk, og at dette grunnlaget ikkje skal trappast ned. Desse medlemene viser til at forslag 2 nå er teke hand om.

Desse medlemene vil også peike på at Stortinget har vedteke eit anmodningsvedtak om ei kompensasjonsordning «oppad begrenset til 500 mill.» kroner. Desse medlemene viser til at dette beløpet ikkje er tilstrekkeleg for at alle kommunane får tilnærma full kompensasjon, slik anmodningsvedtaket seier. Desse medlemene vil peike på at ein framleis ikkje kjenner innhaldet i kompensasjonsordninga. Desse medlemene meiner dette er endå eit argument for at iverksettinga vert utsett, og fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa snarast legge fram forslag om lovvedtak om utsett iverksetting av lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedomsskattelova med verknad frå og med skatteåret 2020.»

Desse medlemene viser til at desse partia var mot endringane i eigedomsskatten som framleggsstillarane vil utsetje. Desse medlemene er samde med framleggsstillarane i at ikraftsetting frå 2020 er betre enn ikraftsetting frå 2019, og støttar difor framlegget, men vil streke under at Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt sine primære standpunkt framleis er at endringane ikkje bør gjennomførast i det heile.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den vedtatte utfasingen av eiendomsskatt på verker og bruk er et gode for næringslivet. Dette er en skatt som har blitt opplevd som uforutsigbar og ulikt praktisert fra kommune til kommune. Rettspraksis viser at det daværende regelverket var vanskelig å følge opp i domstolene. Maskinskatten har vært en ulempe for investeringer i ny og eksisterende næringsvirksomhet i Norge, både for investorer innenfor og utenfor landets grenser. Disse medlemmer viser til at vi nå for eksempel ser en oppblomstring av grønne datasenter, der nettopp fjerningen av maskinskatten er en tydelig årsak til dette.

Forslagsstillerne hevder det ikke vil være tid for kommunene til å gjøre de nødvendige takseringene som skal til for å finne riktig grunnlag for kompensasjon. Disse medlemmer viser til at det er differansen mellom taksten satt i 2018 og den nye taksten for de samme eiendommene i 2019 som er grunnlaget for kompensasjon. Derfor trengs det bare én ny taksering. Det er bare tomt og bygning samt maskiner og utstyr som «tjener bygget», som må takseres nå for å finne differansen.

Disse medlemmer viser til at når dette er en enklere taksering, vil det også være flere takstmenn som kan utføre den takseringen som trengs. Dette er fordi det ikke krever like høy spesialkompetanse. Allerede i dag skiller mange takstrapporter mellom bygninger, tomt og maskiner. I slike tilfeller kan man bygge på den taksten man allerede har. Selv om man er nødt til å gjennomføre en ny taksering, mener disse medlemmer at det ikke er en slik mangel på kapasitet hos takstmenn at det måtte gi grunnlag for en utsettelse av å iverksette lovendringen.