Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen
og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og
fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at finansministeren har uttalt
seg om forslaget i brev av 9. april 2018 til finanskomiteen. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at endringene
som representantforslaget tar opp, ble vedtatt i Stortinget med
støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
under behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) om skatter, avgifter
og toll, jf. Innst. 3 S (2017–2018) og Innst. 4 L (2017–2018).
Komiteen viser videre til at
det ble vedtatt å lage en overgangsordning for de berørte kommunene.
Nedtrappingsperioden for utskrivningsalternativet «verker og bruk»
ble forlenget fra fem til sju år sammenlignet med regjeringens forslag.
Videre viser komiteen til den
vedtatte økonomiske kompensasjonen som gis til de berørte kommunene.
Komiteen viser til at representantforslaget
reiser spørsmål om hvorvidt gjeldende bestemmelser i eiendomsskatteloven
er presise nok. Dette gjelder i spørsmålet om kommuner, som i dag
kun krever inn eiendomsskatt på «verker og bruk», må utvide eiendomsskattegrunnlaget
til å gjelde all næringseiendom. Komiteen viser her til flertallsmerknaden
i Innst. 4 L (2017–2018), der det fremgår hvilken tolkning finanskomiteens
flertall legger til grunn for bestemmelsen. Komiteen viser videre til brevet
fra finansminister Siv Jensen av 9. april 2018, der dette spørsmålet
drøftes. Statsråden viser til finanskomiteens innstilling på dette punktet,
men vil likevel «vurdere om det er behov for å fremme forslag om
lovendring for å tydeliggjøre dette».
Komiteen viser til at representantforslaget
ønsker å utsette iverksettingen av de vedtatte endringene i eiendomsskatteloven
i ett år til å gjelde først fra 2020. Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne stiller spørsmål ved hvorvidt kommunene vil være
i stand til å gjennomføre takseringsarbeid innen dagens gitte frist.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne mener at den nye loven ikke er tydelig på hva
som inngår i lovens begrep «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner»,
som ikke lenger er en del av eiendomsskattegrunnlaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene under behandlingen
av statsbudsjettet for 2018. Der ble det enighet om at eiendomsskatten
på verker og bruk fases ut over sju år, og at det gis tilnærmet full
kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter
som følge av endringene oppad begrenset til 500 mill. kroner.
Flertallet viser til at endringene
trer i kraft fra 1. januar 2019, og at jobben med å retaksere for
å få finne grunnlaget for kompensasjon har frist 1. mars 2019.
Flertallet støtter opp om det
tidligere inngåtte budsjettforliket og mener derfor at representantforslaget
ikke skal vedtas.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
Dei Grøne og Raudt viser til at det er 348 kommunar som skriv
ut eigedomsskatt på verk og bruk i dag. Lovendringa gjer at samtlige
verk og bruk må retakserast innan 1. mars 2019. Arbeidsbyrden og
kompleksiteten er forskjellig for kvart enkelt bruk. Ein samla kommunesektor
seier det ikkje er mogleg å få gjennomført retaksering av alle verk
og bruk samtidig i alle kommunane innan fristen.
Desse medlemene viser til at
alle er tente med at både retaksering, overgangsreglar og kompensasjonsordning
vert oppfatta som rettferdig, og at alle kommunar vert behandla
likt.
Desse medlemene merkar seg
at finansministeren i sitt svarbrev til komiteen føreset at taksering basert
på den nye avgrensinga vil vera vesentleg enklare og mindre tidkrevjande
og krevje mindre spisskompetanse, og også at det alt er skilje mellom
bygningar, tomt og maskiner.
Desse medlemene vil peike på
at høyringsinnspel frå KS, Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
(LVK), industrikommunane og Nettverk av Petroleumskommunar (NPK)
viser at medlemsmassen i desse organisasjonane opplever ein annan
røyndom. Gjeldande takstar er ikkje nødvendigvis bygde opp slik
at tomt og bygningar framstår som eigne postar, og det er heller
ikkje lett å skilje ut kva anlegg som tener produksjonen og kva
som tener bygget. Også vurdering av kva som er bygg og installasjon,
må gjerast.
Desse medlemene viser til at
høyringsbreva peikar på at det ikkje er slik at takstnemndene utan
vidare kan bygge på eksisterande takst i og med at desse er baserte
på eit anna grensesnitt og verdsette etter gjenskaffingsverdet (substansverdi).
Ordlyden i den nye lova gjer at kommunane må vurdere endra «resteigedom» etter
«markedsverdi» (omsetningsverdi) eller, viss det ikkje er mogleg,
etter «teknisk verdi» (gjenskaffingsverdet/substansverdi). Dermed
må takstnemndene gjere ei konkret vurdering for kvart enkelt verk
og bruk først utifrå om markedsverdi kan nyttast og ikkje «gjenskaffingsverdet»
som i dag, og då trengst det framleis spisskompetanse, noko som
det er mangelvare av.
Desse medlemene vil også vise
til at svarbrevet frå statsråden reiser uklårheit om korleis markedsverdi skal
settast, og om dette er samanfallande med «avkastningsverdi». Uansett
verdsettingsmetode vil det vere nødvendig å utføre ei kartlegging
av kva som er vanleg markedsverdi for tilsvarande anlegg. Ei samanlikning med
andre næringseigedommar kan ikkje nyttast for verk og bruk, sidan
markedet for slike anlegg ikkje er tilsvarande tradisjonelle næringsbygg.
Desse medlemene meiner det
gjev inga avklaring å vise til at ein for framtida skal bruke same
metode som for næringseigedom, då det ikkje ligg føre ein eins praksis
for verdsetjing av næringseigedommar.
Desse medlemene viser til at
også finansministeren seier at kommunesamanslåing kan gjere det utfordrande
for kommunane å rekke vedteken tidsfrist, men ber om at desse kommunane
harmoniserar så raskt som mogleg. Desse medlemene peikar også på
at dette er dobbeltarbeid for dei samanslegne kommunane.
Desse medlemene vil peike på
at talet på takstmenn ikkje vert fleire av den grunn, og at det
å få på plass riktig taksering og felles harmoniserte klare reglar vil
vera ein styrke for alle partar.
Desse medlemene merkar seg
også at finansministeren ikkje tek omsyn til at fleire av kommunane må
utvide skattegrunnlaget sitt for å få inn tilstrekkeleg med midlar
til å kunne oppretthalde tilbodet til skule, helse og eldreomsorg,
og at dette arbeidet også krev ressursar og vil ta tid.
Desse medlemene viser til at
departementet 11. januar 2018 sa at ein ville vurdere om det var
behov for tydeleggjering av overgangsreglane til eigedomsskattelova
§§ 3 og 4. Desse
medlemene peikar i forslaget på at det er stor usikkerheit,
og ber i forslaget om ei lovpresisering der det klart framgår at
kommunane ikkje treng å utvide eigedomsskatten til næring for å kunne
nytte overgangsordninga med utfasing av skattegrunnlaget for verk
og bruk.
Desse medlemene konstaterer
at det nå vert foreslått i revidert nasjonalbudsjett ei presisering
av overgangsregelen til eigedomsskattelova §§ 3 og 4. Lovendringa
gjer det klart at kommunane ikkje treng å utvide til all næringseigedom
for å nytta overgangsregelen, og det vert ei klargjering av at kommunane
kan skrive ut eigedomsskatt på bygg og tomt for tidlegare verk og
bruk, og at dette grunnlaget ikkje skal trappast ned. Desse medlemene viser
til at forslag 2 nå er teke hand om.
Desse medlemene vil også peike
på at Stortinget har vedteke eit anmodningsvedtak om ei kompensasjonsordning
«oppad begrenset til 500 mill.» kroner. Desse medlemene viser til at
dette beløpet ikkje er tilstrekkeleg for at alle kommunane får tilnærma
full kompensasjon, slik anmodningsvedtaket seier. Desse medlemene vil peike på
at ein framleis ikkje kjenner innhaldet i kompensasjonsordninga. Desse medlemene meiner
dette er endå eit argument for at iverksettinga vert utsett, og
fremjar følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa snarast legge fram forslag om lovvedtak om utsett
iverksetting av lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedomsskattelova
med verknad frå og med skatteåret 2020.»
Desse medlemene viser
til at desse partia var mot endringane i eigedomsskatten som framleggsstillarane
vil utsetje. Desse
medlemene er samde med framleggsstillarane i at ikraftsetting
frå 2020 er betre enn ikraftsetting frå 2019, og støttar difor framlegget, men
vil streke under at Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt sine primære standpunkt
framleis er at endringane ikkje bør gjennomførast i det heile.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den vedtatte
utfasingen av eiendomsskatt på verker og bruk er et gode for næringslivet.
Dette er en skatt som har blitt opplevd som uforutsigbar og ulikt
praktisert fra kommune til kommune. Rettspraksis viser at det daværende
regelverket var vanskelig å følge opp i domstolene. Maskinskatten
har vært en ulempe for investeringer i ny og eksisterende næringsvirksomhet
i Norge, både for investorer innenfor og utenfor landets grenser. Disse medlemmer viser
til at vi nå for eksempel ser en oppblomstring av grønne datasenter,
der nettopp fjerningen av maskinskatten er en tydelig årsak til
dette.
Forslagsstillerne
hevder det ikke vil være tid for kommunene til å gjøre de nødvendige
takseringene som skal til for å finne riktig grunnlag for kompensasjon. Disse medlemmer viser
til at det er differansen mellom taksten satt i 2018 og den nye
taksten for de samme eiendommene i 2019 som er grunnlaget for kompensasjon.
Derfor trengs det bare én ny taksering. Det er bare tomt og bygning
samt maskiner og utstyr som «tjener bygget», som må takseres nå
for å finne differansen.
Disse medlemmer viser til at
når dette er en enklere taksering, vil det også være flere takstmenn
som kan utføre den takseringen som trengs. Dette er fordi det ikke
krever like høy spesialkompetanse. Allerede i dag skiller mange
takstrapporter mellom bygninger, tomt og maskiner. I slike tilfeller
kan man bygge på den taksten man allerede har. Selv om man er nødt
til å gjennomføre en ny taksering, mener disse medlemmer at det ikke
er en slik mangel på kapasitet hos takstmenn at det måtte gi grunnlag
for en utsettelse av å iverksette lovendringen.