Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett 2018 foreslår regjeringa følgjande endringar i skatte- og avgiftsreglane som har provenyverknad for 2018:

  • Fritak for eingongsavgift og frådragsrett for inngåande meirverdiavgift for nyskaffing, drift og vedlikehald av beltemotorsyklar og terrenggåande motorsyklar med fire hjul som vert brukte i reindriftsnæringa. Iverksetjing skjer frå den tid departementet fastset. Stortinget vedtok fritaket i statsbudsjettet for 2018, og det vart budsjettert med 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført for ordninga. Føresett at endringa vert iverksett 1. juli 2018, vil ho auke provenyet med om lag 10 mill. kroner påløpt og bokført samanlikna med saldert budsjett for 2018.

  • Å redusere alkoholavgifta på øl med over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol frå små bryggjeri. Framlegget inneber lågare avgiftssatsar ved omsetjing av inntil 200 000 liter øl. Regjeringa foreslår iverksetjing frå den tid departementet fastset. Føresett at endringa vert iverksett 1. juli, er provenytapet anslått til 8 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2018.

Framlegga om endringar i skatte- og avgiftsopplegget inneber ein samla auke i provenyet på om lag 2 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2018 samanlikna med saldert budsjett for 2018.

Regjeringa foreslår òg enkelte andre endringar på skatte- og avgiftsområdet:

  • Reglane for skattlegging av naturalytingar skaper uvisse og er ikkje gode nok. Det er brei semje om at det er krevjande å etterleve og handheve regelverket, både for arbeidsgjevarane, arbeidstakarane og skattestyresmaktene. Framlegg til forbetringar av reglane for den skattemessige behandlinga av naturalytingar har vore på høyring. Nye reglar skal verke frå 2019.

  • Å innføre ei forenkla skatteordning (kjeldeskatt) for utanlandske arbeidstakarar på mellombels opphald frå 2019. Siktemålet med ordninga er å gje enklare reglar for denne gruppa (bruttoskatt utan frådrag) og samstundes bidra til riktigare skattlegging etter reglane.

  • Å endre overgangsreglane for aksjesparekonto slik at negative inngangsverdiar vert skattlagde i samband med overføring av aksjar til aksjesparekonto.

  • Endring av regel om oppjustering av gevinst ved gåvesal av aksjer.

  • Unntak frå justeringsplikta i merverdiavgiftsloven for overdragingar av kommunale vass- og avløpsanlegg som ledd i kommunesamanslåingar og -delingar.

  • Enkelte lovendringar for å sikre framleis tilgang til opplysningar underlagde teieplikt frå Folkeregisteret.

  • Endring for å sikre at det framleis kan tildelast nytt fødselsnummer i samband med anonym adopsjon av spedbarn.

  • Ikkje-prinsipielle klager av låg verdi, klager over tvangsmulkt og forseinkingsgebyr etter a-opplysningsloven og klager over skatteavgrensing ved lita skatteevne vert overførte frå Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet for å redusere sakstilfanget og saksbehandlingstida i Skatteklagenemnda og sekretariatet.

  • Enkelte presiseringar og opprettingar i lovtekst.

I tillegg er følgjande saker omtalt:

  • Fritak for meirverdiavgift på elektroniske nyhende

  • Dokumentasjonskrav for redusert kjeldeskatt på utbyte til utanlandske aksjonærar

  • Eingongsavgift, ny køyresyklus og ladbare hybridbilar

  • Vegbruksavgift på naturgass

Det vert òg vist til følgjande sak som er omtalt i kapittel 4 i Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018:

  • Utgreiing og ev. framlegg om ein grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, aure og regnbogeaure, med innføring i 2020.

I proposisjonen gjer departementet lovframlegg om:

  • lov om endring i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

  • lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

  • lov om endring i lov 28. juni 1957 nr. 12 pensjonstrygd for fiskere

  • lov om endringar i eigedomskattelova

  • lov om endringar i lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

  • lov om endringar i barnelova

  • lov om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

  • lov om endring i gjeldsordningsloven

  • lov om endring i gravferdsloven

  • lov om endring i folketrygdloven

  • lov om endring i opplæringslova

  • lov om endringar i skatteloven

  • lov om endring i pasientskadeloven

  • lov om endring i barnetrygdloven

  • lov om endring i friskolelova

  • lov om endring i konsesjonsloven

  • lov om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

  • lov om endring bidragsinnkrevingsloven

  • lov om endring i barnehageloven

  • lov om endringar i skattebetalingsloven

  • lov om endring i matrikkellova

  • lov om endring i merverdiavgiftsloven

  • lov om endring i sosialtjenesteloven

  • lov om endring i a-opplysningsloven

  • lov om endring i utenrikstjenesteloven

  • lov om endringar i skatteforvaltningsloven

  • lov om endring i folkeregisterloven

  • lov om endringar i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)

  • lov om endring i eierseksjonsloven

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 86 LS (2017–2018).

Komiteen viser til at sakene som er omtalt i kapitlene 3, 7, 8, 10, 11 og 12 i proposisjonen, behandles i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4. For proposisjonens øvrige saker vises det til merknader under hvert kapittel nedenfor i denne innstillingen.

2. Naturalytelser

2.1 Sammendrag

Naturalytingar er andre ytingar enn pengar som ein får i arbeidsforhold, og som gjev ein privatøkonomisk fordel. Slike ytingar skal som hovudregel skattleggjast som vanleg løn. Dette gjeld utan omsyn til om ytingane kjem direkte frå arbeidsgjevar eller gjennom tredjepartar.

Næringslivet og skattestyresmaktene er samde om at reglane som gjeld i dag, skaper uvisse og ikkje er gode nok.

Uklåre reglar gjer det krevjande å etterleve og handheve regelverket, både for arbeidsgjevarane, dei tilsette og skattestyresmaktene. Gjeldande reglar må difor klårgjerast.

Skattedirektoratet har hatt framlegg til forbetringar av regelverket for skattlegging av naturalytingar på høyring. Framlegga og omtalte forskriftsendringar i denne proposisjonen følgjer opp høyringa. Framlegga inneber ei avveging mellom omsynet til eit regelverk som er enkelt å etterleve, og omsynet til å skattleggje godtgjering for arbeid. Arbeidsgjevar vil alltid kunne velje å betale ut løna i form av pengar til konto, noko som i alle høve vil vere det enklaste.

I ein del tilfelle får tilsette økonomiske ytingar i arbeidsforholdet frå andre enn arbeidsgjevaren, såkalla tredjepartar. Etter gjeldande reglar er skatteplikta for slike ytingar klår. Skatteplikta omfattar økonomiske fordelar som skattytar får på grunn av arbeidsforholdet uavhengig av kven som gjev fordelen. Det gjeld til dømes gåver, private reiser, rabattar m.m. som tilsette får i arbeidsforholdet, anten det er frå arbeidsgjevars forretningspartnarar, samarbeidspartnarar eller andre. Nokre ytingar frå tredjepartar er likevel skattefrie, til dømes etter skattefritaka for visse gåver og rimelege representasjonsytingar i samband med kundepleie.

Det er normalt arbeidsgjevar som har plikt til å gje lønsopplysningar, gjere forskotstrekk og betale arbeidsgjevaravgift av skattepliktige ytingar som tilsette får i arbeidsforholdet. Ordlyden i føresegnene som regulerer pliktene, har i nokre høve gjort det uklårt om det er arbeidsgjevaren eller tredjeparten som har ansvaret for å gje lønsopplysningar, gjere forskotstrekk og betale arbeidsgjevaravgift av slike fordelar. Fleire arbeidsgjevarar og tredjepartar er ikkje merksame på at desse ytingane er skattepliktige, og dermed heller ikkje merksame på at dei skal rapporterast til skattestyresmaktene. Sivilombodsmannen har i ei konkret sak oppmoda lovgjevar om å avklåre det prinsipielle spørsmålet om kven som er rapporteringspliktig m.m.

Regjeringa gjer no framlegg om å klårgjere at ansvaret for rapportering m.m. av slike ytingar ligg hos arbeidsgjevar. På bakgrunn av innspel frå høyringsinstansane legg departementet til grunn ei klårare avgrensing av skatteplikta for rabattar som tilsette får gjennom tredjepartar, slik at det vert enklare for arbeidsgjevar å vite når det ligg føre skattepliktige rabattordningar. Denne avgrensinga inneber at det vil vere skatteplikt for rabattar som dei tilsette får gjennom arbeidsgjevar sine forretningspartnarar. Forretningspartnarar vil omfatte arbeidsgjevars kundar og leverandørar, i tillegg til andre tredjepartar som arbeidsgjevar inngår avtale om kjøp eller sal av varer eller tenester med. Det vil vidare vere skatteplikt der dei tilsette får rabattar frå andre tredjepartar, dersom arbeidsgjevar gjev noko tilbake til tredjeparten for at dei tilsette skal få rabatten.

Framlegget om klårare reglar på dette området vil òg gjere det enklare for den tilsette å følgje reglane, då dei ikkje lenger sjølve må verdsetje og melde frå i skattemeldinga om skattepliktige naturalytingar dei får frå tredjepartar, og som ikkje er rapporterte av arbeidsgjevar eller tredjeparten.

Regjeringa vil òg gjere greie for ein del forskriftsendringar. Dette gjeld for det fyrste klårgjering av reglane om verdsetjing. Naturalytingar skal i større grad verdsetjast til den prisen som er allment tilgjengeleg i sluttbrukarmarknaden (omsetjingsverdien). Dette vert gjort ved å oppheve særreglane om at varer, tenester og driftsmiddel m.m. i arbeidsgjevars bedrift, og varer og tenester som er kjøpte inn spesielt for dei tilsette, vert verdsette til ein lågare pris.

Regjeringa vil vidare betre gjeldande skattefritak for personalrabattar. Gjeldande fritak byggjer på skjønnsmessige vilkår. Dette gjer det vanskeleg både for arbeidsgjevarar, dei tilsette og skattestyresmaktene å vite kvar grensa for skattefritaket går. Det vert difor innført klårare grenser for skattefritaket. Personalrabattar skal verdsetjast med utgangspunkt i omsetjingsverdien i sluttbrukarmarknaden. Rabattar skal ikkje overstige 50 pst. av marknadsprisen på den enkelte vara eller tenesta. Samstundes vert det innført ei øvre beløpsgrense for den samla verdien av rabattar som tilsette kan ta imot skattefritt gjennom året hos éin arbeidsgjevar. Som etter gjeldande rett vil det framleis krevjast at arbeidsgjevar må omsetje vara eller tenesta i si verksemd. Skattefritaket vil omfatte ordningar med rabatt hos arbeidsgjevar sine kundar og leverandørar, dersom arbeidsgjevar omset vara/tenesta i verksemda si.

Regjeringa vil òg modernisere og forenkle regelverket for visse naturalytingar. For gåver vert mellom anna beløpsgrenser og krav til tenestetid justerte. Vidare vert skattefritaket for overtidsmat forenkla. Tilsette som arbeider minst 10 timar samanhengande på grunn av overtid, kan få dekt eit måltid skattefritt. Regjeringa vil òg forenkle reglane for fri avis, slik at alle tilsette som har eit «tenestleg behov» for avis eller andre nyheitstenester på grunn av arbeidet sitt, kan få dette dekt skattefritt av arbeidsgjevar. Regjeringa vil i tillegg oppheve skattefritaket for matkupongar. Dette fritaket må reknast som utdatert.

Skattefritaket for arbeidsgjevar si dekning av utgifter til barnehage var ikkje ein del av høyringa, men regjeringa vil fjerne skattefritaket for denne naturalytinga. Det er i dag mogleg å skaffe barnehageplass til tilnærma alle barn, slik at det ikkje lenger er behov for eit særleg skattefritak når arbeidsgjevar bidreg til å betale slik plass heilt eller delvis.

Dei administrative verknadene av endringane som er nemnde ovanfor, vil truleg samla sett vere moderate. Det er ikkje gjort framlegg om nye plikter for ytingar som tilsette tek imot i arbeidsforholdet gjennom andre enn arbeidsgjevar. Tvert om er det gjort framlegg om å gjere skatteplikta noko lempelegare, og reglar som i dag vert opplevde som uklåre, vert klårare. Det vert òg teke bort fleire særreglar som i dag gjer det meir krevjande for arbeidsgjevarane å etterleve reglane. Dette tek bort mykje uvisse og gjer det enklare for partane i næringslivet å avgjere kven som har ansvar for kva, og kor langt skattefritaka rekk. Samstundes vil arbeidsgjevarar som har omfattande rabattordningar og ei opning for at dei tilsette kan få ytingar frå tredjepartar, kunne ha behov for noko førebuing før 2019. Dette gjeld særleg dei som ikkje i dag har løysingar som tryggjer at arbeidsgjevaren har oversikt over kva ytingar dei tilsette får gjennom året og kva verdi dei har. Ettersom reglane er noko mangelfullt etterlevde i dag, vil det vere naudsynt å bruke noko meir ressursar til handtering av slike ytingar i framtida, dersom dei vert førte vidare i same omfang som no.

Reglane skal gjelde frå 2019, men vert fremja allereie no, slik at partane får høve til å førebu naudsynte endringar i rutinar og system. Regjeringa kjem i statsbudsjettet for 2019 attende til fastsetjing av beløpsgrensa for skattefrie personalrabattar og satsen for skattefri overtidsmat. Endringane på området skal i sum verke om lag provenynøytralt.

Avklåringa av kven som har plikt til å rapportere m.m. når tilsette får ytingar i arbeidsforholdet gjennom tredjepartar, skal skje ved lovendring. Dei andre endringane i reglane om naturalytingar kjem i forskrift.

Departementet viser til framlegg til endringar i skattebetalingsloven § 5-4 fyrste ledd og skatteforvaltningsloven § 7-2 andre ledd. Endringane skal ta til å gjelde 1. januar 2019, med verknad for rapportering for inntektsåret 2019. Endringane vil få verknad for rapporteringa i a-ordninga for ytingar som vert gjevne etter 1. januar 2019.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rødt, viser til forslagene om skattlegging og rapportering av naturalytelser og legger til grunn av dette i all hovedsak er videreføring av gjeldende bestemmelser, men at det er en klargjøring av ansvar for rapportering, klargjøring og forenkling av regelverket og justering av enkelte beløpsgrenser i tråd med utviklingen i samfunnet. På denne bakgrunn støtter flertallet hovedlinjene i forslagene.

Flertallet viser til at enkelte av høringsinnspillene peker på behovet for en ytterligere klargjøring på enkelte punkter, blant annet når det gjelder naturalytelser fra tredjepart, og ber om at departementet så langt det er mulig tar hensyn til slike innspill i den endelige utformingen av regelverkene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser bl.a. til LO sin høringsmerknad:

«LO mener personalrabatter og naturalytelser bør være regulert på en slik måte at det begrenser arbeidsgivers mulighet til å benytte det som deler av avlønning av ansatte. Hovedprinsippet må være at arbeidstaker betales en anstendig ordinær lønn, med opptjening av pensjon, sykepenger og feriepenger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i Innst. 400 S (2017–2018) om dette. Disse medlemmer er prinsipielt enig i at man bør ha så brede skattegrunnlag som mulig, noe som muliggjør lave satser, reduserer muligheten for uønsket skattetilpasning og bidrar til at skattesystemet blir oppfattet som rettferdig. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at man ikke skal komplisere skattesystemet unødig eller påføre næringslivet tunge rapporteringsbyrder og Skatteetaten uforholdsmessig mye arbeid i skatteinnkrevingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at blant annet Revisorforeningen og Virke har anbefalt at regelverket utsettes. Gitt de mange motforestillinger som er kommet, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de foreslåtte endringene i skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag og forenkling av rapportering.»

3. Utenlandske aksjonærer

Se omtale av dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

4. Utenlandske arbeidstakere

4.1 Sammendrag

Departementet gjer framlegg om å innføre enklare reglar for skattlegging av personar som er busette i utlandet, men som arbeider i Noreg. Den nye ordninga vil i hovudsak gjelde for utanlandske arbeidstakarar på kortvarig opphald i landet. Skatteordninga vil vere vesentleg enklare for dei som inngår i den, og vil gje riktigare skatt etter reglane for ei gruppe det over tid har vore krevjande å skattleggje rett.

Det ligg tunge argument bak framlegget om å innføre ei slik ordning. Skatteetaten har vist til at skattlegginga av denne gruppa gjev opphav til mange feil, og at den samstundes er svært ressurskrevjande. Det kjem av at regelverket er komplisert, at informasjonsgrunnlaget er mangelfullt, og at etterlevinga ikkje er god nok. I tillegg er innkrevjing av restskattar vanskeleg arbeid og kontrollkapasiteten avgrensa. Riksrevisjonen har etter ein gjennomgang av regelverk og praksis på området bedt Finansdepartementet om å vurdere endringar for å sikre riktigare og meir effektive reglar for denne gruppa.

Framlegget går i korte trekk ut på at lønsinntekter vert skattlagde etter ein bruttometode med ein fast sats. Ein foreslår at satsen vert fastsett til 25 pst. i Stortingets skattevedtak for 2019. Skattytar får ingen frådrag i skattegrunnlaget, og det same gjeld i utrekna skatt. Skatten vil verte fastsett fortløpande gjennom arbeidsgjevar sitt skattetrekk og påfølgande melding til Skatteetaten. For inntekter som vert skattlagde i ordninga, skal skattytar ikkje levere skattemelding (tidlegare sjølvmelding). Brutto arbeidsinntekt (lønsinntekt og ev. skattepliktige trygdeinntekter) er eit eige skattegrunnlag, og ein skal ikkje samordne dette grunnlaget med andre grunnlag. Personar som har inntekt frå næring, kan ikkje inngå i ordninga.

Ein foreslår òg å oppheve det særlege standardfrådraget for denne gruppa. Sokkelarbeidarar og utanlandske sjøfolk inngår ikkje i den nye ordninga og får difor behalde standardfrådraget.

For å motverke at høge inntekter vert skattlagde særs gunstig, foreslår departementet eit tak for inntekter i ordninga. Etter framlegget vil ein skattytar som har årlege lønsinntekter over trinn 3 i trinnskatten, ikkje kunne vere i ordninga. Dei som tener over dette taket, vil i staden verte skattlagde i tråd med dei ordinære reglane i skatteloven.

Departementet foreslår at ordninga skal vere frivillig. Det inneber at skattytar kan velje skattlegging i tråd med vanlege reglar. Det er særlig omsynet til EØS-avtalen og forbodet mot diskriminering som ligg bak.

Framlegget var på høyring våren 2017. Høyringsinstansane var gjennomgåande positive til ei ny ordning for skattlegging av denne gruppa.

For ei nærare omtale av utviklinga i arbeidsinnvandring til Noreg, liknande skatteordningar i andre land og Riksrevisjonens rapport til Stortinget viser ein til høyringsnotatet av 7. april 2017.

Innføring av ei ny ordning for skattlegging av utanlandske arbeidstakarar vil vere forenklande for etaten og for dei som inngår i ordninga. I 2016 var det i underkant av 170 000 personar på kortvarig opphald i Noreg. Det er anslått at 20–25 pst. av utanlandske arbeidstakarar på kortvarig opphald vil velje kjeldeskatt.

Med ordninga fjernar ein mange feilkjelder ved skattlegginga av denne gruppa. Skattekontoret vil ikkje lenger måtte vurdere ulike frådrag, og skatten vil vere oppgjord ved trekk og melding frå arbeidsgjevar. Problem med innkrevjing av restskatt og utbetaling av beløp ein har til gode vil nærast verte borte for dei som er i ordninga. Skattytarar i ordninga vil i hovudsak ikkje måtte levere skattemelding.

Skattedirektoratet anslår på usikkert grunnlag at den nye ordninga kan frigje ressursar tilsvarande 10–20 årsverk årleg.

Skatteetaten må i 2018 klargjere for ordninga, og det er løyvd 10 mill. kroner til etaten sine kostnader til systemutvikling.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at de foreslåtte enklere regler for utenlandske arbeidstakere med midlertidig opphold gir mulighet for å velge bruttoskatt uten fradrag ved skattelikningen for å forenkle skattleggingen av denne gruppen. Sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk vil ikke bli omfattet av ordningen.

Disse medlemmer støtter prinsippet med å innføre en slik ordning, men er bekymret for at den foreslåtte prosentsatsen kan gi utenlandske arbeidstakere på kortere opphold en konkurransefordel i forhold til arbeidstakere som bor og skatter i Norge, og viser til provenytapet på 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen må foreslå en høyere skattesats som gir mer likebehandling mellom den forenklede skattleggingen og ordinær skattlegging med fradrag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i Innst. 400 S (2017–2018) om dette. Disse medlemmer påpeker at det er meget uheldig at regjeringen foreslår å innføre en ny gunstig skatteordning for utenlandske arbeidstakere. Utenlandske arbeidstakere nyter allerede godt av standardfradraget, som innebærer et provenytap sammenlignet med en nøytral ordning på anslagsvis 145 mill. kroner i 2018, ifølge Finansdepartementet. Disse medlemmer viser til at den nye ordningen regjeringen ønsker å innføre, vil gi et ytterligere skattetap på anslagsvis 50 mill. kroner. Dette vil innebære at konkurranseutsatt norsk arbeidskraft vil få det enda tøffere fremover.

Den foreslåtte ordningen innebærer at utenlandske skatteytere skal kunne velge mellom vanlig skattlegging og flat skatt på 25 pst. Da ordningen er valgfri for utenlandske arbeidstakere (men ikke tilgjengelig for norske arbeidstakere), vil i prinsippet forslaget innebære redusert skatt for utenlandske arbeidstakere, som da får en fordel i forhold til norske arbeidsfolk. Disse medlemmer mener regjeringen handler i strid med norske interesser når den går inn for en ordning som vil gi norske arbeidstakere høyere skatt enn utenlandske arbeidstakere i Norge.

Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i Prop. 86 LS (2017–2018) legger fram et forslag om å innføre kildeskatt for utenlandske arbeidstakere med en flat skattesats på 25 pst. Denne endringen vil ikke tre i kraft før 2019, og får derfor ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år. Dette medlem er enig i at det trengs en forenkling av skatteordningen for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold. Men dette medlem ser ikke hvorfor en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kroner i redusert proveny fra den aktuelle gruppa arbeidstakere. Dette medlem mener et slikt skattekutt fører til en skattekonkurranse mellom arbeidstakere på midlertidig oppdrag og arbeidstakere som bor fast i landet. Dette medlem viser til at LO i sin høringsuttalelse advarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte et skattekutt. Dette medlem mener det er akkurat dette som har skjedd, når endringen som nå foreslås, er beregnet til å gi 50 mill. kroner i provenytap. Dette medlem er svært bekymret for forskjellsbehandling mellom arbeidstakere som bor i Norge, og arbeidstakere på midlertidig opphold, og mener skattekuttet åpner for et lønnspress nedover som vil øke forskjellene. Dette medlem mener at skattesatsen bør settes til 26 pst., noe som ifølge beregninger fra Finansdepartementet gir en provenynøytral endring fra gjeldende regelverk.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsen for kildeskatt for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold til 26 pst.»

5. Aksjesparekonto

5.1 Sammendrag

Ordninga med aksjesparekonto vart innført 1. september 2017. Ordninga inneber at personlege skattytarar kan opprette aksjesparekonto. Innskot på kontoen kan investerast i børsnoterte aksjar, børsnoterte eigenkapitalbevis og andelar i aksjefond. Gevinstar ved realisasjon av verdipapir på kontoen vert ikkje skattlagde i samband med realisasjonen, men først når midlane vert tekne ut av kontoen.

Ved innføringa av ordninga vart det gitt overgangsreglar. Etter overgangsreglane kan personlege aksjonærar fram til utgangen av 2018 overføre verdipapir til aksjesparekonto med kontinuitet. Det vil seie at overføringa ikkje vert skattlagd. Samstundes vert innskotet på kontoen sett til skattytars inngangsverdi på aksjane og andelane. Eventuell unytta skjerming på dei overførte aksjane og aksjefondsandelane, vert unytta skjerming på aksjesparekontoen.

I nokre tilfelle kan aksjonærar ha negativ inngangsverdi på aksjar. Når aksjar med negativ inngangsverdi vert realiserte, vert gevinsten sett til vederlaget tillagt den negative inngangsverdien.

Overgangsreglane for aksjesparekonto kan nyttast til å realisere aksjar med negativ inngangsverdi utan at inngangsverdien vert skattlagd i samband med realisasjonen, eller når midlane vert tekne ut av kontoen. Ein aksjonær kan til dømes overføre ein aksje med negativ inngangsverdi på 50 og verdi på 100 til ein aksjesparekonto oppretta for formålet. Overføringa skjer etter overgangsreglane og utløyser ikkje skatt. Innskotet på kontoen vert sett til inngangsverdien på aksjen. Det vil seie at aksjonæren får eit negativt innskot på kontoen på 50.

Aksjonæren sel deretter aksjen for 100 og tek midlane ut frå kontoen. Uttaket på 100 vert då skattlagt som aksjeinntekt. Den negative inngangsverdien på aksjen vert ståande som eit negativt innskott på den tomme aksjesparekontoen, og vert ikkje skattlagd før kontoen vert avslutta.

Departementet meiner det er uheldig at overgangsreglane kan nyttast til å realisere aksjar med negativ inngangsverdi utan at den inngangsverdien vert skattlagd i samband med realisasjonen, eller når midla vert tekne ut av kontoen. Departementet foreslår difor å endre overgangsreglane slik at negative inngangsverdiar vert skattlagde når aksjar vert overførte til aksjesparekonto. Endringa gjer at den negative inngangsverdien på 50 i dømet over vert skattlagd når aksjen vert overført til aksjesparekontoen. Departementet legg til grunn at aksjonærens innskot i slike tilfelle vert sett til null.

Departementet viser til framlegg til endring i overgangsregelen til skatteloven § 10-21, i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i skatteloven.

Departementet varsla i ei nyheitssak 26. april 2018 at denne endringa i overgangsregelen ville verte foreslått. Det vart òg varsla at forslaget under føresetnad av at det vart vedteke av Stortinget, ville få verknad frå 26. april 2018. I tråd med dette foreslår departementet at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med 26. april 2018.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6. Gevinst og tap ved gavesalg av aksjer m.m.

6.1 Sammendrag

Reglar om oppjustering av aksjeutbytte og -gevinst vart innførte 1. januar 2016. Reglane vart innførte som ein konsekvens av at skattesatsen på allmenn inntekt vart redusert frå 27 til 25 pst. Oppjustering av utbytte m.m. sikrar at marginalskatten på utbytte m.m. (inklusiv selskapsskatt) vert halden på om lag same nivå som tidlegare.

Reglane om oppjustering må endrast i ein samanheng. Det gjeld skatteloven § 10-33 tredje ledd om skattemessig kontinuitet ved gåvesal av aksjar og andelar. Ved gåvesal av aksjar og andelar blir gevinst/tap hos givar rekna ut ifrå differansen mellom kostpris og faktisk salssum (ikkje den høgre marknadsverdien). Mottakar skal som utgangspunkt få same inngangsverdien som givar (kontinuitet), men korrigert for gevinst/tap hos givar. Denne løysinga skal sikre at utrekninga av gevinst/tap blir riktig for givar og mottakar samla sett. Men då reglane om oppjustering vart innførte, vart denne løysinga endra ved ein inkurie. Det vart då bestemt i § 10-33 tredje ledd at inngangsverdi hos mottakar ikkje skulle bli korrigert for faktisk gevinst/tap hos givar, men for oppjustert gevinst/tap. Denne oppjusteringa gjer imidlertid at grunnlaget for utrekning blir feil. Har givar hatt gevinst, vil eit beløp svarande til oppjusteringa verte unntatt frå skatt. Har givar hatt tap, vil reglane derimot vere til ugunst for skattytar.

Reglane bør endrast slik at det er gevinst/tap utan oppjustering som blir lagt til/trekt frå inngangsverdien hos mottakar.

Det vert vist til framlegg om endring av § 10-33 tredje ledd i skatteloven.

Departementet gjer framlegg om at endringane tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2018.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7. Avgift for driftsmidler til reindriftsnæringen

Fritak for avgift for driftsmidler til reindriftsnæringen behandles i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

8. Merverdiavgift for elektroniske nyheter

Se omtale av fritak for merverdiavgift for elektroniske nyheter i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

9. Merverdiavgift ved kommunesammenslåing og -deling

9.1 Sammendrag

Unntak fra plikten til å justere merverdiavgift

I revidert nasjonalbudsjett 2017 vart det innført eit unntak frå plikta til å justere kompensasjon for meirverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdraging av bygg og anlegg i samband med samanslåing og deling av kommunar. Bakgrunnen for endringa var regjeringa si reform av kommunestrukturen i Noreg, der eit sentralt prinsipp er at samanslåingar og delingar ikkje skal medføre utgifter eller prosedyrekrav for kommunane, sjå nærare Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 14. Samanslåing og deling av kommunar og fylkeskommunar fylgjer reglar i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova).

Det vart ikkje foreslått tilsvarande endringar i meirverdiavgiftsregelverket, fordi det for dette regelverket er sentralt at kommunane fylgjer det same regleverket som private verksemder. I høve til kommunale vass- og avløpsanlegg gjer det seg likevel gjeldande enkelte særlege omsyn. Slike anlegg er regulerte i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg, kor det mellom anna er fastsett reglar om kven som kan eige anlegga.

Omsetnad av vass- og avløpstenester frå kommunane utløyser plikt for kommunane til å berekne meirverdiavgift. Motstykket er at kommunane har rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift på kostnader til oppføring og vedlikehald m.m. av vass- og avløpsanlegg. Slike anskaffingar er omfatta av justeringsreglane i merverdiavgiftsloven kapittel ni. Justering inneber at kommunen må betale tilbake frådragsført meirverdiavgift på anskaffingar av kapitalvarer dersom desse blir selde eller på annan måte tekne i bruk utanfor avgiftspliktig verksemd. Ei samanslåing eller deling av kommunar er ei hending som utløyser plikt til å justere.

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 1 andre ledd definerer vass- og avløpsanlegg som hovudleidningar for vatn og avløp, pumpestasjonar, høgdebasseng, anlegg for handtering og reinsing av vatn og avløp m.m. Det fylgjer av § 1 fyrste ledd at anlegg skal vere kommunalt eigde, og at eksisterande privateigde anlegg berre kan overdragast til kommunar. Kommunale vass- og avløpsanlegg kan berre nyttast til det dei er oppførte for. Av omsyn til kommunane foreslår departementet at det vert fastsett eit unntak frå plikta til å justere meirverdiavgift etter merverdiavgiftsloven ved overdraging av kommunale vass- og avløpsanlegg i samband med kommunesamanslåingar og -delingar.

På denne bakgrunnen foreslår departementet eit nytt sjette ledd fyrste punktum i merverdiavgiftsloven § 9-2. Endringa inneber at det blir fastsett eit unntak frå plikta til å justere inngåande meirverdiavgift ved overdraging av kommunale vass- og avløpsanlegg ved samanslåingar og delingar av kommunar og fylkeskommunar. Ein praktisk konsekvens av endringa er at kommunane ikkje må utarbeide justeringsavtaler med tilhøyrande dokumentasjon for å overføre slike kapitalvarer. Det er presisert i lovforslaget at unntaket berre gjeld der overdraginga skjer som ledd i samanslåing eller deling etter reglane i inndelingslova. Så lenge overdraginga skjer som ledd i ei slik samanslåing, har det ikkje noko å seie om kommunen eig anlegget sjølv, til dømes gjennom eit kommunalt føretak, eller om fleire kommunar eig det gjennom eit interkommunalt selskap. Det er vidare berre anlegg som definerte i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 1 andre ledd som er omfatta av framlegget.

Departementet syner til framlegg til nytt sjette ledd fyrste punktum i merverdiavgiftsloven § 9-2.

Overføring av justeringsposisjoner

Som fylgje av at det blir fastsett eit unntak frå justeringsplikta, bør det gå klårt fram av lova at pliktene og rettane etter justeringsregelverket automatisk vert overtekne av den nye kommunen etter samanslåinga eller dei kommunane som vart delte. Dette gjeld mellom anna plikta til å justere meirverdiavgift dersom anlegget seinare vert disponert om til bruk i ikkje-avgiftspliktig verksemd, til dømes som fylgje av ei avvikling av verksemda.

Departementet foreslår at same presisering som omtalt i førre avsnitt vert gjord i merverdiavgiftskompensasjonsloven. Som omtalt tidlegare vart det i revidert nasjonalbudsjett 2017 fastsett eit unntak frå plikta til å justere meirverdiavgiftskompensasjon ved kommunesamanslåingar. Det vert uttalt i forarbeida til lova at den nye kommunen etter samanslåinga, eller dei kommunane som vart delte, skal overta rettane og pliktene til å justere, jf. Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 14. Departementet meiner at det av informasjonsomsyn bør gå fram av lova at rettane og pliktene etter justeringsregelverket automatisk blir overførte til den eller dei nye kommunane.

Departementet foreslår eit nytt sjette ledd andre punktum i merverdiavgiftsloven § 9-2 og eit nytt andre punktum i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 16 andre ledd. Endringane inneber at den eller dei overtakande kommunane utan vidare overtek rettane og pliktene etter justeringsreglane. Lovføresegna inneber at ein overtakande kommune til dømes vil måtte justere meirverdiavgifta dersom den seinare avviklar verksemda. Den overtakande kommunen har vidare ansvaret for å oppfylle dei dokumentasjonskrava som gjeld etter lova. Det er utan betyding korleis eigarskapet til anlegga er organisert, det vil seie om anlegget er eigd av kommunen sjølv eller av eit interkommunalt selskap. Departementet viser endeleg til at det overtakande avgiftssubjektet vil hefte for eventuelle manglar knytte til etterlevinga av justeringsplikta som skriv seg frå tida før delinga eller samanslåinga.

Departementet syner til framlegg til nytt sjette ledd andre punktum i merverdiavgiftsloven § 9-2 og nytt andre punktum i meirverdiavgiftskompensasjonsloven § 16 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringane inneber ein reduksjon i dei administrative kostnadene knytte til kommunesamanslåingar. Framlegget vil ikkje ha provenykonsekvensar.

Ikraftsetting og virkningstidspunkt

Departementet foreslår at endringane blir sette i kraft straks og med verknad frå 1. januar 2017. Dermed blir alle kommunar som inngår i kommunereforma, omfatta.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10. Alkoholavgift for små bryggerier

Redusert alkoholavgift for små bryggerier behandles i Innst. 400 S (2017–2018), se kapittel 4.

11. Engangsavgift, ny kjøresyklus og ladbare hybridbiler

Se omtale av engangsavgift, ny kjøresyklus og ladbare hybridbiler i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

12. Veibruksavgift på naturgass

Se omtale av veibruksavgift på naturgass i Innst. 400 S (2017–2018) kapittel 4.

13. Tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret

13.1 Sammendrag

Lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering tok til å gjelde 1. oktober 2017. Med den nye lova må heimel for utlevering av opplysningar frå Folkeregisteret som er omfatta av teieplikt, stå i regelverket som gjeld for dei ulike saksområda. Vedtak om utlevering av opplysningar etter tidlegare folkeregisterlov gjeld likevel fram til eitt år etter at den nye lova tok til å gjelde. Dersom tilgangen til opplysningar som er omfatta av teieplikt, skal vidareførast, må ny lovheimel vere på plass før dette. Dette er det gjort greie for i Prop. 164 L (2015–2016) Lov om folkeregistrering, sjå særleg kap. 18 (punkt 18.4.4) og kap. 23. Samstundes med at ny folkeregisterlov vart vedteke, vart det difor vedteke endringar i ei rekkje lover for å sikre framleis tilgang til opplysningar underlagde teieplikt.

I samråd med Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Utanriksdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår Finansdepartementet å gjere enkelte lovendringar som er naudsynte for å sikre framleis tilgang til opplysningar som er omfatta av teieplikt i folkeregisterloven, og som ikkje vart gjorde då folkeregisterloven vart fremja. Vurderingane av behovet for slik heimel er gjort i dei einskilde departementa, og vert fremja samla her av praktiske omsyn. Finansdepartementet foreslår òg endringar i skatteforvaltningsloven og a-opplysningsloven for å klårgjere at skattemyndigheitene framleis har tilgang til opplysningar frå Folkeregisteret når dei utfører oppgåver etter desse lovene.

Dei foreslåtte lovendringane er alle ei vidareføring av gjeldande rett og teknisk oppfølging av ny folkeregisterlov, jf. omtale i nemnde proposisjon. Departementa har difor lagt til grunn at det openbert ikkje er naudsynt å sende desse framlegga på allmenn høyring, jf. punkt 3-3 i utgreiingsinstruksen.

Departementa har vidare lagt til grunn at endringane er ei vidareføring av gjeldande rett og difor ikkje får økonomiske eller administrative konsekvensar.

Departementet foreslår heimlar i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å vidareføre offentlege styresmakter sin tilgang til dei opplysningane frå Folkeregisteret som er naudsynte for å utføre oppgåver etter desse lovene.

Departementet foreslår endringar i lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Formålet med endringane er å sikre tilgang til Folkeregisteret for visse etatar m.m. under Arbeids- og sosialdepartementet.

Departementet gjer framlegg om endringar i utenrikstjenesteloven for å sikre utanrikstenesta (Utanriksdepartementet og utanriksstasjonane) naudsynt lovheimel for å innhente opplysningar frå Folkeregisteret utan hinder av teieplikta, jf. folkeregisterloven § 10-2 første leddet.

Departementet foreslår endringar i lov om utenlandske skilsmisser, barnelova, ekteskapslova og gjeldsordningsloven. For å kunne utføre oppgåvene dei er pålagde, treng offentlege styresmakter enkelte opplysningar frå Folkeregisteret som er omfatta av teieplikt etter folkeregisterloven. Formålet med dei foreslåtte lovendringane er å vidareføre den moglegheita offentlege myndigheiter i dag har til å hente opplysningar som er omfatta av teieplikt, frå Folkeregisteret. Dette gjeld til dømes opplysningar om sivilstand, ektefelle, barn og foreldreansvar, som dei fram til no har hatt tilgang til etter den tidlegare folkeregisterloven.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og klageinstansen Pasientskadenemnda treng tilgang til opplysningar som er underlagt teieplikt i Folkeregisteret. Opplysningane vert nytta til å behandle krav om erstatning for pasientskadar etter pasientskadeloven. Det gjeld opplysningar om foreldre, barn og ektefelle eller registrert partnar, og særleg i saker der pasienten er død og det er naudsynt å finne ut kven som er rett person til å tre inn i kravet, eller kven som har rett til å fremje søknad om erstatning. Det kan òg vere aktuelt å be om opplysningar om foreldreansvar, elektronisk kontaktinformasjon og kontaktopplysningar for dødsbu.

Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda har i dag tilgang til opplysningane med grunnlag i vedtak. Framlegget om å ta inn ein ny § 10 a i pasientskadeloven som sikrar naudsynt lovheimel for å innhente opplysningar frå Folkeregisteret utan hinder av teieplikta, fører vidare denne tilgangen.

Det vert vist til framlegg om ny § 10 a i pasientskadeloven.

Departementet gjer framlegg til endring i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lova vert foreslått endra slik at kyrkjelege fellesråd og kommunar får heimel i lova for framleis å kunne innhente opplysningar frå Folkeregisteret utan hinder av teieplikt når dette er naudsynt for å utøve pliktene dei har etter gravferdsloven, jf. folkeregisterloven § 10-2.

Det vert gjort framlegg til endringar i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Dei to lovene vert foreslått endra slik at kommunen får heimel i lov for framleis å kunne innhente opplysningar frå Folkeregisteret utan hinder av teieplikt når dette er naudsynt for å utøve pliktene dei har etter eierseksjonsloven og matrikkellova, jf. folkeregisterloven § 10-2. Det same gjeld for Kartverket som sentral matrikkelstyresmakt.

I samband med ny folkeregisterlov vart det teke inn ein heimel i skatteforvaltningsloven § 10-5 andre ledd bokstav i om at folkeregisterstyresmakta etter krav frå skattestyresmaktene skal gje dei opplysningane som er naudsynte for skattestyresmaktenes fastsetting av skatt. Heimelen er plassert i skatteforvaltningsloven kapittel 10 om kontroll. Etter ei fornya vurdering har departementet kome til at heimelen høyrer betre heime i kapittel 7 om opplysningsplikta til tredjepartar. Departementet foreslår difor ein ny heimel i skatteforvaltningsloven § 7-9 nytt tredje ledd om at skattestyresmaktene utan hinder av teieplikt skal ha tilgang til opplysningar frå Folkeregisteret som er naudsynte for fastsetting av skatt. Skatteforvaltningsloven § 10-5 andre ledd bokstav i vert foreslått oppheva. Forslaget inneber ei vidareføring av den tilgangen til Folkeregisteret skattestyresmaktene har i dag.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

14. Fødselsnummer ved spedbarnsadopsjoner

14.1 Sammendrag

Departementet gjer framlegg om ei endring i folkeregisterloven for å sikre at det framleis kan tildelast nytt fødselsnummer i samband med anonyme spedbarnsadopsjonar.

Etter tidlegare folkeregisterregelverk vart det gjeve nytt fødselsnummer i nokre adopsjonshøve, sjå adopsjonsloven 16. juni 2017 nr. 48 § 14 om spedbarnsadopsjonar. Det gjeld såkalla anonyme adopsjonar, som skjer i samband med fødselen på oppmoding frå dei biologiske foreldra. Dei biologiske foreldra får ikkje vite kven som vert adopsjonsforeldre, og adopsjonsforeldra får ikkje identifiserande opplysningar om barnet si biologiske slekt. For å sikre anonymitet mellom partane får barnet nytt fødselsnummer etter adopsjonen. (Barnet har etter fylte 18 år rett til å få opplyst kven som er biologiske foreldre.)

Ved ein inkurie fall heimelen til å gje nytt fødselsnummer i desse høva ut i ny folkeregisterlov. Departementet foreslår difor ei endring i folkeregisterloven 9. desember 2016 nr. 88 § 2-2, slik at det framleis kan tildelast nytt fødselsnummer til barnet i samband med anonyme spedbarnsadopsjonar.

Det vert vist til framlegg om nytt siste punktum i § 2-2 tredje ledd i folkeregisterloven.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15. Oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet

15.1 Sammendrag

Ordninga med ny skatteklagenemnd tok til å gjelde 1. juli 2016. Det har bygd seg opp betydelege restansar av ubehandla klager sidan Skatteklagenemnda vart etablert.

Departementet foreslår lovendringar som reduserer sakstilfanget til Skatteklagenemnda. Endringane vil føre til kortare saksbehandlingstid i dei sakene nemnda behandlar.

Departementet foreslår å leggje klagebehandlinga av vedtak om tvangsmulkt og forseinkingsgebyr etter a-opplysningsloven til Skattedirektoratet.

Departementet foreslår vidare å overføre klager over vedtak om fastsetjing av skatt på inntekt og formue, meirverdiavgift og arbeidsgjevaravgift frå Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet når den samla skattemessige verknaden som er påklaga (klagegjenstanden), er under 25 000 kroner. Nemnda skal likevel behandle saker av prinsipiell interesse.

På bakgrunn av innspela i høyringsrunden foreslår departementet òg å overføre klager om skatteavgrensing ved lita skatteevne frå nemnda til direktoratet. Dette er eit saksområde som i dag utgjer ein stor del av sakene i nemnda.

Framlegget inneber ingen økonomiske eller administrative konsekvensar for dei skattepliktige. For Skatteklagenemnda vil ei slik endring gje ein reduksjon i saksmengda på 2 000–2 500 saker per år. For Skatteetaten vil endringane ha som følgje at Skattedirektoratet vert gjort til klageinstans på tre nye område. Kostnadene ved tiltaket er anslått til 15,2 mill. kroner (heilårsverknad) for at Skattedirektoratet skal kunne overta klagebehandlinga utan at det går ut over dei arbeidsoppgåvene direktoratet har i dag.

Departementet syner til framlegg til endringar i a-opplysningsloven §§ 10 og 11 og skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde frå 1. august 2018.

15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et flertall av høringsinstansene var bekymret for fragmentering av klagene og om rettssikkerheten blir godt nok ivaretatt når samme instans behandler sak og klage.

Disse medlemmer går derfor imot å overføre sakene der klagegjenstanden har lav verdi, til Skattedirektoratet. Flere av høringsinstansene peker på at tilføring av ressurser til sekretariatet ville gi ønsket nedgang i saksbehandlertid og restanse.

Disse medlemmer støtter dette synet og mener det er uheldig at forslaget om overføring av skattebegrensning med liten skatteevne ikke har vært på høring. Saken bør sendes på høring før det tas stilling i dette spørsmålet.

Disse medlemmer støtter derfor ikke overføring av disse sakene fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er uroet over den lange behandlingstiden og den store restansen som er i Skatteklagenemnda, og støtter å overføre og samle alle klager som gjelder tvangsmulkt, herunder klagesaker knyttet til a-opplysningsloven, til Skattedirektoratet.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag til endringer i a-opplysningsloven, men går imot forslag til endring i skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å styrke Skatteklagenemnda med 15,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, slik at behandlingstiden kan reduseres. Disse medlemmer påpeker at det er beklagelig at regjeringen og dens samarbeidspartnere gjennom dette forslaget flytter enda flere statlige arbeidsoppgaver til Oslo og dermed bidrar til en ytterligere sentralisering av Norge.

16. Land-for-land-rapportering

16.1 Sammendrag

OECD og G20 gjennomførte i 2013–2015 eit prosjekt for å finne internasjonalt anerkjende tiltak mot overskotsflytting og utholing av skattegrunnlag, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project (BEPS-prosjektet). Tiltak 13 gjeld mellom anna innføring av reglar om at store fleirnasjonale konsern med konsolidert omsetnad på meir enn 750 mill. euro skal levere ein årleg land-for-land-rapport til skattestyresmaktene. Rapporten skal innehalde nøkkelinformasjon om verksemda i dei ulike landa der konsernet har føretak. Det vart laga ei modellovgjeving som set rammene for korleis rapporteringsplikta skal gjennomførast i kvart enkelt land. Norge deltok i BEPS-prosjektet og har slutta seg til Inclusive Framework til gjennomføringa av BEPS-tiltaka.

I Prop. 120 L (2015–2016) gjorde departementet framlegg om å innføre reglar om land-for-land-rapportering til norske skattestyresmakter. I proposisjonen kapittel 1 vert det uttalt at forslaget i stor grad følgjer modellovgjevinga. Forslaget vart vedteke av Stortinget, jf. Innst. 42 L (2016–2017). Rapporteringsplikta følgjer i dag av skatteforvaltningsloven § 8-12.

Gjennomføring av land-for-land-rapportering er ein minimumsstandard i BEPS-prosjektet. Det inneber at landa skal gjennomføre modellovgjevinga på den måten og med det innhaldet ein er einig om. Reglane skal ikkje gå lengre eller krevje at det blir gitt færre eller fleire opplysningar enn det som følgjer av modellovgjevinga. Denne standarden gjer reglane føreseielege for dei skattepliktige, og den reduserer dei administrative kostnadene deira fordi ein og same land-for-land-rapport kan brukast i alle landa der konsernet har verksemd. Like rapporteringskrav sikrar òg at skattestyresmaktene i dei ulike landa får den same informasjonen.

Modellovgjevinga byggjer på at det som hovudregel er morselskapet i eit fleirnasjonalt konsern som skal levere land-for-land-rapport til skattestyresmaktene i den jurisdiksjonen der føretaket høyrer heime (primær rapporteringsplikt). Skattestyresmaktene i dette landet skal deretter utveksle rapporten med skattestyresmaktene i alle landa der konsernet har føretak. Utvekslinga skjer på grunnlag av avtalar om automatisk utveksling av rapportar. Dersom den jurisdiksjonen morselskapet høyrer heime i, ikkje krev land-for-landrapportering, opnar modellovgjevinga for at jurisdiksjonar der det finst føretak som er ein del av konsernet, kan krevje at dei lokale føretaka, på visse vilkår, leverer land-for-land-rapport til skatteskattestyresmaktene (sekundær rapporteringsplikt).

I skatteforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstav b er det fastsett at dersom morselskapet til eit norsk føretak høyrer heime i ein jurisdiksjon som ikkje har avtale om automatisk utveksling av land-for-land-rapportar med Noreg, så skal det norske føretaket levere land-for-land-rapport i Noreg. Denne sekundære rapporteringsplikta i norsk rett er noko vidare enn den rapporteringsplikta som følgjer av modellovgjevinga. I modellovgjevinga er kravet for sekundær rapporteringsplikt at det landet der morselskapet høyrer heime, har ein avtale med Noreg som legg til rette for utveksling av opplysningar, men ikkje har inngått ein avtale om automatisk utveksling av land-for-land-rapportar etter den førstnemnde avtalen. For at Noreg skal oppfylle minimumsstandarden i tiltak 13 i BEPS-prosjektet, gjer departementet framlegg om å endre § 8-12 andre ledd bokstav b. Eit norsk føretak får då berre sekundær rapporteringsplikt dersom morselskapet i konsernet høyrer heime i eit land som har inngått ein avtale med Noreg som legg til rette for utveksling av informasjon med Noreg, men som ikkje har ein avtale som opnar for automatisk utveksling av land-for-land-rapportar til skattestyresmaktene.

Departementet syner til forslag til endring av skatteforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstav b.

Departementet gjer framlegg om at lovendringa tek til å gjelde straks med verknad for rekneskapsår som byrjar 1. januar 2018 eller seinare.

16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

17. Opprettinger i lovtekst

17.1 Sammendrag

Eiendomsskatt på maskiner mv. i verk og bruk; skatteforvaltningsloven § 8-2 tredje ledd; skattebetalingsloven §§ 10-40 og 16-41; skattebetalingsloven §§ 8-1 og 8-3; skattebetalingsloven §§ 13-5 og 17-1 femte ledd; folketrygdloven – endring i innledningen til kapittel 23; bidragsinnkrevingsloven § 29 første ledd; tilvisinger til folkeregisterloven i barnelova, barnetrygdloven og konsesjonsloven; skatteloven § 5-43 første ledd; og skatteloven § 6-30, er omtalte i proposisjonen.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Dokument 8:158 S (2017–2018), der det ble etterlyst presiseringer i overgangsregelen ved utfasing av eiendomsskatt på verk og bruk, og til at de foreslåtte endringer fra regjeringen er i samsvar med Arbeiderpartiets forslag, og støtter dette.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen skulle komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med hvordan kompensasjonsordningen på inntil 500 mill. kroner skal innrettes og fordeles. Dette har ikke skjedd. Det er også brakt på det rene at kompensasjonsordningen på inntil 500 mill. kroner ikke vil dekke de berørte kommuners inntektstap, og kommunene vet fortsatt ikke kriteriene eller hvordan fordelingen blir til den enkelte kommune.

18. Andre forslag og merknader

18.1 Netthandel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt foreslår å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en konkurranseulempe og innebærer et betydelig avgiftstap for staten ved at all import under en verdi på 350 kroner er fritatt for merverdiavgift, toll og særavgifter.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 400 S (2017–2018) og fremmer følgende forslag:

«I

I lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

II

I lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

III

Endringene under I og II trer i kraft 1. august 2018.»

19. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:
Forslag 1

I

I lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

II

I lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

III

Endringene under I og II trer i kraft 1. august 2018.

Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de foreslåtte endringene i skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag og forenkling av rapportering.

Forslag fra Rødt:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsen for kildeskatt for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold til 26 pst.

20. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité med unntak av:

K romertall III som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

S romertall II skattebetalingsloven § 5-4 første ledd, W romertall II og Y romertall IV som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Y romertall V som fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov

om endring i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

I

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjer ein følgjande endring:

§ 21 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:

Pensjonstrygden kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Pensjonstrygden skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

B.
Vedtak til lov

om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjer ein følgjande endring:

Ny § 45 a skal lyde:

§ 45 a Statens pensjonskasse skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendig for forvaltning og beregning av ytelser som Pensjonskassen administrerer. Pensjonskassen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

C.
Vedtak til lov

om endring i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

I

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjer ein følgjande endring:

§ 29 nytt andre ledd skal lyde:

Garantikassen kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Garantikassen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

D.
Vedtak til lov

om endringar i lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

I

I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner gjer ein følgjande endringar:

§ 6 skal lyde:

§ 6. Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kan anerkjennes i Norge.

Noverande §§ 6 og 7 blir § 7 og ny § 8.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

E.
Vedtak til lov

om endringar i barnelova

I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjer ein følgjande endringar:

§ 15 andre ledd skal lyde:

Dersom mora eller barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive personopplysningar for mora eller barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.

§ 57 tredje punktum skal lyde:

Dersom barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive personopplysningar for barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.

I kapittel 10 skal ny § 85 a lyde:
§ 85 a Innhenting av opplysingar frå Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheita skal, utan hinder av teieplikt, gje dei opplysingane som er naudsynte for utføring av oppgåver etter lova her.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

F.
Vedtak til lov

om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

I

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjer ein følgjande endring:

Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

G.
Vedtak til lov

om endring i gjeldsordningsloven

I

I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner gjer ein følgjande endring:

Ny § 7-9 skal lyde:
§ 7-9 Folkeregistermyndighetens plikt til å gi opplysninger om skyldneren

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for namsmyndighetens utførelse av oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

H.
Vedtak til lov

om endring i gravferdsloven

I

I lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd gjer ein følgjande endring:

§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kirkelig fellesråd og kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

I.
Vedtak til lov

om endring i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal kapittel 23 innhaldslista lyde:

Kapittel 23. Finansiering

Bestemmelser om

  • folketrygdens utgifter står i § 23-1,

  • arbeidsgiveravgift står i § 23-2,

  • trygdeavgift står i § 23-3,

  • avgifter for visse grupper står i § 23-4,

  • produktavgift ved fiske m.m. står i § 23-5,

  • premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd står i § 23-6,

  • refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade står i § 23-7,

  • refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade står i § 23-8,

  • tilskott fra staten står i § 23-10,

  • folketrygdfondet står i § 23-11.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

J.
Vedtak til lov

om endring i opplæringslova

I

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjer ein følgjande endring:

Ny § 15-9 skal lyde:
§ 15-9 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departementet gir forskrift om kva for opplysningar som kan innhentast.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

K.
Vedtak til lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 5-43 fyrste ledd d nr. fem skal lyde:

5. tilleggsstønader etter § 11 A-4

§ 6-30 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie mv. etter § 6-47 første ledd e til g.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjer ein følgjande endring:

§ 10-33 tredje ledd skal lyde:

(3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker, legges til den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. Blir skjermingsgrunnlaget etter regelen i første og annet punktum lavere enn det vederlag mottaker betalte for aksjen eller andelen, skal skjermingsgrunnlaget være lik vederlaget.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 6-70 fyrste ledd skal lyde:

(1) Skattyter som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkkende skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består.

Nytt kapittel 19 skal lyde:
Kapittel 19. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)
§ 19-1 Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder beskatning av person for inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d-f eller § 2-3 annet ledd.

§ 19-2 Fradrag

Det gis ingen fradrag i inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i dette kapittel. Det gis heller ingen fradrag i fastsatt skatt.

§ 19-3 Inntektstak

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. § 19-1, over et fastsatt inntektstak, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

§ 19-4 Andre inntekter

Har skattyter andre skattepliktige inntekter enn nevnt i § 19-1, skal vedkommende skattlegges etter skattelovens alminnelige regler for alle inntekter. Skattlegging etter bestemmelsene i dette kapittel kan likevel kombineres med skatteplikt for kildeskatt på pensjon mv. jf. § 2-3 fjerde ledd, kildeskatt på utbytte jf. § 10-13 og med inntekt som skattlegges etter artistskatteloven.

§ 19-5 Forholdet til bostedsreglene

Skattyter i ordningen som blir bosatt i riket jf. § 2-1, skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, men først for inntektsåret etter det inntektsår vilkårene i § 2-1 er oppfylt. Første punktum gjelder ikke hvis skattyter har kapitalinntekt over et fastsatt beløp.

§ 19-6 Valgadgang

Skattyter kan i stedet velge å bli skattlagt etter skattelovens alminnelige regler.

§ 19-7 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om skattesubjektene i ordningen, jf. § 19-1, inntektstak for arbeidsinntekt, jf. § 19-3, inntektstak for kapitalinntekt, jf. § 19-5 annet punktum og vilkår for valgadgang, jf. § 19-6.

Noverande kapittel 19 blir nytt kapittel 20.

IV

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2018.

Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2019.

L.
Vedtak til lov

om endring i pasientskadeloven

I

I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. gjer ein følgjande endring:

Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a. Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysninger som er nødvendig for utførelsen av oppgaver etter denne lov.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

M.
Vedtak til lov

om endring i barnetrygdloven

I

I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjer ein følgjande endring:

§ 14 annet ledd bokstav a skal lyde:
  • a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge i henhold til lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering,

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

N.
Vedtak til lov

om endring i friskolelova

I

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar gjer ein følgjande endring:

Ny § 7-8 skal lyde:
§ 7-8 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departementet gir forskrift om kva for opplysningar som kan innhentast.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

O.
Vedtak til lov

om endring i konsesjonsloven

I

I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. gjer ein følgjande endring:

§ 6 andre punktum skal lyde:

En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

P.
Vedtak til lov

om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer ein følgjande endring:

§ 16 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Overdragerens rett og plikt til justering etter første ledd overtas uendret av den overtakende kompensasjonsberettigede virksomheten.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2017.

Q.
Vedtak til lov

om endring i bidragsinnkrevingsloven

I

I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. gjer ein følgjande endring:

§ 29 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Vedtaket kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

R.
Vedtak til lov

om endring i barnehageloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjer ein følgjande endring:

Ny § 22 a skal lyde:
§ 22 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Offentlige myndigheter kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. Departementet gir forskrift om hvilke opplysninger som kan innhentes.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

S.
Vedtak til lov

om endringar i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 8-1 andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Innbetalt skatt fra upersonlige skattytere for et inntektsår blir å fordele mellom staten, fylkeskommunen og kommunen på grunnlag av den samlede fastsatte skatt til staten, skatt til fylkeskommunen og skatt til kommunen for vedkommende år.

(3) Fradrag for utenlandsk skatt etter intern norsk rett eller skatteavtale skal for personlige skattytere fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskommunen og kommunen. For upersonlige skattytere skal tilsvarende fradrag overføres til staten.

§ 8-3 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Inntil endelig fordeling etter §§ 8-1 og 8-2 kan foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles foreløpig mellom staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden.

(2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestemmelser:

  • a) Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av den samlede fastsettingen av skatt til staten, skatt til fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden ved siste skattefastsetting før inntektsåret.

  • b) Hvis forholdet mellom den samlede fastsettingen av de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig forskjøvet på grunn av endring i skattesatser eller av andre årsaker, kan Skattedirektoratet ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen.

§ 10-40 fyrste ledd bokstav d skal lyde:
  • d) avgift ved urettmessig bruk av merket olje etter særavgiftsloven § 1, som forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt.

§ 13-5 skal lyde:
§ 13-5 Klageadgang

Motregning etter § 13-1 kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Motregningserklæringen kan ikke påklages senere enn én måned etter at den ble mottatt, med mindre det gjelder prøving etter § 17-1 femte ledd.

§ 16-41 skal lyde:
§ 16-41 Ansvar for bruker av motorkjøretøy

Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. særavgiftsloven § 1, når han har fordel av den urettmessige bruken.

§ 17-1 femte ledd skal lyde:

(5) Etter utløpet av fristen i skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd kan fastsetting etter skatteforvaltningsloven ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller motregning. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for søksmålsfristen etter tolloven § 12-14 første ledd. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 1-1 andre ledd bokstav a skal lyde:
  • a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, skattetrekk etter §§ 5-4 og 5-4a, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4

§ 2-1 andre ledd skal lyde:

(2) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Skattetrekk etter § 5-4a fra selskaper og innlånere skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.

§ 4-1 fyrste ledd bokstav c skal lyde:
  • c) arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 eller utleggstrekk i.

§ 4-4 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Skattyter plikter å sende de meldinger og å gi de opplysninger som er nødvendige for at skattekontoret skal få fastsatt og regulert forskuddstrekk, forskuddsskatt og skattetrekk etter § 5-4 i samsvar med bestemmelsene i denne del av loven.

§ 5-1 fyrste ledd skal lyde:

(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekontoret utstede skattekort som angir trekkets størrelse og hvordan trekk skal gjennomføres, for alle skattytere som må forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret utstede nytt skattekort når det er gjort feil ved skattekortet, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å ikke utstede nytt skattekort. Skattekort gjøres tilgjengelig for arbeidsgiver elektronisk.

Overskrifta til § 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Plikt til å foreta forskuddstrekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19
§ 5-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene i dette kapitlet. Arbeidsgiver som utbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skattetrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette kapitlet.

Overskrifta til § 5-10 skal lyde:
§ 5-10 Gjennomføring av forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 (kildeskatteordning)
§ 5-10 fyrste, andre og tredje ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekket eller skattetrekket etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) gjennomføres ved at arbeidsgiveren, eller selskapet som nevnt i § 5-4 annet ledd, beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med skattyteren. Forskuddstrekket eller skattetrekket gjennomføres når det oppstår adgang for skattyteren til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør for denne først finner sted på et senere tidspunkt.

(2) Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at det blir gjennomført forskuddstrekk eller skattetrekk også i tilfeller der skattyteren selv innkrever sin godtgjørelse. Skattyteren plikter da å innbetale forskuddstrekket eller skattetrekket til arbeidsgiveren.

(3) Når skattyteren mottar naturalytelser, skal arbeidsgiveren gjennomføre forskuddstrekk eller skattetrekk så langt de kontante ytelser rekker. Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekk i de kontante ytelsene, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra om forholdet til skattekontoret.

§ 5-11 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger om forskuddstrekk for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. Det samme gjelder for skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning). Forsikringsselskap som er trekkpliktig etter § 5-4 annet ledd, skal levere opplysninger om foretatt forskuddstrekk etter reglene i a-opplysningsloven. Selskap mv. som er trekkpliktig etter § 5-4a første ledd, skal levere opplysninger på den måte som departementet bestemmer.

§ 5-12 fyrste ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 tilhører skatte- og avgiftskreditorene. Den som foretar trekket skal sette beløpet inn på særskilt bankkonto (skattetrekkskonto).

§ 5-13b fyrste ledd skal lyde:

(1) Når årsregnskapet til en arbeidsgiver som har plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) eller utleggstrekk, er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan skattekontoret pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven § 2-2 for følgende selskap:

  • a) aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av fullmakt etter aksjeloven § 7-6,

  • b) selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1.

§ 5-13c skal lyde:
§ 5-13c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

(1) Skattekontoret kan i forbindelse med kontroll pålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 eller utleggstrekk, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

(2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter første ledd til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

Ny § 5-17 skal lyde:
§ 5-17 Omgjøring av skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning)

Trukket skatt etter § 5-4 første ledd og betalt skatt, jf. § 10-10 første ledd, omgjøres til forskudd på skatt når skattyter trer ut av kildeskatteordningen innenfor et inntektsår, jf. reglene i skatteloven kapittel 19.

Overskrifta til § 10-10 skal lyde:
§ 10-10 Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn
§ 10-10 fyrste ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn for de to foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.

Overskrifta til § 16-20 skal lyde:
§ 16-20 Ansvar for forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) og utleggstrekk
§ 16-20 fyrste ledd skal lyde:

(1) Dersom forskuddstrekk eller skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) ikke blir foretatt i samsvar med reglene i kapittel 5 eller trukket beløp ikke blir betalt i samsvar med § 10-10, er de som har plikt til å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk ansvarlig for beløpet. Det samme gjelder dersom et utleggstrekk etter § 14-4 ikke blir foretatt og oppgjør ikke blir gitt i samsvar med §§ 10-50 og 14-5. Unnlatelse av å foreta trekk medfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiver eller noen i hans tjeneste.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:

§ 5-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene i dette kapitlet. Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i § 5-6 fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler pliktene etter dette kapitlet likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste. Arbeidsgiver som utbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skattetrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette kapitlet.

IV

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad for inntektsåret 2019.

Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2019 med verknad for inntektsåret 2019.

T.
Vedtak til lov

om endring i matrikkellova

I

I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjer ein følgjande endring:

§ 22 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Kommunen og sentral matrikkelstyresmakt kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å løyse oppgåver etter lova her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

U.
Vedtak til lov

om endring i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endring:

§ 9-2 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Inngående merverdiavgift skal ikke justeres når kommunale vann- og avløpsanlegg overdras som følge av vedtak om sammenslåing eller deling etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser §§ 4 og 5. Overdragerens rett og plikt til justering overtas uendret av det overtakende avgiftssubjektet.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2017.

V.
Vedtak til lov

om endring i sosialtjenesteloven

I

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjer ein følgjande endring:

§ 43 nytt tredje ledd skal lyde:

I saker som gjelder tjenester etter denne loven, skal kommunen, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til nødvendige opplysninger i Folkeregisteret. Kommunen skal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa trer i kraft 1. oktober 2018.

W.
Vedtak til lov

om endring i a-opplysningsloven

I

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein følgjande endring:

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:

Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven.

II

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein følgjande endringar:

§ 10 første til femte ledd skal lyde:

Skattekontoret kan ilegge den som ikke innrapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1 000 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skattedirektoratet. Vedtak om tvangsmulkt kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i skatteforvaltningsloven kapittel 13.

Tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven gjelder så langt de passer ved behandling av klage over vedtak om tvangsmulkt.

Noverande femte og sjette ledd blir sjette og nytt sjuande ledd.
§ 11 første og andre ledd skal lyde:

Skattekontoret kan ilegge den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr. Gebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan gebyret skal fastsettes.

Bestemmelsene i § 10 annet til syvende ledd gjelder tilsvarende for overtredelsesgebyr.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde 1. august 2018.

X.
Vedtak til lov

om endring i utenrikstjenesteloven

I

I lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten gjer ein følgjande endring:

Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a Utenrikstjenestens tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret

Utenrikstjenesten kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra folkeregistermyndigheten de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven eller andre oppgaver som er fastsatt i lov.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Y.
Vedtak til lov

om endringar i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 7-9 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastsetting av skatt.

§ 8-2 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:

Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9.

§ 10-5 andre ledd bokstav h skal lyde:
  • h) tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen til og fra landet av betydning for skattemyndighetenes fastsetting av skatt ved innførsel.

§ 10-5 andre ledd bokstav i vert oppheva.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endring:

§ 8-12 andre ledd bokstav b skal lyde:
  • b) landet der morselskapet er hjemmehørende har inngått en folkerettslig overenskomst med Norge som gir grunnlag for utveksling av opplysninger, men ikke har en avtale om automatisk utveksling av meldinger med virkning ved utløpet av det året det skal leveres melding etter første ledd, eller

III

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 8-2 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Skattepliktig som bare har inntekt som skattlegges etter kapittel 19 i skatteloven (kildeskatteordning), er fritatt fra å levere skattemelding.

§ 8-8 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for skatt etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven § 1 og skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), skal levere melding om foretatt lønnstrekk etter reglene i a-opplysningsloven.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.

§ 9-2 andre ledd skal lyde:

(2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd.

§ 9-4 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk.

§ 12-10 skal lyde:
§ 12-10 Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige

Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endring av skattefastsetting etter § 12-1 overfor den som har trekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), artistskatteloven, Svalbardskatteloven og Jan Mayen-skatteloven.

IV

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 7-2 andre ledd skal lyde:

(2) Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsen her likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste.

Noverande andre ledd vert nytt tredje ledd.

V

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endring:

§ 13-3 andre ledd skal lyde:

(2) Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda.

VI

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad for rekneskapsår som begynner 1. januar 2018 eller seinare.

Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad for inntektsåret 2019.

Endringane under IV tek til å gjelde 1. januar 2019 med verknad for inntektsåret 2019.

Endringa under V tek til å gjelde 1. august 2018.

Z.
Vedtak til lov

om endring i folkeregisterloven

I

I lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering gjer ein følgjande endring:

§ 2-2 tredje ledd nytt siste punktum skal lyde:

Fødselsnummer kan ellers endres når adopsjonsmyndigheten har bedt om nytt fødselsnummer der det er innvilget adopsjon av spedbarn etter adopsjonsloven § 14.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Æ.
Vedtak til lov

om endringar i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov om endring i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgande endring:

VIII Overgangsreglane til skatteloven § 10-21 skal lyde:

Personlig skattyter kan i inntektsåret 2017 og 2018 overføre børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond til aksjesparekonto uten beskatning. Kontohavers innskudd på kontoen settes til kontohaverens inngangsverdi på de overførte aksjene og andelene. Ubenyttet skjerming knyttet til de overførte aksjene og andelene anses etter overføringen som ubenyttet skjerming knyttet til aksjesparekontoen. Overføres det aksjer med negativ inngangsverdi, skal den negative inngangsverdien likevel regnes som skattepliktig inntekt. Skattepliktig negativ inngangsverdi etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,33. Kontohaverens innskudd på kontoen ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi, settes til null.

II

Endringa tek til å gjelde straks med verknad frå 26. april 2018.

Ø.
Vedtak til lov

om endring i eierseksjonsloven

I

I lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjer ein følgjande endring:

§ 13 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Å.
Vedtak til lov

om endringar i lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedomsskattelova

I

I lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endringar:

I Overgangsregel til § 3 og § 4 første ledd første punktum skal lyde:

Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tillegg til utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag.

I Overgangsregel til § 3 og § 4 nytt andre ledd skal lyde:

Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nemnd i første ledd første punktum skrive ut eigedomsskatt på bygningar og grunnareal så langt desse var omfatta av eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteåret 2018.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2019.

Oslo, i finanskomiteen, den 7. juni 2018

Henrik Asheim

Vetle Wang Soleim

leder

ordfører