Innhold

17. Omtalesaker

17.1 Forenklinger i lovgivning

Sammendrag

Forenklinger i skatte- og avgiftslovgivningen er omtalt i proposisjonens kapittel 24.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.2 Fond for idrettsutøvere

Sammendrag

Fond for idrettsutøvere er omtalt i proposisjonens kapittel 25.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.3 Skatte- og arbeidsgiveravgiftsfritak for veldedige og allmennyttige organisasjoner

Sammendrag

Skatte- og arbeidsgiveravgiftsfritak for veldedige og allmennyttige organisasjoner omtales i proposisjonens kapittel 26.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 13 om grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiversavgift fra og med inntektsåret 2019.

17.4 Endret praksis for publisering av fradragsbeløp og beløpsgrenser

Sammendrag

Endret praksis for publisering av fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatte- og avgiftslovgivningen omtales i proposisjonens kapittel 27.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.5 Avskrivninger for kostnader til etablering av bærfelt og fruktfelt

Sammendrag

Avskrivninger for kostnader til etablering av bær- og fruktfelt omtales i proposisjonens kapittel 28.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.6 Jordbruksfradrag og gårdsmatprodusenter

Sammendrag

Jordbruksfradrag og gårdsmatprodusenter er omtalt i proposisjonens kapittel 29.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.7 Evaluering av Skattefunn

Sammendrag

Evaluering av Skattefunn er omtalt i proposisjonens kapittel 30.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.8 Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning mv. – anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale av fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning mv. – anmodningsvedtak 1116 (2016–2017) i proposisjonens kapittel 31.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vurderingen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.9 Finansskatt – anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale av finansskatt – anmodningsvedtak 867 og 868 for 2017–2018 i proposisjonens kapittel 32.

Anmodningsvedtak 867 anses fulgt opp gjennom omtalen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke har benyttet anledningen til å redusere den økte arbeidsgiveravgiften som finansnæringen er pålagt, når selskapsskatten reduseres til 22 pst.

Disse medlemmer viser til at finansskatten er spesielt utfordrende for lokalbanker og sparebanker. Samtidig er det denne typen finansvirksomheter som er av særlig betydning for lokale bedrifters tilgang til finansiering og økonomifaglig kompetanse. Disse medlemmer er bekymret for hvilke negative effekter en økning av differansen i selskapsskatt fra to til tre prosentenheter vil medføre. Disse medlemmer minner om at den norske finansnæringen er av stor samfunns- og næringsmessig betydning, og at denne rollen ikke må svekkes med hensyn til næringens evne til å levere trygge, effektive og rimelige tjenester.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i vedtak 868/Innst. 365 S (2017–2018) enstemmig ber regjeringen følge opp vedtaket om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der den forhøyede arbeidsgiveravgiften avvikles, og forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

17.10 Avskrivninger for boliger i næring – anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale av avskrivninger for boliger i næring – anmodningsvedtak 38 (2017–2018) i proposisjonens kapittel 33.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjettet 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018), fattet Stortinget 4. desember 2017 følgende anmodningsvedtak nr. 38:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 om å vurdere å utvide avskrivningsreglene for næringsutleie til også å omfatte profesjonell boligutleie.»

Departementet har vurdert forslag om å gi adgang til skattemessige avskrivninger av boligbygg og fraråder dette. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom omtalen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

17.11 Multinasjonale selskap og selskap med digital inntjeningsplattform – anmodningsvedtak

Sammendrag

Se om beskatning av multinasjonale selskap og selskap med digital inntjeningsplattform – anmodningsvedtak 711, 712 og 713 for 2017–2018 i proposisjonens kapittel 34.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener at skatteparadiser og kapitalflukt huler ut velferdsstaten og hindrer utvikling. Det anslås at 62 000 mrd. kroner er plassert i skatteparadis globalt, og EU-landene taper 20 pst. av skatteinntektene fra sine selskaper på grunn av overskuddsflytting til skatteparadiser.

Disse medlemmer understreker at også de norske skatteinntektene er truet og norske selskaper møter en urettferdig skattekonkurranse i møte med globale selskaper som enkelt flytter rundt på overskudd og slik reduserer skatteregningen dramatisk.

Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende å sikre åpenhet for å begrense kapitalflukt og skatteparadis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er maktpåliggende å hegne om nasjonal suverenitet og nasjonalstatenes rett til skattlegging. Disse medlemmer mener internasjonale avtaler rundt skattlegging er nødvendige for å sikre dette. Disse medlemmer peker på at regjeringen ikke gjør nok i arbeidet mot internasjonal skatteomgåelse og at dette arbeidet burde ha høyeste prioritet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener den digitale økonomien vil sprenge rammene for det internasjonale skattesystemet og etterlyser en offensiv utvikling av det norske regelverket i møte med dette. Norges deltakelse i OECDs arbeid med de skattemessige utfordringene knyttet til digitalisering av økonomien er positivt, men dette medlem mener dette kun er et arbeid for å tilpasse dagens system til en ny virkelighet, noe som ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener det er behov for en utredning av enhetlig skattlegging av flernasjonale selskaper som et alternativ til OECDs tilnærming.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag fra Snorre Serigstad Valen om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse, Dokument 8:86 S (2016–2017), hvor det ble foreslått forbedringer av regelverket for land-for-land-rapporteringen. Dette medlem viser til forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti og Venstre om å endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense. Forslaget fikk ikke flertall. Dette medlem viser videre til at NRK den 21. mars 2018 omtaler at flere høringsinstanser har reagert på den omtalte materialitetsgrensen, deriblant Finans Norge, KLP og Økokrim.

17.12 Varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner – anmodningsvedtak

Sammendrag

Se omtale av varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner – anmodningsvedtak 869 (2017–2018) i proposisjonens kapittel 35.

Ved behandlingen av Dokument 8:205 S (2017–2018) og tilhørende Innst. 364 S (2017–2018) gjorde Stortinget 11. juni 2018 følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 869 (2017–2018)):

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom omtalen i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene og enigheten om å oppheve avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner fra 1. januar 2020, jf. Innst. 2 S (2018–2019) og vedtak 85 (2018–2019) i Stortinget 3. desember 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350-kroner fjernes fra 1. april 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger under 350 kroner med virkning fra 1. mars 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at 350-kronersgrensen er en subsidiering av utenlandske nettbutikker på bekostning av norsk næringsliv, og er positiv til å fjerne denne. Dette medlem vil samtidig understreke at det er viktig at dette gjøres på en måte som ikke fører til utilsiktede konsekvenser og i praksis umuliggjør kjøp av varer for små summer fordi gebyr i praksis kan utgjøre mer enn salgsverdien.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at merverdiavgiftsfritak for netthandel kan ha en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett og foreslår derfor å fjerne merverdiavgiftsfritaket for netthandel under 350 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt ser ingen grunn til å subsidiere netthandel fra utlandet på bekostning av norske arbeidsplasser i de berørte næringene, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å avvikle hele ordningen med avgiftsfri import under 350 kroner fra 1. april 2019.

17.13 Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og bøker – anmodningsvedtak

Sammendrag

Se om merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og bøker – anmodningsvedtak 37 (2017–2018) i proposisjonens kapittel 36.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Forrige kapittel
Neste kapittel