6.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til at jordvernstrategien
ble lagt frem av regjeringen i Prop. 127 S (2014–2015) og behandlet
i Stortinget 8. desember 2015. I vedtaket fastsatte Stortinget et
mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord måtte være under
4 000 dekar per år, og ba regjeringen arbeide for at målet gradvis
ble nådd innen 2020. Stortinget vedtok 6. februar 2018 å be regjeringen
legge frem en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med budsjettet
for 2019.
Komiteen merker seg at det
er større fokus på verdien av jord, og at kommunene legger større
vekt på dette i sin planlegging. Dette har gitt resultater, og omdisponeringen
er nå på det laveste på 30 år. Kostra-rapporteringen viser at omdisponeringen
av dyrket jord (fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite) til
andre formål enn jordbruk gikk ned med ca. 36 pst. fra 2016 til 2017
(fra 6 337 til 4 025 dekar). Komiteen merker seg at regjeringen
har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre tiltakene
i jordvernstrategien. Flere av tiltakene er av en slik karakter
at de må jobbes med kontinuerlig. Tiltak som er ferdigstilte, er
nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, nye
statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
og opprettelse av en nasjonal jordvernstrategi.
Komiteen mener det er viktig
at jordbrukets egen nedbygging av dyrket mark reduseres.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven
for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar
mark.»
Komiteen peker
på at matjord og dyrkbar mark er en knapp ressurs i Norge. Det er
kun 3 pst. av arealet i Norge som er matjord. Av dette igjen er
det kun 1/3 som er egnet for produksjon av korn. Framtidige muligheter for
å sikre folk nok og trygg mat blir også svekket når dyrkbar mark
bygges ned. Dersom sikkerheten og selvforsyningen i Norge skal være
på akseptabelt nivå, må jorda i hele landet brukes, og framtidige
muligheter for matproduksjon sikres ved at nedbygging av matjord
og dyrkbar mark minimeres. Komiteen ser det derfor som
viktig at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget har
vedtatt for å sikre bedre jordvern, og ser det som positivt at tiltak
vedtatt av Stortinget nå ser ut til å gi resultater.
Komiteen merker seg at hensynet
til jordvern er innarbeidet i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,
areal- og transportplanlegging, herunder arbeidet med nasjonal transportplan,
og at regjeringen varsler at dette skal følges opp videre. Komiteen mener hensynet
til jordvernet bør vurderes også i forbindelse med midlertidige
deponier og riggområder. Innskjerping av bruken av dyrket mark til
bygninger, veier og permanente oppstillingsplasser innen landbruket
vil også styrke jordvernet.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet NIBIO gjør med jordsmonnkart og arealbarometre, noe som
er viktige verktøy for både fylker og kommuner i arealplanleggingen.
Komiteen viser til at regjeringen
varsler at de vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som
gjelder dyrket og dyrkbar jord.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti mener
opsjonsavtaler på jord i regulerte LNF-områder skal forbys for å
forhindre press på fremtidig omregulering av matjord og deretter
nedbygging. En forbedring av jordpolitikken må sørge for at opsjonsavtaler
på matjord som blir omregulert for andre formål, må tinglyses.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å forby opsjonsavtaler
på matjord i LNF-områder.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gjeldende jordvernmål
skal nås gradvis innen 2020. Etter dette er det behov for å vurdere
en ytterligere skjerping.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem et nytt og mer offensivt jordvernmål
gjeldende fra 2020.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at matjord
må forvaltes med et evighetsperspektiv. Det er derfor nå viktig
å sikre de viktigste matjordressursene for fremtiden. Et vern vil
bidra til dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre mulighet
til å verne dyrket mark.»
Disse medlemmer mener
at jordvern er en nasjonal ressurs og må forvaltes nasjonalt. Selv
om det er kommunene som står for arealplanleggingen, er jordvern
et så viktig hensyn at det må sikres en nasjonal kontroll.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget som
krever at kommunene må innhente tillatelse fra Fylkesmannen for
å omregulere dyrket og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.»
Disse medlemmer viser
til at staten har et særlig ansvar for å ikke bidra til unødvendig
nedbygging av matjord. Ny rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen vil
kreve store mengder matjord. Disse medlemmer viser til
at det er flere flyplasser rundt Oslo, og at ny teknologi vil gi
rom for flere fly på dagens to rullebaner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse arbeidet med en tredje rullebane på Oslo
Lufthavn Gardermoen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at jordvern må omtales
som en samfunnsinteresse av avgjørende vekt, ikke som et sidehensyn
underordnet andre samfunnshensyn. All matjord bør vernes gjennom
nasjonale krav og lovverk, og det bør kun gis dispensasjon ved særlig
tunge samfunnsmessige hensyn, som f.eks. jernbaneutbygging. Verktøyene
som finnes for jordvern i dag, må brukes i praksis. Samtidig bør
ambisjonene i det nasjonale jordvernet økes.
På den bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oppdatere det nasjonale jordvernmålet til maks 3 000
daa årlig nedbygging av dyrket jord.»
Dette medlem mener
at dersom nedbygging av matjord er uunngåelig, skal utbygger bære
kostnadene, og tapt matjordareal skal gjenopprettes i forholdet
2:1.