Meld feil

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2018–2019)
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	161 414 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 836 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	289 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	97 976 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 349 848 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 398 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 200 000
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	227 909 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	32 500 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 305 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)	7 068 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	29 059 000
1140		Høstbare viltressurser
	1	Driftsutgifter	16 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	22 000 000
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	46 289 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	7 002 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	243 702 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 312 000
	50	Arealressurskart	7 715 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	150 471 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	819 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	4 524 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	452 000
	73	Tilskudd til erstatninger mv. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	500 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	182 600 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 506 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	92 300 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	38 899 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	24 033 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)	1 133 553 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	302 062 000
	71	Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning	43 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	3 611 045 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	9 024 159 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	264 280 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 518 391 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	33 900 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	7 500 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	79 100 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	2 600 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 194 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 141 000
		Sum utgifter rammeområde 11	18 895 681 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	123 000
	30	Husleie	948 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	198 704 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	5 874 000
4136		Kunnskapsutvikling m.m.
	30	Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi	18 081 000
4140		Høstbare viltressurser
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 500 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	43 203 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Sum inntekter rammeområde 11	271 483 000
		Netto rammeområde 11	18 624 198 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1140 post 23	kap. 4140 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	107,8 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	118,7 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 75 mill. kroner.

Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan:

1. avvikle NIBIO og Veterinærinstituttet sitt eierskap i Instrumenttjenesten AS, og at virksomhetene kan benytte inntektene fra salget.
2. avvikle NIBIO sitt eierskap i Instidata AS, og at virksomheten kan benytte inntektene fra salget.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr. 18 632 098 000.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er fornøyde med regjeringens landbrukspolitikk, som har opprettholdt en differensiert bruksstruktur, og vil særlig peke på at bøndene med regjeringens politikk får mer frihet til å bestemme over egen eiendom og produksjon. Dette har resultert i økt matproduksjon og god inntektsutvikling for norske bønder. Disse medlemmer peker på at matproduksjonen aldri har vært høyere enn nå.

Disse medlemmer viser til at regjeringens landbrukspolitikk innebærer en forsterking av kanaliseringspolitikken med utstrakt beitebruk og dyrehold på små- og mellomstore bruk i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2019 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, der omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser er i fokus. Dette gjelder også i landbruks- og matpolitikken, der det legges til rette for et mer effektivt landbruk, økt konkurransekraft for norske jordbruksprodukter og innovasjon og nyskaping i hele sektoren.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 4,9 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2018. I hovedsak er dette en oppfølging av jordbruksavtalen. Disse medlemmer viser videre til at årets jordbruksoppgjør særlig styrket korn, frukt og grønnsaker, der det er et stort potensial for å øke norsk produksjon. Disse medlemmer merker seg også at hovedprioriteringene i budsjettforslaget er økt matproduksjon, midler til flytting av årsverk i Landbruksdirektoratet fra Oslo til Steinkjer og forskning på økt klimabidrag fra skogen.

Disse medlemmer understreker at utflyttingen av årsverk fra Landbruksdirektoratet til Steinkjer er et viktig bidrag til regjeringens innsats for å sikre god spredning av statlige arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer er tilfredse med regjeringens fortsatte satsing på infrastrukturtiltak i skogbruket, med formål om å styrke næringens lønnsomhet og konkurransekraft slik Jeløyaplattformen legger opp til. Disse medlemmer peker på at det har blitt bevilget rundt 760 mill. kroner til skogsveier og tømmerkaier siden 2014.

Disse medlemmer vil også trekke frem regjeringens forslag til en ordning som skal stimulere barn og unge til forståelse og bruk av utmarksressursene. Ordningen har en ramme på 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener denne ordningen vil være viktig for å rekruttere unge og nye jegere og slik opprettholde verdiskaping og sikre kunnskap om jakt.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha et sterkt og bærekraftig landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil øke verdiskapingen og matproduksjonen basert på norske ressurser i landbruket. Bærebjelkene som ligger i jordbruksavtalen – med importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene – har tjent oss godt og skal ligge fast. Disse medlemmer ser med bekymring på den utviklingen vi nå ser i landbruket, med økt sentralisering og overproduksjon innen flere produksjoner, bl.a. av egg og svinekjøtt. Disse medlemmer viser til at det norske landbruket i dag er mangfoldig, med en variert bruksstruktur og med landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil bevare og videreutvikle dette kjennetegnet ved norsk landbruk. Disse medlemmer vil også bygge videre på samvirkemodellen med markedsregulering og viser til at markedsbalansering over tid har kommet både bønder, næringsmiddelindustri og forbrukere til gode.

Disse medlemmer er av den oppfatning at økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innenfor jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Disse medlemmer ser det som viktig å øke matproduksjonen basert på norske ressurser og vil legge til rette for at vi skal ha et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Samtidig ser vi at klimaendringene krever at vi ruster landbruket for tider med mer ekstremvær. De siste årene har vist hvor sårbar matproduksjonen vår er for klimaendringene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet våren 2018 la fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser, hvor det særlig ble lagt vekt på investeringene som må gjøres på klimatilpasning de neste årene. Det haster med å komme i gang med dette viktige arbeidet, og disse medlemmer understreker betydningen av at satsing på grøfting, drenering, vannløp og tiltak mot mulige tørkeperioder trappes opp. Disse medlemmer viser til at den langvarige tørken og sviktende kornavlinger over store deler av Europa, også Norge, har vist hvor viktig det er at vi sikrer kornberedskapen. Stortinget har vedtatt at det skal etableres nasjonale beredskapslagre for korn, men så langt har ikke regjeringen valgt å følge opp dette, noe som er beklagelig. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge midler til beredskapslagre av matkorn og såkorn og en nyoppretting av lagre av grasfrø. Disse medlemmer påpeker at regjeringen må ta grep for å sikre nok frø både for den kommende våren og ikke minst opprette lagre for å sikre matproduksjonen i møte med uforutsigbare klimaendringer i framtiden.

Disse medlemmer ser det som viktig at Mattilsynet settes i stand til å utføre sine viktige samfunnsoppgaver, bl.a. knyttet til trygg mat, overvåking av smitterisiko for plante- og dyrehelse og å sikre god dyrevelferd. Dette er en av de største kvalitetene ved norsk landbruk, som vi må bygge videre på. Mattilsynet har også en viktig rolle å spille inn mot marin sektor. Disse medlemmer mener derfor at Mattilsynets budsjett må styrkes.

Disse medlemmer viser til at hestenæringen er en viktig, landsdekkende distriktsnæring som gir arbeidsplasser i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner for å styrke utvikling og omstilling i næringen.

Disse medlemmer viser til at Norge har store skogsområder som ikke utnyttes. Her ligger det et betydelig potensial for økt verdiskaping som samtidig bidrar til bedre bærekraft. En mer offensiv politikk for å ta i bruk mer av skogens ressurser er derfor både god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Skognæringens vilkår må være forutsigbare, og skogressursene må bli mer tilgjengelige for å brukes industrielt. Disse medlemmer foreslår en styrket satsing på skogplanting/planteforedling, forskning på bruk av skogressursene og å legge til rette for økt satsing på teknologi, utvikling og industriell anvendelse av skogen som råstoff.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger i front når det gjelder å utnytte biobaserte ressurser fra jord, skog og hav. Disse medlemmer vil legge til rette for en sterkere satsing på dette, blant annet ved å videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer og ved å legge til rette for nye klynger av bedrifter og forskningsmiljøer. Disse medlemmer vil styrke norske kompetansemiljøer som ligger i front i utnyttelsen av biobaserte ressurser, og støtte forskning og innovasjon for utvikling av nye produkter og lønnsomme verdikjeder basert på bioråstoff.

4.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil satse aktivt på norsk landbruk. Disse medlemmer vil føre en politikk for å bygge opp virkemidlene i jordbrukspolitikken. Norsk matproduksjon er blant annet viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, for beredskapen og for matvaresikkerheten.

Disse medlemmer er bekymret for den gradvise demonteringen og liberaliseringen av jordbrukspolitikken som har pågått siden 2014.

Disse medlemmer vil føre en politikk for økt matproduksjon og økt verdiskaping både i landbruket og i tilhørende industri. Skal man nå disse målene, må bondens inntektsmuligheter bedres. Det gjøres gjennom et sterkt tollvern, effektive virkemidler for markedsbalansering, mer forskning og jordbruksoppgjør som sikrer optimisme i og rekruttering til næringen.

Disse medlemmer mener tørken sommeren 2018 viser behovet for å styrke matvareberedskapen i Norge. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke satsinger for å bedre økonomien i jordbruket samt styrke beredskapen.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser. Dette medlem mener det er på tide å starte arbeidet med å kartlegge matjord som ligger brakk, for å øke selvforsyningen og redusere sårbarheten.

Dette medlem viser til at den alvorlige tørkesommeren viser at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, som for eksempel klimarådgiving på gårdsnivå. Det trengs også mer forskning.

Dette medlem mener at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Derfor er det svært positivt at regjeringen nå legger fram et lovforslag om nedlegging av pelsdyrnæringen i Norge. Dette medlem mener derfor også det er viktig å styrke Mattilsynet.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor programmet for bioøkonomi styrkes og energiflisordningen gjeninnføres. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at jordbrukspolitikkens viktigste funksjon er å fastsette presise mål for jordbrukets samfunnsoppgaver og deretter utvikle og finansiere virkemidler som sikrer helhetlig og god målnåelse. Dette medlem mener at de viktigste målområdene er vern og forvaltning av jord, produksjonsomfang og matsikkerhet, inntekt og rekruttering, landbruk over hele landet, miljø og klima, mattrygghet og dyrevelferd, verdiskaping og sysselsetting, velfungerende og forbrukerrettede markeder, forskning og innovasjon. Dette medlem legger avgjørende vekt på at Norge skal ha en eiendomspolitikk og jordforvaltning som bygger på privat eiendomsrett og individuelt forvaltningsansvar, og som sikrer landets knappe jordbruksressurser på en langsiktig og bærekraftig måte, slik at også kommende generasjoner kan få dekket mest mulig av sitt behov for matvarer fra norsk matproduksjon.

Dette medlem viser til at endringer i klimaet kan innebære mer ekstremvær med større usikkerhet for avlinger og produktkvalitet. Det tilsier at en må øke beredskapen i matvarekjeden, og at det på kort sikt særlig gjelder å sikre tilgang til nok såkorn og andre såvarer av ønsket kvalitet. Dette medlem mener dette behovet bør bli ivaretatt allerede i jordbruksforhandlingene i 2019. Dette medlem mener at den langsiktige matvareberedskapen først og fremst er avhengig av at det løpende eksisterer et aktivt og bærekraftig landbruk over hele landet. Dette medlem imøteser regjeringens utredning om beredskapslagring av korn, og om hvordan dette eventuelt kan gjennomføres – enten som et nasjonalt tiltak eller i samarbeid med andre land.

Dette medlem mener at norsk jordbruk skal produsere de fôr- og matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Dette medlem viser til at mulighetene for økt produksjon og verdiskaping er størst innenfor matkorn/fôrkorn, storfekjøtt og for en del grønnsaker og frukt. Dette medlem mener dette bør følges opp i jordbruksforhandlingene framover, og at det må legges til rette for at disse mulighetene skal kunne utnyttes. Dette medlem vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Dette medlem ønsker derfor å videreføre fraktordningene og geografi- og strukturdifferensierte virkemidler over jordbruksavtalen. Dette medlem viser til at brukene i Norge varierer mye både i størrelse og driftsvilkår. Dette medlem mener at næringsutøvere i alle produksjoner og på alle brukstyper skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og for å løfte inntektene i næringen mener dette medlem at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dette medlem understreker at et velfungerende importvern er avgjørende for det norske prisnivået, og dette medlem vil ikke støtte forslag som ensidig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen. Dette medlem har merket seg at jordbrukets markedsprisinntekter har hatt en svak utvikling i flere år, og at tiltak for å redusere kostnadene i hele varekjeden derfor vil spille en stor rolle for inntektsutviklingen.

Dette medlem peker på at en velfungerende varekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse mellom leddene i varekjeden. Dette medlem er opptatt av at det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i handelen. Dette medlem vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen og produsentenes ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Dette medlem ønsker derfor at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. Dette medlem viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, og at primærlandbruket og matindustrien lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Dette medlem understreker at importvernet og RÅK-ordningen er avgjørende for hele varekjeden.

Dette medlem er opptatt av at det skal være lite medisinbruk og god dyrevelferd i norsk husdyrhold, og peker på at det best kan sikres med dyktige produsenter, et tydelig regelverk og et tett og løpende samarbeid mellom næring, veterinærer og myndigheter. Dette medlem vil videre peke på at tilgang på veterinærhjelp er viktig for å sikre beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer og sikre dyrevelferd og god produksjonsøkonomi i alle deler av landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke veterinærdekningen i distrikter med liten dyretetthet ved at stimuleringstilskuddet i ordningen for kommunale veterinærtjenester økes med 45 mill. kroner.

Dette medlem viser til den unike dyre- og plantehelsen vi har i Norge. Dette medlem legger derfor stor vekt på at Mattilsynet og Veterinærinstituttet er velfungerende, og at disse tilføres nok ressurser til drift og overvåkning for å kunne sette inn tidlige tiltak når det er påkrevd. Dette medlem er derfor tilfreds med at bevilgningene til Mattilsynet er foreslått økt med 26 mill. kroner for 2019. I forbindelse med den ekstraordinære fôrimporten etter tørkesommeren 2018 ønsker dette medlem at det iverksettes et overvåkningsprogram for dyrehelse etter import av grovfôr fra land med smitterisiko. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 7,5 mill. kroner til et slikt program, og en forutsetning om at programmet følges opp med tilsvarende bevilgning i en treårsperiode fremover.

Dette medlem viser til at landbasert matproduksjon ikke kan foregå uten utslipp til luft og vann, og at norsk matproduksjon har relativt lave klimagassutslipp per produsert enhet sammenlignet med andre land. Dette medlem mener at også landbruket må bidra til reduksjoner av utslipp, og ber regjeringen sammen med jordbrukets avtaleparter om å utarbeide og gjennomføre langsiktige tiltak for å øke næringens miljømessige bærekraft. Mange klimatiltak er ikke alltid driftsøkonomisk lønnsomme, og dette medlem viser til at landbruket derfor har foreslått en klimafondsordning med skatteinsentiv for å øke investeringer som kan redusere klimagassutslippene. Dette medlem mener det er viktig at partene vurderer klimafond eller andre ordninger som kan gjøre det økonomisk mulig for jordbruket å foreta nødvendige klimatilpasninger. Dette medlem godtar ikke karbonlekkasje som en akseptabel måte å oppnå klimamål på. Dette medlem viser til at rask drenering av overflatevann kan dempe ulempene ved store nedbørsmengder, og ønsker at overflateprofilering blir inkludert i ordningen for tilskudd til drenering av jord med samme arealsats som drenering.

Dette medlem viser til at stiftelsen NORSØK på Tingvoll i Møre og Romsdal har en sentral funksjon i arbeidet med forskning, rådgivning og formidling av kunnskap innen fagområdene økologisk landbruk og matproduksjon, miljø, bærekraft og fornybar energi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til NORSØK med 0,9 mill. kroner.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 1960-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen, vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem mener det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier, kaier og jernbaneterminaler. Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder. Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge, noe som kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 11 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	161 414	161 414 (0)	161 414 (0)	159 814 (-1 600)	161 414 (0)
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	97 976	97 976 (0)	97 976 (0)	117 976 (+20 000)	98 976 (+1 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 349 848	1 349 848 (0)	1 364 848 (+15 000)	1 354 848 (+5 000)	1 364 848 (+15 000)
	72	Dyrevelferdsprogram for pelsdyr	0	0 (0)	0 (0)	2 000 (+2 000)	0 (0)
	73	Dyrehelseprogram	0	0 (0)	0 (0)	6 000 (+6 000)	0 (0)
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	227 909	227 909 (0)	237 909 (+10 000)	227 909 (0)	237 409 (+9 500)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	32 500	39 500 (+7 000)	42 500 (+10 000)	37 500 (+5 000)	32 500 (0)
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)	7 068	7 968 (+900)	7 968 (+900)	7 068 (0)	9 068 (+2 000)
	73	Forskning og teknologiutvikling – skog/jord	0	0 (0)	12 000 (+12 000)	0 (0)	0 (0)
1142		Landbruksdirektoratet
	60	Tilskudd til veterinærdekning	150 471	180 471 (+30 000)	180 471 (+30 000)	195 471 (+45 000)	150 471 (0)
	75	Tilskudd til omstilling i hestenæringen	0	0 (0)	20 000 (+20 000)	0 (0)	0 (0)
	75	Tilskudd til klimarådgivning på gårder	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	20 000 (+20 000)
	77	Beredskapslagring av korn	0	0 (0)	0 (0)	20 000 (+20 000)	0 (0)
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	182 600	152 600 (-30 000)	152 600 (-30 000)	182 600 (0)	182 600 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 506	3 506 (0)	3 506 (0)	3 506 (0)	7 506 (+4 000)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	92 300	92 300 (0)	92 300 (0)	92 300 (0)	75 300 (-17 000)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	38 899	38 899 (0)	43 899 (+5 000)	53 899 (+15 000)	54 899 (+16 000)
	75	Klimatilpassing og beredskapslager matkorn, såkorn og grasfrø	0	0 (0)	35 000 (+35 000)	0 (0)	0 (0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)	1 133 553	1 133 553 (0)	1 133 553 (0)	1 163 553 (+30 000)	1 133 553 (0)
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 141	10 141 (0)	15 141 (+5 000)	15 141 (+5 000)	10 141 (0)
		Sum utgifter	18 895 681	18 903 581 (+7 900)	19 008 581 (+112 900)	19 047 081 (+151 400)	18 946 181 (+50 500)
Inntekter (i tusen kroner)
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	198 704	198 704 (0)	198 704 (0)	193 704 (-5 000)	198 704 (0)
		Sum inntekter	271 483	271 483 (0)	271 483 (0)	266 483 (-5 000)	271 483 (0)
		Sum netto	18 624 198	18 632 098 (+7 900)	18 737 098 (+112 900)	18 780 598 (+156 400)	18 674 698 (+50 500)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet vises til forhandlingene med jordbrukets organisasjoner der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp fram mot 2030. Regjeringen varsler samtidig at det skal vurderes å innføre klimagassavgifter på jordbrukets utslipp som i dag ikke er ilagt avgifter. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftsbelegges. Disse medlemmer ber regjeringen legge dette til grunn for klimaforhandlingene med jordbruket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, påpeker at Stortinget i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen i Innst. 251 S (2016–2017) slo fast at klimakrav i jordbruket må gjennomføres på en slik måte at distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.

Dette flertallet advarer mot å peke på redusert norsk matproduksjon som en klimaløsning. Mindre matproduksjon basert på norske ressurser over hele landet gjør oss mer sårbare i møte med klimaendringene og er feil vei å gå. Dersom redusert matproduksjon i tillegg erstattes med import fra land med høyere klimagassutslipp per produsert enhet, vil et slikt tiltak føre til høyere utslipp fra matproduksjonen globalt og gi motsatt klimaeffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i saken om tillegg til Jordbruksoppgjøret 2018 som følge av tørken, jf. Innst. 21 S (2018–2019), hvor flertallet mente det var problematisk at regjeringen ikke la fram en modell for et klimafond for jordbruket, til tross for at et flertall ba om dette i Innst. 404 S (2017–2018).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har mottatt bekymringsmeldinger fra fagfolk knyttet til myndighetenes oppfølging av skrantesjuke. Bekymringene går på at det har blitt opprettholdt sauehold i sone 1 i Nordfjella, noe som øker risikoen for smittespredning betydelig, siden sauene som beiter her, blir tatt ned til lavlandsbeiter langt unna Nordfjella om høsten. Mulig smittespredning av skrantesjuke er en av de alvorligste truslene våre hjorteviltbestander har stått overfor, og stiller spørsmål om hvorvidt det ikke burde vært et beiteforbud i dette området noen år. Dette medlem mener at regjeringen i hvert fall burde lyttet til Mattilsynets råd om å stenge lokale saltsteinplasser. Om det ikke blir beiteforbud, er også lokal slakting og bruk av bare lokale besetninger viktige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at genteknologien er i rask endring. Det gir oss nye muligheter samtidig som det stiller oss overfor nye problemstillinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et eksempel er CRISPR, som gjør det mulig å gjøre endringer i genomet på en langt mer presis, enkel og billig måte enn tidligere. Det kan føre til at menneskeskapte organismer spres i økosystemer i et tempo og et omfang verden aldri før har vært vitne til. Det gir et behov for å se nærmere på muligheter og usikkerhetsaspekter ved ny genteknologi, samtidig som det må sees på alternative måter å regulere teknologien på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behovet for ny kunnskap kartlagt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er veldig bra for dyrevelferden at regjeringen nylig har sendt på høring et forslag til lov om å legge ned pelsdyrnæringen i Norge. Dette medlem vil uttrykke full støtte til at dette nå gjennomføres. Dette medlem vil støtte en modell som legger opp til rask avvikling kombinert med omstillingsmidler, og vil oppfordre til en effektiv behandling i departementet etter høringsrunden, slik at Stortinget kan få på plass et vedtak for nedleggelse i løpet av neste år.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Veterinærinstituttet, og understreker viktigheten av at instituttet holder et høyt nivå når det gjelder beredskap og forskning innen dyre- og fiskehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Komiteen merker seg at innsatsen mot skrantesyke hos hjortedyr (CWD) og antibiotikaresistens er høyt prioriterte områder. Komiteen merker seg videre at Veterinærinstituttet kontinuerlig arbeider for å videreutvikle kompetanse og metoder for å møte utfordringer for menneske- og dyrehelse knyttet til økt globalisering og klimaendringer.

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2017–2018) som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener komiteen at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2018, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 250 000 kroner.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, dette for å gi rom for en ekstraordinær innsats og tiltak mot antibiotikaresistens.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen viser til at Norge generelt har trygg mat og godt drikkevann, og at de fleste mataktørene følger reglene. Åpnere grenser og økt handel truer den gode plante- og dyrehelsen, og komiteen understreker viktigheten av at Mattilsynet kartlegger og overvåker smitte og sykdommer og sørger for at regelverket etterleves. Komiteen noterer seg at kampen mot lakselus og pankreassykdom fremdeles utgjør en utfordring, og at Mattilsynet vil prioritere arbeid med fiskevelferd. Komiteen noterer også at arbeidet mot skrantesyke (CWD), dyrevelferd hos gris samt forenkling og opprydding i regelverk skal vektlegges i 2019.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Mattilsynet har en viktig samfunnsoppgave med å sikre at maten vår er trygg. I tillegg har tilsynet viktige oppgaver knyttet til overvåking av plante- og dyrehelse, smitterisiko og sikrer god dyrevelferd for både husdyr og bløtdyr i marin sektor. Disse medlemmer understreker betydningen av at Mattilsynet tilføres tilstrekkelig ressurser for å gjennomføre disse viktige oppgavene på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 15 mill. kroner ekstra til Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 5 mill. kroner, dette for å dekke inn at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere avgiftene for næringsmiddelindustrien med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at midler til overvåkningsprogram for dyrehelse i forbindelse med tørken sommeren 2018 er lagt på kap. 1115 post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Mattilsynets arbeid for dyrevelferd i blant annet oppdrettsnæringen og svinenæringen med 10 mill. kroner. Det ble også bevilget 5 mill. kroner til å etablere et overvåkingsprogram for dyrehelse for å styrke arbeidet mot smittespredning av importert fôr.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 7,5 mill. kroner til et overvåkningsprogram for dyrehelse etter import av grovfôr fra land med smitterisiko sommeren 2018, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette forslaget i forhandlingene med regjeringen.

Post 72 Dyrevelferdsprogram for pelsdyr

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner til et dyrevelferdsprogram for pelsdyr. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har stanset tiltak for å bedre dyrevelferden i pelsdyrnæringen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er foreslått 6 mill. kroner til å gjennomføre et dyrehelseprogram for raskt å kunne avdekke sykdom som følge av den store importen av grovfôr i år fra land som Mattilsynet har frarådet å importere grovfôr fra.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 5 mill. kroner, dette gjennom å redusere gebyrer for næringsmiddelindustrien.

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Komiteen merker seg at mat- og planteproduksjon er det faglige feltet med mest aktivitet, der siktemålet er økt produksjon og høy kvalitet på produktene. Dette skal fortsatt ha høy prioritet i 2019. Komiteen understreker også viktigheten av innsatsen som NIBIO har lagt ned for å sikre nasjonal beredskap innen mattrygghet og plantehelse, og at dette fortsatt skal ha høy prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det forventes at fusjonen av tre forskningsinstitutt i 2015 medfører faglige og økonomiske gevinster, og at departementet derfor foreslår at bevilgningen til NIBIO reduseres noe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg undrende til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til NIBIO. Disse medlemmer ser på NIBIO som en viktig kunnskapsleverandør som bidrar til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og innovasjon i verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Økt produksjon innen de biobaserte næringene vil være en viktig del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Disse medlemmer mener derfor det må satses mer, og ikke mindre, på NIBIO.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 10 mill. kroner til NIBIO.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er foreslått prioritert 45 mill. kroner til landbruksforskning gjennom Forskningsrådet. Disse medlemmer mener økt forskningsinnsats er nødvendig for å nå målene om økt matproduksjon og reduserte klimagassutslipp per produsert enhet mat.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 9,5 mill. kroner til NIBIO.

Dette medlem mener det burde gjennomføres et arbeid for å kartlegge matjord som ikke er i bruk. Årets tørkesommer viste at denne jorda kan være svært viktig for å styrke beredskapen for matproduksjon her i landet. Vi vet at klimaendringene vil gi oss flere og større utfordringer med tørke og regn. Neste gang ekstremværet rammer, vil vi være bedre rustet til å møte det dersom oversikten over matjord som ikke er i bruk, allerede finnes. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til at NIBIO kan gjennomføre en slik kartlegging.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal gå til organisasjoner, internasjonalt skogpolitisk samarbeid og NORSØK. Formålet med bevilgningen har vært å opprettholde aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor det landbruks- og matpolitiske satsingsområdet. Støtten går til organisasjoner på nasjonalt nivå som formidler kunnskap, interesse og positive holdninger til landbruks- og matsektoren. Innsendte årsmeldinger og revisorgodkjente regnskap har vært grunnlag for oppfølging og kontroll.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) varsler en gjennomgang av støtten til organisasjoner med tanke på en omlegging av ordningen fra 2020.

Flertallet understreker den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller, også innenfor landbruks- og matpolitikken. Flertallet ser det som viktig at de frivillige organisasjonene sikres mest mulig forutsigbarhet, og at det legges opp til en inkluderende og åpen prosess når organisasjonsstøtten nå skal gjennomgås.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner, som skal gå til matsentraler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den viktige jobben matsentralene gjør, både med å forebygge matsvinn og å hjelpe dem som har behov. Disse medlemmer støtter derfor vedtaket som ble gjort i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, om å foreslå en økt bevilgning på 7 mill. kroner til matsentraler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet som gjøres med å øke forståelsen og engasjementet for trygg mat, matkultur og tradisjoner. Geitmyra matkultursenter for barn har raskt oppnådd en økt entusiasme og et praktisk opplæringsopplegg for barn og skoleklasser. Tilbudet kan gi økt forståelse for hva som ligger bak matproduksjon, evne til å se praktiske sammenhenger fram til det gode måltidet og forståelse for god ernæring samt bidra til at barn og unge selv blir i stand til å lage mat med den positive selvfølelsen og selvstendigheten det gir.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett og foreslår at matkultur og barn skal bli en egen post på statsbudsjettet. I en tid hvor mat utgjør en viktig del av det offentlige ordskiftet, samtidig som det kan være krevende for unge å se hva som ligger bak et måltid fra jord og kyst til bord, er praktisk forståelse for matens opprinnelse og engasjement for matkultur desto viktigere. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 3 mill. kroner til matkultur og barn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at støtten til organisasjonene er blitt svekket hvert eneste år de siste fem årene. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der støtten foreslås økt med 5 mill. kroner. Disse medlemmer prioriterer ikke midler til NOAH – for dyrs rettigheter, men mener disse pengene skal fordeles til andre organisasjoner som jobber med å forbedre dyrevelferden.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett og støtter den foreslåtte økningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at kompetansemiljøet på Tingvoll jobber for økt bruk av norsk ull for å øke verdiskapingen og for produksjon av kvalitetsprodukter. Flertallet mener at regjeringen sammen med næringslivet bør vurdere hvordan verdiskapingen fra norsk ull kan styrkes.

Flertallet forutsetter at forskning, utvikling og formidling av kunnskap om produksjon og forbruk av økologisk mat dekkes innenfor rammen, i tråd med merknader fra en samlet næringskomité i Innst. 8 S (2015–2016) s. 79 og Innst. 8 S (2017–2018) s. 62.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kroner.

4.4.7 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Komiteen meiner det er viktig å styrkje det nasjonale og internasjonale arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruk. Dei genetiske ressursane er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for auka matproduksjon og tilpassing til nye behov og utfordringar. Komiteen vil spesielt lyfte fram samarbeidet med dei andre nordiske landa om å sikre genressursar som stammar frå og er tilpassa jordbruket i Norden.

Komiteen merkar seg arbeidet med ulike miljøregister for å leggje til rette for berekraftig forvaltning av skogressursane, og at relevant offentleg miljø- og ressursinformasjon blir gjord tilgjengeleg for å styrkje konkurransekrafta til skog- og trenæringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter, slik at man på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier. God kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser er nødvendig for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

4.4.8 Kap. 1140 Høstbare viltressurser

Komiteen viser til at ansvaret for forvaltningen av de høstbare viltressursene ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet våren 2018. Midlene omfatter utgifter til tiltak innen viltforvaltningen, og bevilgningene er finansiert ved avgifter knyttet til jakt og gebyr knyttet til jegerprøveeksamen.

Komiteen merker seg at grunnet økte avgifter er det ventet større inntekter til viltfondet i 2019. Komiteen ser det som positivt at bruken av midlene i Viltfondet skal drøftes med representanter for brukerinteressene.

4.4.9 Kap. 4140 Høstbare viltressurser

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteen merker seg at inntektene på posten skal dekke utgifter til den obligatoriske jegerprøven, og at eksamensgebyret som skal betales av alle jegere som går opp til jegerprøven, foreslås uendret på 300 kroner til neste år. Komiteen støtter dette.

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Komiteen viser til at Landbruksdirektoratet er et utøvende forvaltningsorgan som iverksetter landbruks- og matpolitikken, samtidig som det er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Komiteen er kjent med at Landbruksdirektoratet har kontor i Oslo og Alta, og at avdelingene i Oslo behandler de oppgavene Statens landbruksforvaltning (SLF) tidligere hadde ansvaret for, mens avdeling for reindrift ligger i Alta.

Komiteen har merket seg at regjeringens vedtak om å flytte 30 årsverk fra Oslo til Steinkjer har krevd mye ressurser fra direktoratet de siste årene, og viser til at enheten i Steinkjer skal være på plass innen oktober 2020. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at det bevilges 17 mill. kroner ekstra på neste års budsjett for å dekke kostnader til rekruttering, dobbel bemanning i kritiske roller, drift og leie av lokaler i Steinkjer, og at dette spesielt gjelder på fagområdene skogbruk, landbruks- og naturskadeerstatning og administrasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er glade for å se at regjeringens plan for utflytting av statlige arbeidsplasser realiseres, og at flyttingen av en rekke årsverk fra Landbruksdirektoratet til Steinkjer nå skyter fart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A) om tvangsreduksjon av en reinflokk. Disse medlemmer viser til at problemstillingen er varslet brakt inn for FNs menneskerettskomité. Disse medlemmer mener det vil være rett å avvente vurderingen fra FNs menneskerettskomité om saken før tvangstiltak eventuelt benyttes i saken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente eventuell iverksettelse av tvangstiltak i saken om reintallsreduksjon (Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A)) til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.»

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteen mener god veterinærdekning er viktig både for god dyrehelse og for mulighetene til å drive næringsvirksomhet med husdyrhold, jordbruk og matproduksjon i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget i forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om å øke bevilgningen til forsterket veterinærdekning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen bidra til at ordningen gjennomgås med sikte på bedre veterinærdekning framover.

Post 75 Tilskudd til omstilling i hestenæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hestenæringen gir arbeidsplasser og positiv aktivitet i hele landet. Dette er en næring som vi i betydelig grad også finner i distriktene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå ulike forhold ved, og eventuelt foreslå endringer i, rammevilkårene for hestenæringen. En slik sak må fremlegges for Stortinget i løpet av 2019.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke utviklingen av hestenæringen med 20 mill. kroner i 2019.

Post 75 Tilskudd til klimarådgivning på gårder

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til klimarådgivning på gårdsnivå med 20 mill. kroner.

Post 77 Beredskapslagring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt regjeringen legge fram en sak om etablering av nasjonale beredskapslagre for korn i løpet av 2019. Disse medlemmer ber regjeringen gjennomføre dette arbeidet så raskt som mulig, samtidig som det tas hensyn til at flertallet ved behandlingen av saken om årets tørke i jordbruket, jf. Innst. 21 S (2018–2019), mente at såkornberedskapen også burde styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 35 mill. kroner til beredskapslager på kap. 1149 post 75.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har gjort vedtak om etablering av beredskapslager av matkorn. Disse medlemmer mener det haster med å få beredskapslagring på plass.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det på posten foreslås bevilget 20 mill. kroner til etablering av beredskapslagring av matkorn og såkorn.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Komiteen er kjent med at klimaframskrivinger viser at Norge må regne med ekstremvær i årene som kommer, noe som kan gi flere og mer omfattende naturskader.

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, men at omfanget av naturulykker varierer fra år til år, noe som gjør at det knytter seg vesentlig usikkerhet til budsjetteringen for ordningen.

Komiteen understreker betydningen av at Landbruksdirektoratet sikrer rask og forsvarlig saksbehandling av krav om erstatning.

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Prognosen som er lagt til grunn for anslaget i Prop. 1 for 2019 for erstatninger etter naturskade, synes å være høy sammenlignet med hva som er blitt utbetalt over denne posten de siste årene. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 30 mill. kroner, noe disse medlemmer anser å være et realistisk anslag for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten med 30 mill. kroner i 2019, på grunn av nye prognoser for erstatninger etter naturskade.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at skogen og et aktivt skogbruk gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. Komiteen vil derfor legge til rette for at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. Komiteen viser til Stortingets behandling av Verdier i Vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og videre:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre er utgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes til blant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff, emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjoner, helseapplikasjoner, jordforbedring og torrefiert pellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vår store skogressurs har grunnlag for ny industri som kan møte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette rammebetingelser som nettopp utløser noen av disse arbeidsplassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til rette slik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskapning som mulig, og at treets mange unike muligheter må utnyttes til nye produkter og verdiskapning i det grønne skiftet».

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket på samme nivå som i 2018. Samtidig reduseres bevilgningene til klimatiltak i skog med 10 mill. kroner på neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skogen har verdier ut over det å skape arbeidsplasser. Den er avgjørende for naturmangfoldet vårt, som leveområder for planter og dyr, sentral for binding av karbodioksid, beskyttelse mot klimatiske påkjenninger og viktig for rekreasjon, mosjon og opplevelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at all politikk for skognæringen må starte med det utgangspunktet, slik at man kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig som man ivaretar de andre funksjonene skogen har.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås redusert med 17 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge har betydelige skogressurser som gir store industrielle muligheter. Flertallet vil ha økt bruk og verdiskaping på norsk tre. Økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering med bruk av skogressursene krever også økt planting. Skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, og en satsing på skog som klimatiltak er viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en styrket satsing på skogplanting og planteforedling med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre energiflisordningen og bevilge 33 mill. kroner til dette formålet. Denne ordningen, som ble avviklet i 2014, fungerte veldig godt som virkemiddel for å øke produksjonen av bioenergi i Norge. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:9 (2017–2018) dokumenterer at energiflisordningen bidro til en vesentlig andel av produksjonen av norsk bioenergi i perioden fra 2009 til 2014. Dette medlem mener det trengs flere virkemidler for økt produksjon av bærekraftig biodrivstoff i årene som kommer, og mener en gjeninnføring av energiflisordningen kan bidra til dette, samtidig som det kan styrke skognæringen og treforedlingsindustrien.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en redusert bevilgning på 17 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket. Totalt, med gjeninnføringen av energiflisordningen og reduksjonen av miljøskadelige subsidier i skogbruket, økes dermed posten med 16 mill. kroner.

Post 75 Klimatilpassing og beredskapslager matkorn, såkorn og grasfrø

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget i sitt tidligere anmodningsvedtak har bedt regjeringen komme tilbake til en sak om beredskapslager for matkorn i 2019. Regjeringen arbeider med denne saken og vil følge opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at beredskapslager for såkorn allerede eksisterer, og at bevilgningene til dette blir bestemt i de årlige jordbruksoppgjørene. Disse medlemmer viser til at landbruks- og matministeren har signalisert at regjeringen skal vurdere en økning til formålet i forbindelse med neste års jordbruksoppgjør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet på Stortinget flere ganger har slått fast at det er behov for å etablere beredskapslagring av matkorn, senest i Innst. 112 S (2017–2018), og at det haster å komme i gang med dette viktige arbeidet. Disse medlemmer ser det som beklagelig at regjeringen så langt ikke har fulgt opp dette.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås økt bevilgning på 35 mill. kroner for å legge til rette for at det kan opprettes beredskapslager for grasfrø, og for en utvidelse av lagre for matkorn og såkorn.

4.4.13 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal gå til spesielle driftsutgifter, tilskudd til landbrukets utviklingsfond, markedsregulering, tilskudd til erstatninger, pristilskudd, direkte tilskudd, utviklingstiltak og velferdsordninger. Kap. 1150 og kap. 4150 om jordbruksavtalen er basert på at jordbruket har forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Ordningene under jordbruksavtalen er noen av de viktigste virkemidlene for å følge opp målene og retningslinjene i landbrukspolitikken.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 30 mill. kroner. Dette vil gi rom for å styrke satsingen på «Klimasmart landbruk» med 20 mill. kroner samt å sette midler til av en egen ordning for prosjekter for å utvikle fjellandbruket og det arktiske landbruket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes om de ulike tilskuddsordningene kan brukes til å stimulere til gode dyrevelferdstiltak ut over minstekravene. Dette medlem vil be regjeringen utrede hvordan det kan innføres incitamenter til bedret dyrevelferd i tilskuddsordningene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om man gjennom tilskuddsordningene kan innføre incitamenter for å bedre ivareta hensynet til god dyrevelferd.»

4.4.14 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til markedsordningen for korn. Denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp på kornråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr. I jordbruksavtalen blir det regnet ut referansepriser for protein og fett som gir omtrent den samme råvareprisen for energien i disse varene som for norsk korn. Prognosen for verdensmarkedspris på protein tilsier at det ikke vil bli regnet prisutjevningsbeløp på protein til kraftfôr i 2019.

4.4.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal gå til tilskudd til utviklings- og investeringsfond, tilskudd til organisasjonsarbeid, kostnadssenkende og direkte tilskudd og velferdsordninger. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen blir de sentrale økonomiske virkemidlene drøftet, blant annet ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

4.4.16 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig og areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker at folk flest skal kunne jakte og fiske. Det er derfor viktig at det finnes områder hvor alle har tilgang, og at prisene ikke blir for høye. Disse medlemmer registrerer at Norges Jeger- og Fiskerforbund er helt tydelig på at det er viktig at vi også har felles eierskap til skogområder i Norge, slik at også folk uten store inntekter skal kunne ha muligheten til å utøve friluftsliv med jakt og fiske. Disse medlemmer mener regjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses. Arronderingssalget av store felles eiendommer kan forhindre at det finnes noen felles områder for jakt og fiske hvor alle er garantert lik tilgang.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteen vektlegger også det viktige arbeidet fjellstyrene gjør med å legge til rette for aktivitetstilbud for allmennheten i statsallmenningene og gi tilgang til rimelig og godt tilrettelagt jakt og fiske.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative statsbudsjetter, hvor bevilgningen til fjellstyrene ble foreslått økt med 5 mill. kroner.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

4.3.2 Arbeiderpartiet

4.3.3 Senterpartiet

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Kristelig Folkeparti

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Post 72 Dyrevelferdsprogram for pelsdyr

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

4.4.7 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

4.4.8 Kap. 1140 Høstbare viltressurser

4.4.9 Kap. 4140 Høstbare viltressurser

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Post 75 Tilskudd til omstilling i hestenæringen

Post 75 Tilskudd til klimarådgivning på gårder

Post 77 Beredskapslagring

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Post 75 Klimatilpassing og beredskapslager matkorn, såkorn og grasfrø

4.4.13 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

4.4.14 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

4.4.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

4.4.16 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger