Kirken

Arbeiderpartiet mener staten skal bidra til en god omstillingsprosess i kirken, i tråd med intensjonen i saken om å skille kirke og stat. Kirkens samfunnsoppdrag er som før, den skal være en arena for trosutøvelse og formidle kultur og tradisjon. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift med først 46 mill. kroner og deretter effektiviseringskutt på ytterligere 0,5 pst. Tilstandsundersøkelser viser et stort vedlikeholdsetterslep på kirkebygg. Disse medlemmer støtter fortsatt ikke regjeringens avvikling av ordningen med rentekompensasjon, som disse medlemmer mener er et lite, men betydningsfullt bidrag til vedlikehold av kirker over hele Norge. Disse medlemmer foreslår også økte tilskudd til vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker.

Frivillighet

Frivillighetens betydning for enkeltmennesker og våre lokalsamfunn kan ikke overvurderes. Arbeiderpartiet støtter frivillighetens ønske om mer frie midler og mindre føringer og byråkratiske ordninger. Disse medlemmer vil fortsette å støtte at antall frivilligsentraler øker, og øke bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene. For at frivilligheten skal kunne bruke sine ressurser på det de er til for, og på sine medlemmer, vil disse medlemmer at alle kommuner skal ha service i form av en egen frivilligkontakt.

Ungdom og deltakelse

Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen for å inkludere flere i positiv aktivitet i sine nærmiljøer. Derfor prioriterer disse medlemmer å styrke storbysatsingen og nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, som sikrer bedre oppvekstvilkår for barn og unge.

Om lag 60 kommuner har hittil benyttet seg av fellesprosjektet BUA, som bidrar til å profesjonalisere og gjøre fritids- og idrettsutstyrsordninger tilgjengelig gratis. Formålet er økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Disse medlemmer vil sørge for at BUA-prosjektet får fortsette sitt gode pådriverarbeid, og at de støttes gjennom statsbudsjettet. Disse medlemmer gir den nasjonale tilskuddsordningen som støtter opprettelsen av disse «utstyrsbibliotekene», en egen og særskilt satsing over statsbudsjettet.

Kultur

Kunst og kultur er grunnleggende for å skape gode liv og et godt samfunn. Arbeiderpartiet vil løfte kulturen både økonomisk og politisk og gjøre kulturtilbud tilgjengelige for alle, uavhengig av bosted, økonomi og bakgrunn. Den kulturelle spaserstokken, nistepakken og skolesekken, samt kulturskolen og kulturkort for ungdom, er eksempler på en inkluderende kulturpolitikk som bygger ned terskler for deltakelse. Disse medlemmer vil styrke kunstnerøkonomien og sørge for et løft for filmpolitikken ikke minst ute i regionene. Arbeiderpartiet mener kulturbudsjettet igjen skal opp på 1 pst. av statsbudsjettet, og har begynt opptrappingen. Derfor styrkes kulturbudsjettet med over 450 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer foreslår også å omprioritere 40 mill. kroner til å innføre kulturkort for ungdom over hele landet, ved at gaveforsterkningsordningen på spillemidlene reduseres med tilsvarende.

Medie- og filmformål

Mediemangfoldet er truet, og vi er avhengige av nye politiske tiltak for å sikre mediene rammevilkår tilpasset framtidas medielandskap. Mediemangfoldsutvalgets NOU er fortsatt ikke fulgt opp av høyreregjeringen, og budsjettforslaget inneholder reelle kutt til avisene gjennom at produksjonstilskuddet ikke er prisjustert. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås det å øke produksjonsstøtten og å øke tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier. Disse medlemmer vil også forsterke grunnlaget for samiske aviser og tilskuddet til minoritetsspråklige aviser.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 3. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019). Beløp i mill. kroner.

Kultur binder oss sammen

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke en rekke kulturtilbud og -aktiviteter. Det gjøres bl.a. ved å styrke tilskuddsordninger for musikere, kunstnere, festivaler, teater, visuell kunst, fri scenekunst, språkorganisasjoner samt lesetiltak for å fremme lesing og litteratur i alle samfunnslag. Senterpartiet foreslår en økt bevilging til Kulturfondet på 18,5 mill. kroner, og midlene går bl.a. til festivaler (+4 mill. kroner), fri scenekunst (+5 mill. kroner), visuell kunst (+5 mill. kroner), lesetiltak (+3 mill. kroner). I tillegg foreslås det å styrke kunstnerstipendordningen (+2,6 mill. kroner), foreningen Balansekunst (+1,25 mill. kroner), privatarkiv (+2 mill. kroner), teksting av dubbede barnefilmer (+0,25 mill. kroner) og Skuespiller- og danseralliansen (+2 mill. kroner). Senterpartiet foreslår å bevilge oppstartsmidler til Norsk Skogfinsk Museum i Hedmark (+5 mill. kroner) og til utvikling av prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum i Buskerud (+3 mill. kroner), samt øremerking av midler til orienterings-VM i Østfold (+5 mill. kroner). Videre foreslår Senterpartiet å bevilge midler til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (+2,5 mill. kroner) og Norsk kulturforum (+1 mill. kroner), som regjeringen foreslo å kutte bevilgningene til i statsbudsjettet for 2019.

Dette medlem registrerer at Musikkutstyrsordningen fra 2019 utvides til flere musikksjangre, samt til amatørteater og andre frivillige teaterformål. Det er behov for å tilføre utstyrsordningen mer midler som følge av denne utvidelsen. Bevilgningen regjeringen foreslår i statsbudsjettet, er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Til sammen foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett omtrent 81 mill. kroner mer enn regjeringen til diverse kulturformål.

På lag med frivillig sektor

Dette medlem fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Derfor er refusjon av moms på varer og tjenester en viktig ordning som har stor betydning for økonomien i frivillig sektor. Dette medlem mener det er behov for å styrke ordningen, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke momskompensasjonsordningen med 144 mill. kroner, slik at mer av organisasjonenes utgifter til moms kan refunderes og i stedet brukes på å styrke aktiviteten. Med Senterpartiets forslag vil vi nærme oss kompensasjonsgraden på 2014-nivået, dvs. 80 pst. Dette vil være i tråd med det Stortinget vedtok i 2017 om å styrke momsrefusjonsordningen med en opptrappingsplan. Dette medlem viser videre til Dokument 8:51 S (2013–2014), Dokument 8:102 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), der Senterpartiet har fremmet flere forslag med den intensjon å styrke momskompensasjonsordningen for frivillig sektor.

Stødig mediepolitikk

Dette medlem understreker at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. I dag opplever norske aviser stor omveltning på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger.

Dette medlem viser til Mediemangfoldsutvalgets utredning fra 2017, som påpekte at staten må ta et større ansvar i omstillingsprosessen. Norske medier må sikres gode kår, slik at de fortsatt er i stand til å produsere journalistikk og fylle sin viktige samfunnsrolle – til beste for samfunnsdebatten og demokratiet. Regjeringens budsjettforslag innebærer i realiteten et kutt, siden det ikke justeres for prisvekst og inflasjon. Dette vil forverre økonomien i en lang rekke aviser og direkte true mediemangfoldet. Dette medlem er glad for at Senterpartiet ønsker å bevare en differensiert presse og hjelpe mediene i omstillingsprosessen. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2019 å styrke pressestøtten med 27,5 mill. kroner.

Løft for kulturminnene

Dette medlem anerkjenner verdien av kulturminner og kulturmiljøer og mener disse er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse – vår nasjonalarv. Vikingskip, middelalderkirker og andre kulturminner bidrar til kunnskap, fortellinger og opplevelser. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger framfor å rive og bygge nytt.

Dette medlem understreker at regjeringen siden 2013 i liten grad har prioritert kulturminnefeltet, og at 2020-målene (fastsatt i 2005, bekreftet i 2013) derfor ikke kommer til å bli nådd. Dette medlem mener dette er synd, men peker på at nye mål vil bli fastsatt i den stortingsmeldingen om kulturminner som kommer i 2020. Dette medlem vil i den sammenhengen kjempe for en mer ambisiøs kulturminneforvaltning som speiler den store betydningen kulturarven har for Norge.

Dette medlem viser til den store satsingen som Senterpartiet har tatt til orde for i sine alternative statsbudsjett for 2015–2018, en satsing som gjentas i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor Senterpartiet styrker bevilgningene til kulturminner og kulturmiljøer med 138 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er et særlig stort behov for statlig satsing på bedre kirkevedlikehold, og til de forslagene som settes fram i samband med dette.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet også styrker bevilgningene til å grave ut Tungtvannskjelleren på Rjukan (+12 mill. kroner), legger opp til at staten fortsatt skal eie Krigsskolen i Oslo og begynne å sette den i stand (+10 mill. kroner), at staten skal forsere arbeidet med å utvide Vikingskipshuset på Bygdøy og sikre samlingene her (+12 mill. kroner) og styrke arbeidet med å ta vare på Telemarkskanalen (+6 mill. kroner), oppstartsmidler til Norsk Skogfinsk Museum (+5 mill. kroner) og videreutvikle prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum (+3 mill. kroner). Videre foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til Kulturminnefondet med 14 mill. kroner, slik at fondet i 2019 kommer opp i en størrelse på 130 mill. kroner.

Kirke og trossamfunn

Dette medlem viser til at religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Dersom Den norske kirke (Dnk) skal kunne fortsette sitt virke som en levende, tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvendig å sikre økonomien. Særlig gjelder dette i den omstillingsprosessen som Den norske kirke gjennomgår nå.

Dette medlem er glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2019 foreslår å reversere regjeringens kutt på 46 mill. kroner. Det er nødvendig for å sikre både opprettholdelse og utvikling av en landsdekkende folkekirke.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet de siste årene har kjempet for vesentlig mer midler til kirker som er utsatt for råte- og fuktskader. De 159 steinkirkene fra middelalderen er den gruppen med kirker som det står dårligst til med, men også kirkene fra 1700-tallet er i dårlig stand. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2019 å øke tilskuddet til vedlikehold av kirker og andre bygninger fra middelalderen med 30 mill. kroner. Samlet foreslår Senterpartiet en kirkepakke på 76 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2019.

Kultur

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur gjør livet rikere, skaper fellesskap og utfordrer oss i hverdagen. Et bredt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi har gode, langsiktige og forutsigbare ordninger for de som lager, formidler og opplever kunst og kultur. Hvor du bor i landet, eller hvor stor lommeboka di er, skal ikke påvirke tilgangen til gode kulturopplevelser eller muligheten til å være utøvende kunstner.

Dette medlem peker på at å sikre et kulturliv for alle basert på kvalitet, forutsetter at det satses betydelig mer på kultur. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det brukes over 900 mill. kroner på kultur. Den foreslåtte økningen er første ledd i en opptrapping mot at 1 pst. av statsbudsjettet brukes på kultur.

Sats på bibliotekene

Dette medlem viser til at folkebibliotekene er den offentlige tjenesten som brukerne er mest fornøyd med, og de siste årene har vi sett stor utvikling og nyskaping hos bibliotekene. Samtidig er det store forskjeller på tilbudet i landet, og mange bibliotek sliter med nok midler til drift og innkjøp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det også i år legges opp til et løp der det settes av 1 mrd. kroner til bibliotekene over fem år, med 250 mill. kroner i 2019. Av disse midlene er 200 mill. kroner satt av som øremerkede midler til kommunene for å legge til rette for langvarig drift.

Mediemangfold og ytringsfrihet

Dette medlem viser til at vi er inne i en tid der det stadig lanseres nye plattformer å ytre seg på, og at det fører til at kampen om virkelighetsbeskrivelsen blir stadig viktigere. Dette medlem mener at det i et slikt landskap er avgjørende å sikre mediemangfoldet og en sterk og uavhengig presse, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker pressestøtten, setter av midler til tiltak for å bevare lokalavisene og prioriterer gravende journalistikk og kritisk presse.

En trygg og sikker inntekt for kunstnere

Dette medlem viser til at hvis vi skal ha et samfunn med et bredt og mangfoldig kulturliv, må det også være mulig å leve som kunstner. Uten noen til å produsere kunsten vil kulturlivet stagnere. Lønnsgapet mellom kunstnere og andre yrkesgrupper har økt over flere år, og flere kunstnere og kulturarbeidere lever under fattigdomsgrensa. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i alternativt budsjett har økt satsene for kunstnerstipend, honorarer og vederlag og foreslår 100 nye kunstnerhjemler. Videre foreslår dette medlem at ordninger som Danse- og skuespilleralliansen utvides til nye grupper, og øker tilskuddet.

Nasjonale institusjoner

Dette medlem viser til at sterke institusjoner opprettholder et nyskapende og kreativt kulturliv og sikrer tilgang til kultur av høy kvalitet for flere. I løpet av de siste 5 årene har institusjonene hatt en realnedgang i inntekter tilsvarende 70 mill. kroner, noe som går ut over kulturtilbudet. Dette medlem viser til at når institusjonene får stadig nye ostehøvelkutt som en konsekvens av ABE-reformen, går det ut over kvalitet og innhold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det til sammen er satt av 65 mill. kroner til institusjonene.

Gode kulturopplevelser for alle

Dette medlem mener at alle skal ha tilgang på gode kulturtilbud, og at det må bli enklere å drive lokale kulturtilbud og -organisasjoner. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ønsker å styrke den kulturelle grunnmuren og har satt av 115 mill. kroner til Norsk kulturfond. De friske midlene brukes til å satse mer på teater, visuell kunst, litteratur, musikk, film, dans og festivaler – både i det frie feltet, for den frivillige kulturen og for de etablerte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har satt av midler til en ordning som sikrer barn og ungdom billig tilgang på kulturtilbud.

Frivilligheten bygger landet

Dette medlem peker på at frivilligheten er en grunnstein i samfunnet, og de utallige dugnadstimene som legges ned i hele landet, løfter samfunnet videre. Dette medlem mener en opptrapping mot full momskompensasjon for frivillige organisasjoner og økte midler til kulturtiltak for barn og unge vil legge til rette for fortsatt høy grad av frivillig arbeid, og viser til prioriteringene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Kristen kulturarv, Den norske kirke og andre trossamfunn

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i særskilt grad understreker betydningen av å verne om den kristne kulturarven for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti ønsker ikke et samfunn preget av religiøs analfabetisme som mangler grunnleggende kunnskap om og forståelse av troens historiske og nåværende rolle i samfunnet vårt og i mange menneskers liv. Dette medlem er derfor glad for Kristelig Folkepartis gjennomslag for å tydeliggjøre skolenes samarbeid med kirkene for å tilby flest mulig skoleelever julegudstjenester rundt om i landet. Dette medlem mener skolen med fordel kan samarbeide enda mer med Den norske kirke og andre trossamfunn for å øke kunnskap om tro og religion.

Dette medlem viser til at Den norske kirke ifølge Grunnloven er Norges folkekirke og skal understøttes av staten som sådan. En sentral del av å være folkekirke er Den norske kirkes landsdekkende tjeneste og tilstedeværelse. Dette medlem vil understreke at Den norske kirke både er en historisk og verdiformidlende institusjon som gjennom sin diakonale og liturgiske tjeneste gir et helt avgjørende bidrag til fellesskapsbyggingen og tradisjonsbevaringen i vårt land, og som derfor også står i en særstilling i forhold til andre religiøse tradisjoner. Driftsmidlene til Den norske kirke skal finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har styrket rammeoverføringen med 70 mill. kroner for å sikre at Den norske kirke fortsatt kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke.

Dette medlem vil legge til at også de mange frimenigheter og andre trossamfunn er en svært viktig del av sivilsamfunnet, og Kristelig Folkeparti har derfor prioritert å gjenopprette tilskuddet til private kirkebygg. I tillegg til det ordinære trossamfunnstilskuddet mener dette medlem at staten bør støtte opp under menigheters mulighet til å bygge forsamlingshus som kan bli viktige lokale møteplasser på tvers av generasjoner.

Frivillighet

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. I særskilt grad er det for Kristelig Folkeparti viktig å løfte frivilligheten for og blant barn og unge, da denne bidrar til å inkludere og bedre hverdagen også til de mest utsatte barna som for eksempel lever i lavinntektsfamilier. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti følger opp denne prioriteringen i sitt alternative budsjett med en styrking av støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, i tillegg til den substansielle bevilgningen på 150 mill. kroner til momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet.

Kultur og mediepolitikk

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser.

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling, i tillegg til at kvalitetsjournalistikken er under press. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever en aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem at det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet, og at omfattende kutt for tidlig i omstillingsprosessen vil få negative konsekvenser for mediemangfoldet.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at midlene i all hovedsak skal finansiere forskningsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2018–2020», sammen med midler fra flere andre departement.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Komiteen uttrykker forventning knyttet til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon i den varslede stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken.

Komiteen merker seg at ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner trer i kraft fra 1. januar 2019.

Komiteen ønsker å fremheve at frivillighet skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, friere fra politisk styring og med en utvikling på egne premisser, gjennom blant annet brede og ubyråkratiske støtteordninger. Videre peker komiteen på at økonomisk situasjon og sosial bakgrunn ikke skal være til hinder for deltagelse og frivillig innsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at regjeringen i budsjettet vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten, og at merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner foreslås økt med 134 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke merverdiavgifts-kompensasjonen for frivillige organisasjoner med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette gir frivilligheten en samlet økning på 184 mill. kroner i årets budsjett.

Flertallet mener samfunnet er helt avhengig av den frivillige innsatsen som gjøres over hele landet, blant og av barn, unge, voksne og eldre. Derfor vil flertallet styrke kompensasjonsordningen, noe som betyr mye for frivillige organisasjoners virksomheter og mulighet til å utrette enda mer for flere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak nr. 1048 av 20. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»

Disse medlemmer konstaterer at en slik plan fortsatt ikke foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om å innføre en full rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner, jf. Dokument 8:102 S (2016–2017), Innst. 478 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), Innst. 65 S (2018–2019). Senterpartiet verdsetter frivillig arbeid og mener det er nødvendig med trygge og forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner. De siste årene har bevilgningen på denne posten ikke vært i samsvar med de reelle momsutgiftene frivillige organisasjoner har ved kjøp av varer og tjenester, noe som bl.a. har resultert i at den prosentvise avkortningen har økt. I 2014 var avkortningen på 17 pst., mens etter 2014 har ikke bevilgningen holdt følge med økningen i søknadsbeløp, noe som har gjort at avkortningen har økt til 27,2 pst. i 2017.

Dette medlem mener det er nødvendig å innføre en rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner og sikre forutsigbare rammer. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 144 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det fortsatt er langt igjen til en fullfinansiering av ordningen. Et samstemt organisasjonsliv ber om dette.

Disse medlemmer viser videre til at det med utgangspunkt i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti legges til grunn en avkorting av momskompensasjon på 22,5 pst. i budsjettet for 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 80 mill. kroner ut over regjeringens forslag med mål om å nå full momskompensasjon.

Dette medlem mener bevilgningen må gjøres om til en rettighetsfestet overslagsbevilgning med fastsatt prosentsats for å sikre forutsigbarhet for organisasjonene, og har et mål om å nå 100 pst. Det innebærer at det basert på gjeldende beregningsordning fastslås i budsjettet for 2019 hvor stor prosentvis kompensasjon de frivillige organisasjonene med rett på momskompensasjon skal få, basert på organisasjonens momsutgifter opparbeidet i 2018. Kap. 315 post 70 tilføyes teksten «overslagsbevilgning».

Post 71 (Ny) Frivilligsentraler

Komiteen imøteser en evaluering av hvordan tilskuddene til frivilligsentralene bevilges til kommunene. I en overgangsordning på fire år, fra 2017, fordeles nå midlene særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet er økt betydelig hvert år, men Norges Frivilligsentraler uttalte i komiteens budsjetthøring at store deler av midlene ikke kommer frem til deres sentraler lokalt.

Komiteen anerkjenner den viktige jobben Norges Frivilligsentraler gjør med kompetanseheving og kunnskapsdeling for de lokale frivilligsentralene.

Komiteen peker på at frivilligheten også er veien til et inkluderende samfunn. Frivilligsentralene er et lavterskeltilbud med et mangfold av aktiviteter som bidrar til integrering der folk bor og skal bosettes. Pådriverne for aktivitetene er ofte innvandrere selv. Aktivitetene spenner fra leksehjelp og språkchat til selvhjelpsgrupper og internasjonale kvinnegrupper. Det arrangeres sykurs, parkdager og filmkvelder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at tilskudd til frivilligsentralene er overført til kommunene. I en overgangsperiode fordeles de særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene, jf. kap. 571. Regjeringen har trappet opp tilskuddet i overgangsperioden. For 2019 er det foreslått en bevilgning på 187,4 mill. kroner. Dette er en økning på 12,5 mill. kroner fra 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 5 mill. kroner til frivilligsentralenes sentrale støttefunksjoner, ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen støtter økningen til LNU Kultur, som er en oppfølging av regjeringens satsing på barne- og ungdomsaktivitet på kulturfeltet. Komiteen merker seg at tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge foreslås avviklet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på det viktige arbeidet LNU Kultur gjør for å stimulere ungdomsorganisasjonenes kulturvirksomhet og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 5 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag for å styrke ordningen.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres, og er tilfreds med det. Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

Komiteen deler beskrivelsen i proposisjonen av at folkebibliotekene er et lavterskeltilbud og en viktig integreringsarena.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter derfor forslaget om at bevilgningen i hovedsak fordeles til tiltak i regi av folkebibliotekene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at prosjektet ALLEMED ikke får videre finansiering fordi posten i sin helhet skal gå til andre områder. Dette medlem ber regjeringen sikre videre finansiering av ALLEMED gjennom å holde av en del av posten til dette arbeidet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at driftstilskudd til de særskilte idrettsanleggene Vikersund skiflygningsbakke og Lillehammer bob- og akebane nå er inne i budsjettet.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen viderefører bevilgningen fra revidert budsjett 2018 og åpner for tildeling av driftsmidler via statsbudsjettet til skiflygningsanlegget i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer.

Komiteen viser til Norges idrettsforbunds brev til Kulturdepartementet av 15. august 2017, der det heter:

«I Norge har staten gjennom bruk av spillemidler etablert gode tilskuddsordninger for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Dette har bidratt til at vi har en variert anleggspark med små og store anlegg. To av anleggene – Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane og Vikersundbakken – skiller seg ut ved at de er de eneste av sitt slag både i Norge og i Nord-Europa, og det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis.»

Komiteen forstår Norges idrettsforbund dit hen at det dermed er bare de to nevnte anleggene som er aktuelle for tildeling av driftsmidler over statsbudsjettet, og at den foreslåtte tildelingen med 2,5 mill. kroner til Vikersundbakken og 2 mill. kroner til bob- og akebanen således ikke åpner for lignende tildelinger til andre anlegg.

Komiteen peker på at kompleksiteten i anleggene er stor, noe som innebærer høye driftsutgifter for relativt små kommuner/eiermiljøer. Det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis. Vikersund Hoppsenter er også et nasjonalanlegg.

Komiteen peker på at Norges idrettsforbund viser til at begge anleggene har utfordringer knyttet til driftsøkonomien, og ser det som viktig for de respektive idretter, og for idrettsnasjonen Norge, at anleggene fortsatt kan utvikles og driftes på en god og forsvarlig måte.

Komiteen mener det også i årene fremover vil være fornuftig av staten å samarbeide med anleggenes respektive eiere, Lillehammer Olympiapark AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, slik at staten bidrar til fremtidig økonomisk forutsigbarhet ved at det bevilges driftsstøtte til disse to anleggene over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 4,5 mill. kroner til BUA. Om lag 60 kommuner og andre som organiserer utlånsordninger, har hittil benyttet seg av dette fellesprosjektet, som bidrar til å profesjonalisere og gjøre fritids- og idrettsutstyrsordninger tilgjengelig gratis. Formålet er økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Disse medlemmer vil sørge for at BUA-prosjektet får fortsette sitt gode pådriverarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Innsamlingskontrollen (IK) utfører en viktig jobb. Innsamlingskontrollen er i dag det eneste kontrollorganet som er spesifikt opptatt av å sikre givernes interesser. Det viser seg dessverre at det finnes noen aktører som samler inn penger som i liten grad går til formålet. IK utøver en samfunnsmessig viktig oppgave, og disse medlemmer mener derfor det er rimelig at det offentlige bidrar økonomisk. Disse medlemmer understreker behovet for et kontrollorgan som IK. Kontrollorganet må sikres økonomisk forutsigbarhet, slik at denne virksomheten kan opprettholdes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i dag får Innsamlingskontrollen støtte fra kap. 315 post 79 Til disposisjon. Det skaper økonomisk usikkerhet og uforutsigbarhet. Dette medlem mener det vil være en god prioritering å sikre stabile rammevilkår til innsamlingsorganisasjonenes arbeid for å opprettholde og øke givernes tillit.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en gjeninnføring av Innsamlingsregisteret/Innsamlingskontrollen som et fast tiltak under kap. 315 post 78 Ymse faste tiltak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at formålet med stiftelsen Innsamlingskontrollen er en selvjustisordning for pengeinnsamlinger hos ideelle og humanitære organisasjoner. Stiftelsen ble finansiert av organisasjonene selv fra etableringen i 1992. I 2008 fikk Innsamlingskontrollen i oppgave å utvikle og drifte Innsamlingsregisteret iht. lov om registrering av innsamlinger. Etter at denne loven ble opphevet i 2015, er disse oppgavene ikke lenger til stede.

Post 79 Til disposisjon

Komiteen viser til at det her, i tillegg til spillemidler, er avsatt midler til Tverga-ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet samt midler til frivillig.no. Komiteen støtter disse tiltakene.

Komiteen merker seg at kostnader knyttet til politivakthold ved offentlig åpne arrangement har vokst de senere år. Arrangører i dag er pliktig til å sørge for tilstrekkelig og kompetent vakthold ved sine arrangement. Dette skjer gjerne i form av frivillige vakter, innleide vektere og betaling for politivakthold. For noen arrangement kan kostnadene til spesielt politivakthold utgjøre en stor andel av budsjettet. Komiteen mener det kan være hensiktsmessig å utrede behovet for en refusjonsordning og hvilke arrangementer og arrangører en slik ordning vil kunne omfatte.

Komiteen merker seg videre at tilskuddet til politiutgifter til idrettsarrangement for barn og unge, jf. omtale under kap. 315 post 72, ikke har vært fullt utnyttet i de årene ordningen har eksistert. Det kan derfor være hensiktsmessig å se på behovet for slike tilskudd eller refusjoner i full bredde.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,3 mill. kroner til Kristen Idrettskontakt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1,3 mill. kroner til Kristen Idrettskontakt (KRIK).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under kap. 342 post 60 og reduserer post 79 med 0,3 mill. kroner i sitt opplegg til disponering av ramme 3.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner formålet med ordningen, som er å lette investeringene for nevnte lag og foreninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er godt kjent med dagens modell, hvor spillemidlene til idrettsanlegg fordeles med utgangspunkt i prioriteringer fra de lokale kommunene. Flertallet ser at det kan være utfordrende for spesielt nye idretter og idretter med ressurskrevende anlegg å nå opp i den lokale prioriteringen. Flertallet vil med bakgrunn i dette anmode regjeringen om å se på prinsippene for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg, herunder vurdere om deler av midlene skal fordeles på annet vis etter søknad, hvor behov og allerede eksisterende anleggsdekning vektlegges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å styrke utbyggingen av haller, baner og arenaer. Disse medlemmer viser til at idretten gir økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvelkår, og at behovet for anlegg er stort over hele landet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil ut over dette vise til Dokument 8:229 S (2017–2018), hvor Senterpartiet foreslår at ordningen bør omfatte alle organisasjonseide bygg og anlegg som brukes i den frivillige virksomheten, ikke bare idrettsanlegg.

Komiteen har merket seg at Norges idrettsforbund (NIF), i samarbeid med Norges idrettshøgskole, i flere år har jobbet for å realisere en styrket møteplass for norsk toppidrett ved etablering av et nytt toppidrettssenter på Sognsvann i Oslo. Komiteen ber regjeringen komme til Stortinget med en vurdering av hvordan toppidrettssenteret kan realiseres som et samarbeid mellom idretten og staten, når et forprosjekt foreligger.

Post 86 Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

Komiteen merker seg at denne posten har fått en benevnelse som spenner videre enn sykkelarrangementer alene. Nå har regjeringen lagt opp til å samle tilskudd til ulike idrettsarrangementer på denne posten. Gjennom dette vil en kunne se støtten samlet.

Komiteen anerkjenner at midlene for 2019 er disponert som foreslått med vekt på sykkelritt, kvinnelig aktivitet innen sykling og hopp, orientering og oppfølging av tilsagnet om midler til X Games som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen er tydelig på at alle tilskuddene må knyttes opp til at det foreligger et tilfredsstillende antidopingprogram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil anmode regjeringen om å utarbeide et sett med kriterier for å kunne søke midler fra denne posten. Dette for å sikre at dette blir en åpen og søkbar ordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 5 mill. kroner til sykkelrittet Tour of Norway.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Tour of Norway ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, uttrykker sin støtte til X Games Norway sine planer for 2019 og 2020 og anmoder regjeringen om å vurdere prosjektet arrangøren har kalt Visjon 2020.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til bevilgningene til sykkelrittet Artic Race of Norway, et årlig internasjonalt etapperitt over fire dager i Nord-Norge. Rittet ble holdt for sjette gang i 2018. Etappene endres hvert år, og alle regioner i Nord-Norge skal i løpet av de kommende årene være vertskap for rittet. Det norske selskapet Artic Race of Norway AS samarbeider med det franske selskapet Amaury Sport Organisastion (ASO) om arrangementet. ASO er også arrangør av Tour de France og en rekke andre store idrettsarrangement.

Dette flertallet registrerer at tilskudd til Artic Race of Norway på 15 mill. kroner foreslås overført fra denne posten fra kap. 900 under Nærings- og fiskeridepartementet post 60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling, til post 86 Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge.

Dette flertallet understreker at arrangementet har skapt stor oppmerksomhet og markedsført landsdelen.

Dette flertallet understreker at den næringspolitiske begrunnelsen for bevilgningen fortsatt er gjeldende. Det finnes ingen andre arrangement som har en tilsvarende reklameeffekt for landsdelen som Artic Race of Norway.

Komiteen viser til at Finnmarksløpet har tiårsjubileum som nasjonalt arrangement i 2019 og har blitt vist på NRK i ti år.

Komiteen viser til at Finnmarksløpet ble arrangert for første gang i 1981 og har utviklet seg gradvis til å bli det rennet som det er i dag. I 2001 ble Finnmarksløpet AS etablert. Fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert fra å være et lite sportsarrangement til å bli landsdelens største idretts- og kulturarrangement. Fra 2009 har NRK hatt daglige sendinger fra løpet, og interessen har økt. Løpet opplever mer oppmerksomhet: NRKs sendinger har 400 000 seere og en seerandel på 33 pst. Nettsiden har nesten en million besøk når arrangementet pågår, mye takket være resultatservice og GPS-tracking som gjør at du kan følge deltakerne underveis.

Komiteen synes Finnmarksløpet er et flott kultur- og idrettsarrangement som skaper positiv oppmerksomhet om Finnmarks flotte natur og spesielle kultur, samtidig har arrangementet bidratt til utviklingen av populære produkter og opplevelser for turistene. Natur- og kulturturisme er en viktig næring for Norge.

Komiteen ønsker at Finnmarkløpet skal fortsette å utvikle seg positivt også i framtiden, slik at arrangementet øker oppmerksomheten rundt Finnmark som mål for vinterturisme.

Komiteen har merket seg at Norges Skiforbund har utpekt Narvik som Norges kandidat til å arrangere VM i alpint i 2027. VM i alpint er verdens største vinteridrettsarrangement etter OL, og det er lagt til grunn betydelige investeringer i anlegg og annen infrastruktur gjennom et samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Komiteen mener at internasjonale idrettsbegivenheter på hjemmebane er en viktig inspirasjonskilde for alle som driver med idrett, kanskje særlig for barn og ungdom. Slike begivenheter har også et potensial til å øke interessen rundt, og deltakelsen i idrett og fysisk aktivitet.

Store mesterskap er dessuten en kilde til store idretts-, kultur- og fellesskapsopplevelser både for utøvere og publikum.

Norge er en ledende vinteridrettsnasjon og har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter. Det kan også hevdes at vår posisjon som vinteridrettsnasjon gjør at det forventes at Norge påtar seg slike arrangementer.

Store internasjonale mesterskap har også interesse og betydning for rekruttering av frivillige til idretten. Gjennom mesterskap bygges det kompetanse som både framtidige arrangører og hele frivillighets-Norge vil nyte godt av. I tillegg vil den enkelte frivillige høste verdifulle erfaringer og styrke sin personlige kompetanse.

I et større perspektiv vil et VM i alpint kunne ha stor betydning for næringsutvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt, i tillegg til norgesprofilering og utvikling av reiselivsnæringen.

Komiteen mener derfor på dette grunnlag at regjeringen må vurdere muligheten for at staten på egnet måte kan bidra til at Norge tildeles VM i alpint i Narvik.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at VM i orientering skal arrangeres i Østfold 12.–17. august 2019. Dette er det første hele VM uansett sportsgren i Østfold. Østfold o-krets og alle 8 o-klubbene har etablert arrangementselskapet VM Orientering 2019 AS, som har ansvaret for å planlegge og gjennomføre VM i 2019. Selskapets vedtekter er godkjent av Kulturdepartementet, og ingen i styret eller administrasjonen har verv eller ansettelsesforhold i Norsk Orientering. Disse medlemmer viser til at i det foreslåtte statsbudsjettet for 2019 er foreslått en bevilgning til VM Orientering 2019 med 2 mill. kroner, og at den opprinnelige søknaden var 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter VM i orienterings opprinnelige stønad og ber regjeringen komme tilbake med resten av bevilgningen i revidert budsjett for 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at VM i orientering 2019 er tilgodesett med 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2019. Ut over dette er det også bevilget midler til anleggsstøtte over spillemidlene.

Kulturformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 45 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg situasjonen for de store festivalene. Flertallet merker seg at festivalordningen er en del av Kulturfondet og forvaltes av Norsk kulturråd. Fondet er således omfattet av prinsippet om armlengdes avstand. Offentlige tilskudd til til dels sammenlignbare festivaler som f.eks. Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival ligger på veldig forskjellig nivå. Det er få eller ingen objektive kriterier som tilsier hvorfor ulikhetene er så store som de er. Flertallet mener at en videre utjevning mellom festivaler som er sammenlignbare i størrelse og kvalitet, bør gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 45 mill. kroner mer til Norsk kulturfond. Disse medlemmer peker på at av dette foreslås 15 mill. kroner øremerket til festivalstøtteordningen, som disse medlemmer mener er underfinansiert etter omleggingen av knutepunktordningen, der flere festivaler nå er inne i samme støtteordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at enkelte av medlems- og interesseorganisasjonene som i dag mottar støtte fra Norsk kulturfond, finner det problematisk at de må søke midler i konkurranse med egne medlemmer, og at tilskuddet forvaltes etter en kunstfaglig vurdering som i realiteten er langt unna det disse organisasjonene driver med. Dette gjelder f.eks. Norsk jazzforum, FolkOrg, Klassisk og Norske Konsertarrangører.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor Senterpartiet foreslår en økt bevilgning til Kulturfondet på 18,5 mill. kroner. Midlene skal bl.a. gå til festivaler (+ 4 mill. kroner), fri scenekunst (+ 5 mill. kroner), visuell kunst (+ 5 mill. kroner), lesetiltak (+ 3 mill. kroner).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk kulturråd gjennom forvaltningen av Norsk kulturfond sørger for en armlengdes avstand i forvaltningen av kulturmidler. Ved å styrke norsk kulturfond styrkes også den kulturelle grunnmuren. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av til sammen 134,9 mill. kroner mer enn regjeringen gjør til Norsk kulturfond. Brorparten av midlene, 115 mill. kroner, er satt av til fordeling av fondet selv på postene litteraturformål inkludert innkjøpsordningen, allmenne kulturformål, kulturvern inkludert immaterielt kulturvern, økt støtte til musikkfestivaler, arrangørstøtte for musikk, scenekunstformål og visuell kunst. Blant de øvrige er 8 mill. kroner satt av til en øremerket satsing på kunstkritikk, 5 mill. kroner er satt av til ny basisfinansiering for visuell kunst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bibliotek er en dannelsesinstitusjon, og bibliotekets kjerneverdier er å gi fri tilgang til kunnskap, informasjon og kultur. Det offentlige biblioteket er den profesjonelle fellesarenaen for litteratur, språk og leselyst, og dette skjer i samarbeid med skoler, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet. Derfor er det spesielt viktig at nærheten til bibliotek opprettholdes. Bibliotekene skal kunne brukes av de unge og eldre som er de minst mobile. Det er også viktig at Stortinget har en nasjonal politikk vedrørende bibliotek, ikke bare en statlig. Stortinget bør gi signaler til alle forvaltningsnivåer om hva man ønsker med biblioteket. Disse medlemmer mener nasjonale lisenser til digitale ressurser som gjøres tilgjengelig for alle typer bibliotek, er økonomisk og ressursbesparende, jf. den offentlige nettbaserte kunnskapstjenesten helsebiblioteket.no.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett også setter av 20 mill. kroner til et nasjonalt, digitalt mediebudsjett for bibliotekene.

Dette medlem viser til at Foreningen !les og Leser søker bok ved gjentatte anledninger har bedt om å bli fast post på statsbudsjettet og begrunner dette med at de ikke primært skal vurderes kunstfaglig, men som tiltak som skal styrke lesingen. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der tilskuddet til de to organisasjonene, som samlet et på 11,1 mill. kroner, er flyttet til kap. 326 post 78.

Komiteen viser til at driftstilskuddene til interesseorganisasjonene på musikkfeltet ligger i Norsk kulturfond, og at disse organisasjonene derfor konkurrerer med sine egne medlemmer om de samme midlene.

Derfor mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at disse organisasjonene bør finansieres over annet kapittel og post.

Post 50 (Ny) Assistentordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at midler til assistentordningen for kunstnere tidligere ble bevilget på egen post. Disse medlemmer er skeptiske til at stadig flere ordninger er lagt inn i Kulturrådet, samtidig som Norsk kulturfond har stort behov for økte bevilgninger.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 bes regjeringen flytte assistentordningen for kunstnere fra Norsk kulturråd tilbake til en egen post på Kulturdepartementets budsjett.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 5 mill. kroner.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer peker på at dette gir rom for 100 nye stipender i 2019.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 33 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag, fordelt på 30 mill. kroner til 100 nye hjemler, og 3 mill. kroner til arbeidsstipend og honorarprøveordning for kuratorer.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen med 5 mill. kroner under denne posten.

Post 75 Vederlagsordninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at ordningen med utstillingshonorarer er et forsøksprosjekt som må gjøres til en fast ordning. Kunstnere skal ha betalt for arbeidet de utfører på oppdrag, og ordningen med utstillingshonorarer er en viktig forutsetning for at dette skal bli reelt. Disse medlemmer mener det er behov for en årlig opptrapping av bevilgningene til utstillingshonorarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til utstillingshonorar ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å øke vederlagsordningene med til sammen 20 mill. kroner. Dette er fordelt på en økning til vederlaget til forfattere med 5 mill. kroner, en utvidelse av utstillingshonorarene for visuelle kunstnere, tilskudd til utstillingsvederlag for kunstnere med 10 mill. kroner og en økning av honorarene for musikkensembler og kor med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kunstnerorganisasjonene og andre visningssteder i dag har en avtale om utstillingsvederlag, men arbeider for en ny og bedre avtale. Dette medlem mener det må opprettes en ny tilskuddsordning rettet mot utstillingsstedene, slik at det blir mulig å forbedre ordningen med utstillingsvederlag.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glade for at regjeringen i sitt budsjettforslag har prioritert hele 18 nybygg av forskjellig art, over hele landet. Å bygge en slik ryggrad av kulturbygg med nasjonale oppgaver bidrar til at folk får bedre tilgang til et større mangfold av kulturopplevelser av kvalitet der de bor.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge en engangsstøtte på 5 mill. kroner til Knertenparken.

Komiteen viser til satsingen på bygging av nytt Vinje-senter for dikting og journalistikk i Vinje. Dette er en svært positiv satsing som skal dokumentere saksfelt ingen andre museer i dag dekker – romaner og noveller på bokmål og nynorsk, fortellinger om journalistikk som ingen andre har formidlet før, og forholdet mellom dikting og journalistikk. Midlene satt av til å etablere en avdeling av Nynorsk kultursentrum i Vinje i 2017, basisutstilling i 2018 og bygg i 2019 er avgjørende for å kunne realisere prosjektet. Komiteen vil likevel påpeke at Vinje-senteret bare har én fast ansatt, og at midler til drift ikke har økt i takt med midlene til utstilling og bygg. Videre utvikling av innholdet vil være avhengig av at det også fremover settes av friske midler til drift.

Komiteen viser til arbeidet med et nytt museumsbygg for Norsk Skogfinsk Museum. Å få på plass et museumsbygg er viktig for å sikre muligheten til å formidle kunnskapen og historien til en av Norges nasjonale minoriteter.

Komiteen viser til prosjektet med å etablere Fotografihuset i eget bygg på Sukkerbiten i Bjørvika i Oslo. Ambisjonen er å få etablert et opplevelsessenter for fotografi som både skal trekke tilreisende og være en inkluderende arena som involverer innbyggere i nærliggende områder. Komiteen oppfordrer regjeringen til å se nærmere på satsingen med tanke på fremtidig drift sammen med Oslo kommune.

Komiteen mener at Norsk Bergverksmuseum sårt trenger oppgradering og mer tidsmessige lokaler for å sikre de verdifulle samlingene som museet forvalter, og gi økt tilgjengelighet for et bredt publikum. Komiteen viser til at i 2008/2009 startet Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet prosjektering av et nytt museumsbygg (tilbygg) ved Norsk Bergverksmuseum. Realisering av prosjektet var i 2013 stipulert til 400 mill. kroner. I påvente av avklaring rundt byggeprosjektet har museet søkt departementet om midler til oppgradering av lokalene for å formidle den nasjonalt viktige historien knyttet til sølvverks-, myntverks-, og industriproduksjon. Museet utreder nå hvordan eksisterende eiendom med fredede bygninger og lokaliteter for myntproduksjon kan utnyttes til utstillinger, formidlingsrom og kontorer. Komiteen ber departementet vurdere hvordan Norsk Bergverksmuseum kan utvikles og få formidlet sin historie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 53 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg på nytt opera- og kulturhus Kristiansund med 10 mill. kroner, Skreimuseet Svolvær med 10 mill. kroner, Folkets Hus Sauda med 3 mill. kroner, Musea i Sogn og Fjordane med 5 mill. kroner og Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork med 10 mill. kroner samt Knertenparken (Anne-Cath. Vestly-museet) med 5 mill. kroner og Beaivvas med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til oppstartsmidler for Skogfinsk museum i Hedmark. Det foreslås 3 mill. kroner til videreutvikling av prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum i Buskerud.

Komiteen er kjent med at Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) arbeider med utvikling og realisering av prosjektet Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork. I 2018 har arbeidet konsentrert seg om planlegging, prosjektering og finansiering av et nytt sikrings- og museumsbygg over restene av tungtvannskjelleren, som ble avdekket etter en arkeologisk utgraving høsten 2017. Det er utarbeidet skisser for det nye sikrings- og museumsbygget. Da det viser seg at vær og vind påvirker dette kulturminnet på en svært negativ og utfordrende måte, er nå en midlertidig sikring av kjelleren for vinteren 2018–2019 under oppføring.

Komiteen er svært bekymret for at kulturminnet «Tungtvannskjelleren» nå forvitrer. Arbeidet med å etablere et sikringsbygg haster, og komiteen minner om at tungtvannskjelleren og bygningselementene som er avdekket, er fredet etter kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser viktigheten av å prioritere prosjektet på Vemork og mener staten må ta ansvar i forbindelse med realiseringen av et sikrings og museumsbygg over tungtvannkjelleren. Disse medlemmer viser for øvrig til sine alternative budsjett, der det foreslås henholdsvis 10 og12 mill. kroner til å sikre Tungtvannskjelleren.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen ser positivt på oppstart for Saemien Sijte. Det vises til forslag om startbevilgning for prosjektet i 2019, innenfor husleieordningen i staten på kap. 2445 Statsbygg, post 31 under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Komiteen ber regjeringen følge opp bevilgningen i 2020 og 2021 for å sikre ferdigstillelse i 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskudd til nasjonale kulturbygg med 25 mill. kroner, fordelt på 20 mill. kroner til opera- og kulturhus i Kristiansund og 5 mill. kroner til Norsk Skogfinsk Museum.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningene på denne posten i hovedsak skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnevirksomhet, og at Riksteatret forventer høyere inntekter i 2019 enn tidligere budsjettert. Komiteen merker seg at utgiftsbevilgningen derfor foreslås økt i samsvar med tilsvarende endring i inntektsbevilgningen.

Post 22 Forsvarets musikk

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av Forsvarets musikkorps.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at Forsvarets musikk skal kunne videreføres med vilkår i tråd med Stortingets vedtak, slik at det ikke skal påvirke struktur og antall årsverk når det gjelder musikere og kunstneriske ledere. Videre merker flertallet seg at bevilgningen på denne posten skal delfinansiere 40 pst. av fire av korpsene i Forsvarets musikk. Hovedansvaret for finansieringen, samt oppfølgingen av enigheten i stortinget, jf. Innst. 62, er lagt til Forsvaret og Forsvarssjefens ansvarsområde. Flertallet har merket seg at det har vært Forsvarets musikk sitt ønske å fortsatt være underlagt Forsvaret og Forsvarsdepartementets område. Eventuelle endringer i tråd med enigheten gjøres derfor ikke under statsbudsjettets rammeområde 3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at intensjonen i stortingsvedtaket om Forsvarets langtidsplan, jf. Innst. 62 S (2016–2017), der det ble bestemt å videreføre Forsvarets musikkorps (FMUS) i uendret form, men å se på organiseringen av administrative ressurser, står fast. Det var 180 årsverk i FMUS da langtidsplanen ble vedtatt, i tillegg ble fem administrative stillinger finansiert utenfor årsverksrammen.

Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger på høringen om statsbudsjettet, hvor det ble påpekt at Forsvarets musikk fra 1. august i år mistet åtte musikerstillinger og fire dirigentstillinger. Disse medlemmer mener at den reduksjonen som Forsvaret har gjennomført, ikke er i tråd med Stortingets vedtak, og ber regjeringen sørge for at disse stillingene legges inn i budsjettet igjen.

Disse medlemmer merker seg at de faktiske bevilgningene til Forvarets musikk i stor grad er avhengig av interne disponeringer utført av Forsvarssjefen. Dette gir usikkerhet for korpsenes drift, og disse medlemmer ønsker derfor at de faktiske bevilgningene til korpsene skal fremkomme av regjeringens budsjettproposisjon.

Disse medlemmer vil også be om at regjeringen utreder en ny modell for organisering og finansiering av Forsvarets musikk, en modell der både Forsvarets behov ivaretas, men også de allmennkulturelle formålene og kulturforvaltningsperspektivet.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, rammeområde 8, hvor det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1795 post 1 for å beholde fem fullverdige korps i Forsvarets musikk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner for å unngå denne underfinansieringen av Forsvarets musikk. Det foreslås 5 mill. kroner over kap. 323 post 22, og 10 mill. kroner over kap. 1720 post 1.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Kultur i Troms, Scene Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Musikkselskapet Harmonien, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Komiteen merker seg at Nationaltheatrets hovedbygning skal rehabiliteres, og at forprosjekt for byggeprosjektet er igangsatt i 2018 og videreføres i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de nasjonale institusjonene gjennom flere år har fått ostehøvelkutt gjennom regjeringens ABE-kutt. Dette er institusjoner som allerede driver svært effektivt, og når de nå får ytterligere kutt går det ut over kvaliteten i tjenesten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått en økning på 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionene bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 1 i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at også region- og landsdelsinstitusjonene de siste årene har merket effekten av ostehøvelkutt i driftsbudsjettene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av 15 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett, til fordeling til institusjonene under posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg med 5 mill. kroner til Carte Blanche og 5 mill. kroner til Turneteatret Trøndelag.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten gjelder driftstilskudd til følgende operatiltak: Bergen Nasjonale Opera, Opera Nordfjord, Opera Rogaland, Opera Trøndelag, Opera Østfold, Operaen i Kristiansund, OscarsborgOperaen og Ringsakeroperaen. Komiteen merker seg at finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 2 i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,5 mill. kroner til OscarsborgOperaen.

Komiteen har merket seg at Opera Østfold oppnår gode resultater. Operaen har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med det regionale profesjonelle orkesteret Det Norske Blåseensemble. I tillegg samarbeider de med andre profesjonelle kulturinstitusjoner som Wermland Opera og Göteborgsoperaen. Opera Østfold har sterk forankring i Østfold fylkeskommune og Halden kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner til OscarsborgOperaen.

Disse medlemmer påpeker at distriktsoperaene har vært forholdsmessig ulikt behandlet i fordelingen av midler over år, og viser til at den sist stiftede Opera Rogaland siden oppstarten i 2015 har mottatt lavest statstilskudd av distriktsoperaene. Disse medlemmer merker seg bevilgningen for 2019, og påpeker behovet for en flerårig opptrapping av tilskuddet slik at Opera Rogaland kommer opp på et nivå som de resterende distriktsoperaene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at staten ikke har fulgt opp Opera Østfold på samme nivå som andre region- og distriktsoperaer.

Dette medlem peker på at også regions- og distriktsoperaen de siste årene har merket effekten av ostehøvelkutt i driftsbudsjettene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av 10 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett, til fordeling til institusjonene under posten. I tillegg er det satt av 8 mill. kroner til nytt bygg til Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, slik at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett bruker 18 mill. kroner under posten.

Post 74 (Ny) Støtteordning for fri dans og scenekunst

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at en rekke grupper innen både teater og dans i det frie scenekunstfeltet mister eller står i fare for å miste nødvendig økonomisk støtte. Etter ekstraordinær tildeling fra Kulturrådet i år, i påvente av nye retningslinjer for basisordningen, er det fortsatt kompanier det ikke er funnet løsning for, som Studium Actoris og Stella Polaris. Dette er viderekommende grupper og kompanier som er unike og viktige tilbud ikke bare i sine regioner eller nasjonalt, men også internasjonalt.

Derfor viser komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette en ny post hvor det bevilges 10 mill. kroner til langsiktig driftstøtte til viderekomne grupper, som skal utvikles sammen med feltet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet.

Komiteen merker seg at Fyllingsdalen teater er et av landets største og mest aktive teatermiljø, og har alltid hatt hovedfokus på barn, ungdom og profesjonelle medvirkende. Aktiviteten ved teateret er mangfoldig, og det drives både med regional talentutvikling og publikumsrettet teaterproduksjon. Teaterets ledelse har over tid opplevd at det ikke lenger er mulig å opprettholde dagens aktivitetsnivå under de økonomiske rammer som er gjeldende – stiftelsens styre kan ikke sitte med et slikt ansvar lenger og må ta konsekvensen av det. Komiteen merker seg at teateret har søkt om driftsstøtte for huset, slik at det blir mulig både å videreføre og videreutvikle tilbudet til den unge målgruppen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), ble foreslått å be regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK, som etter modell fra Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå. Flertallet viser til at forslaget ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen.

Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 2 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen, samt et tilskudd på 0,5 mill. kroner til Kirkemusikksenter Nord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 54,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg med 12 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen, 30 mill. kroner til Musikkutstyrsordningen, 1 mill. kroner til Danse- og teatersentrum, 1,5 mill. kroner til Norske Festivaler, 5 mill. kroner til Innlandet Symfonetta, 2,9 mill. kroner til etablering av regionteater Østfold, og 100 000 kroner til Studium Actoris og 2 mill. kroner til Melahuset, 0,5 mill. kroner til Kirkemusikksenter Nord og 1 mill. kroner til Fargespill i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at Musikkutstyrsordningen fra 2019 utvides til flere musikksjangre, samt amatørteater og andre frivillige teaterformål. Det er behov for å tilføre utstyrsordningen mer midler som følge av denne utvidelsen. Bevilgningen regjeringen foreslår i statsbudsjettet er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Musikkutstyrsordningen med 10 mill. kroner og med 2 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Skuespiller og danseralliansen (SKUDA) har vært et svært effektivt tiltak for å sikre dansere og skuespillere trygghet og forutsigbarhet, samtidig som det sikrer at kunstnerne kan utvikle sin kunstneriske kompetanse mellom jobber.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått en økning på 5 mill. kroner til SKUDA, slik at de kan tilby jobb til flere, og 1 mill. kroner til en utredning av en opprettelse av en tilsvarende musikkallianse for å styrke musikeres rettigheter.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett, der er foreslått å øke bevilgningen på posten med til sammen 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at en sjangernøytral musikkutstyrsordning er et positivt tiltak, men at behovet for økte bevilgninger er større enn det som er foreslått av regjeringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av 20 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett til Musikkutstyrsordningen. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en økt bevilgning ut over regjeringens budsjett på 10 mill. kroner til de regionale kompetansesentrene for dans, 3 mill. kroner til Det Norske Blåseensemblet 5 mill. kroner til Østfoldteateret og 1 mill. kroner til en økning til Avant Garden.

Dette medlem merker seg det sterke engasjementet og arbeidet for å omorganisere Scenekunst Østfold til en selvstendig kulturinstitusjon, med mål om å bli regionteater. Østfoldteatret skal engasjere og inkludere hele befolkningen og være aktuell i formidling og dialog med barn og unge. Det regionale teatret i Østfold får et vesentlig mindre statlig bidrag enn sammenlignbare teatre. Regionen ber om at staten øker sitt bidrag, slik at Østfoldteatret kan bli en av flere sterke kulturinstitusjoner i Viken. Dette medlem foreslår å flytte tilskuddet til Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Elden utendørsteater, som er Trøndelags største utendørsteater med profesjonelle kunstneriske team, amatører som barn og ungdom og hundrevis av frivillige, men som faller mellom ulike støtteordninger. Disse medlemmer ber regjeringen om å se på støtteordningene for å kunne gi tiltak som Elden støtte.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen under posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken, samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Scenekunstbruket med 15 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at Scenekunstbruket leverer scenekunstopplevelser av høy kvalitet til barn og unge over hele landet.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen over posten omfatter midler til forskning, utredning og statistikk, samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområder. Komiteen merker seg videre at utgifter knyttet til Nasjonale eksperter til Kreativt Europa, som tidligere har vært finansiert over flere poster, nå samles under post 21. Posten er med bakgrunn i dette økt med 6,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 300 post 21 og kap. 334 post 1. I tillegg er det tilbakeført 400 000 kroner fra kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 1 Driftsutgifter, på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, som har vært knyttet til EU-programmet Safer Internet. Komiteen merker seg at posten foreslås økt med 5 mill. kroner med bakgrunn i at det for 2019 forventes økte utgifter til prosjekter, blant annet digitaliserings- og omstillingsprosjekter.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen merker seg at posten omfatter bevilgninger til kulturforskning og forvaltes av Norges forskningsråd.

Post 71 Kultur som næring

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensen til nordområdene.

Komiteen merker seg at av avsetningen foreslås det tildelt 2,4 mill. kroner til Pikene på broen og 2,2 mill. kroner til Samovarteatret. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene.

Komiteen merker seg videre at det også fordeles midler til Barentssekretariatet på inntil 0,5 mill. kroner for bistand i det norsk-russisk kultursamarbeidet og 300 000 kroner i bidrag til Den Nordlige Dimensjons kultursamarbeid.

Post 73 (Ny) Nasjonal støtteordning for aktivitets- og kulturtilbud, barn og unge

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avgjørende for bruk av kultur at man i tidlige år har råd og mulighet til å oppsøke de arenaene som tilbys. For barn og ungdom er pris ofte et hinder. Dette medlem mener derfor det bør opprettes en nasjonal støtteordning for aktivitets- og kulturtilbud til barn og unge. Støtteordningen skal gå til fylkeskommunalt administrerte ordninger som legger til rette for rabatter og kulturkort eller kulturapper som gir ungdom informasjon og billigere priser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått 30 mill. kroner til en ny, nasjonal støtteordning til aktivitets- og kulturtilbud for barn og unge.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Komiteen merker seg at posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, «Kreativt Europa 2014–2020». Programmet har en samlet ramme på 1,46 mrd. euro. Bevilgningen på posten er 40 mill. kroner og er tilpasset størrelsen på Norges bidrag de to siste årene. Komiteen merker seg videre at formålet med Kreativt Europa er å fremme kulturelt og språklig mangfold i Europa og å fremme europeisk kulturarv, samt at ansvaret for å veilede og informere norske søkere er delt mellom Kulturrådet og Norsk filminstitutt.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike allmenne kulturformål. Komiteen merker seg at det i bevilgningsforslaget for 2019 er innarbeidet en økning på 3,7 mill. kroner til tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til Norsk kulturforum med 1 mill. kroner, og å bevilge tilskudd på henholdsvis 2 mill. kroner til Melahuset og 1 mill. kroner til Fargespill i Bergen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er svært glade for at regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til Balansekunst, under tiltak som skal styrke arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom.

Komiteen viser til at Balansekunst er et initiativ som kommer nedenfra, hvor en samlet kulturbransje har identifisert et problem i egen bransje i etterkant av metoo og funnet frem til konkrete løsninger. Komiteen støtter ambisjonene som ligger i denne type grasrotinitiativ. Forebyggende samlinger i forkant av store kulturarrangement, rådgivningstjeneste, kartlegging, holdningskampanje, konferanse og erfaringsbank er alle gode svar på hvordan man skal motvirke seksuell trakassering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Balansekunst endelig får en bevilgning for sitt arbeid mot seksuell trakassering og for likestilling i kulturlivet i statsbudsjettet for 2019.

Disse medlemmer mener at tilskuddet til Balansekunst må være flerårig. Bevisstgjørings- og kunnskapsarbeidet vil kreve en langsiktig innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til Balansekunst. Disse medlemmer peker på at Balansekunst lenge har gjort et viktig arbeid og bør settes i stand til å gjøre mer i arbeidet mot seksuell trakassering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Balansekunst med 1,25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk kulturforum arbeider for å fremme forståelsen for kulturlivets betydning i samfunnet. Medlemmene er kommuner, fylkeskommuner og offentlige og halvoffentlige institusjoner og organisasjoner. Norsk kulturforum engasjerer seg i kulturpolitiske spørsmål og arbeider for å styrke medlemmenes faglige kompetanse slik at kunst og kultur kan bli en vesentlig bidragsyter til å skape gode lokalsamfunn som gir mennesker økt livskvalitet.

Disse medlemmer viser til at Norsk kulturforum opprinnelig var foreslått kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett, og støtter Kristelig Folkeparti som i forhandlinger fikk reversert dette. Disse medlemmer mener at Norsk kulturforum er en viktig kunnskapsressurs i den offentlige kulturpolitikken og derfor må sikres forutsigbar driftstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 44 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg med 10 mill. kroner til Balansekunst, 5 mill. kroner til UKM, 2 mill. kroner til Norsk publikumsutvikling, 2 mill. kroner til Norsk kulturforum, 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken, 5 mill. kroner til Stiklestad Nasjonaljubileum, 5 mill. kroner til Kultur i fengsel (pilotprosjekt i Østfold), og 5 mill. kroner til Popsenteret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Norsk kulturforum (NOKU). Dette medlem anerkjenner NOKUs arbeid og viser til at det er en interesse- og kompetanseorganisasjon for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. De samler og deler kunnskap og erfaringer med det formål å styrke den lokale kultursektoren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått en økning på 2,9 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på 400 000 kroner til teksting av teater, 1,5 mill. kroner til Norsk publikumsutvikling og 1 mill. kroner til Norsk kulturforum.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

Komiteen merker seg at departementet har satt av et engangstilskudd på 0,5 mill. kroner til Foreningen Norden i anledning av foreningens 100-årsjubileum i 2019.

Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteen merker seg at bevilgningen over posten omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter.

Post 86 Talentutvikling

Komiteen merker seg at bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer til privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på veien mot en profesjonell karriere.

Komiteen har merket seg Talent Norges (TN) pilotarbeid med økt likestilling i filmbransjen, Kvinnesatsingen, og peker på at dette er et konkret og godt likestillingsprogram for en del av kulturbransjen som har likestilingsutfordringer. Komiteen har merket seg at TN kunne tenke seg å overføre dette arbeidet også til andre kunstsektorer, og støtter dette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten for driftsutgifter foreslås økt til 641 287 000 kroner. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgiftene for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskrift og Språkrådet, foruten 5,6 mill. kroner til Statens kartverk for ivaretakelsen av forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven og enkelte utgifter i departementets regi.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen omfatter midler til utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen merker seg at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer, samt at bevilgningen i hovedsak skal dekke oppgraderinger og utskiftninger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen merker seg at det på denne posten gis tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener de to barne- og ungdomssatsingene til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) er to svært vellykkede og viktige tiltak. Både framtida.no og framtidajunior.no leverer journalistikk som barn og ungdom ikke får tilgang til på nynorsk ellers. Flertallet oppfordrer regjeringen til å se på hvordan man kan sikre at disse satsingene kan videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg Riksmålsforbundets arbeid for et bedre språk og høyere språkbevissthet hos alle som bruker norsk i tale og skrift. Godt språk er en forutsetning for fornuftig meningsutveksling og demokrati. Godt språk er nødvendig for tilegnelse av kunnskap, spesielt innenfor utdanning. Riksmålsforbundet jobber for bedre norskundervisning på alle skoletrinn og har blant annet en satsing på hjelp til norskeksamen i direkte nettmøter. Dette, sammen med språktjenester på nettet, har de senere år seilt opp som viktige hjelpemidler for dem som er opptatt av språk. Dette flertallet vil understreke viktigheten av godt språk for samfunnet. Dette flertallet viser for øvrig til de andre språkorganisasjonene som mottar tilskudd fra denne posten, og Språkrådet (kap. 326 post 1), som er statens organ for oppfølging av språkpolitikken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, der denne posten er foreslått økt med 4,2 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett. Midlene er fordelt på 2 mill. kroner til Norges Døveforbunds kulturaktiviteter, 1 mill. kroner til Nynorskrobot i Nynorsk pressekontor og 1,2 mill. kroner til Landssamanslutninga for nynorskkommunar ved nynorskavisene Framtida.no og Framtidajunior.no.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk.

Komiteen merker seg at Samlagets budsjett styrkes med 1 mill. kroner som en del av regjeringens satsing på litteratur og bibliotek for barn og unge, dette for at Samlaget skal kunne legge til rette for flere utgivelser av lydfiler og serieromaner på nynorsk til barn og unge.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen merker seg at Språkrådet i samarbeid med Universitetet i Bergen i 2018 har startet arbeidet med å revidere ordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Komiteen merker seg videre at det er foreslått tilsammen 6 mill. kroner til prosjektet i 2019. 5,2 mill. kroner foreslås på denne posten, og 0,8 mill. kroner til Språkrådets arbeid i prosjektet foreslås på post 1.

Komiteen merker seg at det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner til vedlikehold av Det Norske Akademis ordbok (NAOB), en moderne dokumentasjonsordbok for bokmål som er publisert som gratis digital ordbok, samt 2 mill. kroner til arbeidet med å digitalisere dokumentasjonsordbok for nynorsk (Norsk ordbok).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av en god ivaretakelse av det norske språk. Språket er under press på flere områder, og det er viktig å ha et fullverdig og anvendt norsk språk på alle samfunnsområder og fagfelt. Gode ordbokressurser er en viktig del av dette. Disse medlemmer ber regjeringen gå gjennom om bevilgningene på dette området er tilstrekkelige til å utvikle og vedlikeholde ordbøkene.

Post 77 Ny Kompetanseutvikling i bibliotekene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at man har sett en svært stor endring i biblioteksektoren, og at bibliotekene har vist stor evne til nyskaping, både når det kommer til digitalisering av meråpne bibliotek, og som en utvikling av biblioteket som møteplass og debattarena. Samtidig ser man et stort behov for styrke tilskudd til drift og til kompetanseheving av blant bibliotekansatte. Dette medlem viser til at den viktigste støtten til bibliotekdrift går over øremerket tilskudd i kommunerammen, der Sosialistisk Venstreparti har foreslått 200 mill. kroner, men viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det under denne posten er satt av 30 mill. kroner til kompetanseutvikling i bibliotekene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen har merket seg at det jobbes godt med et internasjonalt program på LittfestBergen, som er Litteraturhuset i Bergens store internasjonale litteraturfestival 2019. Festivalen er et stort løft og et substansielt bidrag til sakprosafeltet og å regne som en nasjonal og internasjonal arena.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å reversere budsjettkuttet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått å fjerne tilskuddet til KABB i sin helhet, og at dette ifølge svar fra Kulturdepartementet på spørsmål nr. 558 fra finanskomiteen er gjort uten noen form for dialog med organisasjonen, som hadde levert både søknad og årsrapport på vanlig vis. Dessuten vises det til begrunnelsen:

«For å skape rom for høyt prioriterte tiltak i budsjettforslaget for 2019, har kulturdepartementet foreslått enkelte omprioriteringer, herunder avvikling av tilskuddet til KABB …»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil avvise regjeringens avvikling av tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte – KABB og viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett derfor er foreslått en bevilgning på 3,3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det også foreslås å øke bevilgningen til Forfattersentrum med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 2,5 mill. kroner til KABB.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 2 mill. kroner til å reversere kutt til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB), og 2 mill. kroner til Norsk Forfattersentrum. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis merknad under kap. 320 post 55 som omtaler behovet for forutsigbarhet og langsiktighet hos de viktige formidlingsorganisasjonene Foreningen !les og Leser søker bok, og mener at disse hører til under denne posten, og ikke til vurdering under Kulturfondet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der Leser søker bok er foreslått med 6,6 mill. kroner og Foreningen !les er foreslått med 4,8 mill. kroner.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til ulike bibliotek- og kulturrelaterte tiltak som forvaltes av Nasjonalbiblioteket.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen viser til budsjettmerknader fra en enstemmig komité i Innst. 14 S (2015–2016) om det nasjonale jubileumsåret 2030. Komiteen vil understreke betydningen av å forberede dette jubileet på en god måte, med Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) som en sentral aktør. Det er viktig at det blir en bred, inkluderende og landsomfattende involvering, slik at jubileet blir et samlet nasjonalt løft. Komiteen vil understreke at SNK må få muligheter til gjennomføre et godt koordinerende arbeid i forberedelsene av jubileet og til å videreutvikle sin sentrale rolle i forvaltningen og formidlingen av denne grunnpilaren i Norges historie.

Komiteen er kjent med Stiklestad Nasjonale Kultursenters målrettede arbeid mot nasjonaljubileet i 2030, og registrerer engasjementet rundt nasjonaljubileet som vokser frem i flere regioner rundt om i landet. I dette prosjektet er de fleste fylkene deltakende, og markeringene kan være en god anledning til å fokusere på det historisk avgjørende for dannelsen av Norge, det verdigrunnlag og den rettsstat Norge er bygget på.

Komiteen poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen er inkluderende, og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig.

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 157, 9. desember 2015 «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030», samt søknad av 15. mars 2018 om støtte til etablering av en basisorganisasjon for «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år» fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket videre og kommer tilbake til Stortinget med aktuelle forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at regjeringen herunder kommer tilbake til Stortinget med forslag til etablering av en basisorganisasjon for Nasjonaljubileet 2030.

Komiteen viser til at Kulturdepartementet i statsbudsjettet for 2018 ga Norsk Folkemuseum i oppdrag å utvide Ibsenmuseets driftskonsept med å etablere teaterhistoriske utstillinger og i samarbeid med Nationaltheatret opprette en teaterscene ved museet. En samlet komité ga sin tilslutning til prosjektet ved å utvide driftsstøtten til museet for å realisere byggeprosjektet.

Komiteen er kjent med at Norsk Folkemuseum er i ferd med å ferdigstille konseptet som vil resultere i et kulturhus som vil formidle dikteren og dramatikeren Henriks Ibsens liv og verker og bevare hans hjem og personlig minner. Foruten å utvikle stedet til en litterær arena er det et mål å belyse de temaer og ideer som tas opp i hans diktning.

Komiteen er oppmerksom på at de midler som foreløpig er bevilget over statsbudsjettet, kun vil dekke ekstra leieutgifter knyttet til de nye scenene og andre nye lokaler for teaterdrift og museum. De nye lokalene med eget teater vil bety betydelig økt aktivitet ved museet og dermed økte driftskostnader. Komiteen anmoder om at departementet kommer tilbake med økte bevilgninger til drift når prosjektet er ferdigstilt i 2021.

Komiteen merker seg situasjonen ved Bymuseet i Bergen. Det har i flere år vært manglende sammenheng mellom drift, vedlikeholds-/rehabiliteringsbehov og budsjett. Driften av museet blir påvirket av dette. Komiteen er glad for at regjeringen foreslår 1,6 mill. kroner til oppgraderinger i Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. Samtidig er det viktig å sikre at Bymuseet får balanse i driften og økonomien.

Komiteen er kjent med Ishavsmuseet Aarvak i Brandal, som ble stiftet i 1981. Museet er i dag en selveiende stiftelse med det formål å være et dokumentasjons- og opplevingssenter for norsk selfangst og overvintringsfangst. Museet er med i et nettverk med 16 polare museum og åtte universitet verden rundt. Her hjemme har museet avtaler med Frammuseet og Svalbard museum. Museet har et stort polarbibliotek og store mengder arkivmateriale. Det blir jobbet med å digitalisere dette, og målet er at mye skal kunne presenteres i det nye dokumentasjons- og formidlingssenteret som er under oppbygging. Tilskudd fra Fiskeridepartementet i 2012 gjorde det mulig å starte prosessen. Komiteen anmoder regjeringen om å vurdere hvordan museet kan bli et nasjonalt dokumentasjonssenter innen feltet. Videre vil komiteen be museet initiere en ny dialog med Sunnmøre Museum om konsolidering/samarbeid.

Komiteen viser til at Nøstetangen Norsk Glassmuseum i Hokksund i Buskerud ønsker å utvikle seg videre forankret i den nasjonale kulturarven Nøstetangen Glasværk representerer. Komiteen ser positivt på dette initiativet. Komiteen peker på at Nøstetangen Norsk Glassmuseum har bygget opp en presentasjon av norsk småglassproduksjon fra 1741 og fram til nåtid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 0,5 mill. kroner til en formidlingsstilling hos tusenårsstaden Gulen, et tilskudd på 1,6 mill. kroner til Hvalfangstmuseet, et tilskudd på 0,9 mill. kroner til Det angår også deg, et tilskudd på 2,5 mill. kroner til Norske Borgsenter, og et tilskudd på 1 mill. kroner til Porsgrund Porselen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 5 mill. kroner til Kuben Aust-Agder museum og arkiv, 5 mill. kroner til Fetsund lensemuseum, 4 mill. kroner til Midt-Troms museum, 2 mill. kroner til Museum Vest, Hordaland, 4 mill. kroner til Vadsø museum, 4 mill. kroner til Lillehammer Kunstmuseum, 1 mill. kroner til Vest-Agder-museet, 5 mill. kroner til Buskerudmuseet, 10 mill. kroner til Norsk Skogfinsk Museum, 4 mill. kroner til Vestfoldmuseet, 1,6 mill. kroner til Hvalfangstmuseet, 0,9 mill. kroner til Det angår også deg, 2,5 mill. kroner til Norsk Borgsenter og 1 mill. kroner til Porsgrunn Porselen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ,der det er foreslått å øke bevilgningen med 16,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Det fordeles 2 mill. kroner til Senja naturhus og museum, 2 mill. kroner til Midt-Troms museum, 6 mill. kroner til fullføring av Bååstede-prosjektet over to år og tilbakeføring av samisk kulturarv, 4,7 mill. kroner til drift og vedlikehold av MS Hestmanden og 1,8 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum, Vinje-senteret, til drift og utstilling.

Post 75 (Ny) Museumsrabatt barn og unge

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avgjørende for bruk av kultur at man i tidlige år har råd og mulighet til å oppsøke de arenaene som tilbys. For barn og ungdom er pris ofte et hinder. Dette medlem mener derfor det må opprettes en nasjonal ordning som finansierer en museumsrabatt for barn og ungdom, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 15 mill. kroner til en slik ordning. Dette medlem mener en slik ordning må sees i sammenheng med Sosialistisk Venstrepartis forslag om en nasjonal støtteordning for aktivitets- og kulturtilbud til barn og unge, foreslått under kap. 325 post 73.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er orientert om at et ekstraordinært tilskudd til Statsraad Lehmkuhl vil være avgjørende for å gjennomføre nødvendig og ekstraordinært vedlikehold. Tidligere har vedlikehold blitt gjort i en rolig tid på vinteren, men dette må nå gjøres på senhøsten. En slik forskyvning fører til at utgiftene pådras ett kalenderår tidligere. Skipet er én av kun tre store norske seilskuter som er igjen. Tilstanden på disse har etter hvert kommet opp på et godt nivå, men det er viktig at vedlikehold gjennomføres på en jevn og hensiktsmessig måte. Komiteen merker seg at skipet har planlagt en jordomseiling som vekker nasjonal og internasjonal interesse. Målet med prosjektet er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om havets sentrale rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner. En forutsigbar og stabil finansiering er viktig for at jordomseilingen skal kunne gjennomføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener Vestfossen Kunstlaboratorium (VKL) fremstår som en vital tungvekter på det nasjonale kunstkartet, med et omfang og et kvalitetsmessig nivå på høyde med det fremste i Norge i dag. Flertallet peker på at samtidskunstsenteret nå er ved et veiskille der det er behov for en mer robust økonomisk drift, både for å opprettholde virksomheten på nivået institusjonen har hatt frem til i dag, og for å utløse det store potensialet som ligger i å realisere helårsdrift. VKL behøver 1 500 000 kroner i økt årlig støtte for å sikre bærekraftig drift og for å realisere sine ambisjoner for fremtiden som nyskapende, vitalt og et av landets viktigste sentre for samtidskunst. Vestfossen Kunstlaboratorium har en ambisjon om å bli et kompetansesenter for samtidskunst i regionen på helårsbasis med tilhørende økt utstillingsvirksomhet og økt tilbud til barn og unge blant annet ved å utvide tilbudet til kulturskolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1 mill. kroner til Vestfossen Kunstlaboratorium.

Dette er en annerkjennelse av VKLs aktiviteter som gjør at man kan ha en helårsdrift og satsing på barn og unge.

Dette flertallet viser til at Nordisk Bibelmuseum er en stiftelse som forvalter Nordens største private bibelsamling, og som er den desidert største (med mer enn 3 000 bibler) i Norden og inneholder en rekke meget verdifulle verk, blant annet Nordens første samiske bibel fra 1811. Samlingen inneholder også de fire eldste biblene i Norden: Gustav Wasas bibel fra 1541, Christian den tredjes bibel fra 1550, Fredrik den andres bibel fra 1589 og Christian den fjerdes bibel fra 1633. Dette flertallet merker seg at Nordisk Bibelmuseum har etablert seg i et lokale sentralt i Oslo. Dette gjør samlingen tilgjengelig for allmennheten. Dette flertallet synes det er positivt at private stiftelser tar initiativ til gode museer og samlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 3 mill. kroner til MS Hestmanden, 5 mill. kroner til Statsraad Lehmkuhl og 3 mill. kroner til Fullriggeren Sørlandet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke Arkivverkets samfunnsoppdrag og viktigheten av å sikre god dokumentasjonsforvaltning og samfunnets arkiver. Disse medlemmer viser til Dokument 3:10 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning, der det ble påvist mangler og svakheter i statlige virksomheters journalføring og arkivering, og forutsetter at regjeringen følger opp Riksrevisjonens anbefalinger i tråd med Innst. 57 S (2017–2018) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at private arkiver trenger bedre statlige finansieringsordninger, og viser til representantforslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv, Dokument 8:117 S (2015–2016), jf. Innst.157 S (2016–2017).

Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke støtten til privatarkiv med 2 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,5 mill. kroner til Misjons- og diakoniarkivet, VID.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner til Misjons- og diakonarkivet, VID.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den største utfordringen i arkivsektoren knytter seg til digitalisering. Dette medlem understreker at det er behov for et ytterligere arkivløft for private arkiv for å sikre god bevaring av arkiver fra privat sektor. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge en økning ut over regjeringens forslag på 3 mill. kroner til utviklingsmidler for private arkiv og 500 000 kroner til Digitalt arkiv for scenekunst (Sceneweb.no).

Medieformål m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt samt mindre utredningsoppgaver på området.

Komiteen merker seg videre at Medietilsynet, Nasjonale eksperter til Kreativt Europa og enkelte utredningsoppgaver og utvalg tidligere er budsjettert under denne posten. Bevilgningen til disse tiltakene foreslås fra 2019 dekket på hhv. kap. 335 post 1 og kap. 325 post 21. Komiteen viser til at posten er blitt redusert som følge av dette.

Komiteen merker seg videre at bevilgningen på posten foreslås redusert med lønnsmidler tilsvarende én stilling som skal inngå i en nasjonal filmkommisjon som nå opprettes, og som omtales på post 72. I tillegg er posten redusert med 0,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til Medieklagenemnda, jf. kap. 912 Klagenemndssekretariet, post 1 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at filmfeltet er nedprioritert gjennom de siste fem årene under regjeringen Solberg, og at feltet har blitt påført store kutt. Disse medlemmer viser til at filmforliket fra 2015 ikke er fulgt opp av den sittende regjeringen. Bevilgningene til filmsektoren i 2019-budsjettet er tilbake på 2013-nivå. Disse medlemmer viser til at filmforliket innebar en satsing på filmregionene, filmformidling gjennom festivalene, samisk film samt en generell styrking av filmfondet. Dette er ikke fulgt opp av regjeringen. Videre peker disse medlemmer på behovet for økt likestilling og bedre kjønnsbalanse foran og bak kamera og viser til disse medlemmers forslag til konkrete tiltak i Dokument 8:188 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foretas en styrking av filmfeltet med til sammen 75 mill. kroner, med slik fordeling: Filmfondet: 40 mill. kroner, regionale filmfond: 15 mill. kroner, regionale filmsentre: 10 mill. kroner, Samisk filminstitutt: 5 mill. kroner, Bygdekinoen: 1 mill. kroner, dubbing av tekstede barnefilmer: 2 mill. kroner, Tvibit Filmveksthus: 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke denne posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på 5 mill. kroner til økt støtte til filmfestivaler og 5 mill. kroner til en styrking av konsulentordningen for ikke-kommersiell film.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt. Bevilgningen på posten er foreslått redusert som følge av at oppdragsvirksomhet knyttet til Medietilsynet foreslås overført til kap. 335 post 21.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke denne posten med 400 000 kroner ut over regjeringens forslag, som skal gå til teksting av dubbet barnefilm.

Post 50 Filmfondet

Tilskuddene fra bevilgningen på posten skal overordnet sett bidra til at det lages og formidles audiovisuelle verk av høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet, samt bidra til en audiovisuell bransje med en sunn økonomi.

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ser det som naturlig at virkemiddelapparatet vektlegger et bredere og tyngre utvalg av norske spill i fremtidig forvaltning av midlene til utviklingsstøtte, og at dette kommer i tillegg til de øremerkede midlene satt av til internasjonal spillsatsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Bevilgningen forutsettes brukt bl.a. til oppfølging av forslag om økt kvinneandel i norsk film- og tv-dramaproduksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke støtten til filmfondet med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Post 72 Insentivordningen for film- og tv-produksjoner, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten dekker tilskudd til film- og serieproduksjoner. Ordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen og stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

Komiteen merker seg at departementet viser til oppfølgningen av anmodningsvedtak nr. 203 (2017–2018), som er omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018).

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Komiteen viser til at den regionale filmsatsingen er en del av den nasjonale filmpolitikken.

Komiteen merker seg at av bevilgningen på 90,9 mill. kroner foreslås 57,1 mill. kroner fordelt til regionale filmsentre og 23,3 mill. kroner fordelt til regionale filmfond.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber departementet om å evaluere og klargjøre hva grunnlaget for satsingen på de regionale filmsentrene skal være, slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at insentivordningen skal sikre større utenlandske produksjoner i Norge, men påpeker at ordningen bør være regelstyrt for å gi produsentene den nødvendige økonomiske sikkerheten som kreves for å kunne planlegge langsiktig og sikre flere større produksjoner i Norge, og at dette er et næringspolitisk virkemiddel som bør ligge i Nærings- og fiskeridepartementet.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende:

«Stortinget ber regjeringen om å omgjøre insentivordningen for internasjonale film- og TV-produksjoner til en regelstyrt ordning og underlegge den Nærings- og fiskeridepartementet.»

Komiteen viser til at regjeringen i budsjettet foreslår et tilskudd til Filmveksthuset Tvibit på 1 mill. kroner. Tilskuddet skal nyttes til å videreføre arbeidet for unge filmskapere i Nord-Norge, herunder rekruttering, talentutvikling og kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge et tilskudd på 1,5 mill. kroner til Filmveksthuset Tvibit.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 33 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 2 mill. kroner til Tvibit Filmveksthus, 5 mill. kroner til Samisk filminstitutt, 5 mill. kroner til de regionale filmsentrene 20 mill. kroner til de regionale filmfondene og 1 mill. kroner til Bygdekinoen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke støtten til regionale filmsentre med 5 mill. kroner og støtten til regionale filmfond med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke faste årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler, og at dette gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det europeiske audiovisuelle observatoriet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, og det foreslås en økning på 0,6 mill. kroner til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI), der økningen går til drift av ISFI og tilskudd til samiske audiovisuelle produksjoner. Komiteen merker seg at formålet med økningen er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at virksomheten kan videreføre og styrke satsingen på produksjon av samiske audiovisuelle verk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner u tover regjeringens forslag. Formålet med denne økningen er dubbing av barnefilmer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Hørselhemmedes Landsforbund (HLF). Forbundets erfaringer tilsier at pris for teksting per film har ligget på mellom 15 000 og 30 000 kroner inkl. mva. Norsk filminstitutt (NFI) har anslått 250 000 kroner per år for teksting av dubbede barnefilmer. Internasjonale, dubbede barnefilmer har per i dag ikke krav om tekst. Dette fører til at hørselshemmede barn og voksne som ser disse filmene på kino, ikke får med seg all dialog og handling. Disse medlemmer er gjort kjent med at HLF jevnlig får spørsmål og tilbakemeldinger fra medlemmer og pårørende som opplever dette som trist og uforståelig når alle øvrige kinofilmer tekstes, også norsktalende.

Disse medlemmer er kjent med at Kulturdepartementet har forsøkt å løse dette gjennom filmforskrifter innført i 2016, som Norsk filminstitutt (NFI) administrerer. Disse medlemmer noterer seg at HLF mener det ikke er godt nok, da distributørene ikke er pålagt teksting og må søke om midler til dette.

Disse medlemmer finner det svært uheldig at barn og unge med hørselshemming går glipp av gode kinoopplevelser fordi flere internasjonale dubbede barnefilmer ikke blir tekstet. Disse medlemmer mener det er viktig at alle kan få utbytte av kinofilm, og at all kinofilm derfor må vises med tekst, noe som vil være et viktig bidrag til universell utforming.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at det bør bevilges 250 000 kroner til teksting av dubbede barnefilmer direkte fra statsbudsjettet, slik at man sikrer at teksting av dubbede barnefilmer faktisk blir gjennomført.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2019, der det foreslås 250 000 kroner til teksting av dubbede barnefilmer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har foreslått å øke tilskuddet til denne posten med 9 mill. kroner ut over regjeringens forslag, der 5 mill. kroner er satt av til økt tilskudd til Internasjonalt samisk filminstitutt, og 4 mill. kroner til å ta igjen for vedlikeholdsetterslepet på Filmparken på Jar.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at utgiftene til Medietilsynet nå budsjetteres under kap. 335 for at dette skal gi en bedre oversikt over de samlede bevilgningene til mediesektoren. Komiteen slutter seg til dette.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteen merker seg at det nå er kommet på plass en avtale om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting. Komiteen mener dette er viktig for å sikre et bredt norsk kringkastingstilbud, god konkurranse i medietilbudet og et sterkt kringkastingsmiljø med produksjon og tilstedeværelse utenfor Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at et av målene med å innføre en kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting var å bidra til sterkere kringkastingsmiljø utenfor Oslo. I utlysningen var kravet at majoriteten av kanalens redaksjonelt ansatte skulle være tilknyttet en hovedredaksjon minst 100 km utenfor Oslo. Det er viktig at gjennomføringen av avtalen ikke vanskeliggjør TV2s muligheter til å opprettholde en god tilstedeværelse over hele landet. Disse medlemmer mener det vil være i strid med målet om et sterkt kringkastingsmiljø også utenfor Oslo om TV2s ansatte ved lokalkontorer minst 100 km utenfor Oslo skulle innregnes på en måte som tilsa at det svekket TV2s innfrielse av kravene. Disse medlemmer er enige med kulturministeren når hun i svar til Stortinget skriver at en riktig tolkning må tilsi at hovedredaksjonen i Bergen er større enn i Oslo. Men det blir helt feil om lokalkontorer mer enn 100 km utenfor Oslo regnes på «Oslo-siden» av regnestykket. Så lenge det dreier seg om lokale reportere underlagt styring fra Bergen, vil det være en riktigere tolkning, i tråd med Stortingets forutsetninger og utlysningen, å holde disse utenfor et slikt regnestykke.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at enhver kringkaster som mottar offentlig støtte, samt deres underleverandører, oppfyller vilkåret om at vernet av rettighetshaver i åndsverkloven blir respektert. Når kringkaster produserer programmer selv, eller setter programproduksjon ut på oppdrag, skal både produksjonsselskap og underliggende rettighetshavere ha reell adgang til å forbeholde seg sine rettigheter til utnyttelse senere i verdikjeden.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten er redusert med 7 mill. kroner som følge av at innovasjonstilskuddet foreslås bevilget på post 72. Samtidig er den resterende bevilgningen videreført på samme nominelle nivå som i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til produksjonstilskudd med 5 mill. kroner. Flertallet mener at det er en styrke for demokratiet at vi har kvalitetsjournalistikk i lokalaviser og meningsbærende aviser, som bidrar til at flere stemmer kommer til i det offentlige ordskiftet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å beholde en stabil og forutsigbar mediepolitikk, særlig like før Stortinget skal behandle en mediemelding. Det er derfor beklagelig at regjeringen har lagt opp til et reelt kutt på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en samlet økt bevilgning på 27,5 mill. kroner i mediestøtte. Midlene er ment å hjelpe media i omstillingsprosessen samt bidra til økt digitalisering og innovasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 20 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett til en økning i mediestøtten.

Post 72 Innovasjon og utvikling

Komiteen slutter seg til at bevilgningen til innovasjon og utvikling plasseres på en egen post, og merker seg at regjeringen foreslår en økning på 3 mill. kroner fra 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 9 mill. kroner til å styrke innovasjonsordningen for lokalaviser ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti mener det bør opprettes en egen ordning med tilskudd til gravende journalistikk, og viser til sitt alternative budsjett, der det er satt av 8 mill. kroner til en slik ordning.

Post 73 Medieforskning

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen. Komiteen understreker at denne kunnskapen kan være et viktig bidrag til hjelpen til omstilling i en tid med svært store endringer i mediesektoren.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Komiteen mener det er viktig å bidra til utvikling og digitalisering i lokalradiosektoren, og vil komme tilbake til dette temaet i forbindelse med behandlingen av den varslede mediemeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen komme tilbake med en sak til Stortinget der man vurderer å forlenge FM-konsesjonene for lokalradioer utenfor storbyene til 2031.

Flertallet ber regjeringen vurdere å få notifisert tilskuddsordningen til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i sektoren hos ESA.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, konstaterer at lokalradioene gir et stort og viktig radiotilbud til befolkningen, og at de bidrar til et mediemangfold blant annet med dekning av lokale nyheter, samfunnsdebatt og kultur. Det er derfor viktig å legge opp til en politikk som legger til rette for sterke og livskraftige lokalradioer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at behovet for omstilling i lokalradioene, blant annet i forbindelse med digitaliserig, er stort, samtidig som lokalradioene ikke har sterke kapitalkrefter i ryggen. Det er derfor viktig å øke tilskuddene til lokalradioene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet nylig fremmet representantforslag om å utvide konsesjonen for lokalradio på FM-nettet, jf. Dokument 8:40 S (2018–2019).

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de samiske avisene representerer en viktig del av mediemangfoldet, og utgjør en viktig del av en god samepolitikk.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke posten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 2 mill. kroner mer enn i regjeringen forslag til budsjett for å sikre indeksregulering av tilskuddet til samisk dagspresse.

Post 76 (Ny) Støtteordning for likestillingstiltak på kulturfeltet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 10 mill. kroner mer til likestillingstiltak på kulturfeltet enn i regjeringens forslag til budsjett.

Post (Ny) Tilskudd til minoritetsspråklige aviser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner på ny post med formålet «Tilskudd til minoritetsspråklige aviser».

Disse medlemmer viser til at tilskuddet er poster under kap. 335 post 70 i sammenligningstabellen og i tabellen over Arbeiderpartiets hovedprioriteringer foran i innstillingen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten reduseres med 1,9 mill. kroner på grunn av endringer i oppgaveporteføljen og med 0,7 mill. kroner for å dekke økte kostnader til Klagenemndssekretariatet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteen viser til at posten dekker driften til det nye rettssubjektet Den norske kirke, dvs. kirkens prestetjeneste og kirkens regionale og nasjonale organer. Ut over dette disponeres tilskuddet til trosopplæring, diakoni m.m.

Komiteen viser til at formålet med midlene er å støtte opp under Den norske kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16. Komiteen viser også til kirkens samfunnsoppdrag som en arena for trosutøvelse. Komiteen peker også på kirkens rolle som formidler av og aktør og arena for kultur og tradisjon og dens rolle i frivillighet og beredskap.

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag, hvor det ble foreslått et statlig rammetilskudd til Den norske kirke på vel 2,1 mrd. kroner i 2019, og at dette ble økt med ytterligere 70 mill. kroner i budsjettforliket. Det utgjør en økning på vel 3,8 pst. fra saldert budsjett 2018. Økningen gir budsjettmessig kompensasjon for økte pensjonsutgifter for Den norske kirke og økte utgifter som følge av kirkevalget 2019. I budsjettforslaget er det imidlertid også innarbeidet en reduksjon ut over innsparingskravet på 0,5 pst. som er lagt på alle virksomheter og tilskuddsmottakere på KUDs budsjett. Som følge av denne budsjettreduksjon er også tilskuddet til tros- og livssynssamfunnene redusert.

Komiteen merker seg at det statlige tilskuddet til Den norske kirke danner grunnlaget for fastsettelsen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Ved fastsettelsen av dette tilskuddet er det tatt hensyn til budsjettmessige endringer som er foreslått for Den norske kirke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke rammetilskuddet til Den norske kirke med 70 mill. kroner. Flertallet vil understreke at Den norske kirke fortsatt har en viktig funksjon som nasjonalt tilstedeværende folkekirke, og at det er ønskelig at den kan drive sitt arbeid med uforminsket styrke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen totalt har redusert bevilgningen til Den norske kirke med om lag 56 mill. kroner. Det vises til Den norske kirkes høringsnotat i forbindelse med budsjetthøringen i komiteen. Disse medlemmer er opptatt av at omstillingene i kirken skal være effektive og målretta. Et kutt på den størrelsen regjeringen legger opp til vil ikke bidra til å utvikle den folkekirken som lå som en forutsetning for kirkeforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 70 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til andre trossamfunn med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets hovedmerknader til statsbudsjettet i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2018–2019), der det foreslås å øke bevilgningen til Den norske kirke med 56 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått 2,5 mill. kroner mer enn i regjeringen forslag til budsjett i tilskudd til musikk og scenekunst i kirkene.

Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteen viser til formålet med bevilgningen til Sjømannskirken, som er å ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser til det viktige arbeid Sjømannskirken gjør som møteplass for tusenvis av nordmenn i utlandet hvert år. Sjømannskirken eller Norsk kirke i utlandet har mer enn 31 kirker etablert rundt om i verden og et stort antall ambulerende prester ansatt i de områder som ikke er dekket med egne lokale kontaktpunkt. Der sjøfolk tidligere var hovedoppgaven for Sjømannskirken, er det nå studenter, nordmenn som jobber i utlandet, olje- og supplyansatte og ikke minst turister som bruker tilbudet Sjømannskirken gir rundt om i verden. Det brukes mer og mer ambulerende tjenester, slik at store områder kan dekkes etter et fast besøksmønster. Man kan altså bli tilbudt dåp, konfirmasjon og bryllup, for eksempel, hvor enn man måtte befinne seg. Arbeidet for studenter i utlandet er også et svært viktig og stort arbeid. Dette kan være en sårbar gruppe, der oppfølging, samtaler og fellesskap kan være grunnleggende. I mellomeuropeiske land, der størsteparten av norske medisin-, veterinær- og tannlegestudenter er, hadde studentpresten i fjor 600 avtalte timer med samtaler til stor trygghet for foreldre hjemme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke tilskuddet til Sjømannskirken med 5,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til rentekompenasjon for kirkebygg med 17,7 mill. kroner grunnet mindrebruk i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at departementet i svar på spørsmål nr. 250 fra finanskomiteen bekrefter at det fra FA, Kirkerådet og enkelte sokn, fellesråd og kommuner har vært uttrykt at det er uheldig at det ikke er en aktiv ramme i år. Dette bekrefter at avviklingen av ordningen har hatt betydelige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at denne posten opprettholdes og styrkes i Arbeiderpartiets alternative budsjett. En slik investering er et rimelig, effektivt og viktig bidrag til det løpende vedlikeholdet som våre kirkebygg sårt trenger.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en ny utlånsramme på 1 mrd. kroner og en økning ut over regjeringens forslag til rentekompensasjon med 0,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er forundret over at regjeringen har lagt opp til at rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, som ikke har hatt ny investeringsramme i 2018, heller ikke skulle få det i 2019. Senterpartiet mener ordningen har spilt en viktig rolle i kirkeforvaltningen i Norge, og at den er et avgjørende håndslag til kommunene, som står for det aller meste av kirkevedlikeholdet. Senterpartiet foreslår å utvide investeringsrammen for denne rentekompensasjonsordningen med 1 mrd. kroner i 2019.

Dette medlem har på denne bakgrunn foretatt en omdisponering i Senterpartiets opplegg til disponering av ramme 3 ved at 0,3 mill. kroner til rentekompensasjon flyttes fra kap. 315 post 79 Til disposisjon til kap. 342 post 60.

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 10 mill. kroner til klimasikring for utsatte og verneverdige bygg og et tilskudd på 10 mill. kroner til prosjektmidler for å utvikle bevaringsprogram for steinkirkene. Flertallet mener det er viktig å ta vare på vår felles kulturarv som disse kirkene representerer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at mange kirkebygg er preget av manglende vedlikehold og sikring, og noen er i svært dårlig forfatning. For noen er kirken et av lokalsamfunnenes viktige samlingspunkt. Kommunene har et klart ansvar for vedlikehold. Samtidig representerer også kirkene store nasjonale verdier. Det gjør at det er nødvendig med et løft for å sette i stand fredede og verneverdige kirker. Mange av de verneverdige kirkene som fortsatt sårt trenger nødvendig vedlikehold, er middelalderkirkene. Mange ble bygget i stein og krever egen kompetanse for riktig vedlikehold og restaurasjon. Siden kun om lag halvparten av de opprinnelige kirkene er bevart, er det viktig å sikre de resterende.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det derfor bør vurderes hvordan staten kan bidra til vedlikeholdet av kirkebygg som utgjør en viktig del av vår kulturarv, for eksempel ved at midler fra Opplysningsvesenets fond i større grad kan kanaliseres til et slikt løft i den grad det er tilstrekkelig avkastning på fondet og det kan prioriteres sammen med dagens utgifter fra fondet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kulturminner og kulturmiljø

Verdensarvstedet Urnes stavkirke

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Urnes stavkirke ble innskrevet på Verdensarvlista i 1979, og at den er den fremste representanten for den enestående norske stavkirkearven. Stavkirken ligger i den lille bygda Ornes i Luster (Sogn og Fjordane) med bare 35 innbyggere. Stedet er sårbart for fraflytting. Dersom lokalsamfunnet svekkes ytterligere, vil det være vanskelig å ta vare på kirka, i ytterste konsekvens kan verdensarvverdiene komme i fare. Stavkirken har i dag ca. 20 000 betalende besøkende årlig, totalt har Ornes ca. 40 000 tilreisende. Turiststrømmen forventes å øke sterkt i årene fremover. Dagens apparat kan ikke håndtere dette og dersom det ikke settes inn tiltak raskt, vil tålegrensene for lokalmiljøet og for kirka overskrides innen få år. Dette medlem reserverer derfor 3 mill. kroner av den foreslåtte økningen på post 1429.79 til et eget prosjekt for satsing på dette verdensarvstedet. I satsingen ligger en autorisering av et verdensarvsenter på stedet i 2019 (byggestart planlagt 2020) og oppstartsmidler til arbeidet med et verdensarvsenter (inkludert utstilling), slik at arbeidet kan komme godt i gang. Målet er å legge forholdene til rette for en god forvaltning av Urnes stavkirke i tiårene som kommer.

Fetsund lenser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at prosjektet «Videreutvikling av Fetsund lenser og Nordre Øyeren – mulighetenes arena», et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Museene i Akershus – MiA og de fire kommunene Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen, nå går inn i en aktiv fase. Akershus fylkeskommune har ansatt en prosjektleder for områdeutvikling, og Museene i Akershus vil ansetteen prosjektleder som skal lede arbeidet med arkitektkonkurransen for det kombinerte fløtingsmuseet og våtmarkssenteret.

Disse medlemmer mener prosjektet er viktig fordi det bidrar til å fortelle historien om trelastnæringas betydning i framveksten av det moderne Norge. Nærheten til Nord-Europas største innlandsdelta, Nordre Øyeren naturreservat, gjør at det blir en naturlig kombinasjon mellom natur og kultur. Disse medlemmer mener at skjæringspunktet museum og våtmarkssenter, med fokus på destinasjonsutvikling, kulturnæring, turisme, friluftsliv og lokal forankring, er et spennende utgangspunkt for videre satsing.

Disse medlemmer ser at prosjektet har potensial for stor verdiskaping i et område som ligger strategisk til i forhold til å nå store befolkningsgrupper i regionen, samtidig som det er korte avstander til landets hovedstad og hovedflyplass. Prosjektet kan styrke lokal identitet i et område med sterk befolkningsvekst og bidra til verdifull formidling av viktig kulturhistorie.

Disse medlemmer har merket seg at det legges opp til at Nordre Øyeren-prosjektet kan realiseres gjennom et spleiselag mellom kommunene, fylkeskommune/region, staten og privat næringsliv, og at målet er å ferdigstille en søknad til staten i 2020. Disse medlemmer mener prosjektet er viktig, og vil følge utviklingen framover.

Bygningsvernsenter i alle fylker

Komiteens medlem fra Senterpartiet minner om at rådgiving til huseiere og tilgang til gode håndverkere er utslagsgivende for god bevaring og god istandsetting av fredet og verneverdig bebyggelse. Rådgiving er mest effektivt der den er uavhengig av myndighetsutøvelse, slik vi ser det bl.a. i Akershus bygningsvernsenter og i Murbyen Oslo. Dette medlem mener derfor at det bør opprettes bygningsvernsentre i alle fylker/regioner. Sentrene bør ha tilknytning til et museum eller en kulturvernorganisasjon, men ellers drives uavhengig. Det vil være naturlig at Bygg og Bevar får en koordinerende funksjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om kulturminnefeltet legge en plan for hvordan alle fylker/regioner kan få et eget bygningsvernsenter i regi av lokale museer og/eller frivillige kulturminneorganisasjoner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Fortidsminneforeningens museumsdrift er viktig for å formidle og gjøre kulturminneeiendommer tilgjengelige for publikum, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 21).

Dette medlem understreker hvor viktig det er å forvalte og formidle de samiske kulturminnene.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 50).

Dette medlem understreker verdien av kulturminnearbeidet som gjøres i kommunene, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 60)

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske funn (post 70).

Dette medlem viser til at regjeringen ligger langt bak 2020-målene for kulturminner, spesielt når det gjelder fredede kulturminner i privat eie. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 8 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formål (post 71).

Dette medlem viser til at det er store behov for istandsetting og oppgradering av tekniske og industrielle kulturminner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet (post 72).

Dette medlem viser til at det nasjonale programmet for istandsetting av stavkirker nå er avsluttet, og at det er behov for økte midler for å vedlikeholde disse.

I tillegg trengs det også økte midler for å ta vare på de unike middelaldersteinkirkene i landet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til disse formål (post 73).