Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Kristian Torve og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2019 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur mv. ved Stortingets vedtak 16. oktober 2018, jf. Innst. 1 S (2018–2019).

Ved Stortingets vedtak 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 2 fastsatt til kr 47 602 292 000, og for rammeområde 3 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 15 644 548 000, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Komiteen viser til at 20. november 2018 ble avtale om statsbudsjettet for 2019 inngått mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018 samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare forslag til bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ført opp under komiteens tilråding i kapittel 6 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med vedtatt netto utgiftsramme.

Komiteen viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive budsjettoppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 2 og 3 avviker fra det vedtatte nettobeløpet, se sammenligningstabellene i innstillingen. Det vises til omtale i Innst. 2 S (2018–2019), hvor de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremgår. Der disse avviker fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019), vil dette bli omtalt under de enkelte kapitlene i innstillingen.

Komiteen avholdt åpne høringer om statsbudsjettet for 2019 den 18. og 22. oktober 2018.

2. Rammeområde 2 – Familie og forbruker

2.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2018–2019).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Utgifter

Barne- og likestillingsdepartementet

800

Barne- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

150 743 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 111 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

25 888 000

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

98 607 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

78 291 000

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

31 090 000

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

11 263 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

7 829 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

5 813 000

70

Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1

10 505 000

842

Familievern

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

343 022 000

21

Spesielle driftsutgifter

31 068 000

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

208 461 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

12 525 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

1 800 890 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

14 830 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71

12 650 000

50

Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

3 218 000

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

36 560 000

61

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71

291 985 000

62

Utvikling i kommunene

133 229 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

151 098 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

19 860 000

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

11 432 000

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter, kan overføres

8 431 000

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

21 968 000

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1

Driftsutgifter

230 440 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

69 371 000

22

Barnesakkyndig kommisjon

8 194 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

25 500 000

50

Forskning og utvikling

17 631 000

60

Kommunalt barnevern

777 556 000

61

Utvikling i kommunene

28 671 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

20 252 000

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

28 658 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21

113 765 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

3 836 242 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

24 121 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

2 623 089 000

60

Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak, kan nyttes under post 1

426 801 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

141 429 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

280 076 000

21

Spesielle driftsutgifter

15 556 000

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

134 924 000

51

Markedsportaler

20 170 000

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge

70

Driftstilskudd

10 630 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 244 000

50

Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

9 662 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 453 000

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

6 312 000

867

Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget

1

Driftsutgifter

14 122 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

33 485 000

870

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

19 006 000

871

Likestilling og ikke-diskriminering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

13 868 000

70

Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

17 977 000

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

11 914 000

73

Likestillingssentre

13 340 000

873

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

43 843 000

Folketrygden

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

19 220 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

610 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

485 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

63 000 000

Sum utgifter rammeområde 2

47 744 839 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3842

Familievern

1

Diverse inntekter

736 000

3847

EUs ungdomsprogram

1

Tilskudd fra Europakommisjonen

2 364 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Diverse inntekter

16 021 000

2

Barnetrygd

3 959 000

60

Kommunale egenandeler

1 437 256 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

110 127 000

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1

Diverse inntekter

484 000

Sum inntekter rammeområde 2

1 570 947 000

Netto rammeområde 2

46 173 892 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekt under

kap. 842 post 1

kap. 3842 post 1

kap. 847 post 1

kap. 3847 post 1

kap. 855 post 1

kap. 3855 postene 1, 2 og 60

kap. 856 post 1

kap. 3856 post 1

kap. 858 post 1

kap. 3858 post 1

kap. 868 post 1

kap. 3868 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–23 måneder:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke

Kontantstøtte i prosent av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13– 23 måneder

Ikke bruk av barnehageplass

100

7 500

Til og med 8 timer

80

6 000

Fra 9 til og med 16 timer

60

4 500

Fra 17 til og med 24 timer

40

3 000

Fra 25 til og med 32 timer

20

1 500

33 timer eller mer

0

0

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

63 140 kroner per barn

2.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 2 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

800

Barne- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

150 743

150 743 (0)

150 743 (0)

146 243 (-4 500)

150 743 (0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter

25 888

25 888 (0)

25 888 (0)

25 888 (0)

35 888 (+10 000)

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre

98 607

98 607 (0)

103 607 (+5 000)

98 607 (0)

109 607 (+11 000)

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

78 291

84 291 (+6 000)

86 291 (+8 000)

78 291 (0)

104 691 (+26 400)

71

Alternativ til vold

0

0 (0)

2 000 (+2 000)

0 (0)

0 (0)

842

Familievern

1

Driftsutgifter

343 022

363 022 (+20 000)

363 022 (+20 000)

343 022 (0)

343 022 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

31 068

31 068 (0)

34 068 (+3 000)

31 068 (0)

31 068 (0)

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

208 461

213 461 (+5 000)

213 461 (+5 000)

208 461 (0)

208 461 (0)

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd

1 800 890

1 800 890 (0)

1 050 890 (-750 000)

1 800 890 (0)

900 890

(-900 000)

845

Barnetrygd

70

Tilskudd

14 830 000

15 872 000 (+1 042 000)

14 830 000 (0)

15 020 000 (+190 000)

16 467 400 (+1 637 400)

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter

12 650

12 650 (0)

12 650 (0)

12 650 (0)

25 150 (+12 500)

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

36 560

41 560 (+5 000)

21 560 (-15 000)

41 560 (+5 000)

46 560 (+10 000)

61

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

291 985

311 985 (+20 000)

311 985 (+20 000)

295 985 (+4 000)

291 985 (0)

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

151 098

156 098 (+5 000)

156 098 (+5 000)

151 098 (0)

156 098 (+5 000)

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

19 860

19 860 (0)

19 860 (0)

20 860 (+1 000)

19 860 (0)

72

BUA – Utstyrsbibliotek

0

0 (0)

105 000 (+105 000)

0 (0)

0

(0)

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter

8 431

8 431 (0)

8 431 (0)

6 431 (-2 000)

8 431 (0)

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter

69 371

72 371 (+3 000)

69 371 (0)

69 371 (0)

72 371 (+3 000)

50

Forskning og utvikling

17 631

17 631 (0)

17 631

(0)

12 631 (-5 000)

17 631 (0)

60

Kommunalt barnevern

777 556

777 556 (0)

1 007 556 (+230 000)

777 556 (0)

1 007 556 (+230 000)

61

Utvikling i kommunene

28 671

50 671 (+22 000)

28 671 (0)

28 671 (0)

28 671 (0)

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

20 252

20 252 (0)

25 252 (+5 000)

20 252 (0)

20 252 (0)

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv.

28 658

36 058 (+7 400)

37 558 (+8 900)

28 658 (0)

33 158 (+4 500)

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet

113 765

113 765 (0)

133 765 (+20 000)

113 765 (0)

113 765 (0)

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter

3 836 242

3 841 242 (+5 000)

3 841 242 (+5 000)

3 972 042 (+135 800)

3 886 242 (+50 000)

22

Kjøp av private barnevernstjenester

2 623 089

2 623 089 (0)

2 623 089 (0)

2 446 889 (-176 200)

2 623 089 (0)

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

141 429

156 429 (+15 000)

156 429 (+15 000)

141 429 (0)

247 929 (+106 500)

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1

Driftsutgifter

280 076

280 076 (0)

305 076 (+25 000)

264 076 (-16 000)

285 076 (+5 000)

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

134 924

134 924 (0)

134 924 (0)

130 924 (-4 000)

134 924 (0)

865

Forbrukerpolitiske tiltak

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk

6 312

6 312 (0)

6 312 (0)

4 312 (-2 000)

6 312 (0)

867

Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget

1

Driftsutgifter

14 122

14 122 (0)

14 122 (0)

13 722 (-400)

14 122 (0)

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

33 485

33 485 (0)

33 485 (0)

32 585 (-900)

33 485 (0)

870

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

19 006

19 006 (0)

19 006 (0)

19 006 (0)

24 006 (+5 000)

871

Likestilling og ikke-diskriminering

60

Kommuneprogram for økt likestilling

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

70

Likestilling mellom kjønn

17 977

17 977 (0)

27 977 (+10 000)

17 977 (0)

27 977 (+10 000)

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

11 914

11 914 (0)

16 914 (+5 000)

11 914 (0)

19 614 (+7 700)

73

Likestillingssentre

13 340

15 340 (+2 000)

28 340 (+15 000)

13 340 (0)

28 340 (+15 000)

873

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

43 843

43 843 (0)

48 843 (+5 000)

43 843 (0)

53 843 (+10 000)

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel

19 220 000

19 174 000

(-46 000)

19 220 000 (0)

19 248 700 (+28 700)

19 280 000 (+60 000)

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

610 000

927 000 (+317 000)

610 000 (0)

621 500 (+11 500)

610 000 (0)

Sum utgifter

47 744 839

49 173 239 (+1 428 400)

47 501 739 (-243 100)

47 909 839 (+165 000)

49 063 839 (+1 319 000)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

1 570 947

1 570 947 (0)

1 570 947 (0)

1 570 947 (0)

1 570 947 (0)

Sum netto

46 173 892

47 602 292 (+1 428 400)

45 930 792 (-243 100)

46 338 892 (+165 000)

47 492 892 (+1 319 000)

2.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen i dette budsjettet har hovedfokus på arbeidet mot vold og overgrep, økt innsats rettet mot barn i familier med vedvarende lavinntekt samt et bedre barnevern.

Flertallet støtter opp om regjeringens langsiktige mål om et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Budsjettet styrker velferden i kommunene og det sosiale sikkerhetsnettet for dem som trenger det aller mest. Trygghet handler også om gode velferdsordninger: å få hjelp når man trenger det, og å få delta i et samfunn der mulighetene er mange og forskjellene små. Tidlig innsats og bedre forebygging er sentralt for å hjelpe barn som lever i familier med vold eller i lavinntektsfamilier eller som trenger hjelp fra barnevernet. Flertallet vil styrke innsatsen på disse områdene i 2019.

Flertallet vil arbeide for å øke barns muligheter for deltakelse og utvikling. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha muligheter og frihet til å skape sin egen fremtid som alle andre. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne etablere stabile vennskap, ha fremtidshåp og føle seg verdifulle i samfunnet.

Flertallet vil styrke innsatsen rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, med ytterligere 181 mill. kroner i 2019, hvorav 35 mill. kroner over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Midlene skal gå til å styrke oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom slik at færre faller utenfor utdanning og arbeidsliv, til et pilotprosjekt for å dekke utgifter ved deltakelse i fritidsaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier, og til ferietiltak for barn.

Flertallet mener at det er et mål at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Regjeringen er godt i gang med å følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Den samlede satsingen for 2018 på om lag 825 mill. kroner videreføres og styrkes i 2019. Flertallet vil øke satsingen med 67 mill. kroner i 2019, hvorav 27 mill. kroner over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Disse midlene skal styrke det foreldrestøttende arbeidet, særlig overfor minoriteter, og bedre verktøyene for å oppdage og bedre situasjonen for utsatte barn.

Flertallet ønsker å styrke barnevernet. Det foreslås 30 mill. kroner til prosjektet DigiBarnevern samt 10 mill. kroner til en særlig satsing på barnevernets arbeid rettet mot unge kriminelle. Satsingen skal styrke samarbeidet mellom barnevernet og lokalt politi i Oslo og øke bruken av tiltak overfor unge med alvorlige adferdsvansker.

Flertallet viser til at øvrige satsingsområder er likestilling og forbrukerpolitikk.

2.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som det er redegjort for i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2018–2019), og har følgende hovedprioriteringer:

Barnevern

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen for femte gang fremmer et budsjettforslag uten vekst i antall stillinger i det kommunale barnevernet, dette til tross for at flere barn trenger økt hjelp, og at det varsles om en betydelig turnover av ansatte. Barneombudet valgte i sitt innlegg under komiteens budsjetthøring å kun ta opp behovet for flere ansatte i kommunalt barnevern.

Arbeiderpartiet vil også i år foreslå å øremerke stillinger til kommunalt barnevern. Disse medlemmer foreslår økt tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning og styrker brukerorganisasjonenes delaktighet i utviklings- og opplysningsarbeid. Disse medlemmer øker satsingen på forskning og kompetanseutvikling og vil at flere kommuner kan starte forsøk med nye tverrfaglige lavterskeltiltak for barnevern/oppveksttilbudet i kommunene (à la Stange).

Arbeiderpartiet viser til at Stortinget har vedtatt å øke andelen ideelle aktører uten at det går på bekostning av de offentlige. Dette vil være et vesentlig bidrag til å sikre at ressursene brukes på barna og til et bedre samarbeid mellom aktørene om barna og deres familier.

Likestilling

Kvinner og menn skal stille likt og kunne velge fritt. Slik er det ikke i dag. Disse medlemmer har store likestillingsutfordringer, men regjeringen har ved å svekke politikken som har fungert, satt likestillingen i revers. Arbeiderpartiet vil ha en kraftig satsing på likestillingspolitikk. Derfor prioriterer disse medlemmer tiltak mot seksuell trakassering, et mer likestilt arbeidsliv, styrking av organisasjonene som arbeider med likestilling, og disse medlemmer vil også bygge opp Likestillingssentrene og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

LHBTI-personers levekår må bedres, og disse medlemmer vil derfor styrke organisasjonene på feltet.

Vold og overgrep

Disse medlemmer mener at innsatsen mot vold og overgrep må styrkes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets samlede prioritering av tiltak mot vold og voldsforebyggende tiltak er på rundt 1 mrd. kroner totalt.

Både drift av incest- og voldtektssenter, stiftelsen Alternativ til Vold og arbeidet som utføres i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og tilskudd til voldsforebyggende tiltak er eksempler på virksomhet som det bør legges til rette for gjennom økte bevilgninger. Det samme gjelder kompetanseheving i familievernet.

Barnefattigdom

Disse medlemmer viser til at forskjellene i Norge øker ifølge SSB, og at avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene er blitt betydelig større siden slutten av 1990-tallet. Disse medlemmer viser til at deltakelse i arbeidslivet og et rettferdig og omfordelende skattesystem skaper tillit i samfunnet og gir rom for fellesfinansiert, god velferd, inkludering og like muligheter for barn.

Disse medlemmer viser til at økte forskjeller særlig rammer barns levestandard og livskvalitet og øker risikoen for at flere ikke inkluderes i fellesskap og ikke kan delta på alminnelige fritidsaktiviteter.

Disse medlemmer viser videre til at en undersøkelse fra Respons Analyse for Sparebank 1 i høst viste at 10 pst. av foreldrene kjøper sportsutstyr på kreditt til barna sine og at det å delta eksempelvis i et idrettslag kan koste opp mot 19 000 kroner i året.

Disse medlemmer mener det er viktig at breddeidretten sørger for å holde kostnadene nede, slik at utgifter til deltakelse holdes innenfor fornuftige grenser, og peker på tre viktige satsinger:

  • Flere anlegg og gratis eller rimelig arealleie for aktiviteter.

  • Felles ansvar for foreldre og lag for at utgifter til kontingent og deltakelse i aktiviteter er på et nivå som ikke ekskluderer barn.

  • Gratis utlånsordninger, der BUA-satsingen er særlig viktig for å sikre profesjonell utleie og smart ressursbruk for alle.

Disse medlemmer viser til at 10 pst. av barn mellom åtte og ti år ikke har med seg mat på skolen, og foreslår å innføre skolemat til alle elever i grunnskolen framfor å øke barnetrygden med 80 kroner pr. måned. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgninger til organisasjoner og åpne møteplasser for barn og unge i større bysamfunn. Det foreslås tilskudd til flere idrettsanlegg, til kulturkort for ungdom og til viktige bidrag for å gi alle ferieopplevelser.

Disse medlemmer viser til partiets satsinger mot barnefattigdom:

Tilskudd til åpne møteplasser for barn og unge i større bysamfunn

økes med 5 mill. kroner

Støtte til ferie for alle

økes med 20 mill. kroner

Barne- og ungdomsorganisasjoner

økes med 5 mill. kroner

Tilskudd til flere idrettsanlegg

økes med 50 mill. kroner

Økt momskompensasjon til organisasjonene

økes med 50 mill. kroner

Kulturkort for ungdom (alternativ bruk av spillemidler)

økes med 40 mill. kroner

Tiltak for et bedre barnevern

økes med 260 mill. kroner

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 2. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019). Beløp i mill. kroner.

Kap.

Post

Ramme 2 – Familie og forbruker

+

÷

Netto

840

61

Tilskudd til incest- og voldtektssenter

5,00

840

70

Voldsforebyggende arbeid – ATV – Alternativ til vold

4,00

840

70

Voldsforebyggende arbeid – RVTS

4,00

840

71

Alternativ til Vold, etablering av tilbud i Finnmark skal prioriteres

2,00

842

1

Styrke familievernet

20,00

842

21

Kompetanseheving i familievernet

3,00

842

70

Kapasitetsøkning i kirkens familievernstjeneste

5,00

844

70

Fjerne kontantstøtten

-750,00

846

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

5,00

846

60

Omprioritering av midler til utstyrsbibliotek (BUA)

-20,00

846

61

Økt støtte til Ferie for alle, FRI (Kirkens bymisjon) og Barnas stasjon

20,00

846

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

5,00

846

72

BUA

70,00

846

72

BUA – Utstyrsbibliotek

35,00

854

60

Kommunalt barnevern

200,00

854

60

Forsøksordning ny modell for barnevern

30,00

854

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

5,00

854

71

Landsforeningen for barnevernsbarn

3,90

854

71

Utviklings- og opplysningsarbeid (Brukerorganisasjoner)

5,00

854

72

Tilskudd til forskning og kompetanseheving i barnevernet

20,00

855

1

Rekruttering av fosterhjem

5,00

856

1

Hurtigbosetting av EMA, prøveprosjekt

15,00

858

1

Fosterhjem – midler til støtte og veiledning

25,00

871

60

Kommuneprogram for økt likestilling

5,00

871

70

Likestilling mellom kjønn – NGOene

5,00

871

70

Trepartssamarbeid for likestilling

5,00

871

72

LHBTI-organisasioner

5,00

871

73

Likestillingssentre

15,00

873

50

Likestillings- og diskrimineringsombudet

5,00

Ramme 2 – Familie og forbruker SUM

526,90

-770,00

-243,10

2.2.3 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil fremheve at Senterpartiets familiepolitikk handler om å gi foreldre tid og rom til å være foreldre samt sikre barn gode oppvekstsvilkår. Barnas oppvekstsvilkår i familien, barnehage, skole og fritidsaktiviteter er avgjørende for en god barndom. Dette medlem viser til at Senterpartiet satser på en rekke tiltak som skal gjøre hverdagslivet enklere for vanlige familier, samtidig som partiet har et ekstra fokus på de familiene som opplever særlige utfordringer. Dette gjør Senterpartiet bl.a. gjennom å foreslå økte ytelser til barnefamilier, forsterke det offentlige ansvaret for barnevernstiltak, innføre gratis skolefrukt ved alle skoler, øke midlene til leirskoleopplæring, øke midlene til ulike prosjekter for barn og unge fra lavinntektsfamilier og styrke kulturfeltet og frivillig sektor generelt.

Ytelser til barnefamiliene må økes

Dette medlem er glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag for 2019 prioriterer å øke barnetrygden og engangsstønaden med henholdsvis 194 mill. kroner og 11,5 mill. kroner. Senterpartiet foreslår bl.a. å innføre et tillegg på 200 kroner fra barn nummer tre, samt gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget. Barnetrygden er en viktig universell velferdsordning som ikke har vært prisjustert på svært mange år. Senterpartiet styrker den universelle barnetrygden og mener det er nødvendig med en opptrappingsplan, slik at barnetrygden stiger i takt med prisutviklingen.

Dette medlem registrerer at engangsstønaden er ment som en sikkerhetsventil for dem som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Stønaden er ment å dekke utgifter knyttet til barnefødsel. Forskning viser at mottakere av engangsstønaden ofte er unge kvinner, enslige mødre, studenter og familier som lever under eller rundt lavinntektsgrensen. Mange av disse familiene er i en økonomisk vanskelig situasjon, og en økning slik Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag, er derfor nødvendig.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår å gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon fra 1. september 2019. Dette skal bidra til økt velferd for barna og til økt likestilling mellom kvinner og menn i familie- og yrkesliv.

Barnevernet

Dette medlem vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å omprioritere 150 mill. kroner av bevilgningen som skal gå til kjøp av private barnevernstiltak, til oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak.

Fosterhjem

Dette medlem mener det er behov for å styrke fosterhjemssatsingen. Fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Rekruttering av gode fosterhjem må fortsette å være en prioritert oppgave. I 2017 rekrutterte Bufetat 3 pst. færre fosterhjem enn i 2016. Skal man lykkes med å nå målene i Meld. St. 17 (2015–2016) «Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste», er det nødvendig å prioritere arbeidet gjennom budsjettbevilgninger. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, hvor arbeidet med rekruttering av fosterhjem foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Barnefattigdom

Dette medlem er bekymret for den voksende barnefattigdommen. Tall viser at andelen barn som bor i lavinntektsfamilier, har økt fra 8,6 pst. i 2013 til 10,3 pst. i 2016. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, og behovet er enormt. Det er ikke alltid man når de barna som trenger det mest, og fattigdommen er høyere i byene enn landsgjennomsnittet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker at flere barn og unge skal få mulighet til å delta på aktiviteter og møteplasser uavhengig av den økonomiske situasjonen til familien. Gjennom å foreslå å styrke budsjettposten Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner i sitt alternative budsjett, ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og som er fra utsatte ungdomsgrupper- og miljø. I tillegg foreslår Senterpartiet å øke bevilgningene til Røde Kors-prosjektet «Ferier for alle» og Blå kors Ferie med 4 mill. kroner, slik at mange flere barn kan få minnerike ferier uavhengig av familiens økonomiske situasjon.

2.2.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Norge er et av verdens beste land å leve i, med små forskjeller mellom folk, høy grad av likestilling og et inkluderende arbeids- og samfunnsliv. Hvilke muligheter du har i livet, avgjøres i mindre grad enn i andre land av dine foreldres utdanning og inntekt eller hvor i landet du vokser opp. Dette gir oss et trygt samfunn der folk har tillit til hverandre. Dette har kommet som et resultat av bevisste politiske valg og prioriteringer og kan ikke tas for gitt. Dette medlem mener derfor det er bekymringsfullt at forskjellene i Norge øker. Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller skaper sosiale problemer, hemmer økonomisk vekst og ødelegger sosial mobilitet. I land med store forskjeller er det stor sannsynlighet for at en som er født fattig, arver fattigdommen og forblir fattig hele livet. Å vokse opp i fattigdom i Norge handler blant annet om barn som ikke har mulighet til å delta på lik linje med andre barn rundt seg. Økonomisk likhet handler ikke bare om fordelingen av penger, men om hvem som har makt i samfunnet. Når formue konsentreres til en liten gruppe, vil denne gruppen også få større makt i samfunnet. Økonomisk likhet handler derfor om demokratiet. Dette medlem vil vise til at kvinnebevegelsen har kjempet frem viktige seiere for økt likestilling og kvinners muligheter til å leve selvstendige og frie liv. Likevel gjenstår kampen for likelønn, rett til heltidsstilling og et samfunn fritt for overgrep og seksuell trakassering. Kampen for kjønns- og seksualitetsmangfold gir økt frihet for alle og en mer rettferdig fordeling av makt og muligheter mellom menn og kvinner.

Barnefattigdom

Dette medlem viser til at antallet barn i fattige familier i Norge øker og i dag er på over 100 000. Dette er en av de verste konsekvensene av de økende forskjellene mellom folk. Risikoen for å falle utenfor og bli ekskludert er større for barn fra lavinntektsfamilier. At noen barn ikke kan delta i det sosiale felleskapet fordi foreldrene ikke har råd til å betale for en plass i skolefritidsordningen eller andre fritidsaktiviteter, er vanskelig for barna som rammes, men også alvorlig for oss som samfunn. Den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. Dette medlem vil vise til at den borgerlige regjeringen gang på gang prioriterer dem som har mest fra før, i stedet for å løfte dem som har minst. Regjeringens fattigdomspolitikk handler dessuten om å gjøre det mindre vondt å være fattig, å sørge for at færre er fattige. For å unngå at dagens fattige barn ikke skal bli morgendagens fattige voksne, mener dette medlem at det må gjøres et krafttak for å løfte familier ut av fattigdom og sørge for at alle barn får være en del av fellesskapet. Dette medlem vil vise til at barnetrygden har stått stille på samme beløp siden 1996. Om barnetrygden hadde blitt regulert i takt med prisstigningen de to siste tiårene, ville vi hatt omtrent 18 000 færre fattige barn i dag. I sitt alternative budsjett foreslår derfor Sosialistisk Venstreparti over to mrd. kroner som et første ledd i en opptrappingsplan for å styrke den universelle barnetrygden og øke satsen for foreldrepenger. Det er to treffsikre virkemidler for å sikre at færre barn vokser opp i fattigdom. Videre foreslås det å redusere foreldrebetalingen for barnehage, som et første steg på veien mot gratis barnehage for alle, å innføre gratis skolemat og en gratis frivillig kulturskoletime og å innføre et biblioteksløft som gir barn og unge gratis tilgang til kulturtilbud i hele landet. En god barndom har betydning for hele livet og til og med for kommende generasjoner.

Likestilling

Dette medlem påpeker at likestilling innebærer større frihet for alle. Samfunnet er preget av sterke normer knyttet til kjønn og seksualitet, noe som fører til skjevfordeling av makt i samfunnet. Dette resulterer i ulike forutsetninger for kvinner og menn. Vi har en stolt likestillingshistorie i Norge, og innsatsen for likestilling har gjort at Norge ofte blir sett på som et forbilde for andre land. Dette medlem vil likevel vise til at vi fortsatt ikke har oppnådd full kvinnefrigjøring i Norge. Fortsatt har kvinneyrker lavere status enn de mannsdominerte yrkene. Kvinner tjener mindre enn menn, og langt flere kvinner jobber deltid enn menn. Flere kvinnedominerte arbeidsplasser er utsatt for kommersialisering. Mange kvinnedominerte arbeidsplasser har dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har tatt initiativ til økt innsats for likelønn mellom kvinner og menn, retten til heltidsstillinger og har bidratt til et mer likestilt familieliv. Vi vil gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon ved fødsel og starter med de ukene som er forbeholdt far (fedrekvoten). Vi prioriterer også likestillingskampen med økte midler til blant annet likestillingssentrene og kvinneorganisasjonene. I tillegg tar vi kampen for kjærlighet og mangfold gjennom økte midler til LHBTI-organisasjoner. Derfor foreslås det bevilget om lag 108 mill. kroner ut over regjeringens forslag til arbeidet for økt likestilling i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Innsats mot seksuell trakassering, vold og overgrep

Dette medlem vil vise til at metoo-kampanjen det siste året har bidratt til å avdekke en svært usunn kultur i særlig medie-, kultur- og musikkbransjen. Den har synliggjort hvilke konsekvenser seksuell trakassering får for enkeltmennesker, særlig unge kvinner. Det å utsettes for andres ubehagelige adferd er en alvorlig hendelse for den det gjelder, men det gir også usikkerhet og utrygghet for dem som frykter å bli utsatt for det samme. Det hindrer spesielt kvinners frihet og muligheter i hverdagen å stadig måtte ta forholdsregler og være redd for å bli utsatt for dette. Det store omfanget, som bekreftes av tilgjengelig statistikk og forskning, viser dessverre at dette er et omfattende samfunnsproblem som må bekjempes på hver enkelt arbeidsplass og skole og gjennom politiske tiltak for både å hindre seksuell trakassering fra å utfolde seg, beskytte dem som rammes, og endre strukturene som lar det skje. Dette medlem vil vise til Dokument 8:75 S (2017–2018), der Sosialistisk Venstreparti fremmet tolv forslag til tiltak mot seksuell trakassering. I dette budsjettet foreslår dette medlem å styrke innsatsen mot seksuell trakassering, samt å ta et krafttak for å redusere vold og overgrep mot kvinner. Dette medlem mener det må tas et krafttak for krisesentrene og styrke støtteapparatet for kvinner som trenger hjelp. Gjennom økt støtte til relevante organisasjoner og fagmiljøer vil Sosialistisk Venstreparti bekjempe alle former for vold, overgrep og seksuell trakassering, herunder tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Vi vil innføre et lavterskeltilbud hos Diskrimineringsnemnda i saker om seksuell trakassering og styrke bemanningen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det til sammen bevilget om lag 64 mill. kroner ut over regjeringens forslag til disse formålene.

Barnevern

Dette medlem mener beskyttelse av utsatte barn er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må møtes med et tilbud preget av stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet. Derfor trenger man barnas barnevern, et barnevern som handler om mennesker, ikke markeder. Dette medlem vil vise til Dokument 8:12 S (2018–2019), der representanter fra Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om å avvikle og erstatte konkurranseutsetting, anbudsregime og enkeltkjøp av institusjonsplasser i barnevernet med forutsigbarhet og langsiktige avtaler, å lovbestemme at velferdskroner som bevilges til barnevern, går til barnas omsorg og ikke til omsetning, og å garantere at de ansattes lønns- og arbeidsforhold skal være like gode hos alle aktører i barnevernet. Det vil bidra til å skape et barnevern som handler om barn, ikke butikk. For å kunne redusere bruken av private barnevernstjenester er det helt nødvending å styrke det kommunale og statlige barnevernet.

I sitt alternative budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti 365 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en kraftig nasjonal satsing – Barnevernsløftet 2 – som sikrer økt kompetanse og flere barnevernspedagoger som har tid til å se og følge opp hvert enkelt barn og deres familier. Dette er nødvending for å sikre at barna og ungdommene får hjelp tilpasset deres individuelle forutsetninger og behov. Ungdom skal dessuten gis utvidet rett til ettervern fram til 25 år.

SVs viktigste satsinger

Beløp (i mill. kroner)

Økning av barnetrygden: Økes med 100 kr/mnd., det innføres søskentillegg fra og med barn nr. 3 på 265 kr/mnd., målrettede økninger til vanskeligstilte enslige forsørgere. (Innføring 1. mars. Helårseffekt på 1 900 mill. kroner.)

1 637

Styrking av kommunalt barnevern

230

Styrking av statlig barnevern

50

Selvstendig uttaksrett for fedre

60

Krafttak for krisesentrene

30

Avskaffe kommunenes mulighet for å trekke barnetrygd fra sosialhjelp

410

Øke bostøtten

300

2.2.5 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at familien er samfunnets mest grunnleggende fellesskap. For de aller fleste barn er foreldrene de viktigste personene i den mest formende fasen av livet. Etter familien følger de andre fellesskapene som vi etter hvert slutter oss til og blir en del av, som lokalsamfunn, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og staten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener mangfoldet av små og store fellesskap er et mål i seg selv, fordi det gir oss mennesker en helt nødvendig tilhørighet og livsmening. Derfor mener Kristelig Folkeparti at også myndighetene har et ansvar for å legge til rette for og beskytte disse viktige fellesskapene. Dette medlem viser i denne sammenheng til formuleringen i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, der det slås fast:

«Familien er den naturlige og grunnleggende enheten i samfunnet og har krav på samfunnets beskyttelse.»

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener samfunnet har et særlig ansvar for å sikre familiene både autonomi og støtte til å fungere. Kravet om autonomi innebærer som hovedregel at familiene skal ta sine egne valg, og bare dersom familiene trenger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt til å gripe inn og trå støttende til. Foreldrene har ansvaret for å gi egne barn en trygg oppdragelse og god omsorg. Samfunnet skal støtte opp og gi familiene mulighet til å legge opp hverdagen slik det passer barna og familien best.

Dette medlem vil understreke at det er viktig å legge til rette for at familielivet kan kombineres med deltakelse i arbeidslivet på en god måte, både for mor og far. Samtidig må samfunnet anerkjenne at foreldre som bruker tid sammen med barna, gjør en verdifull innsats også for storsamfunnet. Dette medlem ønsker ikke et samfunn der økonomiske interesser og arbeidslivets behov skal være det eneste som teller, og som alltid blir førende for politikken. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at norske barn og familier trenger en solid sentrumspolitikk der andre verdier enn de materielle sitter i høysetet, slik at også ubetalt omsorgsarbeid i økende grad anerkjennes som avgjørende for et velfungerende samfunn.

På denne bakgrunn viser dette medlem til følgende hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti: trygg barndom, familiers valgfrihet, styrking av familievernet og kampen mot barnefattigdom.

Trygg barndom

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som prioritert mål å sikre alle barn en trygg oppvekst. Det er ekstra problematisk når barn opplever omsorgssvikt, vold og overgrep innenfor det som skal være familiens trygge rammer. Når vi også vet at mange av barna som blir utsatt for vold og overgrep, må leve med konsekvensene resten av livet, vil dette medlem understreke at kampen for en trygg barndom for alle barn er noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjeringen, kommunene og sivilsamfunnet har.

Dette medlem viser videre til at vold og overgrep mot barn og unge dessverre er et alvorlig samfunnsproblem og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Anmeldelser av vold og overgrep har økt de senere år, og omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Forebygging og tidlig innsats er viktig. Dette medlem mener at det offentlige må styrke innsatsen for å hjelpe både offer og overgriper. I sitt alternative budsjett foreslår derfor Kristelig Folkeparti i overkant av 0,5 mrd. kroner, i tillegg til regjeringens satsing på 825 mill. kroner, for å styrke tiltak innen helse-, familie- og justissektoren og sikre en betydelig opptrapping av arbeidet for en trygg barndom for alle.

Familiers valgfrihet

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å gi familier større valgfrihet, fordi barn og familier er forskjellige. Samtidig opplever mange barnefamilier en krevende hverdag, og det fødes færre barn enn noen gang tidligere i norsk historie etter at fødselstallene begynte å registreres. Derfor vil Kristelig Folkeparti legge til rette for økt valgfrihet og en enklere hverdag for familiene gjennom å øke barnetrygden, fjerne botidskravet knyttet til kontantstøtten, gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjonen og øke engangsstønaden. Dette medlem mener det er en betydelig svakhet ved det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet, og viser til at Kristelig Folkeparti derfor foreslår å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil styrke barnetrygden for første gang siden 1996. Dette medlem viser til forslaget fra mindretallet i Ellingsæter-utvalget om å finansiere økt barnetrygd med økt inntektsskatt for personer. Men i stedet for å øke inntektsskatten med 1 prosentpoeng for personer, slik de foreslo, foreslår Kristelig Folkeparti å øke trinnskattens trinn 2–4. På den måten vil barnefamilier med lave og middels inntekter få en betydelig inntektsøkning etter skatt.

Bekjempe barnefattigdom

Dette medlem viser til at styrket barnetrygd er det mest effektive tiltaket for å løfte barn ut av barnefattigdom. I Norge lever hvert tiende barn i fattige familier. Å bekjempe barnefattigdom handler om barnas beste – og det handler om samfunnets beste. Dette medlem viser til Oppvekstrapporten fra 2017, som peker på at tidlig innsats er helt avgjørende for å forhindre at disse barna havner i utenforskap og etter hvert strever med å finne sin rolle som voksne samfunnsborgere. Barn i familier med lite ressurser påvirkes både direkte og indirekte av dette, noe som gir seg utslag i dårligere fysisk og psykisk helse. Dette medlem viser til at det er nødvendig med en helhetlig og tverrfaglig tilnærming for å kunne hjelpe disse barna. Tidlig innsats i barnehage og skole er viktig. Derfor er disse medlemmer glade for at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for en pedagognorm i barnehagen og en lærernorm i skolen. Flere voksne er spesielt viktig for de mest utsatte barna. Dette medlem viser til at styrkingen av barnetrygden fra 12 000 kroner i året til nærmere 20 000 kroner i året, som Kristelig Folkeparti har lagt frem som en del av partiets barnereform, vil løfte om lag 18 000 barn ut av fattigdom.

Dette medlem vil også understreke at politikere må samarbeide med alle gode krefter i kampen mot barnefattigdommen – all den fantastiske frivilligheten som finnes i kirker og menigheter og andre organisasjoner, som bidrar med mat, ferier, fritidsutstyr og aktiviteter. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor har styrket budsjettet hvert år til nettopp Ferie for alle, FRI og Barnas stasjon, som bidrar til å gi økt livskvalitet til de barna som trenger det aller mest.

Styrking av familievernet

Dette medlem viser til at mange familier trenger litt ekstra støtte for å fungere godt. Dette medlem mener det er behov for økte midler til familievernet blant annet fordi familievernet tillegges stadig flere oppgaver, som ivaretakelse av foreldre til barn under barnevernets omsorg og arbeidet med vold i nære relasjoner, et arbeid som er svært ressurskrevende, og som er i ferd med å utvikles og opptrappes, jf. Stortingets vedtak om en opptrappingsplan for arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Dette medlem viser til at konfliktfylte samlivsbrudd er en belastning for barna, og at Kristelig Folkeparti derfor vil at familier skal få bedre støtte før, under og etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for både barn og voksne. Dette medlem mener flere par og flere foreldre bør få tilbud om samlivskurs og dermed få bedre muligheter til å forebygge konflikter. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået.

2.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 2

Komiteen har ingen merknader til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor.

Administrasjon

2.3.1 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

Forslag 2019: kr 160 854 000. Saldert budsjett 2018: kr 160 834 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på familieområdet, barn og unge, likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

Familie og oppvekst

2.3.2 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Forslag 2019: kr 233 876 000. Saldert budsjett 2018: kr 222 329 000.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), Prop. 12 S (2016–2017), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Komiteen viser til målsettingen med opptrappingsplanen, som er å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner med særlig vekt på å bekjempe vold og overgrep som rammer barn og unge. Komiteen merker seg at regjeringen i budsjettforslaget viderefører arbeidet som er iverksatt, og effektuerer ytterligere tiltak som vedtatt i planen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til en økt satsing knyttet til opptrappingsplanen med 67 mill. kroner i 2019. Denne satsingen kommer i tillegg til 825 mill. kroner som videreføres fra 2018. Arbeidet med å forebygge vold og overgrep mot barn og styrking av behandlingstilbudet til personer som begår overgrep, prioriteres i 2019.

Flertallets mål er at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Barn er sårbare, og i mange tilfeller avdekkes vold og overgrep mot barn altfor sent. Det må gjøres mer for å beskytte barn, og tidlig innsats prioriteres spesielt i opptrappingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås over 45 mill. kroner ut over regjeringens forslag til arbeid for økt innsats mot vold og overgrep, som blant annet skal gå til et krafttak for krisesentrene, voldsforebyggende tiltak, en nasjonal holdningskampanje mot voldtekt, bedre finansiering av incest- og voldtektssentre og drift av Felleskap mot seksuell trakassering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med totalt 13 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til voldsforebyggende tiltak, Alternativ til vold, med 6 mill. kroner. Flertallet viser til at økningen i driftstilskudd til stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) er godt forankret i regjeringens satsing på familievoldsfeltet generelt og i opptrappingsplanen mot vold og overgrep spesielt. Flertallet viser videre til at ATV er gitt et viktig og nødvendig familiemandat. Flertallet viser til at det økte tilskuddet til stiftelsen skal bidra til styrking av eksisterende ATV-virksomheter og til etablering av nye ATV-tilbud. Etablering av ATV-tilbud i Finnmark skal prioriteres. Det er et mål med bedre geografisk spredning av ATVs tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen ut over regjeringens forslag med 4 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak (AVT) og 5,5 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak (RVTS), hvorav 1,5 mill. kroner går til å styrke arbeidet mot vold i Sápmi og til utarbeidelse av en handlingsplan i RVTS nord.

2.3.3 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Forslag 2019: kr 35 410 000. Saldert budsjett 2018: kr 33 474 000.

Komiteen vil fremheve viktigheten av å ha høy kvalitet på meklingen ved samlivsbrudd der barn er involvert. Under dette kapittelet bevilges det midler til opplæring av nye meklere og til kompetanseheving av meklerkorpset. Komiteen mener at det bør være et kontinuerlig fokus på opplæring og forskning. Det er vesentlig for å øke kompetansenivået, særlig rundt saker der konfliktpotensialet er stort. Det er viktig at barn ikke blir fanget mellom to foreldre i konflikt. Komiteen mener det er viktig å styrke kunnskapen om konfliktdemping.

Komiteen viser også til viktigheten av å hjelpe familier til å holde sammen der det er mulig, og å finne den beste løsningen for barna. Formålet er å skape gode relasjoner og forebygge at familier oppløses. For mange er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som danner viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Komiteen mener at i de tilfeller der det er samlivsbrudd med potensial for konflikt mellom foreldre, må konfliktforebygging skje på barnets premisser og med det mål for øye å sikre barn et best mulig forhold til begge foreldre.

2.3.4 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

Forslag 2019: kr 582 551 000. Saldert budsjett 2018: kr 573 789 000.

Komiteen viser til at familievernets samfunnsoppdrag er å medvirke til gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og forebygge konflikter i familier. Komiteen viser til at familievernkontorene har mange viktige og utadrettede oppgaver som skal bidra til at barn og familier i krevende situasjoner får den veiledningen og hjelpen de trenger. Komiteen er opptatt av at et godt familievern er tilpasset behovet til den enkelte familie. Komiteen viser til at flertallet av barn i Norge vokser opp med begge foreldrene sine, men at andelen synker jo eldre barna blir. Fra første leveår til barna er 17 år, synker andelen fra 88 til 61 pst. (Bufdir). Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Komiteen er opptatt av barns rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, jf. Barnekonvensjonens artikkel 12. Ved et samlivsbrudd er det mange beslutninger som tas av de voksne som direkte eller indirekte påvirker barnas liv. Komiteen viser til at det er viktig med tidlig innsats, og at brede lavterskeltiltak spiller en avgjørende rolle i å forebygge og avdekke utfordringer familier sliter med, slik at riktig hjelp kan settes inn tidlig og negative konsekvenser kan forebygges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til familievernets offentlige kontorer med 20 mill. kroner. Flertallet viser til at familievern er et viktig satsingsområde for regjeringen, fordi vanskelige forhold i familier er en belastning for barna, spesielt dersom det blir et samlivsbrudd og dette er konfliktfylt. Flertallet mener derfor at alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode både for barn og voksne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at familiebegrepet har endret seg. Familievernkontorene skal yte et likeverdig tilbud til alle familier med behov for familieveiledning over hele landet. Arbeiderpartiet styrker posten med 28 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at denne posten dekker lønn til ansatte og utgifter til varer og tjenester knyttet til de offentlig eide familievernkontorene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett. Foreningen For Fangers Pårørende (FFP) driver et viktig arbeid rettet mot innsattes barn og deres pårørende. Disse medlemmer viser til FFPs innspill i høringen i komiteen om prosjekt som er startet, og som skal få familievernkontor og fengsler over hele landet til å samarbeide om å tilby familiesamtaler til pårørende og innsatte.

Arbeiderpartiets økning skal bidra til at FFP-prosjektet kan realiseres, og til tiltak som prioriterer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rettet mot familier, barn og unge. Økningen skal også gå til å prioritere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i lavterskeltiltak rettet mot familier, barn og unge.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten går til forskning, evaluering, utviklingsarbeid og kompetanseheving i familievernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til kompetanseheving i familievernet med 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.,

kan nyttes under post 1

Komiteen viser til at midlene under denne posten finansierer driften av de kirkelig eide familievernkontorene, og at posten også blir benyttet til å gi tilskudd til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til kirkens familieverntjeneste med 5 mill. kroner. Flertallet mener det er riktig at det ideelle familievernets bevilgninger økes, både for å øke aktiviteten generelt – slik at flere barn får tilbud om egen samtaletime i forbindelse med samlivsbrudd i familien på alle kontorer – og for å sikre verdibaserte og ideelle alternativ innenfor familieverntjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der posten økes med 5 mill. kroner.

2.3.5 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Forslag 2019: kr 12 525 000. Saldert budsjett 2018: kr 12 172 000.

Komiteen viser til at det er høye kostnader forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi, og at støtten også i år oppjusteres etter folketrygdens grunnbeløp. Komiteen støtter dette.

2.3.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Forslag 2019: kr 1 800 890 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 752 180 000.

Komiteen viser til omtalen av kontantstøtten i proposisjonen. Ved behandlingen av Prop. 74 L (2017–2018) ble det fra 2018 innført nye regler slik at denne ordningen kan brukes fleksibelt avhengig av foreldrenes bruk av barnehage, med en differensiering på fra 100 til 20 pst. utbetaling avhengig av en timeberegning for tilstedeværelse i barnehage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å understreke at barn er forskjellige. Slett ikke alle er klare for barnehagen når de er ett år gamle. Kontantstøtten gir familiene fleksibilitet til å vurdere dette selv. Videre viser flertallet til at med innføringen av fleksibel kontantstøtte kan den nå utbetales prosentvis ut fra hvor lenge barnet er i barnehagen. Familiene får slik litt større handlingsrom dersom foreldrepermisjonen er ferdig før barnet kan begynne i barnehage. Kontantstøtte handler om retten til å kunne velge selv. De aller fleste foreldre vet best selv hvilken type omsorg som er best for sine barn.

Flertallet viser til at syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles. Disse foreldrene har både verdibaserte og praktiske grunner til at de ønsker kontantstøtte fremfor å søke om barnehageplass. Tidligere undersøkelser viser at holdningene til kvinners yrkesaktivitet, og hva som er best for barna, er mer avgjørende enn økonomiske insentiver når det gjelder hvorfor innvandrerkvinner ofte er hjemme med småbarn opptil tre år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil også vise til at kjønnsrollemønster og familieforståelsen er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner tar hovedansvaret for barneomsorgen. Vi vet at svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrerkvinner er blant de største utfordringene på kompetansesiden.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at hensikten med lovendringen som ble vedtatt i juni 2017, jf. Innst. 368 L (2016–2017) og Prop. 85 L (2016–2017), krav om fem års botid for rett til kontantstøtte, var å fremme rask integrering av innvandrere og deres barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stemte mot forslaget om fleksibelt uttak av kontantstøtten og viser til sine merknader i Innst. 340 L (2017–2018), og til LO og NHO sine høringsuttalelser i saken.

LO skriver i sin høringsuttalelse at:

«LO er bekymret for at fleksibel kontantstøtte vil gjøre det relativt mer 'lønnsomt' på kort sikt å jobbe deltid, særlig for de som har lavere inntekter. All erfaring tilsier at dette i all hovedsak vil ha effekt på mødrenes tilknytning til arbeidslivet. LO er bekymret for at dette kan sementere deltid som tilknytning i arbeidslivet, blant annet fordi mange kvinner jobber i deler av arbeidslivet der de ikke uten videre får økt stillingsbrøken sin til 100 % den dagen de ønsker det. Fleksibel kontantstøtte kan dermed forsterke deltid som et likestillingsproblem.»

I NHOs høringsuttalelse heter det:

«Dette er svært uheldig. I en tid med mindre økonomisk handlingsrom på statsbudsjettene, må vi gjøre alt vi kan for å oppmuntre flere til å jobbe mer. Mot et slikt bakteppe ser NHO forslaget om en fleksibel kontantstøtte som et tilbakeskritt, både for likestillingen i arbeidslivet og for målsettingen om å sikre fremtidig bærekraft i offentlige budsjetter. NHOs utgangspunkt er at kontantstøtten bør avvikles helt. Det er godt dokumentert at ordningen hemmer integrering, svekker kvinners yrkesaktivitet og hindrer bruk av barnehage blant barn fra grupper som ville hatt særlig nytte av å gå i barnehage.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2019 legge fram en oversikt over hvordan endringene i kontantstøtteordningen har slått ut for mødres og fedres yrkesdeltakelse i perioden 1. august 2018–30. april 2019.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja og likestillingen, og mener den må avvikles. Disse medlemmer går derfor inn for en ventestøtte frem til man får tilbud om barnehageplass.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der posten foreslås redusert med 750 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å øke bevilgningen til barnehager for at flere skal få tilbud om barnehageplass, og til finansiering av flere barnehagelærere for dermed å støtte opp om bemanningsnormen. Videre avviser Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett regjeringens forslag om å øke barnehageprisen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets forslag til alternativ statsbudsjett for 2019, der det foreslås å avvikle kontantstøtten og bruke pengene til en ventestønad for foreldre til barn som ikke har fått barnehageplass. Barnehager kan utgjøre en viktig forskjell for barn med en vanskelig hjemmesituasjon, og for barn og familier som trenger norskopplæring og å bli integrert i det norske samfunnet. At kontantstøtten subsidierer kvinner for å være hjemme, hindrer mødre fra å komme ut i arbeidslivet og barna fra å integreres i barnehagen. Effekten forsterkes når barnehagene blir dyrere, samtidig som kontantstøtten har økt. Dette medlem mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 340 L (2017–2018), der partiet ikke støttet regjeringens forslag om å innføre en såkalt fleksibel kontantstøtte. LO og NHO advarte i høringen om at dette vil kunne føre til at flere kvinner jobber deltid, i stedet for heltid. At mange kvinner jobber deltid, er blant de største hindrene for likestilling i arbeidslivet og gjør at kvinner blir mer økonomisk avhengig av sin partner.

2.3.7 Kap. 845 Barnetrygd

Forslag 2019: kr 14 830 000. Saldert budsjett 2018: kr 15 070 000.

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til barnetrygd bygges på nominelt uendrede satser, og at det foreslås en overslagsbevilgning på 14 830 000 kroner. Komiteen viser til at målet med barnetrygda er at den skal bidra til å dekke utgifter til å forsørge barn og er hjemlet i lov. Videre konstaterer komiteen at bevilgningen baseres på prognoser for tallet på barn med rett til barnetrygd og tallet på stønadsmottakere med rett til utvidet stønad, samt tallet på småbarnstillegg for enslige forsørgere med barn 0–3 år. Komiteen merker seg at bevilgningen reduseres fra 15 070 000 kroner i saldert budsjett for 2018 til 14 830 000 kroner ut fra disse prognosene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke barnetrygden for første gang siden 1996, med 1 042 mill. kroner, som utgjør om lag 1 000 kroner årlig per barn. Flertallet viser til at barnetrygden har blitt mindre og mindre relevant i forhold til målet med barnetrygden, ettersom den verken har blitt prisjustert eller styrket de siste 22 årene. Flertallet viser også til at ett av ti barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og at styrket barnetrygd er et tiltak for å løfte flere ut av lavinntekt og bidra til bedre oppvekstsvilkår for disse barna. Flertallet mener at det er flere tiltak og virkemidler som er avgjørende for å bedre barns oppvekstvillkår. Barnetrygd er et tiltak som virker utjevnende. Denne historiske økningen av barnetrygden er et viktig grep som betyr mest for dem som har minst. Flertallet mener også at en styrket barnetrygd er en viktig investering i alle familier, ikke bare småbarnsfamiliene, siden barnetrygden går til barn helt opp til 18 år. Flertallet vil bemerke at over 50 pst. av barn som lever i lavinntektsfamilier, er barn som har foreldre med innvandrerbakgrunn. Flertallet vil peke på viktigheten av at regjeringens nye strategi for integrering virker slik at flere kommer i arbeid. Et av de viktigste tiltakene for at færre barn vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier, er at foreldrene kommer i arbeid.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd med 970 kroner per barn per måned fra 1. januar til og med 28. februar. Dette tilsvarer 11 640 kroner per år. Fra og med 1. mars 2019 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut barnetrygd med 1 054 kroner per barn per måned. Dette tilsvarer 12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket om barnetrygd, der denne økes med 83 kroner per måned fra 1. mars 2019.

Disse medlemmer viser til at 10 pst. av barn mellom åtte og ti år ikke får mat på skolen, og viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre skolemat i alle norske skoler, fremfor å øke barnetrygden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der barnetrygden foreslås økt til 1 000 kroner fra 1. oktober. I tillegg foreslås det å gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardstillegget samt innføre et tillegg i barnetrygden fra tredje barn.

Dette medlem viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og er glad for at man har kommet til en enighet om å øke barnetrygden. Dette er en ytelse til barnefamiliene som ikke har vært prisjustert siden 1996. Dette medlem mener det er nødvendig med en opptrappingsplan for barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at over 100 000 barn i Norge lever i fattige familier. Antallet øker. Andelen fattige barn har siden 2014 vokst raskere enn andelen fattige i resten av befolkningen. Et viktig tiltak mot barnefattigdom er barnetrygd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom, ved å foreslå en kraftig opptrapping av barnetrygden, hvor den skal trappes opp til 1996-nivå i løpet av fem år. Det første året foreslår vi å øke barnetrygden med 1 200 kroner i året, innføre søskentillegg og øke barnetrygden særlig for de mest vanskeligstilte enslige forsørgerne. I tillegg til dette foreslår vi blant annet en kraftig økning i bostøtten og å fjerne kommunenes mulighet til å trekke barnetrygd fra ved beregning av sosialhjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått bevilget 1637 mill. kroner for å øke barnetrygden i tråd med dette, samt 410 mill. kroner over kap. 571 post 60 for å kompensere kommunene for økte utgifter ved at barnetrygd ikke skal beregnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

2.3.8 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Forslag 2019: kr 660 032 000. Saldert budsjett 2018: kr 590 684 000.

Komiteen viser til at de foreslåtte bevilgningene skal dekke forbyggende tiltak, forskning og konkrete satsingstiltak mot fattigdom i barnefamilier og tiltak for barn i større byer for å bidra til å inkludere barn i lavinntektsfamilier med fattigdomsproblematikk i idretts- og fritidsaktiviteter. Komiteen registrerer at bevilgningene til forebygging, forsknings- og utviklingstiltak er redusert med 0,7 mill. kroner da enkelte tiltak er avsluttet.

Midlene til Norges forskningsråd er økt med 0,75 mill. kroner til et langsiktig forskningsprogram om velferd, arbeid og migrasjon.

Det er satt av 10 mill. kroner til konkrete pilotprosjekt i kommuner, under Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Pilotprosjektet er søknadsbasert og skal gi erfaringer om behov fra ulike kommuner. Kommunene må selv dekke sine administrative kostnader knyttet til prosjektet.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for den økende barnefattigdommen. Andelen barn som bor i lavinntektsfamilier, har økt fra 8,6 pst. i 2013 til 10,3 pst. i 2016. Barnefattigdommen viser seg å være høyere i byene enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men behovet er enormt. Det er ikke alltid man når de barna som trenger det mest. Senterpartiet ønsker at flere barn og unge skal få mulighet til å delta på aktiviteter og møteplasser uavhengig av den økonomiske situasjonen til familien. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke budsjettposten «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at midler fra denne posten går til å opprette tiltak som Fellesverkene, som er åpne møteplasser for ungdom. Det ligger begrensninger om at etablerte tiltak ikke kan støttes, og at aktører som har pågående prosjekter med finansiering fra samme pott, ikke kan søke nye prosjekter. Dette medlem mener at åpne møteplasser for ungdom er viktig for å bygge ned sosiale ulikheter, og mener at disse begrensningene bør fjernes.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at alle barn bør få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet og få et ferietilbud. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulle tilbud til barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike utfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at alle har rett til en god oppvekst. Flertallet mener for mange rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv. Fattigdom påvirker helse, utdanningsmuligheter og sosiale nettverk. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdom er økende, og særlig i storbyer. Drammen og Oslo ligger øverst på statistikken over antall fattige barn.

Flertallet ønsker å understreke viktigheten av at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, skal ha muligheter og frihet til å skape sin egen fremtid. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne etablere stabile vennskap i oppveksten, ha håp og føle seg verdifulle i samfunnet.

For å få til dette mener et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, at det må settes inn tiltak på mange områder. Regjeringen har sammen med kommunene og frivilligheten undertegnet Fritidserklæringen. Dette er et samarbeid om å tilby minst én fritidsaktivitet til alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Kommunene kan i samarbeid med frivillige og organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors eller idrettslag søke på midler til tiltak som gir barn en god oppvekst.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom med 20 mill. kroner, herunder Barnas Stasjon, Ferie for alle og FRI.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil videre vise til at et historisk høyt beløp på til sammen 270 mill. kroner er satt av til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom i år.

Dette flertallet mener at målretting av tiltak er et viktig virkemiddel for å utjevne forskjeller. For eksempel har Drammen kommune satt i gang mange tiltak for å utjevne levekårsforskjeller. Kommunen var tidlig ute med å gi gratis kjernetid i barnehage for lavinntektsfamilier, gi gratis skolefritidsordning i bydelene Fjell og Brandengen, gi gratis kulturskole og lån av utstyr til fritidsaktiviteter. Kommunens levekårsplan ser også på byfornyelse som et viktig tiltak, f.eks. etablering av lekeparker og rekreasjonsområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på det viktige arbeidet organisasjonen MOT gjør med å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge, og vil understreke viktigheten av at organisasjonens tilskudd på posten opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten ved å overføre 20 mill. kroner fra post 61 til ny post 72 Utstyrsbibliotek/BUA.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å bevilge 10 mill. kroner til et toårig prosjekt for ti kommuner, som skal bidra til å dekke utgifter til barn som ikke har betalingsevne, slik at de kan delta i frivillige organisasjoner og idretten. Disse medlemmer vil ikke avvise et slikt prosjekt, men stiller seg undrende til at man har sett bort fra forslagene fra regjeringens eget strategiutvalg for idrett, der både dugnadsinnsatsen og samarbeidet med kommunene ble foretrukket fremfor nye støtteordninger.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor posten økes med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjett og skal gå til Ferie for alle, FRI (Kirkens Bymisjon), Barnas Stasjon og foreningen For Fangers Pårørende.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Røde Kors-prosjektet Ferie for alle med 2 mill. kroner, og 2 mill. kroner til Blå Kors Ferier.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de universelle ordningene og tiltakene der barn og unge fra ulike bakgrunner møtes på tvers, er de viktigste tiltakene mot barnefattigdommen sammen med å øke barnetrygda blant annet. Dette medlem mener derfor at ordningen bør vris om til å støtte ordninger som ikke er behovsprøvd og potensielt stigmatiserende. Dette medlem viser til BUA-ordningen, som gjør utstyrssentralene tilgjengelige og universelle, og mener at BUA bør sikres fortsatt støtte over post 61.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at foreldre til barn med alvorlig funksjonshemning og sykdom er en gruppe med store omsorgsoppgaver. For å sikre bedre støtte til disse familiene mener disse medlemmer at disse familienes rett til en koordinator som skal forenkle familienes møte med de ulike offentlige systemene, må oppfylles gjennom at regjeringen går igjennom familiekoordinatorordningen for familier med funksjonshemmede og alvorlig syke barn og styrker ordningen på en hensiktsmessig måte.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til drift av BUA-utstyrssentral, og hvor det foreslås å øke den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner, herunder LNU, med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for rammeområde 16, der det under kap. 225 post 75 foreslås å bevilge 1,8 mill. kroner til Forandringsfabrikkens prosjekt Mitt Liv Oppvekst, som går på tvers av de ulike tjenestene innen oppvekst.

Post 72 Ny Utstyrsbibliotek/BUA

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 105 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser særskilt til fellesprosjektet BUA, som bidrar til å profesjonalisere og å gjøre fritids- og idrettsutstyrsordninger gratis tilgjengelig. Dette initiativet/utstyrsbiblioteket bidrar til økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk, og samarbeider bl.a. med Frelsesarmeens «skattekisten». Tilskudd til utlånsvirksomhet er ifølge Stortingets utredningsseksjon for inneværende år gitt med om lag 20 mill. kroner av bevilgede midler under kap. 846 post 61. For å fremheve betydningen av utlån foreslår Arbeiderpartiet at tilskudd til dette bevilges under en ny post.

2.3.9 Kap. 847 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3847

Forslag 2019: kr 8 431 000. Saldert budsjett 2018: kr 8 236 000.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter EUs ungdomsprogram, og at bevilgningen over denne posten må ses i sammenheng med bidraget til drift av det nasjonale kontoret og Eurodesk fra Europakommisjonen, jf. kap. 3847.

2.3.10 Kap. 848 Barneombudet

Forslag 2019: kr 21 968 000. Saldert budsjett 2018: kr 21 461 000.

Komiteen viser til at Barneombudet har et viktig samfunnsoppdrag og skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir hensyntatt på alle samfunnsområder. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til ombudets arbeid med barn og unges oppvekstkår. Hovedbrukergruppene til Barneombudet er barn og unge, samt de som tar avgjørelser som gjelder barn og unge.

Barnevernet

2.3.11 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Forslag 2019: kr 230 440 000. Saldert budsjett 2018: kr 225 888 000.

Komiteen viser til at de tolv fylkesnemndene for barnevern og andre sosiale saker utgjør et uavhengig domstolslignende forvaltningsorgan som er hjemlet i barnevernloven. Godt over 90 pst. av sakene i fylkesnemndene er saker etter barnevernloven.

Komiteen registrerer at regjeringen i årets budsjett ikke foreslår å bevilge midler til post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Midlene på posten er tidligere blitt brukt til å utvikle og implementere saksbehandlingssystemet ProSak i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Komiteen viser til at departementet peker på at eventuelle ubrukte midler fra 2018 vil bli overført for å fullføre utviklings- og innføringsarbeidet.

2.3.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Forslag 2019: kr 1 089 598 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 025 124 000.

Komiteen vil fremheve at barnevernet skal gi nødvendig hjelp og omsorg til barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres. Barnevernet skal være et sikkerhetsnett for barn og unge når foreldrene av ulike årsaker ikke greier å gi barna sine den omsorgen de trenger.

Komiteen viser til at barnevernet etter vedtak i Fylkesnemnda hadde omsorg for vel 9 000 barn på slutten av 2017. Dette er 0,8 prosent av alle barn under 18 år i Norge og er på samme nivå som året før. Tallet på barn under 6 år under omsorg har ifølge SSB gått ned de siste årene.

Komiteen mener kvaliteten og effektiviteten i saksbehandlingen i barnevernet må bedres. Komiteen er derfor tilfreds med at det er satt av midler til digitale løsninger; DigiBarnevern. God styringsinformasjon er nødvendig for god samhandling mellom de ulike aktørene i barnevernet.

Tiltak i Handlingsplan for å bedre tillit mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevern 2016–2021 skal øke kompetansen og kvaliteten i møte med barn uansett bakgrunn. Komiteen støtter at arbeidet for å styrke legitimiteten til barnevernet hos minoritetsbefolkningen handler om kompetanse.

Komiteen viser til Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) med forslag om å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre. Loven gjelder fra 1. juli 2018. Komiteen viser videre til at regjeringen planlegger å sende forslag til ny barnevernslov på høring i 2019. Målet er å styrke barns rettigheter ytterligere. Barnevernsreformen ble lagt frem i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser frem til iverksettingen av reformen der kommunene får et større ansvar for barnevernet, og at loven skal føre til en sterkere prioritering av forebyggende hjelp. Tjenestene skal bedre tilpasses den enkelte, noe flertallet mener er helt nødvendig. Flertallet vil peke på at kompetanseheving i barnevernet er viktig for å øke kvaliteten i tjenesten. Flertallet mener derfor det er et godt tiltak at departementet har prioritert dette, og at Bufdir vil vurdere kompetansekrav, autorisasjon og utdanningsløp innen barnevernet. Flertallet merker seg at det for 2019 er satt mål om å øke kvaliteten i saksbehandlingen i den kommunale barnevernstjenesten og bedre ivareta medvirkning fra barnets side.

Komiteen er tilfreds med at Bufdir følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å bedre fosterhjemsomsorgen, og ser frem til at utvalget som ser på rammevilkår for ordinære fosterfamilier, skal legge frem sin rapport.

Komiteen vil videre følge utviklingen i etablering av akuttberedskap i alle kommunene og er opptatt av at departementet følger opp dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at en trygg og god omsorg er grunnleggende i oppveksten. Når omsorgspersoner ikke er i stand til å ivareta barn, trenger vi et barnevern som gir stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Utsatte barn og unge skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Flertallet er opptatt av at kvaliteten på barnevernstilbud og innhold i tjenestetilbudet må sikre rettssikkerheten til barn, og at familier blir ivaretatt på en trygg måte. Kvalitetskravene er forankret i barnevernloven og regulert i forskrift.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at det offentlige har ansvar for og skal ha ansvar for barnevernet i Norge. Dette flertallet viser til at i dag er både stat og kommune avhengig av at det offentlige tilbudet suppleres av private ideelle og kommersielle leverandører. Dette flertallet merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med barnevernsreformen, jf. Prop. 73 L (2016–2017), peker på at det er behov for å vurdere rammene for bruk av private aktører i barnevernet, og at departementet legger til grunn at tydelige rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt ansvar i barnevernet trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det til tross for å være en prioritert oppgave ikke er rekruttert nok fosterhjem, og at mange barn venter for lenge på å få nye hjem. Søsken må i større grad få bo sammen dersom de ikke kan bo i foreldrehjemmet. SOS-barnebyer har pilotprosjekter i flere kommuner, og søsken bør ha mulighet til å bo sammen i alle kommuner. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknad under kap. 858.

Disse medlemmer viser til budskap fra ansattes organisasjoner og Barneombudet under komiteens budsjetthøring: det kommunale barnevernet må styrkes med flere stillinger. Rapporter og meldinger peker på bekymringer for kvaliteten i deler av barnevernet. Regjeringen skriver i proposisjonen:

«Det er framleis store variasjonar i fagleg praksis og bruk av hjelpetiltak mellom kommunane. (…) dette gir risiko for at barn får ulik hjelp med ulik kvalitet alt etter kvar dei bur.» (s. 82)

Riksrevisjonens kritikk av Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet, jf. Dokument 3:8 (2017–2018) og Innst. 60 S (2018–2019) fra kontroll og konstitusjonskomiteen, og Helsetilsynets undersøkelse (1. oktober 2018) av tilsynet ved en barnevernsinstitusjon i Hordaland er eksempler på svikt i tjenestene. Det er alvorlig at hjelpen ikke er lik uavhengig av bosted, og når vårt offentlige tilsynsapparat svikter barn som det offentlige har tatt ansvar for. Regjeringen viser til at en løsning på ressursmangelen i barnevernet er å styrke den politiske styringa av barnevernet i forslag til ny barnevernslov. Det er ikke tilstrekkelig. Det er behov for flere øremerkede stillinger.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:161 S (2017–2018) Om et ideelt og offentlig drevet barnevern, jf. Innst. 303 S (2017–2018), og vedtaket ved behandlingen av saken i Stortinget. Barnevernsdrift er ikke egnet for kommersialisering og uttak av overskudd til utenlandske investorer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at debatten om hvorvidt vi skal ha et privat, ideelt eller offentlig drevet barnevern ikke er forankret i vurderinger om barnets beste og kvaliteten i tjenesten, men i ideologi. Videre peker flertallet på at det ikke finnes forskningsrapporter som konkluderer med at kvaliteten er bedre i det offentlige. Det finnes imidlertid forskjell på kvalitet fra institusjon til institusjon, både i det private og det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer også departementets arbeid med effektivisering, standardisering og digitalisering. I disse prosessene må løsningene ta høyde for at ingen barn eller familier er «standardbarn/-familier», men ulike og unike individer med ulike behov. Regjeringen viser til at det utarbeides en akuttveileder som skal være klar i 2020. Ut fra kritikken som er framkommet fra riksrevisor, legger disse medlemmer til grunn at arbeidet med å forbedre kvaliteten allerede er satt i gang, og at dette følges opp systematisk over hele landet.

Enslige mindreårige asylsøkere har ulike behov. Det er vesentlig at omsorgsinstitusjonene har tilstrekkelig med personell og nødvendig kompetanse til å behandle og følge opp både fysiske og psykiske skader og sykdommer disse barna måtte ha.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med å organisere tiltak rettet mot barn og unge i kommunene som tverrfaglige lavterskeltiltak, der flere fagprofesjoner samarbeider om de behov og utfordringer barn og familier måtte ha, også de som ikke er i barnevernets målgruppe. Disse medlemmer mener barnevernspedagoger, sosionomer og andre som arbeider med barn i barnevernet, har en kompetanse som kan styrke det forebyggende arbeidet i kommunene og på skolene. Disse medlemmer vil stimulere til at flere kommuner oppretter slike tverrfaglige lavterskeltiltak. Det vil etter disse medlemmers mening gi økt tilgjengelighet, tidligere kontakt og høyere kvalitet på arbeidet for barn og unge og deres familier i kommunen.

Det er behov for styrket kompetanse i barnevernet. Også ansatte uten høgskoleutdanning må omfattes av kompetansehevingstiltak. Disse medlemmer peker særlig på behov for å tilby flere studier i ledelse, relasjons- og veiledningskompetanse. Det er også behov for kunnskap om og konkrete tiltak i arbeidet mot vold og overgrep i samiske miljøer. Også Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Sametinget og FN har lenge etterspurt konkrete tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at reell brukermedvirkning på system-, organisasjons- og individnivå er avgjørende for god kvalitet i tjenestene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det i tillegg til regjeringens budsjett øremerkes 3,9 mill. kroner til Landsforeningen for barnevernsbarn og 1 mill. kroner til Forandringsfabrikkens arbeid med prosjektet Mitt Liv, der de samarbeider med oppveksttjenestene i ni storbyer og et utvalg mindre kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må få stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygg omsorg. Derfor trengs et barnevern som handler om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. På denne bakgrunn foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å bevilge 230 mill. kroner for økt bemanning i det kommunale barnevernet. Økt kompetanse og flere barnevernspedagoger er nødvendig for å sikre at barn og ungdom får hjelp tilpasset deres individuelle forutsetninger og behov. Ungdom skal dessuten ha rett til ettervern fram til de fyller 25 år. Dette medlem vil dessuten vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett forslår å bevilge 100 mill. kroner til andrelinje barnevern i Oslo kommune, som kompensasjon for underregulering. Midlene foreslås øremerket over kap. 571 post 60.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn 3 mill. kroner til tjenestestøtte og utvikling av faglige verktøy for å styrke kommunenes veiledning og støtte av fosterhjem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til barnevernet med 260 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår en ny post – Forsøksordning ny modell for barnevern (à la Stange) med en bevilgning på 30 mill. kroner.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Bevilgningen øremerkes nye stillinger i det kommunale barnevern.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å bevilge 230 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn 22 mill. kroner til veiledning og støtte av fosterhjem gjennom de kommunale barnevernstjenestene. Det kommunale barnevernet har hovedansvaret for å følge opp fosterhjem, og dette ansvaret blir ytterligere forsterket gjennom barnevernsreformen. Flertallet mener midlene bør benyttes til å styrke kvaliteten i den veiledningen og støtten som fosterhjemmene får fra kommunene. Det bør legges til rette for at kommunene samarbeider om å få på plass bedre arbeidsformer og tiltak for å følge opp fosterhjem, for å motvirke sårbarhet i små barnevernstjenester. Flertallet ser fram til utredningen fra Fosterhjemsutvalget, og vil understreke den viktige rollen fosterfamiliene har for utsatte barn og unge som trenger et trygt hjem.

Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av å sikre tilstrekkelig etter- og videreutdanning av ansatte. Disse medlemmer vil videre peke på nødvendigheten av at fagutdannede og assistenter også må få tilstrekkelig opplæring og etter-/videreutdanning. Den samlede kompetansen må heves.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at departementet planlegger en evaluering av tilskuddsordningen i løpet av 2019. Flertallet imøteser denne evalueringen og håper den resulterer i likebehandling av organisasjoner som sikrer brukermedvirkning innen barnevernfeltet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn et tilskudd på 3,5 mill. kroner til SOS-barnebyers fireårige søskenprosjekt.

Dette flertallet vil vektlegge søskens rett til å vokse opp sammen når de plasseres i fosterhjem, og ber om at SOS-barnebyers søskenprosjekt «Under samme tak» fullfinansieres også i 2019. Prosjektet er et samarbeid mellom SOS-barnebyer og kommunene Drammen, Lillehammer og Ringerike, og har som mål å etablere en ny fosterhjemsmodell som er spesielt tilrettelagt for å ivareta søsken. Prosjektet er øremerket 3,5 mill. kroner på budsjettpost 71 kap. 854 i Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis budsjettforlik, men prosjektet har behov for totalt 5,4 mill. kroner for å drive som forutsatt i 2019.

Dette flertallet viser til at det ble avsatt 28,7 mill. kroner på budsjettpost 71 kap. 854 i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Dette er noe høyere enn beløpet som ble bevilget på denne budsjettposten gjennom forliket om statsbudsjett for 2018. Gjennom budsjettforliket ble denne posten økt bl.a. for å støtte SOS-barnebyers prosjekt, og dette flertallet ber derfor regjeringen finne rom for økningen på 1,9 mill. kroner til «Under samme tak» innenfor denne budsjettposten.

Dette flertallet viser til at budsjettavtalen også øremerker et tilskudd til Landsforeningen for barnevernsbarn på 3,9 mill. kroner.

Dette flertallet viser videre til Brobyggerprogrammet, som er utviklet av Norsk Fosterhjemsforening. Programmet gir støtte og veiledning både til fosterhjemmene og til barnets foreldre. Det overordnede målet for programmet er at de voksne rundt barnet skal samarbeide. Barnevernstjenesten er også en aktør i programmet. Dette flertallet foreslår at det gis midler til programmet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 8,9 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Midlene forutsettes nyttet til brukerorganisasjonenes arbeid, hvorav 3,9 mill. kroner til Landsforeningen for barnevernsbarn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke posten med 4,5 mill. kroner øremerket til Landsforeningen for barnevernsbarn og deres arbeid med barns medvirkning i barnevernet.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det nå legges opp til et historisk kompetanseløft i det kommunale barnevernet. I 2018 er 80 mill. kroner satt av til kompetanseheving for ansatte. Videre viser flertallet til at regjeringen nylig lanserte en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien skal gjelde frem til 2024. En rekke kompetansetiltak for ansatte blir etablert, som nye videreutdanninger, opplæringsprogrammer og lokale utviklingsprosjekter i barnevernet. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med å utrede krav til kompetanse i tjenestene og videreutvikle grunnutdanningene, slik at flere ansatte i barnevernet kan starte i jobben med gode faglige forutsetninger. En styrking av grunnutdanningene gjøres gjennom å forbedre dagens treårige bachelorutdanninger, samt vurdere innholdet i og omfanget av tilbudet om masterutdanninger i barnevern.

Flertallet vil fremheve at regjeringen i 2014 igangsatte en satsing for å styrke oppfølgingen av skolegangen til barn i barnevernet (10 mill. kroner bevilget i 2014–2016, 7,1 mill. kroner i 2017). Satsingen videreføres med 7,1 mill. kroner i 2018 (etter budsjettforliket).

Flertallet viser til at i september 2018 ble rapporten «Sårbarhet og styrke», et arbeid utført av NOVA på bestilling fra regjeringen, lagt frem. Den ser på barnevernets møte med tenåringer i klassisk patriarkalske familier. Rapporten peker på at vi har uløste utfordringer når det gjelder tillit og samarbeid mellom barnevernet og deler av innvandrerbefolkningen. Rapporten blir et viktig dokument videre i arbeidet med å forbedre arbeidet med etniske minoriteter i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer peker på at økningen i partiets alternative budsjett skal bidra til å løse barnevernsfeltets behov for utvikling av forskningsbasert praksis, og at en for liten andel av forsknings- og utviklingsmidler i Norge går til barnevernsfeltet. Bevilgningen skal spesielt bidra til mer kunnskap om relasjonsteori og praksis i etter- og videreutdanningene. Videre vil det være viktig å styrke forskningen som omhandler metoder for å bidra til økt skolegjennomføring for barn i barnevernet, helse og livsmestring hos brukere av barnevernstiltak, barna selv, deres familier og fosterfamilier. Disse medlemmer vil videre vise til behovet å forbedre arbeidet med etniske minoriteter i barnevernet og tiltak som kan undersøke og finne svar på utfordringene minoritetsmiljøene har. Tiltak for å øke tilliten til barnevernet og tiltak for å stoppe vold og overgrep i etniske minoritetsmiljøer er eksempler på tiltak som trenger økt utviklings- og forskningsfokus.

2.3.13 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Forslag 2019: kr 6 910 253 000. Saldert budsjett 2018: kr 6 752 462 000.

Komiteen viser til at inntaket i statlig barnevern følger av barnevernsvedtak enten av kommunene eller av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Staten har et helhetlig ansvar for det samlede tilbudet av barnevernsinstitusjoner, med unntak av barnevernsinstitusjoner i Oslo kommune. Dette innebærer at staten har ansvaret for å etablere og drive barneverninstitusjoner, eller inngå avtale med private eller kommunale godkjente institusjonseiere om kjøp av plasser. Videre skal statlig regional myndighet gi kommunen råd og veiledning om hvilke muligheter og alternativer som finnes innenfor tiltaksapparatet.

Komiteen merker seg at økningen i antall barn og unge som har behov for spesialiserte barnevernstjenester, har vært stor over tid. Veksten flatet ut i løpet av 2016 og 2017. Bevilgningene i saldert budsjett 2018 og budsjettframlegget for 2019 er basert på at veksten fremdeles er lav. En økning i antallet barn og unge som har behov for spesialiserte barnevernstjenester hittil i 2018, gjør denne forutsetningen usikker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at barn som er utsatt for vold og overgrep, skal møte et tjenestetilbud som er preget av trygghet, faglighet og stabilitet. Flertallet mener at det viktigste er at barn får nødvendig hjelp til rett tid. I dag står private aktører for over halvparten av institusjonstilbudet i Norge, en tjeneste som leveres i godt samarbeid med det offentlige. Flertallet kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon på at dagens ordning med anbud fører til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger. Flertallet mener at et godt og differensiert tilbud kan oppnås ved avtaler med private ideelle og kommersielle. Valg av riktig tjenesteleverandør sikres ved å utlyse anbud. I Bufetats konkurranser stilles et absolutt krav til kvalitet, det legges vekt på faktorer som bemanningsfaktor, kompetanse hos de ansatte og pris. Flertallet peker på at det ikke finnes noen forskningsrapporter som konkluderer med at kvaliteten er bedre i det offentlige. Det finnes imidlertid forskjell på kvalitet fra institusjon til institusjon, både i det private og det offentlige.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar for og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det å omprioritere 150 mill. kroner av bevilgningen som skal gå til kjøp av private barnevernstiltak, til oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak.

Dette medlem vil samtidig tilføye at Senterpartiet vil arbeide for at de ideelle aktørenes andel innen barnevernssektoren økes på bekostning av de kommersielle aktørene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at private institusjoner utgjør en viktig del av det statlige barnevernet, blant annet fordi det tilbyr differensierte tilbud til barn og unge som trenger institusjonsopphold. Barn har ulike erfaringer og ulike behov. De private institusjonene utgjør i den sammenheng et viktig supplement til det statlige barnevernet. Flertallet vil fremheve at kvaliteten på tjenesten skal være den samme uavhengig av tilbyder-kravene er forankret i barneloven og regulert i forskrift.

Flertallet viser til at regjeringens mål er å legge til rette for et mangfold av tilbud som sikrer høy kvalitet, valgfrihet og tilpasning til det enkelte barns behov. Bruk av private aktører og markeder er hjelpemidler for å få til dette. De kommersielle aktørene er viktige bidragsytere i store deler av barnevernet. Flertallet vil peke på at dersom de kommersielle aktørene fases ut, vil det ha en stor innvirkning for barnevernets mulighet til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Flertallet viser til at en utfasing av kommersielle aktører vil gi risiko for at tilbudet til barna blir dårligere, og at kostnadene for det offentlige vil øke.

Flertallet viser til at både staten og et stort flertall av kommunene i dag er avhengig av at det offentlige tilbudet suppleres av private leverandører, herunder også de kommersielle leverandørene. Flertallet understreker at det samtidig er åpenbart at det offentlige har, og skal ha, ansvaret for barnevernet i Norge. Derfor må det offentlige også ha full kontroll over virksomheten til de private. Vi må være trygge på at kvaliteten på tilbudet er god, at ressursbruken er effektiv og at rettssikkerheten er ivaretatt. Flertallet understreker at kvaliteten i tilbudet som gis det enkelte barn, skal være uavhengig av eierskap, slik at alle som trenger det, skal få et likeverdig tilbud uavhengig av hvem som leverer tjenesten.

Flertallet mener at anbudskonkurranse er den beste måten å oppnå et godt og differensiert tilbud til utsatte barn på. Anbudskonkurranser bidrar til at den som bestiller, kan sammenligne aktører og dermed oppnå ønsket kvalitet til en hensiktsmessig pris. Dette bidrar igjen til en effektiv bruk av samfunnets ressurser, slik at vi kan hjelpe flere barn. Flertallet viser til at i Bufetats konkurranser stilles det absolutte krav til kvalitet, og det legges vekt på faktorer som bemanningsfaktor og kompetanse, i tillegg til pris.

Flertallet viser til at mange ideelle virksomheter har lang erfaring med institusjonsarbeid og har gode muligheter for å stille sterkt i en konkurranse. I 2015 inngikk regjeringen også en samarbeidsavtale med ideelle leverandører om leveranser av helse- og sosialtjenester. Den nye avtalen innebærer at de enkelte tjenestesektorene i staten skal videreutvikle kvalitetskriterier innenfor sine sektorer. Oppfølging av avtalen skjer blant annet gjennom en tiltaksplan for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. KS er også part i den utvidede samarbeidsavtalen. Flertallet mener dette bidrar til å styrke de ideelle, også innen barnevernet.

Flertallet reagerer på at det brukes begreper som «å sette barna ut på anbud». Flertallet vil understreke at det er tjenester som settes ut på anbud, ikke mennesker. Flertallet mener påstanden blir retorisk og ideologisk og er med på å bekrefte at en ikke ønsker kommersielle tjenestetilbydere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 50 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet, samt 77,5 mill. kroner over flere ulike poster for å overføre omsorgen for de enslige mindreårige asylsøkerne fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Riksrevisjonens undersøkelse av Barne- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet. Disse medlemmer deler Riksrevisjonens vurdering av at det er alvorlig at Barne- og likestillingsdepartementet ikke har sørget for at gjeldende regelverk for akuttplasseringer tolkes likt, og at Bufetat i noen tilfeller tilbyr tiltak som ikke er tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener regjeringen selv må ta ansvar for manglende kapasitet i det offentlige barnevernstilbudet, og viser til at regjeringen i budsjettet for 2018 kuttet bevilgningene til det statlige barnevernet med 640 mill. kroner for samtidig å øke bevilgningene til kjøp av private barnevernstjenester med 500 mill. kroner. Dette viser at regjeringen har valgt å stimulere til økt privatisering på bekostning av et offentlig barnevern med økt økonomisk handlingsrom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil presisere at regjeringen ikke kuttet i det statlige barnevernet i 2018-budsjettet, men gjennomførte en budsjetteknisk flytting mellom poster under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, som kan nyttes under hverandre. Dette ble gjort for å etterkomme kravet om realistisk budsjettering i Bevilgningsreglementet om at bevilgningen skal være basert på realistiske anslag over utgiftene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Bufdir i disponeringsbrevet for 2017 skriver at enkeltkjøp av private fosterhjem innebærer en høy risiko med hensyn til forsvarlighet fordi det i en akuttsituasjon ikke er tilstrekkelig tid til kvalitetssikring. Dette medlem mener at det taler for at det offentlige barnevernet bør ruste opp kapasiteten slik at alle akuttilbud kan være i offentlig regi, for å gi barna et tryggest mulig tilbud i en sårbar situasjon.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn 5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar på spørsmål 254 fra finanskomiteen, der det fremgår at median ventetid for barn som trenger fosterhjem, nå er 67 dager, en økning på 35 dager siden 2015.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der posten økes med 1 mill. kroner ut over regjeringens budsjett til rekruttering av fosterhjem.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke fosterhjemssatsingen med 5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem ut over regjeringens forslag.

2.3.14 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856

Forslag 2019: kr 141 429 000. Saldert budsjett 2018: kr 213 801 000.

Komiteen viser til at budsjettposten skal dekke utgifter knyttet til statens lovpålagte plikt til å gi barn under 15 år som har kommet til landet og søkt vern uten foreldre eller andre med foreldreansvar, tilbud om omsorg på omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Komiteen viser til statens lovfestede ansvar for å gi barn og unge under 15 år som har søkt asyl og som ikke har foreldre/omsorgspersoner, omsorg og trygge rammer. Mange unge asylsøkere uten foreldre/omsorgspersoner har etter hvert blitt bosatt i kommuner, og antall nyankomne er redusert de siste årene, og det er forventet at antall som kommer, også vil være lavt i 2019. Derfor er budsjettet kuttet med 75 mill. kroner.

Det er likevel usikkerhet knyttet til hvor mange enslige mindreårige asylsøkende barn som til enhver tid vil trenge å bo i disse omsorgssentrene. Departementet foreslår å kutte kapasiteten med 40 plasser, slik at det for 2019 vil være 50 tilgjengelige plasser. Det vil etter departementets vurdering gi rom for noen svingninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen om å bevilge 15 mill. kroner til et prøveprosjekt for hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 15 mill. kroner ut over regjeringens budsjett til prøveprosjekt knyttet til hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

2.3.15 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, jf. kap. 3858

Forslag 2019: kr 295 632 000. Saldert budsjett 2018: kr 271 888 000.

Komiteen viser til at bevilgningene skal dekke lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Bufdir. Det omfatter bl.a. opplæring, leie og drift av lokaler, og kjøp av varer og tjenester. Midlene skal videre brukes til å finansiere og bestille forskning og kunnskapsoppsummeringer. Komiteen merker seg at Bufdir skal formidle kunnskap, utarbeide fagdokumenter og gi anbefalinger til støtte for utøvelse av praksis i ulike deler av barnevernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom regjeringspartienes budsjettavtale med Kristelig Folkeparti foreslås bevilget 25 mill. kroner til veiledning og støtte til fosterhjem. Det kommunale barnevernet har hovedansvaret for å følge opp fosterhjem, og dette ansvaret blir ytterligere forsterket gjennom barnevernsreformen. Flertallet mener midlene bør benyttes til å styrke kvaliteten i den veiledningen og støtten som fosterhjemmene får fra kommunene. Det foreslås derfor at 22 mill. kroner flyttes fra kap. 858 post 1 til kap. 854 post 61. Videre foreslås det at 3 mill. kroner flyttes til kap. 854 post 21 til tjenestestøtte og utvikling av faglige verktøy som kommunene kan benytte seg av.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 25 mill. kroner ut over regjeringens budsjett til veiledning og støtte til familier som er fosterfamilie for barn, og utarbeidelse av felles veiledningsnorm.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag fra Sosialistisk Vestreparti, Dokument 8:120 S (2017–2018) om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I sitt alternative budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti å bevilge 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette arbeidet, og det vises til ytterligere bevilgninger på 20 mill. kroner til et krafttak for krisesentrene som også vil omfatte et styrket tilbud for mennesker som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Forbrukerpolitikk

2.3.16 Kap. 860 Forbrukerrådet

Forslag 2019: kr 155 094 000. Saldert budsjett 2018: kr 160 271 000.

Komiteen mener det er viktig å ivareta interessene til forbrukerne. Som et uavhengig interesseorgan har Forbrukerrådet en viktig oppgave med å informere forbrukere og påvirke styresmakter, organisasjoner og næringsdrivende for å bidra til et forbrukervennlig samfunn.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at denne posten skal dekke lønnskostnader, godtgjøringer til styremedlemmer, kontordrift, husleie og interessepolitiske aktiviteter i Forbrukerrådet. Videre skal posten dekke utredning av problemstillinger som er viktige for forbrukerne, og kostnader ved å bringe prinsipielle spørsmål inn for domstolen. Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås redusert for 2019 som følge av de siste års omorganisering og effektivisering av klagebehandlingen.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen viser til at posten skal dekke driften og utviklingen av Finansportalen, Strømprisportalen og Tannhelseportalen. Komiteen merket seg i Prop. 85 S (2017–2018) at arbeidet med å etablere Håndverkerportalen er innstilt. Komiteen er derfor innforstått med at midlene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, til de årlige driftskostnadene, tilbakeføres.

Komiteen merker seg at regjeringen, etter råd fra Forbrukerrådet, avviklet arbeidet med prisverktøyet i Dagligvareportalen. Samtidig varslet regjeringen at det ville være nødvendig å komme tilbake, i Prop. 1 S (2018–2019), til spørsmålet om mobiltelefonappen Peiling skulle videreføres. Komiteen merker seg nå at regjeringen konkluderer med å avvikle Peiling innen utgangen av 2018, og at som følge av dette foreslås bevilgningen til markedsportaler redusert fra 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen har konkludert med at appen Peiling bør avvikles innen utgangen av 2018, og at regjeringen også foreslår å avvikle rapporteringsplikten for dagligvarekjedene som ble innført for å kunne tilby oppdatert informasjon i Dagligvareportalen. Flertallet vil påpeke at formålet med Dagligvareportalen har vært å gi forbrukerne ikke bare informasjon om pris, men bl.a. også om produktegenskaper, kvalitet og vareutvalg. Flertallet håper og tror at digitaliseringen også i dagligvaremarkedet nå utvikler seg så raskt at viktige tjenester for forbrukerne bør kunne utvikles uten midler fra det offentlige. Digitale løsninger vil være av stor betydning ikke minst for matallergikere og svaksynte, samtidig som det også kan lages løsninger som gjør det enklere å sammenligne produkter. Det er derfor viktig at produktinformasjon egnet for digitale løsninger gjøres tilgjengelig. Dersom det ikke skjer, mener flertallet at spørsmålet om digital informasjon til forbrukerne må bli gjenstand for en ny vurdering på et senere tidspunkt. Flertallet er opptatt av at formålet med dagligvareportalen ikke forsvinner, da også dagligvaremarkedet er et område der det er viktig å gi forbrukerne et best mulig grunnlag for informerte valg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens konklusjon om at både appen Peiling og rapporteringsplikten for matkjedene bør avvikles. Formålet med Dagligvareportalen har vært å gi forbrukerne ikke bare informasjon om pris, men om produktegenskaper, kvalitet, vareutvalg og hvor man finner ønsket vare. Rapporteringsplikten for dagligvarekjedene gir store muligheter til å utvikle verktøy som kan gjøre det enklere å ta opplyste, trygge og sunne valg. Disse medlemmer vil vise til innspill fra LHL Astma og allergi om viktigheten av pålitelige data som gir trygg og god tilgang til informasjon om allergener i produkter. Ulike apper og digitale løsninger er av stor betydning ikke minst for matallergikere og svaksynte. Samtidig kan det lages løsninger som gjør det enklere å sammenligne produkter for å finne det sunneste produktet. Disse medlemmer mener at forskriften om rapporteringsplikt ikke bør fjernes nå. Potensialet og den fremtidige nytteverdien for forbrukerne er stor. Det må sikres midler til å utvikle digitale tjenester som gjør informerte og gode helsemessige valg enklere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre rapporteringsplikten for matkjedene, slik at produktinformasjon egnet for digitale løsninger er tilgjengelig.»

2.3.17 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

Forslag 2019: kr 10 630 000. Saldert budsjett 2018: kr 10 330 000.

Komiteen vil understreke viktigheten av miljømerking for å stimulere til en mer miljøvennlig produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen viser til at Stiftelsen Miljømerking i Norge er opprettet for å forvalte Svanen, den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking, samt ansvarlig organ i Norge for miljømerkingen til EU.

2.3.18 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Forslag 2019: kr 19 671 000. Saldert budsjett 2018: kr 19 175 000.

Komiteen påpeker at forbrukerområdet er omfattende, og at forbrukerpolitikken er viktig i forbrukernes hverdag. Det er viktig å understreke at det er forbrukerens behov som skal stå i fokus, men også at politikken bør vær tidsmessig tilpasset, da verken samfunnet eller markedene er statiske. Det overordnede målet med midlene i kapittelet er å sikre et oversiktlig regelverk som gjør markedet tryggere og lett å orientere seg i for forbrukeren. Dette gjøres sammen med det arbeidet som forbrukermyndighetene utfører.

Komiteen understreker viktigheten av å sikre god kjennskap til forbrukerrettigheter blant forbrukere, men også blant næringsdrivende. Bedre kjennskap til rettigheter og rettighetenes begrensninger bidrar til bedre markeder for varer og tjenester. Komiteen merker seg at spesielt finansielle og digitale tjenester kan være vanskelig å forstå fullt ut for forbrukere, og mener derfor det bør være et prioritert område å sikre god kunnskap om forbrukerrettigheter.

2.3.19 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget

Forslag 2019: kr 14 122 000. Saldert budsjett 2018: kr 13 520 000.

Komiteen viser til at Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget har som oppgave å forberede saker som skal avgjøres i Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget. Sakene til Forbrukerklageutvalget beslaglegger den største delen av ressursene.

2.3.20 Kap. 868 Forbrukertilsynet

Forslag 2019: kr 33 485 000. Saldert budsjett 2018: kr 27 171 000.

Komiteen merker seg at Forbrukertilsynet fra 1. januar 2018 kan treffe vedtak i alle saker, og at Markedsrådet er blitt klageorgan. Dette gjør det mulig for tilsynet å gripe raskere og mer effektivt inn mot næringsdrivende som bryter lovverket.

Komiteen merker seg at midlene som i revidert nasjonalbudsjett ble flyttet fra Forbrukertilsynet til Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget, nå flyttes permanent. Komiteen er tilfreds med at regjeringen går inn for å styrke arbeidet med tilsyn av digitale spørsmål, og styrker budsjettet i tråd med dette.

Komiteen viser til at barn og unge er særlig sårbare på internett. Bruk av sosiale medier synes å være en viktig årsak til at barn og unge opplever ulike former for press.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag om å øke Forbrukertilsynets budsjett med 6 mill. kroner øremerket blant annet tilsyn og oppfølging av merking av reklame hos bloggere og influensere.

Flertallet ser med bekymring på veksten i markedet for forbrukslån uten sikring og grundig vurdering av låntakers betalingsevne. Slike lån kan skape problemer for dem som allerede har en sårbar økonomisk situasjon. Flertallet peker på at regjeringen nylig har iverksatt en rekke tiltak for å få dette markedet til å fungere bedre: Regjeringen har blant annet fremmet en ny gjeldsinformasjonslov, vedtatt en forskrift om markedsføring av kreditt og vedtatt en forskrift om fakturering av kredittkortgjeld, som pålegger kredittytere å oppgi samlet utestående kreditt på hver faktura som det foreslåtte innbetalingsbeløpet. Flertallet viser til at regjeringen i den kommende forbrukermeldingen vil vurdere behovet for ytterligere regulering av markedet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til forsterket innsats mot aggressiv markedsføring av forbrukslån. Dette medlem viser til behandlingen av finanskomiteens Innst. 371 S (2017–2018). Et enstemmig storting vedtok at regjeringen skulle komme med forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Dette medlem viser til Prop. 1 S (2018–2019) og Justis- og beredskapsdepartementets svar vedrørende oppfølging av vedtak nr. 875, 11. juni 2018: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest høsten 2018 med et forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.»

Departementet skriver:

«Aggressiv marknadsføring av forbrukslån må reknast for å vere forbode etter dei alminnelige reglane i marknadsføringslova, jf. særleg forbodet mot «urimelig handelspraksis» i § 6. Oppmodingsvedtaket er dermed følgt opp.

Departementet vil likevel vurdere om det bør gjerast endringar i forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt med sikte på ei innstramming av reglane. Det kan bl.a. vere aktuelt å vurdere eit forbod mot marknadsføring i sosiale medium og strengare reglar om tilleggsfordelar som er knytte til eit kredittprodukt. Slike forslag må eventuelt greiast ut nærmare og sendast på høyring. Kongen er med heimel i finansavtalelova § 46 og marknadsføringslova § 6 gitt fullmakt til å gi reglar om marknadsføring av forbrukslån i forskrift.»

Dette medlem er ikke tilfreds med hvordan vedtaket er fulgt opp, da det ikke er i samsvar med Stortingets intensjon i vedtak 875.

Dette medlem viser til den årlige rapporten fra Norges Bank om finansiell stabilitet, hvor det kommer frem at Norges Bank er bekymret for nordmenns høye gjeld. Ifølge tall fra Finanstilsynet hadde nordmenn forbrukslån på rundt 106 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Forbrukerrådet er også bekymret for den høye veksten i forbrukslån og antall mislighold, som stiger. Det er særlig bekymringsfullt at unge og aleneforeldre har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med forbrukslån.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er særdeles viktig med reguleringer og økt innsats for å få ned veksten i forbrukslån.

Likestilling og ikke-diskriminering

2.3.21 Kap. 870 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Forslag 2019: kr 19 006 000. Saldert budsjett 2018: kr 18 598 000.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok diskrimineringsombudsloven, og at lovhåndheveroppgavene som et resultat av dette ble skilt ut fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. All lovhåndheving er fra 1. januar 2018 samlet i den nye Diskrimineringsnemnda.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til representantforslag i Dokument 8:75 S (2017–2018) fra Sosialistisk Venstreparti, der det ble flertall for å innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, samt for å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å gi oppreisning og erstatning i slike saker innenfor diskrimineringslovens område, tilsvarende diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn og funksjonshemning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at forslaget nettopp har vært på høring, og ser fram til at et slikt tilbud blir etablert så fort som mulig, samt at Diskrimineringsnemnda får økt sin kapasitet på bakgrunn av et slikt utvidet myndighetsområde.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner.

2.3.22 Kap. 871 Likestilling og ikke-diskriminering

Forslag 2019: kr 57 099 000. Saldert budsjett 2018: kr 56 248 000.

Komiteen viser til at diskriminering er brudd på menneskerettighetene som rammer både den enkelte og samfunnet. Komiteen vil understreke at selv om begrepet likestilling med rette anvendes i bredere forstand enn mellom menn og kvinner, er det fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Komiteen merker seg også at diskrimineringen sprer seg i økende grad til nye arenaer, som sosiale medier, og mener det er viktig å bekjempe også denne formen for diskriminering.

Komiteen mener at hatkriminalitet er blitt et større og synligere problem de siste årene. I Politidirektoratets årlige innbyggerundersøkelse opplyste 1,4 prosent av respondentene at de hadde blitt utsatt for hatkriminalitet. Omregnet til antall av befolkningen vil det si at rundt 70 000 mennesker kan ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2017. Dette er et betydelig høyere tall enn det totale antall anmeldte saker for 2017, som var 549 på landsbasis. De som utsettes for hatkriminalitet, skal sikres et godt vern, enten hatet kommer på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Trusler mot eksempelvis samfunnsdebattanter basert på deres etnisitet, kjønn eller seksuelle orientering er også et angrep på demokratiet. Alle må kunne ytre sin identitet og delta i den offentlige debatten. Hatkriminalitet er et angrep på verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt. Komiteen ser på arbeidet for likestilling og ikke-diskriminering som essensielt for å motvirke hatkriminalitet.

Komiteen mener at barn, ungdom, kvinner og menn ikke skal oppleve at rettighetene deres begrenses av familie og miljøet rundt dem. Derfor er det behov for en tydelig innsats mot negativ sosial kontroll. Særlig må offentlige tjenester som møter mennesker i sårbare situasjoner, slik som barnevernet, ha særlig kompetanse på dette området. Komiteen mener det er positivt at det de siste årene har kommet frem flere eksempler på negativ sosial kontroll gjennom mediene. Sakene har særlig kommet fra jenter med minoritetsbakgrunn. Samtidig er problemstillingene like gyldige for alle gutter og jenter, kvinner og menn, uansett bakgrunn, gitt at de vokser opp og lever i et miljø som begrenser muligheter. Negativ sosial kontroll innskrenker friheten til hver enkelt og motvirker inkludering. Komiteen viser for øvrig til Prop. 49 L (2017–2018), Innst. 267 L (2017–2018) om absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge, da tvangsekteskap av mindreårige kanskje er det ultimate eksempel på negativ sosial kontroll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å opprette to nye poster; Trepartssamarbeid for likestilling med 5 mill. kroner, og Kommuneprogram for økt likestilling med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Skjeieutvalgets forslag i NOU 2012:15 «Politikk for likestilling» om å innføre et program mot seksuell trakassering, og støtter dette forslaget. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 12,5 mill. kroner til et slikt program.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at forsknings- og utviklingsmidlene på posten blir brukt til å finansiere større og mindre prosjekt av særlig relevans på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet. Komiteen merker seg at det foreslås en styrking på 2 mill. kroner til tiltak som skal øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet og motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg.

Post 70 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at tilskuddsmidlene under post 70 benyttes til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling samt tilskudd til frivillige organisasjoner. Komiteen vil understreke betydningen av at frivillige organisasjoner i størst mulig grad mottar frie driftsmidler og ikke i for stor grad styres av det offentlige gjennom tilskudd til enkelttiltak og enkeltprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det fortsatt er store forskjeller mellom menn og kvinner i makt, ressurser og muligheter, og at det derfor er behov for å styrke organisasjonene som kjemper for frigjøring fra disse undertrykkende maktstrukturene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til likestilling mellom kjønn, som går til frivillige organisasjoner inkludert Norges kvinnelobby, med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Barne- og likestillingsdepartementet siden tidlig på 2000-tallet har arrangert en kontaktkonferanse med sivilsamfunnet opp mot det årlige møtet i FNs Kvinnekommisjon, men at denne konferansen ikke er blitt arrangert i 2018. Disse medlemmer viser til representanter fra sivilsamfunnet som mener at kontaktkonferansen var et godt tiltak, og vil be regjeringen om igjen å arrangere konferansen fra og med 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteen viser til at bevilgningen går til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI). Komiteen viser videre til at ordningen gjelder tilskudd til tidsavgrensede aktiviteter drevet av frivillige organisasjoner og andre som arbeider for å bedre levekårene og livskvaliteten for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner.

Komiteen merker seg at forskning på LHBTI-personers levekår og holdninger til LHBTI-personer viser behovet for økt og målrettet innsats. Arbeidet FRI, Skeiv verden og Skeiv Ungdom nedlegger, må anerkjennes.

Komiteen merker seg de vanskeligheter det medfører for skeive når man er en del av religiøse trossamfunn der tema som seksualitet, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet tradisjonelt har vært vanskelige. Komiteen merker seg at det finnes frivillige organisasjoner som jobber for at alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, skal finne trygge rom for ytringsfrihet, toleranse, inkludering, tilhørighet og vennskap. En slik organisasjon er nyopprettede Salam, som jobber blant dem med minoritetsbakgrunn i Norge. Slikt arbeid, hvor menneskeverdet er det sentrale elementet overordnet religiøse og kulturelle normer, er viktig for både den enkelte og samfunnet rundt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 5 mill. kroner til FRI, 1,5 mill. kroner til Skeiv Verden og 1,2 mill. kroner til Skeiv Ungdom.

Post 73 Likestillingssenter

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten delfinansierer Likestillingssenteret, KUN – senter for kunnskap og likestilling, Reform – ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til likestillingssentrene med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av likestillingssentrene.

Post 79 Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten har gått til å dekke Norges deltakelse i EU-programmer innen programkategori 11.40 Likestilling. Komiteen merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet regner sine forpliktelser overfor programmet som avsluttet fra og med 2019 og derfor foreslår å omprioritere denne posten til andre tiltak på likestillingsområdet.

2.3.23 Kap. 873 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Forslag 2019: kr 43 843 000. Saldert budsjett 2018: kr 42 821 000.

Komiteen peker på at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gjør et viktig arbeid for å fremme likestilling og mangfold og bekjempe diskriminering. Bevilgningen for 2019 skal dekke lønn for ansatte og andre driftsutgifter. Fra 1. januar 2018 ble ombudet et rendyrket pådriverorgan, etter at lovhåndheveroppgavene ble skilt ut og overført til Diskrimineringsnemnda.

Komiteen merker seg at ombudets oppgaver knyttet til å sørge for riktig kompetanse hos alle som har plikter etter lovverket, og med å veilede enkeltpersoner og virksomheter i dette, videreføres. Oppgavene med å være tilsynsorgan for tre FN-konvensjoner videreføres også.

Komiteen ser positivt på at det planlegges nye og bedre nettsider og mer målretting mot utsatte grupper. Dette vil gjøre LDO bedre i stand til å utøve sitt mandat som pådriver for likestilling og mangfold.

Komiteen vil vise til at i forbindelse med at ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering ble vedtatt i juni 2017, vedtok Stortinget å be regjeringen bevare og styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere. Komiteen er kjent med at regjeringens forslag nylig har vært på høring, og ser derfor frem til at saken legges frem for Stortinget så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som skal gå til å styrke arbeidet mot seksuell trakassering og aldersdiskriminering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge 5 mill. kroner til forskning på diskriminering av skeive.

Stønad ved fødsel og adopsjon

2.3.24 Kap. 2530 Foreldrepenger

Forslag 2019: kr 20 378 000 000. Saldert budsjett 2018: kr 21 234 000 000.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at posten er redusert med 46 mill. kroner som følge av økningen i engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, jf. omtale under post 71.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon. Det foreslås 30 mill. kroner fra 1. september 2019 til dette formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 60 mill. kroner som et første steg mot å gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon ved fødsel, og der partiet starter med den delen av permisjonstiden som er forbeholdt far (fedrekvoten).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten om utvidet foreldrepermisjon ved prematur fødsel for foreldre med barn som er født senest ved utgangen av uke 32, fra 1. juli 2019, slik at permisjonen slutter samtidig som den ville gjort ved fødsel på termin. Denne enigheten får ikke provenyeffekt i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å utvide foreldrepermisjonsordningen for foreldre med prematurfødte barn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide foreldepermisjonsordningen for foreldre med prematurfødte barn.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til engangsstønad ved fødsel og adopsjon med 317 mill. kroner, som utgjør en styrking av engangsstønaden for den enkelte på 20 000 kroner. Flertallet viser til at Norge har historisk lave fødselstall i år, og at bedre økonomiske vilkår også for studenter som blir foreldre, kan bidra til at flere velger å få barn tidligere, og dermed også øke sannsynligheten for at de får flere barn.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

83 140 kroner per barn»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at engangsstønaden er ment å fungere som en sikkerhetsventil for dem som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Stønaden er ment å dekke økonomiske utgifter knyttet til barnefødsel. Forskning viser at mottakere av engangsstønaden ofte er unge kvinner, enslige mødre, studenter og familier som lever under eller rundt lavinntektsgrensen. Mange av disse familiene er i en økonomisk vanskelig situasjon. Dette medlem vil vise til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 11 mill. kroner til engangsstønad fra 1. juli 2019 ut over regjeringens budsjettforslag.

3. Rammeområde 3 – Kultur

3.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2018–2019).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 (2018–2019)

Utgifter

Kulturdepartementet

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

168 766 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 211 000

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 130 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 557 600 000

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 535 000

75

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

3 003 000

76

Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

10 235 000

78

Ymse faste tiltak

11 905 000

79

Til disposisjon

9 040 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

189 400 000

86

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

38 120 000

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

183 116 000

51

Fond for lyd og bilde

42 810 000

55

Norsk kulturfond

982 180 000

321

Kunstnerformål

71

Statsstipend

11 895 000

73

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

193 100 000

74

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

148 430 000

75

Vederlagsordninger, kan overføres

203 180 000

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 147 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

36 500 000

50

Kunst i offentlige rom

12 500 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

285 600 000

78

Ymse faste tiltak

3 860 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

97 297 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

63 480 000

22

Forsvarets musikk

47 500 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

21 620 000

70

Nasjonale institusjoner

1 505 230 000

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

797 405 000

73

Region- og distriktsopera

62 085 000

78

Ymse faste tiltak

322 890 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

77 610 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

28 219 000

52

Norges forskningsråd

13 785 000

71

Kultur som næring

62 985 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

11 555 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

40 000 000

78

Ymse faste tiltak

48 215 000

79

Til disposisjon, kan nyttes under post 1

7 830 000

82

Nobels Fredssenter

32 030 000

86

Talentutvikling

36 760 000

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

641 287 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 635 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

23 855 000

73

Språkorganisasjoner

26 790 000

74

Det Norske Samlaget

17 720 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

9 330 000

78

Ymse faste tiltak

63 455 000

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

52 040 000

328

Museum og visuell kunst

70

Det nasjonale museumsnettverket

1 741 130 000

78

Ymse faste tiltak

115 785 000

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

385 311 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 975 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 030 000

78

Ymse faste tiltak

10 205 000

334

Filmformål m.m.

1

Driftsutgifter

112 055 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 375 000

50

Filmfondet

520 160 000

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

71 360 000

73

Regional filmsatsing, kan overføres

90 855 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

18 180 000

78

Ymse faste tiltak

6 505 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

52 042 000

21

Spesielle driftsutgifter

2 706 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000 000

71

Produksjonstilskudd

313 000 000

72

Innovasjon og utvikling

10 000 000

73

Medieforskning

22 130 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

19 870 000

75

Tilskudd til samiske aviser

28 770 000

77

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

2 190 000

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

70

Kompensasjon

49 170 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

78 857 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 415 000

340

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 114 900 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

96 500 000

341

Tilskudd til trossamfunn m.m.

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

371 700 000

78

Ymse faste tiltak

14 510 000

342

Kirkebygg og gravplasser

1

Driftsutgifter

68 108 000

60

Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres

55 341 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

20 470 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

5 940 000

Klima- og miljødepartementet

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

148 540 000

21

Spesielle driftsutgifter

37 719 000

22

Bevaringsoppgaver, kan overføres

24 708 000

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

52 164 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres

159 015 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

58 045 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

57 575 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

63 226 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

16 214 000

77

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

8 232 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

58 690 000

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

116 320 000

Sum utgifter rammeområde 3

15 637 464 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3300

Kulturdepartementet

1

Ymse inntekter

85 000

3320

Norsk kulturråd

1

Ymse inntekter

5 000 000

3322

Bygg og offentlige rom

1

Ymse inntekter

136 000

2

Inntekter ved oppdrag

31 000 000

3323

Musikk og scenekunst

1

Ymse inntekter

336 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

28 020 000

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

5 717 000

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

10 730 000

2

Inntekter ved oppdrag

15 883 000

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

6 626 000

2

Inntekter ved oppdrag

19 579 000

3334

Filmformål m.m.

1

Ymse inntekter

5 813 000

2

Inntekter ved oppdrag

6 690 000

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

2 838 000

70

Gebyr

1 400 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr – lotterier

6 757 000

4

Gebyr – stiftelser

161 000

7

Inntekter ved oppdrag

9 629 000

3342

Kirkebygg og gravplasser

1

Ymse inntekter

20 169 000

2

Leieinntekter m.m.

3 996 000

4429

Riksantikvaren

2

Refusjoner og diverse inntekter

2 637 000

9

Internasjonale oppdrag

3 314 000

Sum inntekter rammeområde 3

186 516 000

Netto rammeområde 3

15 450 948 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 300 post 1

kap. 3300 post 1

kap. 320 post 1

kap. 3320 postene 1 og 3

kap. 322 post 1

kap. 3322 post 1

kap. 322 post 21

kap. 3322 post 2

kap. 323 post 1

kap. 3323 post 1

kap. 323 post 21

kap. 3323 post 2

kap. 325 post 1

kap. 3325 post 1

kap. 326 post 1

kap. 3326 post 1

kap. 326 post 21

kap. 3326 post 2

kap. 329 post 1

kap. 3329 post 1

kap. 329 post 21

kap. 3329 post 2

kap. 334 post 1

kap. 3334 post 1

kap. 334 post 21

kap. 3334 post 2

kap. 335 post 21

kap. 3335 post 2

kap. 339 post 1

kap. 3339 postene 2 og 4

kap. 339 post 1

kap. 5568 post 71

kap. 339 post 21

kap. 3339 post 7

kap. 342 post 1

kap. 3342 postene 1 og 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

322

Bygg og offentlige rom

50

Kunst i offentlige rom

11 mill. kroner

70

Nasjonale kulturbygg

771,7 mill. kroner

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2019 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge innenfor enn samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2019:

  • 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og scenekunst, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

  • 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og scenekunst, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2019 skal:

  • 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.

  • 2. avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

  • 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 713 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8–1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Fullmakt til å benytte åremål

Stortinget samtykker i at det gis adgang til i henhold til statsansattelovens regler å benytte åremål for kuratorer som forestår utvikling og gjennomføring av kunstproduksjoner i KORO. For disse gis det mulighet for åremål i en periode på fire år for konsulentene og inntil seks år for leder, med mulighet til én gangs fornyelse.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1429 post 1

kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1429

Riksantikvaren

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

61 mill. kroner

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap

40 mill. kroner

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

10 mill. kroner

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

10 mill. kroner

74

Tilskudd til fartøyvern

15 mill. kroner

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

1,5 mill. kroner

79

Tilskudd til verdensarven

15 mill. kroner

3.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 3 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

168 766

168 766 (0)

168 766 (0)

160 366 (-8 400)

168 766 (0)

315

Frivillighetsformål

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 557 600

1 607 600 (+50 000)

1 657 600 (+100 000)

1 701 600 (+144 000)

1 637 600 (+80 000)

71

Frivillighetsentraler

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 535

4 535 (0)

4 535 (0)

4 535 (0)

9 535 (+5 000)

78

Ymse faste tiltak

11 905

11 905 (0)

16 405 (+4 500)

11 905 (0)

16 905 (+5 000)

79

Til disposisjon

9 040

10 340 (+1 300)

10 340 (+1 300)

3 740 (-5 300)

9 040 (0)

86

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

38 120

43 120 (+5 000)

43 120 (+5 000)

38 120 (0)

38 120 (0)

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

183 116

183 116 (0)

183 116 (0)

164 816 (-18 300)

183 116 (0)

55

Norsk kulturfond

982 180

982 180 (0)

1 027 180 (+45 000)

1 000 680 (+18 500)

1 117 080 (+134 900)

321

Kunstnerformål

50

Assistentordning for kunstnere

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

73

Kunstnerstipend m.m.

193 100

193 100 (0)

223 100 (+30 000)

195 700 (+2 600)

226 100 (+33 000)

74

Garantiinntekter og langvarige stipend

148 430

148 430 (0)

148 430 (0)

148 430 (0)

153 430 (+5 000)

75

Vederlagsordninger

203 180

203 180 (0)

223 180 (+20 000)

203 180 (0)

233 180 (+30 000)

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

23 147

23 147 (0)

23 147 (0)

18 547 (-4 600)

23 147 (0)

50

Kunst i offentlige rom

12 500

12 500 (0)

12 500 (0)

6 200 (-6 300)

12 500 (0)

70

Nasjonale kulturbygg

285 600

290 600 (+5 000)

348 600 (+63 000)

305 600 (+20 000)

310 600 (+25 000)

323

Musikk og scenekunst

22

Forsvarets musikk

47 500

47 500 (0)

47 500 (0)

52 500 (+5 000)

47 500 (0)

70

Nasjonale institusjoner

1 505 230

1 505 230 (0)

1 505 230 (0)

1 505 230 (0)

1 545 230 (+40 000)

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

797 405

797 405 (0)

807 405 (+10 000)

797 405 (0)

812 405 (+15 000)

73

Region- og distriktsopera

62 085

63 585 (+1 500)

63 585 (+1 500)

62 085 (0)

80 085 (+18 000)

74

Støtteordning dans og scenekunst

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

8 000 (+8 000)

78

Ymse faste tiltak

322 890

325 390 (+2 500)

375 390 (+52 500)

334 890 (+12 000)

367 890 (+45 000)

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

77 610

77 610 (0)

92 610 (+15 000)

77 610 (0)

77 610 (0)

71

Kultur som næring

62 985

62 985 (0)

62 985 (0)

41 985 (-21 000)

62 985 (0)

73

Støtte til aktivitets- og kulturtilbud barn og unge

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

40 000

40 000 (0)

40 000 (0)

20 000 (-20 000)

40 000 (0)

78

Ymse faste tiltak

48 215

52 215 (+4 000)

105 215 (+57 000)

50 465 (+2 250)

51 115 (+2 900)

79

Til disposisjon

7 830

7 830 (0)

7 830 (0)

2 830 (-5 000)

7 830 (0)

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

73

Språkorganisasjoner

26 790

26 790 (0)

26 790 (0)

26 790 (0)

30 990 (+4 200)

74

Det Norske Samlaget

17 720

17 720 (0)

20 720 (+3 000)

17 720 (0)

17 720 (0)

75

Tilskudd til ordboksarbeid

9 330

9 330 (0)

9 330 (0)

9 330 (0)

14 130 (+4 800)

77

Kompetanseutvikling for bibliotekene

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

78

Ymse faste tiltak

63 455

66 955 (+3 500)

71 755 (+8 300)

65 955 (+2 500)

74 055 (+10 600)

328

Museum og visuell kunst

70

Det nasjonale museumsnettverket

1 741 130

1 747 630 (+6 500)

1 785 630 (+44 500)

1 741 130 (0)

1 757 630 (+16 500)

75

Museumsrabatt barn og unge

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

78

Ymse faste tiltak

115 785

116 785 (+1 000)

124 785 (+9 000)

115 785 (0)

134 285 (+18 500)

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

385 311

385 311 (0)

385 311 (0)

383 411 (-1 900)

385 311 (0)

78

Ymse faste tiltak

10 205

11 705 (+1 500)

11 705 (+1 500)

10 205 (0)

13 705 (+3 500)

334

Filmformål m.m.

1

Driftsutgifter

112 055

112 055 (0)

112 055 (0)

112 055 (0)

122 055 (+10 000)

21

Spesielle driftsutgifter

6 375

6 375 (0)

6 375

(0)

6 375 (0)

6 775

(+400)

50

Filmfondet

520 160

520 160 (0)

560 160 (+40 000)

520 160 (0)

540 160 (+20 000)

73

Regional filmsatsing

90 855

92 355 (+1 500)

123 855 (+33 000)

90 855 (0)

105 855 (+15 000)

78

Ymse faste tiltak

6 505

6 505 (0)

8 505 (+2 000)

6 755 (+250)

15 505 (+9 000)

335

Medieformål

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000

135 000 (0)

136 000 (+1 000)

135 000 (0)

135 000 (0)

71

Produksjonstilskudd

313 000

318 000 (+5 000)

323 000 (+10 000)

340 500 (+27 500)

342 000 (+29 000)

73

Medieforskning

22 130

22 130 (0)

22 130 (0)

22 130 (0)

22 480 (+350)

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

19 870

19 870 (0)

21 870 (+2 000)

19 870 (0)

19 870 (0)

75

Tilskudd til samiske aviser

28 770

33 770 (+5 000)

33 770 (+5 000)

28 770 (0)

30 770 (+2 000)

76

Støtteordning for likestillingstiltak på kulturfeltet

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

78

Støtte til gravende journalistikk

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

8 000 (+8 000)

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

70

Kompensasjon

49 170

49 170 (0)

59 170 (+10 000)

49 170 (0)

54 170 (+5 000)

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

78 857

78 857 (0)

78 857 (0)

78 057 (-800)

78 857 (0)

340

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 114 900

2 184 900 (+70 000)

2 196 900 (+82 000)

2 160 300 (+45 400)

2 117 400 (+2 500)

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

96 500

101 900 (+5 400)

101 900 (+5 400)

96 500 (0)

96 500 (0)

341

Tilskudd til trossamfunn m.m.

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

371 700

384 600 (+12 900)

371 700 (0)

371 700 (0)

371 700 (0)

75

Tilskudd til private kirkebygg – investrammen utvides

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

75

Tilskudd til private kirkebygg

0

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

342

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon – kirkebygg

55 341

37 641 (-17 700)

55 641 (+300)

55 641 (+300)

55 341 (0)

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

20 470

40 470 (+20 000)

40 470 (+20 000)

20 470 (0)

20 470 (0)

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

148 540

148 540 (0)

148 540 (0)

145 540 (-3 000)

148 540 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

37 719

37 719 (0)

37 719 (0)

37 719 (0)

39 719 (+2 000)

50

Tilskudd til samisk kulturminnearbeid

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600

8 600 (0)

8 600 (0)

10 600 (+2 000)

15 600 (+7 000)

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

52 164

56 864 (+4 700)

56 864 (+4 700)

65 164 (+13 000)

62 164 (+10 000)

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap

159 015

159 015 (0)

159 015 (0)

169 015 (+10 000)

167 015 (+8 000)

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

58 045

58 045 (0)

58 045 (0)

68 045 (+10 000)

68 045 (+10 000)

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

57 575

57 575 (0)

57 575 (0)

87 575 (+30 000)

67 575 (+10 000)

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

16 214

16 214 (0)

16 214 (0)

19 214 (+3 000)

16 214 (0)

79

Tilskudd til verdensarven

58 690

58 690 (0)

58 690 (0)

66 690 (+8 000)

58 690 (0)

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

116 320

116 320 (0)

116 320 (0)

130 320 (+14 000)

126 320 (+10 000)

Sum utgifter

15 637 464

15 831 064 (+193 600)

16 333 964 (+696 500)

15 913 164 (+275 700)

16 400 614 (+763 150)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

186 516

186 516 (0)

186 516 (0)

186 516 (0)

186 516 (0)

Sum netto

15 450 948

15 644 548 (+193 600)

16 147 448 (+696 500)

15 726 648 (+275 700)

16 214 098 (+763 150)

3.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at kulturbudsjettet for 2019 tar utgangspunkt i at kunst og kultur er en samfunnsbyggende kraft basert på ytringsfrihet og toleranse. Budsjettet legger til rette for mangfold og bredde, og det satses på gode støtteordninger for frivilligheten. Flertallet er glad for at språk, litteratur og bibliotek prioriteres, og at det settes i gang 18 nye prosjekter for kulturbygg og museer. Satsingene underbygger regjeringens tanke om kulturlivet og sivilsamfunnet som grunnleggende forutsetninger for et åpent, demokratisk samfunn. Kulturen skal være fri, med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag.

Flertallet er glad for at budsjettet legger opp til en satsing på kultur i hele landet, slik at den blir tilgjengelig for flest mulig. Kulturen skal bidra til dannelse og styrke fellesskapet. Da er det viktig at alle, uansett bosted, bakgrunn eller alder, har tilgang til kulturtilbud av høy kvalitet.

Flertallet viser til at bredden i kulturlivet prioriteres, og at det frie feltet løftes. Dette gjenspeiles blant annet i en større bevilgning til scenekunst i Norsk kulturfond, økt tilskudd til de programmerende scenene og mer til de langvarige kunstnerstipendene. Flertallet støtter også at regjeringens krafttak for integrering og fattigdomsbekjempelse gjenspeiles i kulturbudsjettet, og at det er satt av 20 mill. kroner til slike formål.

Flertallet mener frivilligheten er en bærebjelke i samfunnet vårt og en av våre viktigste inkluderingsarenaer. Frivilligheten er best når den vokser nedenfra og på egne premisser. Alle skal kunne engasjere seg og delta i frivilligheten. Flertallet vil jobbe for å senke terskelen for dette. Derfor er det gledelig å se at budsjettet er en tydelig markering av regjeringens mål om å forenkle og forbedre støtteordningene for frivillig sektor. Neste år økes bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon med 184 mill. kroner. Totalt vil frivillige organisasjoner dermed motta mer enn 1,5 mrd. kroner fra denne ordningen.

Flertallet understreker verdien av idrett, som i likhet med frivilligheten er en mestrings- og fellesskapsarena. Regjeringen har gjennom forslag til tilleggsbevilgninger sørget for full kompensasjon under ordningen i både foregående og inneværende periode. Slik reduseres den økonomiske belastningen når man skal bygge nytt. Det kommer lokalsamfunnene – og spesielt barn og unge – til gode.

Flertallet peker på at språk er en viktig del av kulturarven og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. 2019 er nasjonalt bokår, og Norge skal være hovedland under bokmessen i Frankfurt. Flertallet mener at de 30 mill. kronene som er satt av til å gjennomføre dette prosjektet, vil være viktige for å styrke eksport, profilering og formidling av norsk kultur og litteratur. Videre er flertallet enig i satsingen på litteratur for barn og unge, som styrkes med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen tar mangfoldet i kulturarven på alvor, og at museer landet rundt får en økning. En viktig nasjonal satsing er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som får 186 mill. kroner ekstra til drift og husleie neste år, når det skal flytte inn i sine nye lokaler.

Flertallet mener det er riktig å føre en mediepolitikk som stimulerer til innovasjon, og ser derfor positivt på at tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling i mediebransjen økes for neste år. Det er også gledelig at regjeringen ønsker å gi norsk film- og dataspillbransje et løft ved å øke bevilgningene til Filmfondet og til insentivordningene for internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge og ved å opprette en nasjonal filmkommisjon. Flertallet har forhåpninger om at dette blant annet vil føre til at flere utenlandske aktører vil legge produksjonene sine til Norge.

Flertallet støtter intensjonen om å løfte kultur som næring som et ledd i å gi norsk økonomi flere ben å stå på. Flere kunstnere og kulturarbeidere bør kunne skape sin egen arbeidsplass, og vi må jobbe for å styrke og utnytte potensialet i kulturturismen til landet. Flertallet ser frem til strategien for kultur og reiseliv som skal komme vinteren 2019.

Flertallet mener det publikumsrettede kulturlivet er en viktig del av kulturpolitikken, og at offentlig støtte til kultur i større grad skal gå til fremvisning, ikke bare produksjon. En økning i antall oppsetninger resulterer i økte kostnader til kunstneriske honorarer, markedsføring, drift og reise. Flertallet ber regjeringen se på hvordan ulike støtteordninger kan tilpasses dette.

3.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som det er redegjort for i finansinnstillingen Innst. 2 S (2018–2019), og har følgende hovedprioriteringer:

Kirken

Arbeiderpartiet mener staten skal bidra til en god omstillingsprosess i kirken, i tråd med intensjonen i saken om å skille kirke og stat. Kirkens samfunnsoppdrag er som før, den skal være en arena for trosutøvelse og formidle kultur og tradisjon. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift med først 46 mill. kroner og deretter effektiviseringskutt på ytterligere 0,5 pst. Tilstandsundersøkelser viser et stort vedlikeholdsetterslep på kirkebygg. Disse medlemmer støtter fortsatt ikke regjeringens avvikling av ordningen med rentekompensasjon, som disse medlemmer mener er et lite, men betydningsfullt bidrag til vedlikehold av kirker over hele Norge. Disse medlemmer foreslår også økte tilskudd til vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker.

Frivillighet

Frivillighetens betydning for enkeltmennesker og våre lokalsamfunn kan ikke overvurderes. Arbeiderpartiet støtter frivillighetens ønske om mer frie midler og mindre føringer og byråkratiske ordninger. Disse medlemmer vil fortsette å støtte at antall frivilligsentraler øker, og øke bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene. For at frivilligheten skal kunne bruke sine ressurser på det de er til for, og på sine medlemmer, vil disse medlemmer at alle kommuner skal ha service i form av en egen frivilligkontakt.

Ungdom og deltakelse

Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen for å inkludere flere i positiv aktivitet i sine nærmiljøer. Derfor prioriterer disse medlemmer å styrke storbysatsingen og nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, som sikrer bedre oppvekstvilkår for barn og unge.

Om lag 60 kommuner har hittil benyttet seg av fellesprosjektet BUA, som bidrar til å profesjonalisere og gjøre fritids- og idrettsutstyrsordninger tilgjengelig gratis. Formålet er økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Disse medlemmer vil sørge for at BUA-prosjektet får fortsette sitt gode pådriverarbeid, og at de støttes gjennom statsbudsjettet. Disse medlemmer gir den nasjonale tilskuddsordningen som støtter opprettelsen av disse «utstyrsbibliotekene», en egen og særskilt satsing over statsbudsjettet.

Kultur

Kunst og kultur er grunnleggende for å skape gode liv og et godt samfunn. Arbeiderpartiet vil løfte kulturen både økonomisk og politisk og gjøre kulturtilbud tilgjengelige for alle, uavhengig av bosted, økonomi og bakgrunn. Den kulturelle spaserstokken, nistepakken og skolesekken, samt kulturskolen og kulturkort for ungdom, er eksempler på en inkluderende kulturpolitikk som bygger ned terskler for deltakelse. Disse medlemmer vil styrke kunstnerøkonomien og sørge for et løft for filmpolitikken ikke minst ute i regionene. Arbeiderpartiet mener kulturbudsjettet igjen skal opp på 1 pst. av statsbudsjettet, og har begynt opptrappingen. Derfor styrkes kulturbudsjettet med over 450 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer foreslår også å omprioritere 40 mill. kroner til å innføre kulturkort for ungdom over hele landet, ved at gaveforsterkningsordningen på spillemidlene reduseres med tilsvarende.

Medie- og filmformål

Mediemangfoldet er truet, og vi er avhengige av nye politiske tiltak for å sikre mediene rammevilkår tilpasset framtidas medielandskap. Mediemangfoldsutvalgets NOU er fortsatt ikke fulgt opp av høyreregjeringen, og budsjettforslaget inneholder reelle kutt til avisene gjennom at produksjonstilskuddet ikke er prisjustert. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås det å øke produksjonsstøtten og å øke tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier. Disse medlemmer vil også forsterke grunnlaget for samiske aviser og tilskuddet til minoritetsspråklige aviser.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 3. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019). Beløp i mill. kroner.

Kap.

Post

Ramme 3 – Kultur

+

315

70

Idrettsanlegg

50,00

315

70

MVA-kompensasjon for frivillige

50,00

315

71

Frivilligsentraler

5,00

315

78

Utstyrsbiblotek – BUA (administrasjon av ordningen)

4,50

315

79

KRIK

1,30

315

86

Tilskudd tilsykkelrittet Tour of Norway

5,00

320

55

Norsk kulturfond: Festivalstøtte

15,00

320

55

Norsk kulturfond

30,00

321

73

Kunstnerstipend (100 nye hjemler)

30,00

321

75

Utstillingshonorar

20,00

322

70

Beaivváš Sámi Teáhter

10,00

322

70

Knertenparken, Anne-Cath Vestly-museet, engangsstøtte

5,00

322

70

Nytt opera- og kulturhus Kristiansund

10,00

322

70

Skreimuseet Svolvær

10,00

322

70

Folkets Hus Sauda

3,00

322

70

Musea Sogn og Fjordane

5,00

322

70

Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork

10,00

322

70

Beaivváš – nytt bygg

10,00

323

71

Carte Blanche BIT

5,00

323

71

Turnéteatret Trøndelag

5,00

323

73

OscarsborgOperaen

1,50

323

78

Skuespiller- og dansealliansen

10,00

323

78

Musikkutstyrsordningen

30,00

323

78

Danse- og teatersentrum

1,00

323

78

Norske Festivaler

1,50

323

78

Musikk og scenekunst, øremerket Skuespiller- og dansealliansen

2,00

323

78

Sinfonietta Innlandet

5,00

323

78

Etablering regionteater Østfold

3,00

325

1

Scenekunstbruket

15,00

325

78

Balansekunst

10,00

325

78

UKM

5,00

325

78

Norsk publikumsutvikling

2,00

325

78

Norsk kulturforum

1,00

325

78

Den kulturelle Spaserstokken

10,00

325

78

Stiklestad nasjonaljubileum

5,00

325

78

Norsk kulturforum

Hvalfangstmuseet (1,6 mill.), Det angår også deg (0,9 mill.), Norske Borgsenter (2,5 mill), Porsgrund Porselen (1mill.)

6,00

325

78

Melahuset

2,00

325

78

Fargespill i Bergen

1,00

325

78

Kultur i fengsel (pilotprosjekt Østfold)

5,00

325

78

Popsenteret

5,00

325

78

Ymse faste tilskudd – Balansekunst

5,00

326

74

MS Hestmanden

3,00

326

78

Forfattersentrum

5,00

326

78

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB)

3,30

328

70

Kuben Aust-Agder museum og arkiv

5,00

328

70

Fetsund lensemuseum

5,00

328

70

Midt-Troms museum

4,00

328

70

Museum Vest, Hordaland

2,00

328

70

Vadsø museum

4,00

328

70

Nasjonale kulturbygg. Formidlingsstilling tusenårsstaden Gulen

0,50

328

70

Lillehammer Kunstmuseum

4,00

328

70

Vest-Agder-museet

1,00

328

70

Buskerudmuseet

5,00

328

70

Norsk Skogfinsk Museum

10,00

328

70

Vestfoldmuseet

4,00

328

78

Vestfossen Kunstlabarorium

1,00

328

78

Statsraad Lemkuhl

5,00

328

78

Fullriggeren Sørlandet

3,00

329

78

Misjons- og diakoniarkivet, VID

1,50

334

50

Filmfondet (blant annet til oppfølging av forslag om økt kvinneandel i norsk film- og tv-dramaproduksjon )

40,00

334

73

Tvibit filmveksthus

2,00

334

73

Regional filmsatsing (5 mill. til Samisk filminstitutt, 5 mill. til de regionale filmsentrene, 20 mill. til de regionale filmfondene)

30,00

334

73

Bygdekinoen

1,00

334

78

Dubbing av barnefilmer

2,00

335

70

Nytt tilskudd til minoritetsspråklige aviser

1,00

335

71

Produksjonstilskudd

10,00

335

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

2,00

335

75

Samiske aviser

3,00

335

75

Tilskudd til samiske aviser

2,00

337

70

Privatkopieringsvederlag

10,00

340

70

Økt driftstilskudd/rammetilskudd til Den norske Kirke

30,00

340

70

Andre trossamfunn

12,00

340

70

Den norske kirke

40,00

340

71

Sjømannskirken/andre trossamfunn

5,40

341

75

Tilskudd til private kirkebygg. Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1milliard

5,00

342

60

Rentekompensasjon kirkebygg

0,30

342

70

Klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg

15,00

342

70

Vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker og gravplasser

5,00

1429

70

Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Rogaland

4,70

Ramme 3 – Kultur SUM

696,50

3.2.3 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at kulturmangfold er en bærebjelke i lokalsamfunn. For å skape gode lokalsamfunn er det viktig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk og for at hele befolkningen skal kunne delta i og oppleve kunst- og kulturlivet. Senterpartiets alternative kulturbudsjett er ambisiøst og vil bidra til et reelt løft for kulturminner, kirken, frivilligheten, kunst- og kulturorganisasjoner og til å sikre mediemangfoldet.

Kultur binder oss sammen

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke en rekke kulturtilbud og -aktiviteter. Det gjøres bl.a. ved å styrke tilskuddsordninger for musikere, kunstnere, festivaler, teater, visuell kunst, fri scenekunst, språkorganisasjoner samt lesetiltak for å fremme lesing og litteratur i alle samfunnslag. Senterpartiet foreslår en økt bevilging til Kulturfondet på 18,5 mill. kroner, og midlene går bl.a. til festivaler (+4 mill. kroner), fri scenekunst (+5 mill. kroner), visuell kunst (+5 mill. kroner), lesetiltak (+3 mill. kroner). I tillegg foreslås det å styrke kunstnerstipendordningen (+2,6 mill. kroner), foreningen Balansekunst (+1,25 mill. kroner), privatarkiv (+2 mill. kroner), teksting av dubbede barnefilmer (+0,25 mill. kroner) og Skuespiller- og danseralliansen (+2 mill. kroner). Senterpartiet foreslår å bevilge oppstartsmidler til Norsk Skogfinsk Museum i Hedmark (+5 mill. kroner) og til utvikling av prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum i Buskerud (+3 mill. kroner), samt øremerking av midler til orienterings-VM i Østfold (+5 mill. kroner). Videre foreslår Senterpartiet å bevilge midler til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (+2,5 mill. kroner) og Norsk kulturforum (+1 mill. kroner), som regjeringen foreslo å kutte bevilgningene til i statsbudsjettet for 2019.

Dette medlem registrerer at Musikkutstyrsordningen fra 2019 utvides til flere musikksjangre, samt til amatørteater og andre frivillige teaterformål. Det er behov for å tilføre utstyrsordningen mer midler som følge av denne utvidelsen. Bevilgningen regjeringen foreslår i statsbudsjettet, er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Til sammen foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett omtrent 81 mill. kroner mer enn regjeringen til diverse kulturformål.

På lag med frivillig sektor

Dette medlem fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Derfor er refusjon av moms på varer og tjenester en viktig ordning som har stor betydning for økonomien i frivillig sektor. Dette medlem mener det er behov for å styrke ordningen, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke momskompensasjonsordningen med 144 mill. kroner, slik at mer av organisasjonenes utgifter til moms kan refunderes og i stedet brukes på å styrke aktiviteten. Med Senterpartiets forslag vil vi nærme oss kompensasjonsgraden på 2014-nivået, dvs. 80 pst. Dette vil være i tråd med det Stortinget vedtok i 2017 om å styrke momsrefusjonsordningen med en opptrappingsplan. Dette medlem viser videre til Dokument 8:51 S (2013–2014), Dokument 8:102 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), der Senterpartiet har fremmet flere forslag med den intensjon å styrke momskompensasjonsordningen for frivillig sektor.

Stødig mediepolitikk

Dette medlem understreker at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. I dag opplever norske aviser stor omveltning på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger.

Dette medlem viser til Mediemangfoldsutvalgets utredning fra 2017, som påpekte at staten må ta et større ansvar i omstillingsprosessen. Norske medier må sikres gode kår, slik at de fortsatt er i stand til å produsere journalistikk og fylle sin viktige samfunnsrolle – til beste for samfunnsdebatten og demokratiet. Regjeringens budsjettforslag innebærer i realiteten et kutt, siden det ikke justeres for prisvekst og inflasjon. Dette vil forverre økonomien i en lang rekke aviser og direkte true mediemangfoldet. Dette medlem er glad for at Senterpartiet ønsker å bevare en differensiert presse og hjelpe mediene i omstillingsprosessen. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2019 å styrke pressestøtten med 27,5 mill. kroner.

Løft for kulturminnene

Dette medlem anerkjenner verdien av kulturminner og kulturmiljøer og mener disse er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse – vår nasjonalarv. Vikingskip, middelalderkirker og andre kulturminner bidrar til kunnskap, fortellinger og opplevelser. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger framfor å rive og bygge nytt.

Dette medlem understreker at regjeringen siden 2013 i liten grad har prioritert kulturminnefeltet, og at 2020-målene (fastsatt i 2005, bekreftet i 2013) derfor ikke kommer til å bli nådd. Dette medlem mener dette er synd, men peker på at nye mål vil bli fastsatt i den stortingsmeldingen om kulturminner som kommer i 2020. Dette medlem vil i den sammenhengen kjempe for en mer ambisiøs kulturminneforvaltning som speiler den store betydningen kulturarven har for Norge.

Dette medlem viser til den store satsingen som Senterpartiet har tatt til orde for i sine alternative statsbudsjett for 2015–2018, en satsing som gjentas i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor Senterpartiet styrker bevilgningene til kulturminner og kulturmiljøer med 138 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er et særlig stort behov for statlig satsing på bedre kirkevedlikehold, og til de forslagene som settes fram i samband med dette.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet også styrker bevilgningene til å grave ut Tungtvannskjelleren på Rjukan (+12 mill. kroner), legger opp til at staten fortsatt skal eie Krigsskolen i Oslo og begynne å sette den i stand (+10 mill. kroner), at staten skal forsere arbeidet med å utvide Vikingskipshuset på Bygdøy og sikre samlingene her (+12 mill. kroner) og styrke arbeidet med å ta vare på Telemarkskanalen (+6 mill. kroner), oppstartsmidler til Norsk Skogfinsk Museum (+5 mill. kroner) og videreutvikle prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum (+3 mill. kroner). Videre foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til Kulturminnefondet med 14 mill. kroner, slik at fondet i 2019 kommer opp i en størrelse på 130 mill. kroner.

Kirke og trossamfunn

Dette medlem viser til at religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Dersom Den norske kirke (Dnk) skal kunne fortsette sitt virke som en levende, tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvendig å sikre økonomien. Særlig gjelder dette i den omstillingsprosessen som Den norske kirke gjennomgår nå.

Dette medlem er glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2019 foreslår å reversere regjeringens kutt på 46 mill. kroner. Det er nødvendig for å sikre både opprettholdelse og utvikling av en landsdekkende folkekirke.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet de siste årene har kjempet for vesentlig mer midler til kirker som er utsatt for råte- og fuktskader. De 159 steinkirkene fra middelalderen er den gruppen med kirker som det står dårligst til med, men også kirkene fra 1700-tallet er i dårlig stand. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2019 å øke tilskuddet til vedlikehold av kirker og andre bygninger fra middelalderen med 30 mill. kroner. Samlet foreslår Senterpartiet en kirkepakke på 76 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2019.

3.2.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kultur

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur gjør livet rikere, skaper fellesskap og utfordrer oss i hverdagen. Et bredt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi har gode, langsiktige og forutsigbare ordninger for de som lager, formidler og opplever kunst og kultur. Hvor du bor i landet, eller hvor stor lommeboka di er, skal ikke påvirke tilgangen til gode kulturopplevelser eller muligheten til å være utøvende kunstner.

Dette medlem peker på at å sikre et kulturliv for alle basert på kvalitet, forutsetter at det satses betydelig mer på kultur. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det brukes over 900 mill. kroner på kultur. Den foreslåtte økningen er første ledd i en opptrapping mot at 1 pst. av statsbudsjettet brukes på kultur.

Sats på bibliotekene

Dette medlem viser til at folkebibliotekene er den offentlige tjenesten som brukerne er mest fornøyd med, og de siste årene har vi sett stor utvikling og nyskaping hos bibliotekene. Samtidig er det store forskjeller på tilbudet i landet, og mange bibliotek sliter med nok midler til drift og innkjøp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det også i år legges opp til et løp der det settes av 1 mrd. kroner til bibliotekene over fem år, med 250 mill. kroner i 2019. Av disse midlene er 200 mill. kroner satt av som øremerkede midler til kommunene for å legge til rette for langvarig drift.

Mediemangfold og ytringsfrihet

Dette medlem viser til at vi er inne i en tid der det stadig lanseres nye plattformer å ytre seg på, og at det fører til at kampen om virkelighetsbeskrivelsen blir stadig viktigere. Dette medlem mener at det i et slikt landskap er avgjørende å sikre mediemangfoldet og en sterk og uavhengig presse, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker pressestøtten, setter av midler til tiltak for å bevare lokalavisene og prioriterer gravende journalistikk og kritisk presse.

En trygg og sikker inntekt for kunstnere

Dette medlem viser til at hvis vi skal ha et samfunn med et bredt og mangfoldig kulturliv, må det også være mulig å leve som kunstner. Uten noen til å produsere kunsten vil kulturlivet stagnere. Lønnsgapet mellom kunstnere og andre yrkesgrupper har økt over flere år, og flere kunstnere og kulturarbeidere lever under fattigdomsgrensa. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i alternativt budsjett har økt satsene for kunstnerstipend, honorarer og vederlag og foreslår 100 nye kunstnerhjemler. Videre foreslår dette medlem at ordninger som Danse- og skuespilleralliansen utvides til nye grupper, og øker tilskuddet.

Nasjonale institusjoner

Dette medlem viser til at sterke institusjoner opprettholder et nyskapende og kreativt kulturliv og sikrer tilgang til kultur av høy kvalitet for flere. I løpet av de siste 5 årene har institusjonene hatt en realnedgang i inntekter tilsvarende 70 mill. kroner, noe som går ut over kulturtilbudet. Dette medlem viser til at når institusjonene får stadig nye ostehøvelkutt som en konsekvens av ABE-reformen, går det ut over kvalitet og innhold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det til sammen er satt av 65 mill. kroner til institusjonene.

Gode kulturopplevelser for alle

Dette medlem mener at alle skal ha tilgang på gode kulturtilbud, og at det må bli enklere å drive lokale kulturtilbud og -organisasjoner. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ønsker å styrke den kulturelle grunnmuren og har satt av 115 mill. kroner til Norsk kulturfond. De friske midlene brukes til å satse mer på teater, visuell kunst, litteratur, musikk, film, dans og festivaler – både i det frie feltet, for den frivillige kulturen og for de etablerte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har satt av midler til en ordning som sikrer barn og ungdom billig tilgang på kulturtilbud.

Frivilligheten bygger landet

Dette medlem peker på at frivilligheten er en grunnstein i samfunnet, og de utallige dugnadstimene som legges ned i hele landet, løfter samfunnet videre. Dette medlem mener en opptrapping mot full momskompensasjon for frivillige organisasjoner og økte midler til kulturtiltak for barn og unge vil legge til rette for fortsatt høy grad av frivillig arbeid, og viser til prioriteringene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.2.5 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis grunnleggende overbevisning om at samfunnet vårt bør bygges på verdiene som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og i ønsket om å forvalte miljø, evner og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette medlem viser til at religion, kultur, idrett og åndsliv er helt grunnleggende dimensjoner av mange menneskers tilværelse, og mener således at det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i disse delene av sivilsamfunnet. Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis satsing på frivilligheten, spesielt frivilligheten for og blant barn og unge.

Kristen kulturarv, Den norske kirke og andre trossamfunn

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i særskilt grad understreker betydningen av å verne om den kristne kulturarven for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti ønsker ikke et samfunn preget av religiøs analfabetisme som mangler grunnleggende kunnskap om og forståelse av troens historiske og nåværende rolle i samfunnet vårt og i mange menneskers liv. Dette medlem er derfor glad for Kristelig Folkepartis gjennomslag for å tydeliggjøre skolenes samarbeid med kirkene for å tilby flest mulig skoleelever julegudstjenester rundt om i landet. Dette medlem mener skolen med fordel kan samarbeide enda mer med Den norske kirke og andre trossamfunn for å øke kunnskap om tro og religion.

Dette medlem viser til at Den norske kirke ifølge Grunnloven er Norges folkekirke og skal understøttes av staten som sådan. En sentral del av å være folkekirke er Den norske kirkes landsdekkende tjeneste og tilstedeværelse. Dette medlem vil understreke at Den norske kirke både er en historisk og verdiformidlende institusjon som gjennom sin diakonale og liturgiske tjeneste gir et helt avgjørende bidrag til fellesskapsbyggingen og tradisjonsbevaringen i vårt land, og som derfor også står i en særstilling i forhold til andre religiøse tradisjoner. Driftsmidlene til Den norske kirke skal finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har styrket rammeoverføringen med 70 mill. kroner for å sikre at Den norske kirke fortsatt kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke.

Dette medlem vil legge til at også de mange frimenigheter og andre trossamfunn er en svært viktig del av sivilsamfunnet, og Kristelig Folkeparti har derfor prioritert å gjenopprette tilskuddet til private kirkebygg. I tillegg til det ordinære trossamfunnstilskuddet mener dette medlem at staten bør støtte opp under menigheters mulighet til å bygge forsamlingshus som kan bli viktige lokale møteplasser på tvers av generasjoner.

Frivillighet

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. I særskilt grad er det for Kristelig Folkeparti viktig å løfte frivilligheten for og blant barn og unge, da denne bidrar til å inkludere og bedre hverdagen også til de mest utsatte barna som for eksempel lever i lavinntektsfamilier. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti følger opp denne prioriteringen i sitt alternative budsjett med en styrking av støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, i tillegg til den substansielle bevilgningen på 150 mill. kroner til momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet.

Kultur og mediepolitikk

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser.

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling, i tillegg til at kvalitetsjournalistikken er under press. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever en aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem at det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet, og at omfattende kutt for tidlig i omstillingsprosessen vil få negative konsekvenser for mediemangfoldet.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 3

Komiteen har ingen merknader til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor.

Administrasjon

3.3.1 Kap. 300 Kulturdepartementet, jf. kap. 3300

Forslag 2019: kr 169 977 000. Saldert budsjett 2018: kr 171 774 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utviklingen og gjennomføringen av den statlige politikken på følgende felt: kultur, medier, idrett, frivillighet, kirke og tros- og livssyn.

Frivillighetsformål

3.3.2 Kap. 315 Frivillighetsformål

Forslag 2019: kr 1 829 968 000. Saldert budsjett 2018: kr 1 682 856 000.

Komiteen mener at frivillig sektor utgjør grunnmuren i samfunnet, og at bidraget fra frivilligheten er uvurderlig. I 2017 deltok 63 pst. av befolkningen over 16 år i frivillig arbeid. I tillegg til de store og målbare verdiene er sektoren med på å skape de mange gode lokalsamfunnene. Frivilligheten er viktig for å sikre alle de små fellesskapene. Deltagelse i frivillighet er en viktig del av den enkeltes utvikling. Ønsket om å delta og gleden ved å få bidra er noe som kjennetegner oss mennesker. Frivilligheten blir ofte kalt limet i lokalsamfunnet, og det er noe komiteen anerkjenner. Gode oppvekstsvilkår, bedre folkehelse, fellesskapsfølelse, økt livskvalitet og bedre integrering er konkrete resultater av det frivillige arbeidet.

Komiteen merker seg at målene som er lagt til grunn for bevilgningene er rammebetingelser for frivilligheten som bidrar til bred aktivitet og deltagelse. Det overordnede målet for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Komiteen støtter dette. Komiteen støtter også at regjeringen legger til grunn et godt styresett for frivillig sektor der man arbeider for å sikre åpenhet, likestilling og mangfold.

Komiteen mener at det er enkeltmenneskene som er byggesteinene i et godt samfunn. Når vi jobber sammen og løfter i lag, skaper vi gode relasjoner og gode samfunn. Det er det frivilligheten bygger på. Komiteen understreker at frivilligheten ikke er et supplement til velferdsstaten. Den er velferdsstatens mor. Frivillige organisasjoner har i hundrevis av år satt viktige temaer på dagsordenen, løst konkrete oppgaver og gitt stemme til dem som ikke blir hørt. Frivilligheten henter sin kraft ut fra levd liv, fra sykdom, fattigdom og urettferdighet, og den gir livskraft, samfunnsengasjement og glede!

Komiteen har merket seg at det er rundt 8 000 vel og grendelag i Norge. Disse gjør en stor innsats for en positiv utvikling av lokalmiljøene over hele landet. Innsats for trivsel, medvirkning og ansvar er sentralt i dette arbeidet. Komiteen mener at velbevegelsens sentralledd, Vellenes Fellesorganisasjon, bør kunne søke om tilskudd på linje med andre viktige aktører innen frivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 109,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til frivillighetsformål.

Disse medlemmer viser for øvrig til gjentatte etterlysninger av svar på NISOs og NHO Idretts engasjement for endringer i utøverfond våren 2014. Disse medlemmer konstaterer at det nå – i svar fra finansdepartementet på spørsmål 259 fra Arbeiderpartiet – varsles at det legges opp til høring av forslag i første kvartal 2019, og ser fram til at denne saken får en avklaring.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at midlene i all hovedsak skal finansiere forskningsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2018–2020», sammen med midler fra flere andre departement.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Komiteen uttrykker forventning knyttet til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon i den varslede stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken.

Komiteen merker seg at ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner trer i kraft fra 1. januar 2019.

Komiteen ønsker å fremheve at frivillighet skaper lokalt engasjement, fellesskap, integrering og kulturell og demokratisk bevissthet. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, friere fra politisk styring og med en utvikling på egne premisser, gjennom blant annet brede og ubyråkratiske støtteordninger. Videre peker komiteen på at økonomisk situasjon og sosial bakgrunn ikke skal være til hinder for deltagelse og frivillig innsats.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at regjeringen i budsjettet vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten, og at merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner foreslås økt med 134 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn å styrke merverdiavgifts-kompensasjonen for frivillige organisasjoner med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette gir frivilligheten en samlet økning på 184 mill. kroner i årets budsjett.

Flertallet mener samfunnet er helt avhengig av den frivillige innsatsen som gjøres over hele landet, blant og av barn, unge, voksne og eldre. Derfor vil flertallet styrke kompensasjonsordningen, noe som betyr mye for frivillige organisasjoners virksomheter og mulighet til å utrette enda mer for flere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak nr. 1048 av 20. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»

Disse medlemmer konstaterer at en slik plan fortsatt ikke foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om å innføre en full rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner, jf. Dokument 8:102 S (2016–2017), Innst. 478 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), Innst. 65 S (2018–2019). Senterpartiet verdsetter frivillig arbeid og mener det er nødvendig med trygge og forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner. De siste årene har bevilgningen på denne posten ikke vært i samsvar med de reelle momsutgiftene frivillige organisasjoner har ved kjøp av varer og tjenester, noe som bl.a. har resultert i at den prosentvise avkortningen har økt. I 2014 var avkortningen på 17 pst., mens etter 2014 har ikke bevilgningen holdt følge med økningen i søknadsbeløp, noe som har gjort at avkortningen har økt til 27,2 pst. i 2017.

Dette medlem mener det er nødvendig å innføre en rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner og sikre forutsigbare rammer. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 144 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det fortsatt er langt igjen til en fullfinansiering av ordningen. Et samstemt organisasjonsliv ber om dette.

Disse medlemmer viser videre til at det med utgangspunkt i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti legges til grunn en avkorting av momskompensasjon på 22,5 pst. i budsjettet for 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 80 mill. kroner ut over regjeringens forslag med mål om å nå full momskompensasjon.

Dette medlem mener bevilgningen må gjøres om til en rettighetsfestet overslagsbevilgning med fastsatt prosentsats for å sikre forutsigbarhet for organisasjonene, og har et mål om å nå 100 pst. Det innebærer at det basert på gjeldende beregningsordning fastslås i budsjettet for 2019 hvor stor prosentvis kompensasjon de frivillige organisasjonene med rett på momskompensasjon skal få, basert på organisasjonens momsutgifter opparbeidet i 2018. Kap. 315 post 70 tilføyes teksten «overslagsbevilgning».

Post 71 (Ny) Frivilligsentraler

Komiteen imøteser en evaluering av hvordan tilskuddene til frivilligsentralene bevilges til kommunene. I en overgangsordning på fire år, fra 2017, fordeles nå midlene særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet er økt betydelig hvert år, men Norges Frivilligsentraler uttalte i komiteens budsjetthøring at store deler av midlene ikke kommer frem til deres sentraler lokalt.

Komiteen anerkjenner den viktige jobben Norges Frivilligsentraler gjør med kompetanseheving og kunnskapsdeling for de lokale frivilligsentralene.

Komiteen peker på at frivilligheten også er veien til et inkluderende samfunn. Frivilligsentralene er et lavterskeltilbud med et mangfold av aktiviteter som bidrar til integrering der folk bor og skal bosettes. Pådriverne for aktivitetene er ofte innvandrere selv. Aktivitetene spenner fra leksehjelp og språkchat til selvhjelpsgrupper og internasjonale kvinnegrupper. Det arrangeres sykurs, parkdager og filmkvelder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at tilskudd til frivilligsentralene er overført til kommunene. I en overgangsperiode fordeles de særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene, jf. kap. 571. Regjeringen har trappet opp tilskuddet i overgangsperioden. For 2019 er det foreslått en bevilgning på 187,4 mill. kroner. Dette er en økning på 12,5 mill. kroner fra 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 5 mill. kroner til frivilligsentralenes sentrale støttefunksjoner, ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen støtter økningen til LNU Kultur, som er en oppfølging av regjeringens satsing på barne- og ungdomsaktivitet på kulturfeltet. Komiteen merker seg at tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge foreslås avviklet.

Komiteens med