2.3.13 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT
Komiteen er opptatt av at
Norge har en effektiv og god forvaltning som er preget av integritet
og faglig kunnskap. Internasjonale målinger viser at Norge kommer
helt i tetsjiktet når det gjelder å ha en velfungerende offentlig
forvaltning. Forvaltningen scorer også høyt når det gjelder tillit,
noe komiteen mener
er viktig. Komiteen viser
til at digitaliseringen påvirker hvordan forvaltningen arbeider,
og at økt bruk av digitale systemer er viktig og nødvendig for å
få til effektive løsninger. Dette krever god lederforankring og
kunnskap om feltet.
Bruken av digitale
løsninger i forvaltningen nødvendiggjør tett samhandling mellom
kommuner, stat og øvrig offentlig forvaltning. Løsninger i staten
kan påføre kommuner både kostnader og gevinster.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår en
offentlig satsing på i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og
digitaliseringstiltak i 2019. I 2018 har regjeringen blant annet
startet arbeidet med utvikling av ny, dialogbasert skattemelding,
utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister og heldigitalisering
av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor. Rammen for medfinansieringsordningen
for digitaliseringsprosjekter foreslås økt også for 2019. Dermed
vil enda flere lønnsomme og innovative prosjekter gjennomføres,
og digitaliseringstempoet i offentlig sektor ytterligere økes. Andre
eksempler på digitaliseringstiltak som regjeringen foreslår bevilgninger
til i 2019, er til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og
velferdsetaten, Helseplattformen i Midt-Norge og systemstøtte i
Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling.
Komiteen viser
til at Altinn er et viktig tiltak for forenklingsarbeidet. Komiteen viser
til at det er kommet ut i offentligheten at regjeringen jobber med
en omstrukturering som gjelder ansvarsforholdet mellom Brønnøysundregisteret
og Difi. Komiteen understreker
viktigheten av at kompetansemiljøet i Brønnøysund ikke svekkes i
denne prosessen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket
seg at Difi ønsker å legge Altinn under Difis organisasjon og argumentert
for å innføre konsernstrategi for forvaltningen. Disse medlemmer er uenige
i dette og viser til Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet,
hvor det står at:
«Brønnøysundregistrene
skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og
tilgjengeliggjøring av informasjon. Etaten skal også forvalte og
videreutvikle Altinn. Altinn er en av statens viktigste plattformer for
effektivisering, både for offentlig sektor og for næringslivet.»
Komiteen er
opptatt av at informasjonssikkerheten i forvaltningen – og i offentlig
sektor for øvrig – ivaretas på en god måte. Økt bruk av digitale
løsninger krever at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsvurderinger
både ved anskaffelse, utvikling og drift av IKT-løsninger. Virksomhetene
må ha et bevisst forhold til tjenesteutsetting, og vurdering av
risiko må være en sentral faktor i slike beslutninger.
Komiteen viser til at kritiske
IKT-tjenester må følge kravene i sikkerhetsloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til behovet for å bygge opp og sikre at offentlig sektor og
norske bedrifter innehar nødvendig kompetanse på IKT-feltet. Flertallet viser til
at flere saker har satt søkelyset på IKT-sikkerhet, samfunnssikkerhet
og personvern. Dette har også konsekvenser for beredskap, helsetjenesten
og norske pasienter.
Flertallet mener det må tas
enda fastere styring med digitaliseringen i offentlig sektor, slik
at det blir løsninger som fungerer på tvers av forvaltningsgrensene, og
viser til egne forslag om dette tidligere. Flertallet mener det er svært
viktig at digitale løsninger er universelt utformet slik at både
innbyggere og ansatte med funksjonsnedsettelser kan benytte dem,
og at en alltid sikrer innbyggere som har behov for personlig kontakt med
offentlige etater, god mulighet til dette.
Flertallet mener at visse
tjenester alltid skal være plassert i Norge, og at det ikke bare
gjelder bygningene og instrumentene, men også IKT-systemene og driftspersonellet.
Kritiske tjenester skal fungere under alle forhold, også kriser,
terror og i krig. Flertallet viser
for øvrig til sine respektive merknader i Innst. 103 L (2017–2018)
ved behandling av Prop. 153 L (2016–2017) Lov om nasjonal sikkerhet
(sikkerhetsloven).
Flertallet påpeker at det
offentlige er en stor innkjøper og derfor også må være en sterk
pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima
og miljø, tilgjengelighet og universell utforming, og velferdsteknologi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at det derfor er behov for sterke virkemidler for å stimulere til
innovasjon i offentlige anskaffelser gjennom høye og korrekte kravspesifikasjoner
og oppfølging av leveranser. Forutsetningen for å etterleve loven
om offentlige anskaffelsers skjerpede miljøbestemmelser er økt kompetanse
og profesjonalisering av innkjøpere som skal sikre at kravene oppfylles
og regelverket følges. Det er regjeringens ansvar å sikre dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at staten som en stor innkjøper av varer og tjenester skal
ta ansvar for anbudskriterier som under hensyn til effektiv konkurranse også
sikrer at norske bedrifter får gode muligheter til å delta i anbudskonkurranser.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at staten benytter anbudskriterier som
sikrer at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti peker på at den som kjøper varer
og tjenester på vegne av offentlig sektor, skal sørge for god kvalitet
til riktig pris, og samtidig bidra til å bekjempe samfunnsutfordringer
som klimagassutslipp, miljøbelastninger, brudd på menneskerettighetene
og arbeidslivskriminalitet, slik det står i lov om offentlige anskaffelser.
Både effektiviserings- og samordningsmuligheter, nye digitale løsninger
og en satsing på miljøkompetanse gjennom ekstramidler til Difi omtales,
mens menneske- og arbeiderrettigheter utelates. Dette medlem mener at Difi
bør innhente ekstern fagkompetanse på menneske- og arbeidstakerrettigheter
fra en tredjepart.
Dette medlem peker på at
et betydelig antall offentlige virksomheter bryter lov om offentlige
anskaffelser når de kjøper inn varer fra leverandører og produsenter,
ifølge kompetansesenteret Initiativ for etisk handel. Det kan særlig
ramme arbeidere i lavkostland der varene ofte produseres. Løsningen
ligger i betydelig mer samarbeid mellom forvaltningsnivåene om risikostyring
og kontraktsoppfølging – og ikke minst i deling av denne informasjonen
for å unngå at «alle andre» gjør samme jobb. Med risikovarer menes
varer som er produsert i land der det er stor risiko for brudd på
miljø-, arbeider- og menneskerettigheter i leverandørkjeden. Det er
fullt mulig å kombinere god kvalitet til riktig pris ved å inkludere
menneskerettighetsrutiner i kommunens anskaffelser. Innbyggerne
forventer å få varer og tjenester fra det offentlige som ikke er
laget av barn eller slaver.
I et pågående prosjekt
– ledet av Initiativ for etisk handel i samarbeid med 20 offentlige
(medlems)virksomheter i hele landet – utarbeides nå en modell og
tilnærming som vil styrke menneskerettighetsperspektivet i offentlige
anskaffelser gjennom innovativ organisering, nye former for samarbeid
og bruk av teknologi. De offentlige virksomhetene som deltar i prosjektet,
er delt i mindre samarbeidsgrupper, og hver gruppe tar for seg én
kategori risikovarer. Den kunnskapen hver gruppe tilegner seg om
denne varegruppen, deles så med alle i prosjektet. Dette betyr at
deltakerne sparer betydelige ressurser.
Dette medlem mener det offentlige
Norge må styrke menneskerettighetsperspektivet i offentlige anskaffelser.