Innstilling fra justiskomiteen om Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – BERIKTIGET

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble etablert ved lov 22. mai 2015 og var først i regulær drift fra 2016. Institusjonen er organisatorisk underlagt Stortinget, men er for øvrig uavhengig.

Etter lov om nasjonal institusjon § 1 skal NIM «fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig». Etter lovens § 11 skal den nasjonale institusjonen årlig avgi en melding til Stortinget om sin virksomhet og utviklingen av den menneskerettslige situasjonen i Norge.

Den viktigste grunnen til å ha en nasjonal institusjon er å belyse de menneskerettslige utfordringene i Norge, overvåke, samt gi råd til myndigheter og andre og å informere om menneskerettighetene. Rollen som brobygger mellom blant annet de ulike ombudene, sivilt samfunn og myndighetene bidrar til en viktig samordning, overblikk og systematisering av menneskerettighetsarbeidet nasjonalt.

Etableringen av FN i 1945 førte også til utviklingen av internasjonale normer for å beskytte menneskerettighetene, og organer for å håndheve dem. Ideen om å etablere nasjonale institusjoner for menneskerettigheter oppstod i den samme tidsperioden, men ble først formalisert da de såkalte Paris-prinsippene om retningslinjer for nasjonale institusjoner ble utarbeidet i 1991. FNs generalforsamling ga sin tilslutning til disse prinsippene i 1993.

I dag finnes det 120 nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner i verden. Av disse har 78 såkalt A-status, som er den høyeste status en nasjonal institusjon kan ha. A-status gis til institusjoner som er organisert og opererer i fullt samsvar med Paris-prinsippene. NIM fikk A-status i mars 2017, noe som var et sentralt mål ved opprettelsen. Denne statusen gir spesiell tilgang til FN-systemet og fullverdig medlemskap i det europeiske og globale nettverket, og dermed større gjennomslagskraft i arbeidet.

Nasjonal institusjon har et særlig ansvar for nasjonale minoriteter og urfolk. Fra 1. januar 2017 har tidligere Gàldu blitt en integrert del av institusjonens virksomhet.

Årsmeldingen peker på sentrale utviklingstrekk og utfordringer innenfor et bredt spekter av områder, som institusjonen mener kan gi grunnlag for en konstruktiv debatt om menneskerettighetene. Årsmeldingen består av fire deler: del 1 om «Korte trekk» med en oppsummering, del 2 om «Utviklingstrekk», del 3 om «Fordypning» og del 4 «Om oss».

Årsmeldingen for 2017 inneholder i alt 38 anbefalinger og utfordringer fordelt på 13 områder. Her oppsummeres kort hovedtrekkene i disse anbefalingene og utfordringene:

På ytringsfrihetens område er det særlig viktig at offentlige myndigheter er oppmerksomme ikke bare på de muligheter som ligger i våre nye, sosialmediale offentligheter, men også på hvilke strukturelle utfordringer disse medfører. NIM anbefaler å prioritere arbeidet med ny medieansvarslov og de problemstillinger knyttet til det norske mediemangfoldet som løftes frem i NOU 2017:7. NIM anbefaler også at myndighetene bør utrede hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å imøtegå multinasjonale kommersielle aktørers makt over det digitale ordskiftet.

I meldingen omtales også flere temaer knyttet til ytringsfrihet som åpenheten i forvaltningen, journalistisk innsynrett og kildevern, offentlig ansattes ytringsfrihet og arbeidet mot hatefulle ytringer.

På asylfeltet er NIM særlig opptatt av mindreåriges og barns situasjon. NIM anbefaler at myndighetene må gi enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et likeverdig omsorgstilbud, og at barnets beste konkret må vurderes i saker når man vurderer om mindreårige asylsøkere skal få midlertidig eller ordinært opphold. Barn bør ikke fengsles, selv i påvente av utsendelse – og dersom dette likevel gjøres, må de strenge vilkår menneskerettighetene stiller til internering, overholdes. Statsløse barns rettigheter må utredes og sikres bedre enn i dag.

Når det gjelder barns menneskerettigheter generelt, er ett spørsmål hvordan samværsomfang skal fastsettes i overensstemmelse med menneskerettighetene. NIM anbefaler at dette klargjøres i arbeidet med en ny barnevernslov. Vold og overgrep mot barn er et grunnleggende samfunnsproblem. Myndighetene bør iverksette effektive tiltak på systemnivå for å forebygge og forhindre at barn utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, samt tiltak for å avdekke slike forhold på et tidlig stadium. Barn som har vært utsatt for overgrep, må sikres effektive rettsmidler mot de menneskerettsbrudd dette kan representere.

Også vold og overgrep mot eldre er en menneskerettsutfordring. NIM anbefaler at myndighetene iverksetter effektive tiltak på systemnivå for å forebygge og forhindre dette.

Videre bør myndighetene iverksette en ny og egen handlingsplan overfor vold og overgrep i samiske samfunn. En slik handlingsplan må sørge for mer forskning på temaet og forankres i det samiske samfunn, ved bruk av fagpersoner, sivile organisasjoner og Sametinget. NIM anbefaler også at myndighetene av eget tiltak bør gjennomgå Tysfjord-sakene på individnivå for å vurdere om staten har ivaretatt sin positive forpliktelse til å beskytte de fornærmede i hver konkret sak, og hvis dette ikke er tilfellet, sikre at de fornærmede gis en «effective remedy» etter EMK artikkel 13.

Det kan oppstå utfordringer knyttet til ivaretakelsen av menneskerettslige standarder ved den faktiske gjennomføringen av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren, blant annet på institusjoner for psykisk helsevern og barnevern. Det er avgjørende at personalet som forvalter tvangsregelverket, har god kunnskap om menneskerettslige standarder. En særlig utfordrende form for tvang er elektrokonvulsjonsbehandling uten samtykke.

Når det gjelder urfolk og nasjonale minoriteter, anbefaler NIM at Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør initiere undersøkelser av befolkningens holdninger til de nasjonale minoritetene rom/sigøynere og tater/romani. HL-senterets forskning om holdningene til jøder og muslimer er en god modell. I tillegg bør regjeringen følge opp tater-/romaniutvalgets forslag gjennom konkrete tiltak, herunder gjennom midler til utvikling av læremidler for å øke kunnskapen om tater-/romanifolkets kultur og språk. For å sikre klageordningene ved overgrep mot disse gruppene bør myndighetene styrke og finansiere klagemekanismene hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sivilombudsmannen samt iverksette tiltak for å gjøre klageordningene bedre kjent blant de nasjonale minoritetene. Dette bør skje på deres egne språk.

På feltet religions- og trosfrihet angir NIM to særlige utfordringer. Samvittighetsfrihet i arbeidslivet fører med seg komplekse problemstillinger – også menneskerettslige. Det kan være behov for at myndighetene ser nærmere på enkelte av dilemmaene som pekes på av Samvittighetsutvalget, og herunder vurderer behovet for ny eller endret lovgivning. Det har vært fremlagt forslag om ny trossamfunnslov og om å forby eller regulere religiøs bekledning. Dersom lovforslagene skulle bli innført, vil det kreve en forsvarlig oppfølging fra statens side. Det bør legges opp til jevnlige evalueringer av både lovverket og den fremtidige håndhevelsen for å sikre at de menneskerettslige rammene ivaretas på en tilfredsstillende måte.

På feltet næringsliv og miljø bør myndighetene prioritere arbeidet med å styrke og samstemme veiledningen som gis om menneskerettigheter til næringslivsaktører, slik regjeringens handlingsplan fra 2015 tilsier. Myndighetene bør også vurdere å foreta en mer helhetlig utredning av eventuelle behov for endringer i norsk lovgivning i lys av den internasjonale utviklingen på feltet næringsliv, menneskerettigheter og miljø.

Innen rettspleien fører manglende ressurser til at kravet til å få sin sak avgjort innen rimelig tid utfordres, og brytes, både i sivile saker og i straffesaker. Myndighetene må sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.

Utelukkelse fra fellesskap i fengslene er et helseproblem. NIM anbefaler at kriminalomsorgen prioriterer implementeringen av retningslinjene for utelukkelse fra fellesskap. Kriminalomsorgen bør gjennomgå beslutninger om utelukkelse på grunn av bemannings- og bygningsmessige forhold for å vurdere i hvilken grad beslutningene faktisk er forbeholdt akutte tilfeller, og ikke skyldes varige ressurs- og bemanningsproblemer. NIM støtter også Sivilombudsmannens anbefaling om at sentrale myndigheter bør iverksette tiltak for å sikre at langtidsisolerte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt får et behandlingstilbud, og at deres isolasjon avbrytes.

NIM støtter også Riksadvokatens ambisjon om å følge opp kvalitetsundersøkelsen over behandling av voldtektssaker med nye undersøkelser i årene fremover. Det vil gi grunnlag for å måle utviklingen og virkningen av iverksatte tiltak på grunnlag av tidligere funn. NIM anbefaler at det iverksettes tiltak for å avhjelpe de systemiske svakhetene ved behandlingen av voldtektssaker og saker om mishandling i nære relasjoner som undersøkelsen har avdekket.

Norge har allerede godt menneskerettslig vern mot vilkårlig frihetsberøvelse og det som kan karakteriseres som tvungne forsvinninger. Av hensyn til styrket rettighetsbeskyttelse internasjonalt anbefaler NIM imidlertid at Norge ratifiserer FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning (CED).

NIM ser med bekymring på at enkelte menneskerettsutfordringer vedvarer, eller også fortsetter i negativ retning, tross institusjonens anbefalinger. NIM peker derfor på flere anbefalinger i de tidligere årsmeldingene som ikke er fulgt opp.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til at Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) peker på viktige menneskerettslige utfordringer for Norge. Komiteen viser til at NIM ble opprettet av Stortinget i 2015, og skal være et uavhengig organ for å beskytte menneskerettighetene i Norge. Komiteen merker seg at en sentral del av NIMs arbeid dreier seg om hvordan menneskerettighetene gjennomføres nasjonalt, og institusjonen er opptatt av hvilken gjennomslagskraft menneskerettighetene har i møte med andre regler, og hvordan internasjonale klageorgan vurderer saker mot Norge. En sentral oppgave for NIM er å rapportere om menneskerettighetssituasjonen i Norge.

Komiteen registrerer at utviklingstrekkene NIM redegjør for i Årsmeldingen for 2017, er en konsolidering av den overvåkningen de har gjennomført i løpet av året, der de redegjør for sin rolle, gjennomføringen av menneskerettene i Norge, og skisserer viktige utviklingstrekk i året som har gått.

Komiteen viser til at når NIM ble opprettet i 2015, var et sentralt mål at Norge skulle få såkalt A-status, som gis nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner som tilfredsstiller FNs Paris-prinsipper. Komiteen er glad for at NIM i 2017 oppnådde slik status, som blant annet gir en særlig tilgang til FN-systemet.

Komiteen viser til at NIMs mandat er bredt, og gir dem et ansvar for å ivareta et helhetlig perspektiv på menneskerettighetene. Årsmeldingen omfatter dermed en rekke ulike temaer, da menneskerettighetene virker inn på de fleste livs- og rettsområder. Videre skal NIM også delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene, og komiteen er glad for at institusjonen i 2017 har utviklet sitt samarbeid med andre nasjonale institusjoner og det internasjonale nettverket for nasjonale institusjoner.

Komiteen registrerer at årsmeldingen inneholder en redegjørelse for utviklingstrekk på viktige menneskerettslige områder, og kommer med anbefalinger som NIM anser som viktige for å forbedre forutsetningene for at Norge kan oppfylle sine menneskerettslige forpliktelser på best mulig måte. Anbefalingene retter seg mot følgende områder; personvern, ytringsfrihet, hatefulle ytringer, asyl, innvandring og statsborgerskap, barnevern, vold og overgrep, tvang i helse- og omsorgssektoren, elektrokonvulsjonsbehandling uten samtykke, urfolk, nasjonale minoriteter, religions- og trosfrihet, næringsliv og miljø og rettspleie.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av NIMs årsmelding for 2016 vedtok følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er gjort.»

Komiteen merker seg at i Prop. 1 S (2018–2019) redegjør departementet for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 879, og viser til at vedtaket er fulgt opp.

Komiteen viser til at justiskomiteen den 8. mai 2018 ba om Justis- og beredskapsdepartementets vurderinger og status for oppfølging av dette anmodningsvedtaket samt en vurdering av årsmeldingen for 2017. Justiskomiteen mottok Justis- og beredskapsdepartementets svarbrev 25. juni 2018. Komiteen merker seg at departementet har gjennomført en grundig gjennomgang av alle årsmeldingens anbefalinger, og viser her til departementets svarbrev (vedlagt).

Komiteen viser til at NIM særlig peker på tre utfordringer de mener det er viktig å sette fokus på i tiden fremover; vold i nære relasjoner, psykisk syke i fengsel og vern mot hatefulle ytringer.

Komiteen er glade for at NIM i mars 2017 oppnådde såkalt A-status i FN systemet, noe som var målsettingen da NIM ble etablert i 2015 som et uavhengig organ under Stortinget.

Komiteen vil også understreke den viktige rollen NIM har som faglig rådgiver og vaktbikkje for menneskerettighetene i Norge.

Komiteen understreker at hvis menneskerettighetene skal gi befolkningen beskyttelse, må de opplyses om, sikres og håndheves i praksis. Ansvaret for dette ligger hos Stortinget. Det er Stortinget som må sikre et forvaltnings- og rettsapparat til å utøve og håndheve den nasjonale implementering av menneskerettighetene basert på norsk og internasjonalt lovverk. Årsrapporten fra NIM har klare anbefalinger om hvordan norske myndigheter bør følge opp de observasjoner som NIM har gjort i 2017.

Komiteen mener det er nødvendig at regjeringen gjennomgår og følger opp anbefalingene også fra rapporten for 2017 og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tidligere år har det ikke vært en systematisk oppfølging av disse anbefalingene. Disse medlemmer vil vise til vedtak 882 av 14. juni 2017 hvor regjeringen er bedt om å følge opp anbefalingene i årsrapporten for 2016. Dette anmodningsvedtaket er ennå ikke fulgt opp, noe som viser at regjeringen ikke er villig til å ta disse anbefalingene på alvor.

Psykisk syke i fengsler

Komiteen er også enig med NIM i at arbeidet med å sikre situasjonen for psykisk syke i fengsel er et viktig område som fortjener oppmerksomhet.

Komiteen vil vise til at mange innsatte har sammensatte utfordringer og psykiske lidelser. Noen få innsatte har helt spesielle behov på grunn av sine psykiske lidelser, samtidig som dette er mennesker som har begått kriminelle handlinger og som ofte har en vanskelig bakgrunn. Komiteen vil presisere at innsatte i norske fengsler har de samme pasientrettighetene som befolkningen for øvrig, noe som medfører at de har den samme retten til helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester som alle andre. Innsatte med psykiske lidelser er en krevende gruppe, men komiteen vil understreke at de fortjener en verdig behandling selv om det er utfordrende å finne gode løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at den kritiske budsjettsituasjonen i kriminalomsorgen har betydning for ivaretakelsen av gruppen psykisk syke i fengsler spesielt, men også for ivaretagelsen av menneskerettighetene for innsatte generelt. Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad har hensyntatt menneskerettighetene når de legger frem budsjetter som medfører at innsatte i større grad tilbringer tid i isolasjon.

Flertallet understreker den nasjonale institusjon for menneskerettigheters (NIM) påpekning av at personer i arrest og varetekt som hovedregel har rett til samvær med andre innsatte. Tvangsinngrep utover selve frihetsberøvelsen, for eksempel begrensninger i adgangen til sosial kontakt, må være strengt nødvendig og særskilt begrunnet. I NIMs årsmelding for 2017 fremmer institusjonen en rekke anbefalinger om tiltak for å sikre at personer i arrest eller varetekt ikke isoleres og nektes sosial kontakt i større utstrekning enn det som er strengt nødvendig, slik menneskerettighetene tilsier. Det fremgår at de ikke mener at gjeldende regelverk ivaretar våre menneskerettslige forpliktelser på en tilstrekkelig måte. Det anbefales derfor å nedsette et utvalg som skal revidere straffegjennomføringsloven for å sikre at den gjenspeiler Norges menneskerettslige forpliktelser, herunder innsattes vern mot umenneskelig eller nedverdigende behandling og retten til nødvendig helsehjelp, kartlegge tvangstiltak og gjennomgå registreringen samt følge opp rapporter om psykisk syke innsatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glade for at regjeringen har som mål å styrke tilbudet til innsatte med psykiske lidelser og har prioritert dette i budsjettforslaget for 2019.

Disse medlemmer vil også vise til at det i 2014 ble opprettet et ressursteam ved Ila fengsel. Dette var et viktig tiltak for å aktivere de innsatte ved avdeling G og hindre langvarig isolasjon. Avdelingen har svært farlige innsatte, og bedring av deres helse er av betydning for mulighet til kontakt med øvrige innsatte, og dermed for redusert bruk av isolasjon. Disse medlemmer merker seg at ressursteamet har virket positivt på de innsatte, men at det fortsatt er behov for ytterligere tiltak. Derfor er disse medlemmer glade for at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2019 legger opp til etablering av en ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt avd. H for innsatte med sterk aggressiv adferd og psykiske lidelser. Denne avdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for alvorlig psykisk syke innsatte. Avdelingen har plass til 6 innsatte, og vil ha ekstra høy bemanning fra kriminalomsorgen og helsevesenet. Disse medlemmer viser til at etablering av denne avdelingen innebærer både bedre bygningsmessige forhold gjennom etablering av fellesskapsområder, og styrket helsefaglig bemanning for denne gruppen innsatte. Disse medlemmer mener etableringen av en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling er avgjørende for å bedre forholdene for innsatte med alvorlige psykiske lidelser og er glade for at regjeringen med budsjettforslaget for 2019 viser at de tar dette arbeidet på alvor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i denne sammenheng vise til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om håndtering av alvorlig psykisk syke i fengsler, Dokument 8:227 S (2018–2019), som tar opp disse temaene.

Vold i nære relasjoner

Komiteen mener vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et stort samfunnsproblem og grov kriminalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har gjentatte ganger foreslått tiltak i Stortinget for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Flertallet har kritisert regjeringen for ikke å ha fremmet en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner etter at den forrige gikk ut i 2017. Flertallet mener handlingsplanene som har tydelig beskrivelse av tiltak og når tiltak skal gjennomføres, er et verktøy som har vist seg å fungere svært godt tidligere. Flertallet har også kritisert regjeringens forslag til en såkalt «Opptrappingsplan mot vold og overgrep» som ikke var forpliktende nok og heller ikke tilstrekkelig finansiert. Flertallet vil understreke det samme som NIM gjorde i møte med justiskomiteen 6. november 2018 at regjeringen for eksempel utelot eldre som en del av sin opptrappingsplan.

Flertallet merker seg innspillet fra både NIM, men også Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) under justiskomiteens budsjetthøring 24. oktober 2018 om at det er behov for et særlig fokus på vold i nære relasjoner og overgrep mot og i samiske miljø. Flertallet mener dette er viktig at gjenspeiles i en ny forpliktende handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Flertallet understreker NIM sin observasjon om at vold og seksuelle overgrep er et omfattende problem i Norge. Det er anslått at omkring 150 000 personer utsettes for vold i nære relasjoner hvert år. 8–14 pst. av den kvinnelige befolkningen har vært utsatt for vold fra partner, og én av ti 16–17-åringer opplyser om erfaring med vold fra foresatte. Politiet mottar et raskt økende antall saker om familievold og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner. Riksadvokaten har i rundskriv pålagt politiet å prioritere slike saker samt gi slike saker forrang ved konkurranse om tid og kapasitet. På området familievold rapporterer politiet en gjennomsnittlig oppklaring på 33 pst. for første tertial 2018. At oppklaringen er så lav bekymrer dette flertallet. Flertallet mener dette tyder på at politiet ikke er satt i stand til å prioritere sakene like høyt slik Riksadvokaten tydelig har bedt politiet om. FNs kvinnekomité har også kritisert Norge i mange år for ikke å klare å beskytte kvinner mot vold og overgrep.

Flertallet mener regjeringens opptrappingsplan i realiteten ikke har inneholdt noen reelle opptrappinger verken når den ble fremlagt, eller i senere budsjetter. NIM har foreslått at det i stedet må utarbeides en ny plan, som både er økonomisk og tidsmessig forpliktende.

Flertallet støtter dette og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny overordnet, sektorovergripende samt økonomisk og tidsmessig forpliktende handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen må reflektere sårbare gruppers spesielle behov.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse medlemmer med flere har fremmet representantforslag om et krafttak mot mishandling, vold og seksualovergrep i nære relasjoner (2018–2019) som adresserer dette temaet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige med NIM i at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem, samtidig som det har alvorlige konsekvenser for den som rammes og de pårørende. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens innsats mot vold i nære relasjoner er organisert gjennom tverrdepartementale handlingsplaner, der både forebygging, beskyttelse, hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølgning og tiltak rettet mot å styrke samarbeid og samordning er vesentlige tiltak. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer regjeringens arbeid med handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Denne handlingsplanen løp i perioden fra 2014 til 2017, og den inneholder 45 tiltak som det nå gjøres opp status for. Denne statusrapporten danner grunnlaget for det videre arbeidet og vurderingen av hvorvidt det skal utarbeides en ny, tverrdepartemental handlingsplan. Disse medlemmer vil presisere at man i denne vurderingen også vil se hen til de forpliktelser og føringer som ligger i Europarådskonvensjonen for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) som trådte i kraft 1. november 2017.

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen gjennom tiltak i den foregående handlingsplanen (2014–2017) blant annet har styrket situasjonen for de som utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner. Disse medlemmer er glade for at informasjonen for de som rammes og de pårørende er bedre og for at den enkelte følges opp tettere. Disse medlemmer merker seg også etableringen av prosjekt November på Stovner politistasjon i Oslo, 12 nye støttesentre for kriminalitetsutsatte og nettportalen dinutvei.no, som alle er eksempler på tiltak der offeret står i sentrum og vies all nødvendig oppmerksomhet. Dette viser at regjeringen tar arbeidet med å trygge situasjonen for vold- og overgrepsutsatte på alvor.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen prioriterer arbeidet mot vold og overgrep svært høyt, og regjeringens mål er at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Høsten 2016 la regjeringen frem opptrappingsplan mot vold og overgrep. Planen skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn som er utsatt for vold og overgrep. Disse medlemmer merker seg at det aldri har blitt lagt frem en så forpliktende plan på dette området, og er glade for at planen legger opp til en helhetlig og langsiktig innsats for å redusere forekomsten av vold og overgrep. De viktigste satsingsområdene i opptrappingsplanen er forebyggende arbeid, kompetanseheving i ulike etater og institusjoner, og oppfølging av ofre og unge overgripere. Disse medlemmer viser til at oppfølging av tiltakene har høy prioritet, og er nok et eksempel på at kampen mot vold og overgrep, også i nære relasjoner, er blant regjeringens høyt prioriterte områder, og et arbeid regjeringen tar på største alvor.

Disse medlemmer er også glade for at regjeringen har vedtatt å etablere 12 offeromsorgskontor i tilknytning til hvert politidistrikt. Disse medlemmer viser til at de nye offeromsorgskontorene skal yte bistand og hjelp for å bidra til at offer for integritetskrenkende kriminalitet skal komme seg raskere videre i livet, og samtidig sørge for bedre samhandling mellom politiet og andre relevante aktører. Disse medlemmer vil presisere at også etableringen av offeromsorgskontor er en viktig del av regjeringens innsats for å bekjempe vold i nære relasjoner og et viktig tiltak for å styrke posisjonen til volds- og overgrepsutsatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås samlet over 1,1 mrd. kroner mer til arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at samer opplever mer overgrep og vold enn majoritetsbefolkningen. Nå har også fire forskjellige komiteer i FN-systemet anbefalt Norge å gjøre en bedre jobb i slike saker. I en undersøkelse fra 2015 rapporterte 49 pst. av de samiske kvinnene og 35 pst. ikke-samiske kvinner at de var blitt utsatt for vold. Undersøkelsen viste også at det var mer vanlig med seksuell vold overfor samiske kvinner (22 pst.) enn ikke-samiske kvinner (16 pst.). Men også samiske menn rapporterte i 2015 om en høyere forekomst av opplevd vold (40 pst.) enn ikke-samiske menn (23 pst.). Rapporten indikerer at det finnes særskilte utfordringer i samiske miljøer. Det har konsekvenser for statens menneskerettslige ansvar. I årsrapporten anbefaler NIM at det utarbeides en handlingsplan mot vold og overgrep i de samiske miljøene:

«En slik handlingsplan må sørge for mer forskning på temaet, slik at tiltakene som settes inn, er egnet til å beskytte mot og forebygge vold og overgrep. Handlingsplanen bør forankres i det samiske samfunn, ved bruk av fagpersoner, sivile organisasjoner og Sametinget. NIM er ikke alene om en slik anbefaling. FNs kvinnekomité har i sine konkluderende merknader i 2017 anbefalt Norge å sørge for en egen handlingsplan for å hindre vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn.»

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en slik handlingsplan i kommunal- og forvaltningskomiteens Innst.16 S (2018–2019).

Hatefulle ytringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere og flere anmelder hatefulle ytringer. Flertallet mener arbeidet mot hatefulle ytringer må styrkes. Slike ytringer skaper frykt både hos den som rammes direkte, og også hos alle som tilhører samme minoritetsgruppe.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at NIM også peker på kampen mot hatefulle ytringer som et område innenfor Norges menneskerettslige forpliktelser som krever ytterligere tiltak. Disse medlemmer vil presisere at ytringsfriheten står sterkt. Denne skal vernes om, og vi må tåle en skarp formulert debatt. Imidlertid har hatefulle ytringer store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet, og mange vegrer seg for å delta i den offentlige samtalen fordi de har blitt møtt med hetsende, sjikanerende eller trakasserende ytringer. Disse medlemmer er derfor glade for at arbeidet mot hatefulle ytringer er satt høyt på dagsordenen av regjeringen, og vil vise til at regjeringen i november 2016 lanserte en strategi mot hatefulle ytringer. Dette er første gang en norsk regjering samler innsatsen mot hatefullt ytringer i en egen strategi, og i denne strategien finnes viktige tiltak rettet mot politiets innsats, økt innsats på forskning og flere møteplasser. I tillegg finnes også tiltak for barn og unge, og tiltak i arbeidslivet og i mediesektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med oppfølging av strategien, og prioriterer kunnskapsutvikling, rettssystemet, møteplasser, barn og unge, mediesektoren og arbeidsliv. Disse medlemmer er også glade for at hatkriminalitet skal ha prioritet i alle politidistrikt, sidestilt med annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet, slik at bosted ikke skal ha betydning for hvordan hatkriminalitet forebygges, etterforskes og iretteføres.

I denne sammenheng vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vise til representantforslag om å sikre landsdekkende tiltak mot hatkriminalitet hvor dette medlem foreslår å innføre tilsvarende grupper som i dag ligger til Oslo politidistrikt enhet øst i hele landet.

Domstoler

Komiteen vil understreke at uavhengige og effektive domstoler er sentrale forutsetninger for en velfungerende rettsstat. Det er statens ansvar å sikre at domstolene har tilstrekkelige ressurser til å avvikle saker innen rimelig tid. Komiteen mener derfor at myndighetene må sørge for at domstolene kan ivareta de krav borgerne har på å få avgjort sine saker innen rimelig tid.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»

Samlet oppfølging

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag ikke gis en samlet oppfølging av internasjonale anbefalinger om menneskerettigheter slik NIM har bemerket. I den sammenheng vil disse medlemmer vise til spørsmål til statsråd Wara 31. oktober 2018 om hvorvidt det finnes «en samlet oversikt over disse observasjonene og anbefalingene fra de siste år, hvilke prosedyrer har regjeringen for å behandle og eventuelt implementere de ulike observasjonene og anbefalingene om Norge». I svaret opplyses det at dette kun fordeles til det enkelte departement og at det dermed ikke ses på samlet. Dette gjør det vanskelig å følge opp også for offentligheten. Disse medlemmer støtter derfor NIMs anbefaling om å utarbeide en samlet plan og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og implementere en samlet plan for å sikre oversikt og koordinert oppfølging fra de enkelte departement av de internasjonale overvåkingsorganenes anbefaling til Norge om menneskerettighetene.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utarbeide og implementere en samlet plan for å sikre oversikt og koordinert oppfølging fra de enkelte departement av de internasjonale overvåkingsorganenes anbefaling til Norge om menneskerettighetene.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I, II og IV fremmes av en samlet komité.

Komiteens tilråding III fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.

III

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny overordnet, sektorovergripende samt økonomisk og tidsmessig forpliktende handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen må reflektere sårbare gruppers spesielle behov.

IV

Dokument 6 (2017–2018) – Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Vedleggene finnes kun i PDF, se merknadsfeltet

Oslo, i justiskomiteen, den 27. november 2018

Lene Vågslid

Solveig Horne

leder

ordfører