Komiteen merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Leif Audun Sande og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Grethe Andersen og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik,
viser til Representantforslag 11 S (2018–2019) om å styrke retten
til heltid i arbeidsmiljøloven samt statsrådens svarbrev til komiteen
av 30. oktober 2018.
Komiteen viser videre til at
det fremmes et forslag om at regjeringen fremmer de lovforslag som
er nødvendige for å sikre en reell rett til heltid i arbeidsmiljøloven.
Komiteen viser til at faste,
hele stillinger gir arbeidstakre en lønn å leve av og trygghet i
hverdagen. Komiteen viser
videre til at i deler av arbeidslivet er deltid mer utbredt enn
heltidsstillinger. I enkelte bransjer er det særlig stor andel deltidsansatte.
Dette gjelder særlig arbeidstakere innenfor varehandel, hotell og
restaurant, undervisning og helse- og omsorgssektoren.
Komiteen viser videre til at
Likestillingsutvalget i NOU 2012:15 viste at det er en klar sammenheng
mellom deltidsarbeid og utdanningslengde, og at denne sammenhengen
var mye sterkere for kvinner enn menn. Komiteen viser videre til at
mange små stillinger fremfor færre hele stillinger kan virke negativt
inn på tjenestekvaliteten når omfanget er stort.
Komiteen vil støtte arbeidstaker-
og arbeidsgiverforeningene som jobber for en bedre heltidskultur og
avtaler som gjør dette mulig, for eksempel Spekter og Sykepleierforbundets
rammeavtale om etableringen av bemanningsenheter, tidsbankordninger
og bedre arbeidsplaner i helseforetakene. Det samme gjelder avtalen
mellom KS, Fagforbundet, Delta og Sykepleierforbundet om «Det store
heltidsvalget 2018» som kontinuerlig og konkret jobber med å redusere
deltidsarbeid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at regjeringen ønsker å inkludere flere i arbeidslivet, både av
hensyn til den enkelte, men også for å styrke grunnlaget for gode
velferdsordninger i fremtiden.
Flertallet viser til at andelen
deltidsansatte har gått ned i nesten alle aldersgrupper de siste
15 årene. Unntaket er deltidsansatte blant de aller yngste arbeidstakerne.
Det er gledelig at nedgangen og forskyvningen mot mer heltidsarbeid
er særlig stor blant kvinner mellom 25 og 54 år.
Flertallet viser videre til
at ikke alle arbeidstakere kan eller ønsker å jobbe fulltid. Dette
gjelder for eksempel unge under utdanning. Det er grunn til å tro
at mange som ellers ville stått utenfor arbeidslivet, finner et
godt alternativ i deltidsstillinger, som sikrer at de fortsatt er
inkludert i arbeidslivet.
Flertallet vil understreke
at det er viktig for regjeringen å arbeide for en heltidskultur
i arbeidslivet. Det er også satt i gang flere prosjekter for å bedre
dette. Regjeringen har foreslått flere endringer i arbeidsmiljøloven
de senere årene for å styrke rettighetene til dem som jobber «ufrivillig
deltid». Regler om rett for deltidsansatte til å øke sin stilling
fremfor at det blir gjort nyansettelser i virksomheten, kom inn
i arbeidsmiljøloven i 2005 etter forslag fra regjeringen Bondevik
II, og et samlet storting sluttet seg til forslaget. En lovendring
fra juni i år presiserer at deltidsansatte etter omstendighetene også
kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling. Denne endringen
trer i kraft 1. januar 2019.
Flertallet viser til at det
i 2014 ble iverksatt ytterligere tiltak for å redusere ufrivillig
deltid. Det ene tiltaket innebærer at arbeidsgiver minst én gang
per år skal drøfte bruken av deltidsstillinger med de tillitsvalgte,
og at Arbeidstilsynet fører tilsyn med at drøftingsplikten overholdes.
Det andre tiltaket er deltidsansattes rett til stilling tilsvarende
faktisk arbeidstid. Flertallet viser også
til at det er innført en enklere tvisteløsning ved at uenighet mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver i disse sakene bringes inn for Tvisteløsningsnemda.
Samlet sett betyr dette at rettsstillingen til deltidsansatte både
er klargjort og styrket, samtidig som det er etablert en enklere
prosess for dem som ønsker å fremme et slikt krav. Tvisteløsningsnemnda
har hittil behandlet 35 slike saker. 16 arbeidstakere har fått medhold
i kravet, 15 har ikke fått medhold, og fire saker er avvist. Av
181 saker i 2017 fikk 60 arbeidstakere medhold, seks fikk delvis medhold,
95 fikk ikke medhold, og 20 ble avvist.
Flertallet peker videre på
at det særlig i helse- og omsorgssektoren har vært jobbet med å
redusere bruken av deltid. Styrking av heltidskultur er en forutsetning
for bedre kvalitet på helsehjelpen, økt pasientsikkerhet og bedre
kontinuitet i pasientoppfølgingen både i sykehus og i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Det er særlig verdt å merke seg at andelen
kvinner som jobber deltid i helse- og omsorgssektoren, har blitt
redusert de siste 10 årene.
Flertallet viser til at helseministeren
gjennom flere år har stilt krav til helseregionene om at sykehuset skal
videreføre arbeidet med å utvikle en heltidskultur, og at flest
mulig medarbeidere ansettes i faste hele stillinger. Det er også
stilt krav om at de regionale helseforetakene fortsetter sitt systematiske
arbeid med strategisk bemannings- og kompetanseplanlegging gjennom
målrettet arbeid med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Flertallet påpeker
videre at departementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene
og sykehusene motiverer og tilrettelegger for at medarbeiderne velger
høyere stillingsprosent og helst 100 pst. stilling, og i større
grad enn nå tilbyr nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger.
Dette gir resultater, og bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene
fra januar 2013 til mars 2018 er redusert i alle helseregioner,
og gjennomsnittlig stillingsprosent ligger på om lag 90 pst. i alle
helseregioner.
Flertallet viser til at de
fleste som ønsker høyere stillingsprosent, kan få dette ved å stå
i stillinger på tvers av enheter i helseforetakenes bemanningsenheter.
Enkelte arbeidstakere har også opparbeidede rettigheter som medfører
at de ikke selv ønsker en høyere stillingsprosent.
Flertallet mener avslutningsvis
vi har et godt regelverk som legger til rette for en heltidskultur
i norsk arbeidsliv. Samtidig må vi være pådrivere for at virksomhetene
i størst mulig grad benytter seg av hele faste stillinger og ellers
bruker verktøyene som er gitt.
Flertallet tilrår på dette
grunnlag at representantforslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet står for balanserte løsninger
som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers behov. For å gjennomføre
dette må det være et overordnet lovverk som støtter opp under faste
ansettelser og en heltidskultur i arbeidslivet. Det gir tryggere
forhold for de ansatte, bedre muligheter for fagutdanning og mer
langsiktighet hos bedriftseier. Disse medlemmer mener det bør
legges til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Videre mener disse medlemmer at alle
de som ønsker det, bør, hvis mulig, få tilbud om heltidsstilling.
Disse medlemmer vil vise til
at midlertidige ansettelser er nødvendige og viktige for å dekke
opp vikariat og arbeid av midlertidig karakter. Men disse medlemmer mener
at omfanget av midlertidige ansettelser er langt større enn behovet
for å dekke opp arbeid av midlertidig karakter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at deltid som arbeidstidsorganisering er svært utbredt, og for
store grupper er det nærmest hovedregelen. Dette gjelder særlig
arbeidstakere innenfor varehandel, hotell og restaurant, undervisning
og helse- og omsorgssektoren.
Disse medlemmer understreker
at i store deler av arbeidslivet er deltid mer utbredt enn heltidsstillinger.
Bransjer med høy deltidsandel har også en høy kvinneandel.
Disse medlemmer minner om at
om lag halvparten av de ansatte i kommunesektoren jobber deltid. Ifølge
tall fra KS jobber kun hver tredje ansatte kvinne i helse og omsorg
i kommunal sektor heltid. Her er altså hovedregelen at arbeidet
organiseres i deltid. Deltid er også utbredt i deler av privat sektor. Disse medlemmer mener
det må gjøres mer for å sikre hele, faste stillinger i stedet for
små deltidsstillinger og ringevikarer uten fast lønn.
Disse medlemmer viser til at
økt bemanning, tett oppfølging ved sykefravær og tilrettelagte arbeidsoppgaver
ved behov er nødvendig for å få til mer heltid. Det er også nødvendig
å styrke heltid som hovedregel i arbeidsmiljøloven.
Disse medlemmer viser til at
maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er ujevnt, og
at arbeidsmiljøloven skal ta høyde for dette. Til tross for at regjeringen
har gått inn for stadige svekkelser og flere utrygge, midlertidige
jobber, er faste stillinger fortsatt hovedregelen i arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer viser
til at det i dag er deltidsansatte selv som må dokumentere merarbeidet
de har utført, og gjøre krav på økt stillingsbrøk eller ansettelse
på heltid. Disse medlemmer viser
til at det bør stilles strengere krav til at også arbeidsgiver i
større grad må dokumentere og sannsynliggjøre behovet for å ansette
på deltid fremfor heltid og tilby utvidet stilling dersom behovet
ikke kan dokumenteres. Dersom arbeidsgiver påberoper seg at utøvelse
av fortrinnsrett etter § 14-3 (2) vil innebære en vesentlig ulempe
for virksomheten, må det være slik at det er arbeidsgiver som også
skal sannsynliggjøre at utøvelsen av fortrinnsrett innebærer en
vesentlig ulempe.
Disse medlemmer viser også
til at arbeidstakerorganisasjoner som organiserer mange som jobber deltid,
peker på lang saksbehandlingstid i Tvisteløsningsnemnda. Lang saksbehandlingstid
gjør at terskelen for å løfte saken til nemnda kan oppleves for
høy for ansatte.
Disse medlemmer mener det er
en politisk oppgave å bidra til et likestilt arbeidsliv sammen med partene
i arbeidslivet. Regjeringen Stoltenberg II gjennomførte offensive
tiltak for økt likestilling i arbeidslivet med konkrete tiltak for
heltid og mot ufrivillig deltid, tiltak som er fjernet under nåværende
regjering.
Det er behov for
en styrking av retten til heltid i arbeidsmiljøloven, der det er
arbeidsgiver som må sannsynliggjøre sitt behov for deltidsstilling.
Disse medlemmer mener en styrking
av retten til heltid kan bidra til mer rettferdig fordeling og økt
likestilling, men også til bedre tjenester.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå arbeidsmiljøloven og fremme forslag som
sikrer retten til heltid.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven ved
å stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre sitt behov for
deltidsstilling.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle landets kommuner vedtar en strategi
for heltidskultur, og opprette en statlig økonomisk tilskuddsordning
for prosjekter for heltid og mot deltid.»