Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, er i likhet med forslagsstillerne opptatt av tiltak og virkemidler for kutt i norske klimagassutslipp. I representantforslaget fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra, Espen Barth Eide og Else-May Botten er det fremmet 37 forslag om tiltak og virkemidler på klimafeltet.

Komiteen viser til svarbrev (vedlagt) fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen av 5. november 2018, hvor alle forslagene i representantforslaget er kommentert.

Komiteen viser for øvrig til behandlingen av Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid (Meld. St. 41 (2016–2017)) og Innst. 253 S (2017–2018) og merknader fra en samlet komité i den forbindelse:

«Komiteen viser til at Norges nasjonale bidrag etter Paris-avtalen er et innmeldt mål om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030, som vi vil gjennomføre sammen med EU. Samtidig har Norge lovfestet, gjennom klimaloven, at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det er viktig at Norge arbeider både nasjonalt og internasjonalt for at verden skal lykkes med målsettingene i Paris-avtalen.

Komiteen mener Norge har et svært godt utgangspunkt for å være blant landene som går foran og viser at det er mulig å kombinere lavere klimagassutslipp med fortsatt vekst og velstand. Vi har kunnskapen, menneskene, den fornybare energien og en økonomi til å bære omstillingen. Skal vi lykkes, må vi likevel ha folk og næringslivet med oss, og vi må gjøre det både lønnsomt og enkelt å velge grønt i hverdagen.

Komiteen viser til at regjeringen i Meld. St. 41 (2016–2017) redegjør for hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030 gjennom norsk omstilling i et europeisk samarbeid. Komiteen viser til at norske klimagassutslipp i 2016 var på 53,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Komiteen viser til at Norge allerede samarbeider med EU om å redusere utslippene i kvotepliktig sektor. Med felles oppfyllelse av 2030-målet vil Norge i tillegg samarbeide med EU om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene under innsatsfordelingen. Norge vil trolig få et mål fra EU om reduksjoner i ikke-kvotepliktige utslipp på 40 pst. i 2030 sammenlignet med 2005. Denne utslippsforpliktelsen vil gjøres om til et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktige utslipp for perioden 2021–2030. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter i hovedsak utslipp fra transport, jordbruk, bygg og avfall.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Innst. 253 S (2017–2018), som ble vedtatt av Stortinget tidligere i år, inneholder en rekke tiltak og virkemidler som skal bidra til at Norge når vedtatte utslippsmål innen 2030, i tråd med europeiske og internasjonale forpliktelser. Flertallet viser til de respektive partiers merknader og forslag i den forbindelse.

Flertallet vil understreke at en helhetlig politikk for utslippskutt favner mange ulike sektorer, og at dette innebærer at tiltak og virkemidler må innarbeides og settes i system på en rekke områder. Dette fordrer etter flertallets syn at det ligger ryddige, grundige og forutsigbare politiske vedtak til grunn. Flertallet merker seg i den forbindelse at det i svarbrevet fra departementet pekes på at en rekke av tiltakene som foreslås i representantforslaget, allerede enten er vedtatt, iverksatt eller er under utredning.

Flertallet viser til den nye metodikken for behandlingen av klimapolitikken som klimaloven legger opp til.

Komiteen mener at det er riktigst at hovedlinjene i norsk klimapolitikk formes i de politiske prosessene som klimaloven legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til forslagene og merker seg at en rekke av dem allerede er ivaretatt gjennom de fire partienes politikk. Disse medlemmer ønsker ikke å stemme for forslag det allerede er igangsatt prosesser på, da det gir et feilaktig inntrykk av situasjonen på klimafeltet. Disse medlemmer advarer mot en slik politisk praksis fra opposisjonens side.

Disse medlemmer viser videre til at det i flere av forslagene er foreslått tidsfrister som gjør omstilling umulig for ulike næringer. Det er viktig med klimakrav for alle sektorer, og for første gang gjennomføres det nå en helhetlig politikk både for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. I ikke-kvotepliktig sektor skal det innføres sektorvise ambisjoner. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er med tiltak for alle sektorer for at Norge skal nå sine ambisiøse klimamål.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at god klimapolitikk skapes gjennom helhetlige og utredede tiltak gjennomført i samarbeid med dem som skal rette seg etter nye krav og reguleringer. Punktlister bidrar ikke i så måte. Disse medlemmer påpeker også at representantforslaget heter: Representantforslag om nye tiltak og virkemidler for kutt i norske klimagassutslipp fram til 2020». Samtidig er det få, om noen, av forslagene som vil gi reelle klimakutt frem til 2020. Enkelte av forslagene har tidsfrister etter dette, og andre viser til større omstillinger som allerede er igangsatt av de fire samarbeidspartiene, men som vil gi klimakutt etter 2020. Disse medlemmer mener dette er en villedning klimapolitikken ikke trenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at de oppdaterte prognosene for klimagassutslipp i Prop. 1 S (2018–2019) tyder på at Norge styrer mot å bryte Norges klimamål for 2020. Stortingets klimaforlik fra 2012 fastsetter hvor store klimagassutslipp Norge kan ha i 2020. For å følge opp målsettingene i klimaforliket skal de norske klimagassutslippene i 2020 være mellom 46,6 og 48,6 millioner tonn CO2. I 2017 var utslippene på 52,4 millioner tonn CO2. Selv om prognoser tilsier at utslippene skal noe ned fram mot 2020, har man ennå ikke tiltak og virkemidler på plass for å nå Stortingets klimamål for 2020. Nye tiltak og skjerpede virkemidler trengs derfor.

Disse medlemmer viser til at tiltak og virkemidler som settes i gang nå, vil ha økende virkning over tid og slik sett også virke positivt inn på muligheten til å kutte utslipp på lengre sikt, fram mot 2030 og 2050.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringens Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid (Meld. St. 41 (2016–2017)) i liten grad presenterer konkrete skjerpede virkemidler for utslippskutt, og at behandlingen i Stortinget (Innst. 253 S (2017–2018)) heller ikke fikk på plass tilstrekkelige tiltak for å nå Stortingets klimamål for 2020. Dette er også bakgrunnen for at Stortinget må ta initiativ til å be regjeringen få på plass nye tiltak og virkemidler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner med utslippsbudsjett for hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortingets klimaforlik fra 2012 fastsetter hvor store klimagassutslipp Norge kan ha i 2020. For å følge opp målsettingene i klimaforliket skal de norske klimagassutslippene i 2020 være mellom 46,6 og 48,6 millioner tonn CO2. I 2017 var utslippene på 52,4 millioner tonn CO2. Selv om prognoser tilsier at utslippene skal noe ned fram mot 2020, har man ennå ikke tiltak og virkemidler på plass for å nå Stortingets klimamål for 2020. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at partene bak klimaforliket på nytt må forhandle om ny virkemiddelbruk som kan kutte utslipp i større grad enn det man nå gjør.

Forslagsstillerne fremmer 37 forslag om klimatiltak innenfor bygg og anlegg, samferdsel, industri og petroleum, plast og jordbruk.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen av 5. november 2018, hvor alle forslagene i representantforslaget er kommentert eller besvart.

Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av Klimastrategi for 2030 - norsk omstilling i europeisk samarbeid (Meld. St. 41 (2016–2017)) og Innst. 253 S (2017–2018), hvor flere av disse forslagene er behandlet og satt i gang.

Innst. 253 S (2017–2018) inneholder en rekke tiltak og virkemidler, ble vedtatt av Stortinget tidligere i år og skal bidra til at Norge når vedtatte utslippsmål innen 2030, i tråd med europeiske og internasjonale forpliktelser.

Disse medlemmer vil understreke at en helhetlig politikk for kutt favner mange ulike sektorer, og at dette innebærer at tiltak og virkemidler må innarbeides og settes i system på en rekke områder. Dette fordrer, etter disse medlemmers syn, at det ligger ryddige, grundige og forutsigbare politiske vedtak til grunn. Disse medlemmer viser til at i svarbrev fra departementet pekes det på at en rekke av tiltakene som foreslås i representantforslaget, allerede enten er vedtatt, iverksatt eller under utredning.

Disse medlemmer viser til at i et samarbeid med EU kan 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås hovedsakelig gjennom innenlandske utslippsreduksjoner, i tillegg til bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer. Det vises til at det er betydelige muligheter for innenlandske utslippsreduksjoner, og at dette er en viktig prioritering som vil sørge for nødvendig omstilling i Norge på veien mot lavutslippssamfunnet. Samtidig er det viktig at utslippskuttene gjennomføres på mest mulig kostnadseffektiv måte, for å få mest mulig utslippskutt for pengene. Disse medlemmer viser til at dette har vært, og er, et viktig prinsipp i norsk klimapolitikk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ser positivt på at komiteen nå behandler en lang rekke tiltak og virkemidler som kan igangsettes før 2020 for å kutte norske klimagassutslipp, selv om tiltakslisten langt fra er uttømmende. Dette medlem merker seg også svarbrevet fra Klima- og miljødepartementet, der departementet viser til at regjeringen er i gang med flere av tiltakene. Tiltakene er nødvendige og viktige for å styrke det grønne skiftet fra fossilt til fornybart i en avgjørende tid i menneskehetens historie, og dette medlem mener derfor at det er positivt i seg selv dersom Stortinget stiller seg bak også tiltak som er igangsatt, samt en styrking av allerede igangsatte tiltak.

Dette medlem merker seg imidlertid at forslaget kun omhandler norske utslipp og unngår å ta stilling til Norges største bidrag til de globale klimagassutslippene, nemlig utslipp i utlandet forårsaket av norsk petroleumsproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at i perioden 1971 til 2015 utgjorde norske innenlandske utslipp ca. 1,7 gigatonn CO2. I samme periode sto Norges olje- og gassektor for 16 gigatonn klimagassutslipp. Dette gjør Norge til verdens 7. største eksportør av klimagassutslipp gjennom vår petroleumssektor, en eksport vi tjener store kortsiktige penger på. Ifølge CICERO Senter for klimaforskning kommer nye 16 gigatonn CO2 til å bli sluppet ut dersom Norge holder fast ved å hente ut resten av våre olje- og gassressurser.

Disse medlemmer mener at Norge, i tillegg til å kutte egne utslipp, har et spesielt ansvar for å sørge for at den klimaskadelige fossile energien som vi har råderett over, blir liggende i bakken, og for at vår kunnskap, teknologi og industri heller bidrar til omstillingen til et fornybart Europa.

Bygg, anlegg og materialbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener bygg og anlegg har mulighet til å fase ut all fossil olje og gass, få en mer klimavennlig materialbruk og bli mer energieffektiv. En skjerpet virkemiddelbruk vil hindre feilinvesteringer i årene som kommer. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer fremmer flere forslag om å utvide det vedtatte oljefyringsforbudet, som er en oppfølging av klimaforliket i 2012.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at flere av disse forslagene allerede er i prosess, under utredning eller vedtatt - som følge av behandlingen av Meld. St. 41 (2016–2017), jf. Innst 253 S (2017–2018). Disse medlemmer støtter målet om en mer klimavennlig ressursbruk i bygg- og anleggssektoren, men ser ikke at disse forslagene fører til annet enn at allerede igangsatte prosesser enten må startes på nytt, legges om eller endres. Dette bærer, etter disse medlemmers mening, ikke preg av å være god bruk av offentlige ressurser. Disse medlemmer er videre i tvil om den reelle effekten av å vedta samme tiltak på ny, med en marginalt endret tidsfrist for gjennomføring.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forbud mot fossil gass til oppvarming av bygninger blir gjeldende fra 2020.»

«Stortinget ber regjeringen innlemme innendørs byggvarme under byggefasen, inkludert betongherding og fasadetørk, som en del av forbudet mot fossil oppvarming fra 2020.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2019 varsle et forbud mot både fossil olje og gass i fjernvarmeanlegg fra senest 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige anskaffelser, slik at det i alle byggeprosjekter som lyses ut på offentlig anbud, stilles krav om nullutslippskjøretøy og -maskiner der dette er teknisk mulig. Dersom det ikke er mulig, skal det stilles krav om bærekraftig fornybar energi.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget om hvordan man skal redusere klimagassbelastningen fra byggematerialer, som grunnlag for neste revidering av byggteknisk forskrift (TEK).»

«Stortinget ber regjeringen vurdere et krav til bruk av en viss andel resirkulerte materialer i alle offentlige byggeprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en utredning om hvordan det offentlige som leietaker kan stille krav om minst energiklasse A i alle nye leiekontrakter.»

Petroleum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at i petroleumssektoren har utslippene økt betydelig siden klimaarbeidet startet i 1990, med en oppgang på 80 prosent, og prognosene anslår vekst i sektoren fram mot 2020. Dersom man ser bort fra tiltak for å begrense produksjonen, er arbeid for å fase ut fossile energikilder på plattformer og produksjonsanlegg det området der det største potensialet for utslippskutt ligger. Her trengs det konkrete prosesser for å avklare mulige nye prosjekter. Dessuten finnes det potensial for å implementere ny teknologi i sektoren.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere endret utslippstillatelse til Kårstø-terminalen – med sikte på elektrifisering av terminalen med kraft fra nettet – og legge fram en egen sak for Stortinget om dette.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Haugalandet er et område med lite kraftproduksjon og stort kraftforbruk, hvorav industriforbruket utgjør en betydelig andel. I Statnetts konseptvalgutredning «Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet» (2015) viser Statnett til at industriforbruket er særlig sårbart for strømavbrudd. Dagens nivå på forsyningssikkerhet innebærer at kraftforsyningen kan opprettholdes selv om en av ledningene inn til området er utkoblet, og Statnett mener at det minimum må være dagens nivå på forsyningssikkerhet i området.

Disse medlemmer viser til at det er i gang en prosess fra Statnett sin side om en ny kraftledning for å legge til rette for økt kraftforbruk på Haugalandet. Statnett skal etter planen søke om konsesjon for ledningen i 2020, og forventet byggetid er tre år. En ny ledning vil derfor ikke ferdigstilles innen 2020.

Disse medlemmer mener en ny ledning vil kunne legge til rette for de andre kjente forbruksplanene i regionen, men dagens nivå av forsyningssikkerhet vil ikke kunne garanteres dersom hele terminalen skal fornyes fra nettet i tillegg, og disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet i oppdrag å endre utslippstillatelsen til Hammerfest LNG, slik at gasskraftverket erstattes med kraft fra nettet, og gi Statnett i oppdrag å forsterke kraftinfrastrukturen ut til Melkøya.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk av minst 50 pst. hydrogen i oljeindustriens supplyflåte. Det skal lages en opptrappingsplan for å nå målet, og det skal stilles krav om at det første hydrogendrevne skipet i supplyflåten tas i bruk senest i 2022.»

Disse medlemmer viser til at olje og gass gir store utslipp av klimagasser, både under produksjonen og når de brennes for å gi energi. Disse medlemmer stiller seg positive til tiltak som kutter utslipp fra utvinningen, men minner om at de største utslippene fra sektoren kommer når olje og gass forbrukes. Produksjon av olje og gass er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, mens de totale utslippene fra norsk petroleumssektor er ti ganger Norges totale utslipp. Disse medlemmer mener Norge har et internasjonalt ansvar for å hindre utslippene fra forbrenning av norsk olje og gass.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen understøttes av minst tre gunstige skatteordninger; friinntekt, avskrivninger og leterefusjonsordningen. Bare gjennom petroleumsskatten ble petroleumsnæringen subsidiert med over 10 mrd. kroner i 2018. Dette inkluderer 1,5 mrd. kroner i raskere avskrivninger og 9,2 mrd. kroner i investeringsfradrag i særskatten. Disse medlemmer viser til at hensikten med å gi støtte og skattefordeler til norsk petroleumsindustri er å realisere prosjekter og investeringer som ikke ville ha funnet sted uten statlig støtte. Petroleumssubsidier bidrar dermed til ulønnsomme investeringer og mindre inntjening til oljefondet, og styrker samtidig konkurransekraften til fossil energi på bekostning av investeringer i fornybar energi og annen industri. Disse medlemmer mener dagens subsidiering av olje og gass er en økonomisk risikabel og lite konsistent politikk i en tid hvor fossil energi møter økende konkurranse fra fornybar energi, særlig i Europa, blant annet på grunn av økt internasjonal innsats for å stanse livstruende klimaendringer. Mange av de eventuelle funnene som gjøres de neste årene, vil ikke kunne komme i drift før omkring 2030. Det er sannsynlig at driftsfasen for nye funn vil strekke seg langt forbi år 2050. Da bør verden ha erstattet forbruket av fossil energi med fornybar energi.

Disse medlemmer mener at å fjerne subsidiene til petroleumsnæringen er et naturlig tiltak for å unngå ulønnsomme og risikable investeringer i petroleumsnæringen.

Industri og næring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk industri de siste to tiårene har bevist at de kan kutte utslippene betydelig. I 2017 hadde norsk industri utslipp på 12,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, men utslippsnedgangen ser nå ut til å ha stoppet opp. Om lag 4 millioner tonn CO2 av utslippene til industrien kommer fra fossil energi til varmeformål. Om lag 1 million tonn CO2 av utslippene i industrien er ikke-kvotepliktige utslipp som man ikke har sterke virkemidler til å kutte i. Her har man potensial for forsterket innsats. Flertallet viser for eksempel til at en ny rapport fra DNV GL, utarbeidet på bestilling fra Energi Norge, viser at det finnes betydelige ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien som kan fjernes ved hjelp av elektrifisering.

Flertallet viser videre til at størstedelen av utslippene i fastlandsindustrien kommer fra industriprosessene, ikke fossil energibruk. Prosessutslippene er teknologisk sett mer krevende å fjerne enn energiutslippene, og nullutslipp i industrien er derfor et langsiktig prosjekt som det haster å trappe opp.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift som varsler et forbud mot bruk av fossil olje til varmeformål i industrien fra senest 2023. Forskriften må legges fram av regjeringen i stortingsperioden 2017–2021.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike finansieringsmodeller for karbonfangst, i dialog med industrien og de involverte aktører, og våren 2019 legge fram forslag for Stortinget til prinsipper for finansieringsmodell for det/de første karbonfangstanlegg(ene).»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til forpliktende fremdriftsplan for investeringsbeslutning om CO2-fangst og -lagringsløsning basert på optimal industriell fremdrift, slik at man muliggjør investeringsbeslutning senest våren 2020. Forslaget skal legges fram for Stortinget til behandling våren 2019.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om CO2-fri sement og betong i offentlige anbud fra 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å stimulere til økt bruk av bærekraftig trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan stille lavutslippskrav til sement/betong i offentlige anskaffelser slik at materialer produsert med CO2-fangst i større grad kan få et konkurransefortrinn, og legge saken fram for Stortinget.»

Oppdrett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at fiskeoppdrettlokaliteter, inkludert båter tilknyttet lokalitetene, ifølge ABB og Bellona har et beregnet utslipp på 453 972 tonn CO2 i året. Båtene alene har et totalt utslipp på 224 000 tonn CO2 årlig. Oppdrettsnæringen er i gang med å elektrifisere lokaliteter. Det antas at om lag 50 prosent av anleggene i dag er tilknyttet landstrøm. Ifølge en studie av DNV GL kan en betydelig del av dagens lokaliteter elektrifiseres til en relativt lav kostnad når energibesparelser tas med i regnestykket. Det er altså et betydelig potensial i å elektrifisere flere av de lokalitetene som fremdeles ikke er elektrifisert, samt å elektrifisere båter tilknyttet fiskeoppdrettsanlegg. Alle båter tilknyttet oppdrettsanlegg kan i prinsippet elektrifiseres, men utslipp fra arbeidsbåter er ifølge studien den største utslippskilden.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man i tillatelser for nye oppdrettsanlegg stiller krav om nullutslipp av klimagasser eller bruk av fornybart bærekraftig drivstoff for anlegget og driftsfartøy for disse anleggene senest fra 2020.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det har vært en betydelig omlegging fra bruk av dieselaggregater til landstrøm for akvakulturnæringens produksjonslokaliteter. For flere av lokalitetene som ligger i distriktene og/eller langt fra land, innebærer dette betydelige investeringer. Forslaget om krav kan ha flere ulemper. Slike krav kan komplisere forvaltningen av havbruksnæringen, både ved klarering av lokaliteter og i driftsfasen. Videre kan slike krav bidra til å redusere næringens innsats for å redusere andre aktuelle miljøutfordringer.

Samferdsel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at transportsektoren er en sektor som i svært stor grad er avhengig av fossil energi, og en av de sektorene i Norge som slipper ut mest klimagasser. For å klare å kutte utslippene nok trengs flere strategier, både reduksjon i transportbehovet og god arealpolitikk, infrastrukturinvesteringer i miljøvennlige transportformer som kollektivtrafikk, virkemidler for overgang fra bil og fly til kollektivtransport, sykkel og gange, samt overføring av gods fra vei til sjø og bane og dessuten et teknologiskifte som faser ut den fossile energien.

Disse medlemmer mener erfaringen fra fergesatsingen gir Norge et unikt utgangspunkt for å videreføre og forsterke denne ledende posisjonen på utslippsfrie og hybride skipsløsninger globalt ved å få til en tilsvarende utvikling i øvrige deler av maritim sektor som den som har skjedd i fergesektoren til nå. Det er derfor viktig å få til tilsvarende tydelige og sterke politiske vedtak og virkemidler for øvrige deler av maritim sektor som for ferger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener byvekstavtaler, bypakker og bymiljøavtaler skjevfordeler investeringsmidler, og at distriktene og mindre byer kommer dårlig ut av slike ordninger. Løsningen er ikke å øke omfanget av slike ordninger eller å øke den statlige andelen til 70 pst., men å øke overføringene til fylkeskommunene. Disse medlemmer mener dette gir bedre fordeling av midlene og styrker fylkeskommunenes rolle som ansvarlig for kollektivtransporten. Det vil trolig også gi en bedre kostnadskontroll i prosjektene. Disse medlemmer viser til at kollektivtransport i hovedsak er en fylkeskommunal oppgave. Det gjelder også vegbygging. Arealplanlegging er i hovedsak en kommunal oppgave som fylkeskommunen skal bidra til som regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener pengene må følge den som har ansvaret, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor rammene til kommuner og fylker er økt. På bakgrunn av dette støttes ikke forslagene som omhandler endringer av byvekstavtalene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten bidrar med inntil 70 pst. av finansieringen av store kollektivinvesteringer mot at byene forplikter seg til tiltak for begrensning av biltrafikken gjennom byvekstavtaler.»

«Stortinget ber regjeringen framskynde arbeidet med å utvide tilbudet om byvekstavtaler til flere byer, i tråd med fagetatenes anbefaling.»

«Stortinget ber regjeringen om at arbeidet med byvekstavtalene også støtter opp under målsettingene om fossilfri kollektivtrafikk og mål om nullutslipp fra bussene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om hvordan offentlige anbud skal brukes til å fremme nullutslippsløsninger i kollektivtransporten, slik at all offentlig transport blir fossilfri innen 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter arbeidet med å etablere et CO2-fond for næringslivets transporter. Disse medlemmer mener kunnskapsgrunnlaget fra Miljødirektoratet viser at det er svært mange interessante muligheter for utslippskutt i næringen, som det er viktig å komme i gang med. Disse medlemmer vil likevel understreke at det ikke er hensiktsmessig å gi næringslivet fritak for eksisterende CO2-avgift, siden en slik løsning i praksis vil gjøre det billigere å bruke fossil energi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener oppbyggingen av et CO2-fond for næringslivets transporter isteden må gjøres ved å unnta næringen fra eventuelle nye avgiftsøkninger og heller la disse midlene inngå i fond. Dette medlem vil minne om at da man etablerte NOx-fondet, gjaldt avgiftsfritaket nye avgifter, ikke reduksjon i eksisterende kostnader ved å forurense. Dette medlem stiller seg noe undrende til at regjeringen mener dette fondet skal ligge i Enova, og konkurrere med alle andre tiltak i Enova, da en slik ordning høres ut som omtrent samme løsning som det man har i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forhandle fram en forpliktende avtale med tilhørende CO2-fond for næringstransporten etter modell av NOx-fondet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at forslaget kan påføre fylkeskommunene en betydelig usikkerhet rundt finansiering av investeringer knyttet til nullutslippsteknologi på ferger og rutebåter, og støtter derfor ikke forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå stans i planlagte økninger i baneavgifter for godstransport på jernbane eller kompensere godsselskapene for de planlagte økningene i baneavgifter for godstransport på jernbane, for eksempel etter modell fra Danmark.»

«Stortinget ber regjeringen innarbeide i Enovas mandat et mål om etablering av landstrøm/ladestrøm i de 20 havnene med størst utslipp, i 9 anløpshavner for Kystruta og i sårbare fjorder med mye cruisetrafikk.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at cruiseskip, kystruteskip og øvrige skip som brukes i turistsammenheng i sårbare områder og viktige turistfjorder som f.eks. verdensarvfjordene og Trollfjorden, med umiddelbar virkning ikke kan operere på tungolje.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at elektriske varebiler gis fritak fra betaling for bom, ferje og parkering fram til 2025.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle brenselcellebiler gis fritak fra betaling for bom, ferje og parkering fram til 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i strategien for alternative drivstoff komme med en opptrappingsplan for utbygging av minst 30 hydrogenfyllestasjoner innen 2025. Stasjonene skal betjene tungtransport, kollektivtrafikk, skipsfart, luftfart og personbil og sikre full mobilitet med hydrogenkjøretøy i Norge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ferje- og hurtigbåtrederiet Nordled og leverandørindustrien nå har satt i gang arbeidet med en pilot på hydrogenferje på oppdrag fra Statens Vegvesen. For å få i gang videre teknologiutvikling og næringsutvikling er det viktig å få på plass et tidligmarked gjennom å utvikle et anbud som stiller krav om bruk av hydrogen, og riksveifergene som trafikkerer Bodø–Værøy–Røst–Moskenes, er en god kandidat.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre bruk av hydrogen på ferjeanbudene på riksvegferjene som trafikkerer Bodø–Værøy–Røst–Moskenes.»

«Stortinget ber regjeringen utrede rushtidsavgift for flytrafikken på de fire største flyplassene i Norge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endring av havneloven slik at kommuner kan begrense antall cruiseskip og størrelsen på disse samt kreve at de bruker landstrøm.»

«Stortinget ber regjeringen innføre miljødifferensiering av havneavgiftene og alle skipsrelaterte avgifter, slik at det blir lønnsomt å legge om til utslippsfrie løsninger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planleggingen av en tredje rullebane på Gardermoen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om arbeidet med å kutte utslipp fra transportsektoren basert på transportetatenes klimamål for ulike kjøretøygrupper slik det framkommer gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan, som Stortinget har sluttet seg til. Meldingen må presentere en konkret opptrappingsplan for virkemiddelbruken for ulike kjøretøygrupper og framdriftsplaner for opptrappingen på kortere sikt, samt inneholde en plan for hvordan man skal gjennomføre infrastrukturinvesteringer for å nå målsettingene. Meldingen må særlig vektlegge hvordan en kan sikre tilstrekkelig framdrift for å nå 2025-målet om at nye privatbiler, bybusser og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå avgiftsregimet for havner og sjøtransport, slik at dette stimulerer til å få mer gods over fra vei til sjø.»

Plast

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at fossil plast globalt står for omtrent like store klimagassutslipp som all flytrafikk. Det finnes ingen eksakte tall på bruken av plast eller utslipp fra den i Norge. Anslagsvis brukes det globalt nærmere 500 millioner kg plast årlig – tilsvarende ca. 100 kg per innbygger. Det gir et utslipp av klimagasser i hele verdikjeden på ca. 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det finnes fullgode alternativer til plast laget av fossil olje med både resirkulert og fornybart råstoff, som har eksakt samme egenskaper som den fossile plasten. Dette er plast som kan inngå i innsamlingssystemene for plast. Det er i dag ingen avgifter på bruk av fossil olje til plast eller andre virkemidler for å få til en overgang til mer miljøvennlig plast.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på fossil plastemballasje, men med mulighet for å forhandle fram en forpliktende bransjeavtale for utslippsreduksjon med myndighetene.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå krav til eller miljøvekting av resirkulert og fossilfri (plast- og) materialbruk for alle offentlige anskaffelser der det er mulig.»

Jordbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at klimagassutslippene fra jordbruket er på 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene har en annen profil enn utslipp fra de fleste andre sektorer og kommer i hovedsak i form av prosessutslipp av metan fra husdyr og husdyrgjødsel, samt lystgass fra gjødsel og jord. Om lag 90 prosent av utslippene av klimagasser fra jordbruket er knyttet til fôr- og husdyrproduksjon. Arbeidet med en matkastelov er slik sett viktig for å bruke ressurser mer effektivt og dermed redusere miljøbelastningen. På samme måte som andre sektorer har dessuten landbruket utslipp knyttet til bruk av fossilt drivstoff, og forslagsstillerne mener det bør være en ambisjon at matproduksjonen i Norge skal være uten fossil energibruk. Utslippene i jordbruket er relativt stabile. Samtidig vil næringen framover måtte mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene. De siste årene har kunnskapsoppbyggingen om klimatiltak i jordbruket økt både hos myndigheter og hos næringen. Disse medlemmer ser det som positivt at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil gå inn i forhandlinger med regjeringen om en frivillig klimaavtale for jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at utslippene fra jordbruket er på 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og at klimagassutslippene fra jordbruket har gått ned med fire prosent siden 1990. Til sammenligning tilsvarer utslippene fra veitrafikk 7,02 millioner tonn CO2-ekvivalenter og har økt med 23 pst. siden 1990. Disse medlemmer vil understreke at det er et grunnleggende viktig prinsipp i klimapolitikken at utslippskutt skjer i alle sektorer, og at utformingen av klimapolitikken i samfunnet generelt og i hver sektor spesielt tar utgangspunkt i den klimaeffekten som ønskes oppnådd. Disse medlemmer mener at utslipp knyttet til matproduksjon og biologiske prosesser ikke er direkte sammenliknbare med utslipp knyttet til andre sektorer, fordi målet om utslippskutt i denne sektoren aldri kan bli null. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til behandlingen av jordbruksmeldingen, jf. Innst. 251 S (2016–2017), og følgende komitémerknad fra næringskomiteen:

«Komiteen understreker at jordbruket gir utslipp av klimagasser, men mener likevel at utslipp fra biologiske prosesser i jordbruket ikke kan likestilles med utslipp av klimagasser som har sitt utspring i bruk av fossile kilder.»

Vurderingen av hvilke virkemidler som er best egnet til å utløse tiltak på de ulike områdene, kan etter disse medlemmers syn ikke være upåvirket av andre politiske mål og samfunnshensyn. Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er at klimapolitikken utformes på en måte som sikrer fortsatt nasjonal matproduksjon, og som ikke ytterligere svekker landbrukets mulighet til å produsere mat til egen befolkning. Disse medlemmer vil påpeke at dette hensynet står i en særstilling for Norges del med hensyn til hvor sårbar norsk matproduksjon er, og det nasjonale ansvaret knyttet til selvforsyning.

Disse medlemmer viser til at tiltak som reduserer kjøttproduksjon innenfor landegrensene, slik regjeringen har tatt til orde for, men som med stor sannsynlighet fører til økt kjøttimport over landegrensen, er et eksempel på et slikt tiltak som disse medlemmer ikke kan stille seg bak.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. 8 S (2018–2019) og følgende flertallsmerknad:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet vises til forhandlingene med jordbrukets organisasjoner der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp fram mot 2030. Regjeringen varsler samtidig at det skal vurderes å innføre klimagassavgifter på jordbrukets utslipp som i dag ikke er ilagt avgifter. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftsbelegges. Disse medlemmer ber regjeringen legge dette til grunn for klimaforhandlingene med jordbruket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, påpeker at Stortinget i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen i Innst. 251 S (2016–2017) slo fast at klimakrav i jordbruket må gjennomføres på en slik måte at distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.

Dette flertallet advarer mot å peke på redusert norsk matproduksjon som en klimaløsning. Mindre matproduksjon basert på norske ressurser over hele landet gjør oss mer sårbare i møte med klimaendringene og er feil vei å gå. Dersom redusert matproduksjon i tillegg erstattes med import fra land med høyere klimagassutslipp per produsert enhet, vil et slikt tiltak føre til høyere utslipp fra matproduksjonen globalt og gi motsatt klimaeffekt.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av arbeidet med målrettet rådgivning på det enkelte gårdsbruk og viser til Landbrukets Klimaselskap SA, som er etablert for å legge til rette for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå støtteordningene for grøfting og drenering slik at de er tilpasset målsettingene om klimakutt og klimatilpasning.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at godt drenert jord slipper ut mindre lystgass enn vannmettet jord og er derfor viktig i arbeidet for å redusere klimaavtrykket i matproduksjonen. Disse medlemmer viser videre til at god drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer, og et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Disse medlemmer vil understreke at god drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. Disse medlemmer forstår forslaget slik at når det er et stort behov for å øke innsatsen i arbeidet med grøfting og drenering, er det viktig at konkrete virkemidler som stimulerer til dette kommer på plass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene av klimaendringene for landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som ledd i arbeidet med å øke karbonbindingen i jord vurdere å slutte seg til Frankrikes ‘4 per 1000-initiativ’ og komme tilbake til saken i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen sluttføre forhandlinger om en avtale om klimakutt slik jordbrukets organisasjoner har tatt til orde for, og særlig vurdere snarlig utvidelse av oljefyringsforbud til også å gjelde landbrukets bygninger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at norske myrer er levesteder for en rekke arter, er en naturlig og gratis flomdemper og er et enormt karbonlager. Myr dekker 5 pst. av landarealet i Norge og lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig sendte på høring et forslag om et generelt forbud mot nydyrking av myr. Disse medlemmer hilser forslaget velkommen, men vil peke på at nydyrking av myr bare er en del av problemet knyttet til ødeleggelse av myr. Nedbygging av myr er også et stort problem.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot nedbygging av myr.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at 90 pst. av utslippene av klimagasser fra jordbruket er knyttet til fôr- og husdyrproduksjon. I følge Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, bidrar produksjonen av storfekjøtt til cirka 35 pst. av klimagasser fra norsk jordbruk, men bare 6 pst. av energien i norskprodusert mat. Dersom vi hadde redusert forbruket av storfekjøtt til det vi produserer i kombinasjon med melk, og økt forbruket av vegetabilsk mat, ville klimagassutslippene fra norsk landbruk blitt redusert med 14 pst. NIBIO viser også til at en betydelig del av den spesialiserte kjøttproduksjonen foregår på jord hvor det kan dyrkes korn. Hvis vi hadde produsert korn på disse arealene, i stedet for gras til storfe, ville vi produsert langt mer mat i Norge. NIBIO konkluderer med at:

«Istedenfor å satse på kjøttproduksjon burde staten satse på større produksjon og forbruk av sunne, proteinrike og stadig mer populære matvarer som erter og bønner.»

Dette medlem mener at et viktig klima- og miljøtiltak er å gi norsk matjord sterkere vern og utnytte den beste matjorda bedre til å produsere korn, grønnsaker, poteter og plantebasert protein. Videre må norsk kjøttproduksjon baseres på norske beite- og grasressurser og bli mindre avhengig av importert protein som beslaglegger matjord i utlandet og bidrar til avskoging. En klimavennlig landbrukspolitikk fordrer en langt tydeligere prioritering av små og mellomstore bruk, mer penger til forskning og sterkere statlige incentiver til klimavennlig og klimatilpasset omlegging på det enkelte bruk, inkludert tiltak som øker organisk materiale i jorda og hindrer at jord ligger brakk.

Forrige kapittel
Neste kapittel