Sammendrag

EØS-komiteen vedtok 9. februar 2018 ved beslutning nr. 21/2018 å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv 82/891/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF, 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2005/56/EF, 2007/36/EF, 2011/35/EU, 2012/30/EU og 2013/36/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 648/2012 (krisehåndteringsdirektivet) i EØS-avtalen.

Gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet forutsatte på tidspunktet for beslutning i EØS-komiteen lovendring. Det ble derfor fra norsk side tatt forbehold om samtykke fra Stortinget, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Stortinget har etter dette vedtatt lovendringer for gjennomføring av direktivet, jf. lov 23. mars 2018 nr. 2 om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker), jf. Prop. 159 L (2016–2017). Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2019, jf. kgl. res. 23. mars 2018. Det bes om samtykke fra Stortinget til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.

Finansmarkedene er globale. Mangelen på et harmonisert regelverk for krisehåndtering kan ha vært en vesentlig hindring for vellykket håndtering av kriserammede foretak med virksomhet eller innlånsavtaler i flere land. Krisehåndteringsdirektivet vil bidra til harmonisering av reglene i hele EØS om hvordan finansforetakenes ulike kontrakter skal håndteres i en krise. Sammen med harmonisering av reglene om håndhevelse og anerkjennelse på tvers av landegrensene av beslutninger som treffes av krisehåndteringsmyndighetene, vil dette kunne gi et betydelig bidrag til å øke sannsynligheten for vellykkede krisehåndteringer. Det kan i sin tur redusere kostnadene og forstyrrelsene ved krisehåndtering. Harmoniserte regler bidrar videre til åpenhet og kunnskap hos kreditorer og andre markedsaktører om det regulatoriske rammeverket ved at en kan forholde seg til ett sett gjenkjennelige regler i hele EØS. Ved at markedsaktørene får bedre grunnlag for å skille mellom kriser som gjelder enkeltforetak, og systemkriser, reduseres også faren for smittevirkninger.

Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen er viktig for å unngå negative konsekvenser for norske bankers virksomhet i andre EU-stater. Før direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, kan norske banker bli ansett som tredjelandsbanker av EU/EUs medlemsstater. Dette kan blant annet få betydning for bankenes bidragsplikt til andre lands krisetiltaksfond.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2018 av 9. februar 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak mv. (krisehåndteringsdirektivet).

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Hilmar Høl, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Vetle Wang Soleim, Aleksander Stokkebø og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 21/2018 av 9. februar 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak mv. (krisehåndteringsdirektivet) krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd, jf. EØS-avtalen art. 103. Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 30. januar 2019 opplyste at den ikke har merknader til utkast til innstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Stortinget vedtok lovendringer for innlemmelse av krisehåndteringsdirektivet i EØS-avtalen, jf. lov 23. mars 2018 nr. 2 om endringer i finansforetaksloven mv., jf. Prop. 159 L (2016–2017). Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2019 og vil bli supplert med forskriftsregler.

Flertallet viser til at før direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, kan norske banker bli ansett som tredjelandsbanker av EU og EUs medlemsstater, noe som bl.a. kan få betydning for bankenes bidragsplikt til andre lands krisefond.

Flertallet støtter på denne bakgrunn at EØS-komiteens beslutning nr. 21/2018 av 9. februar 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/59/EU om fastsettelse av ramme for gjenoppretting og omstrukturering av finansinstitusjoner og verdipapirforetak mv. (krisehåndteringsdirektivet) godkjennes, og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til sine respektive merknader og forslag ved behandlingen av Innst. 137 L (2017–2018).

Komiteens medlem fra Rødt går på denne bakgrunn imot forslaget om innlemmelse av krisehåndteringsdirektivet i EØS-avtalen.