2.1 Sammendrag
Gjeldende sentralbanklov
ble vedtatt i 1985 og avløste den tidligere loven av 1892. Det er
gjort bare mindre endringer i loven etter 1985. Arbeidet med å utarbeide
gjeldende lov startet i 1968, og det ble hentet inspirasjon fra
1960-tallets sentralbanklover. Loven har en overordnet og åpen utforming.
Den har relativt generelle målformuleringer, og bankens adgang til
å utføre oppgaver er avgrenset til oppgaver som er vanlige eller naturlige
for en sentralbank.
Siden dagens lov
ble vedtatt, er Norges Banks oppgaver betydelig endret. Bankens
industrielle virksomhet og nettverket av distriktskontorer er avviklet.
Pengepolitikken, som lenge var rettet mot fast eller stabil valutakurs,
er nå rettet inn mot lav og stabil inflasjon. Finansmarkedene er
blitt deregulert, mer digitalisert og mer integrerte med den følge
at oppgavene med drift og overvåkning av betalingssystemet er blitt
mer omfattende. Ansvaret for den operative gjennomføringen av forvaltningen
av Statens pensjonsfond utland (SPU) har også kommet til, og det
er i dag flere ansatte innen denne delen av virksomheten enn i sentralbankvirksomheten.
På bakgrunn av de
betydelige endringene som har funnet sted i bankens oppgaver, ble
det ved kongelig resolusjon av 10. april 2015 satt ned et utvalg
som skulle gjennomgå sentralbankloven. Utvalgets mandat ble senere
utvidet til å omfatte også en vurdering av alternative styrings-
og selskapsmodeller for SPU.
I avsnitt 2.1 beskrives
utvalgets oppdrag. Avsnittene 2.2 og 2.3 omhandler henholdsvis bakgrunnen
for at Norges Bank ble valgt som forvalter av SPU, og utviklingen
i synet på styringsstrukturen for forvaltningen av SPU i lys av
endringer i økonomien og fondets størrelse.
Det vises til meldingen
for nærmere omtale.