Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Sigurd Hille, Mari Holm Lønseth og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag 237 S (2017–2018).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til forslagsstillernes begrunnelse og understrekning av at manglende rettssikkerhet i asylsaksbehandlingen kan få svært alvorlige og fatale konsekvenser for de enkeltmenneskene disse sakene gjelder.

Komiteen understreker at norsk lovverk, forvaltning og praksis skal ivareta de rettigheter og forpliktelser Norge har i henhold til internasjonale konvensjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at svært viktige prinsipper i forvaltning og rettsvesen er partsinnsyn og rett til kontradiksjon, og at forslaget gjengir flere eksempler på at dette ikke ivaretas i tilstrekkelig grad i dag. Forslaget refererer også til de mange kritiske merknader som kom fram under høringen av NOU 2017: 8 (Graver-utvalgets innstilling).

Dette medlem viser til at Graver-utvalget konkluderte med at det er behov for endringer i utlendingsloven, og at det er behov for å ta inn bestemmelser som forsterker kontradiksjonskravet i saksbehandlingen som UNE er pålagt etter forvaltningsloven § 16-19. Det vises til at Graver-utvalget mente det er behov for endringer i lovverket for å sikre dette. Dette medlem viser til at det er disse viktige påpekningene som er fulgt opp i representantforslaget.

Dette medlem støtter forslagsstillernes intensjon og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak og eventuelt foreslå nødvendige lovendringer som sikrer rett til full kontradiksjon i klagebehandlingen i Utlendingsnemnda.»

Dette medlem mener det også er stort behov for å bedre rettshjelpsordningen i disse sakene, og vil komme tilbake til det.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser videre til at det var et viktig formål med opprettelsen av UNE i 2001 at flere søkere skulle få forklare seg muntlig før beslutning i saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at siden den gang har kun mellom 4 og 8 pst. av sakene blitt behandlet i nemndsmøte, noe som ikke kan sies å være i tråd med intensjonen og heller ikke i tråd med behovet for rettssikker behandling. Dette medlem viser til at dette spørsmålet er drøftet i Graver-utvalget, og utvalget konkluderte med at det er behov for regelendringer for å sikre mer muntlighet og personlig frammøte, og at terskelen for dette bør være lav.

Dette medlem understreker at muligheten til å få møte og snakke sin egen sak er en verdi i seg selv. Flere muntlige behandlinger vil øke UNEs legitimitet, både hos dem vedtaket gjelder, og i allmennheten.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette de tiltak og regelendringer som er nødvendige for å sikre at et betydelig større antall personer gis mulighet til å forklare seg muntlig ved klagesaksbehandling i Utlendingsnemnda.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til regjeringsplattformen av 29. januar 2019, der det slås fast følgende:

• Regjeringen vil sikre rask behandling av asylsøknader uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til asylsøkerne.

• Regjeringen vil foreta en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer imøteser regjeringens oppfølging av dette med forventning om at dette innebærer bedre rettssikkerhet for asylsøkere, som er hovedanliggendet ved det foreliggende forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet med en forventning om at dette innebærer bedre rettssikkerhet for asylsøkere, herunder økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for flere og større endringer i klagebehandlingen i asylsaker, og vil komme tilbake til dette i et eget forslag. Imidlertid er det behov for å sikre endring på et vesentlig område raskt.

Dette medlem viser til den såkalte Farida-saken. Selv om saken gikk helt til Høyesterett og staten tapte, ble den likevel verken behandlet i stornemnd eller i nemnd, men igjen avgjort av nemndleder alene da saken igjen ble behandlet der.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at saker som staten velger å anke helt til Høyesterett, og der Høyesterett gir klager medhold, i seg selv må anses å være av så stor prinsipiell viktighet at de må undergis behandling i stornemnd når UNE igjen skal behandle saken. Disse medlemmer vil derfor foreslå at saker hvor statens vedtak blir kjent ugyldig i rettssystemet, ikke kan behandles i UNE av nemndleder alene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre utlendingsloven slik at saker hvor utlendingsmyndighetenes vedtak er kjent ugyldig i rettssystemet, ikke kan behandles av nemndleder alene når det skal fattes et nytt vedtak.»