Vedlegg - Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Tor Mikkel Wara til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert den 25. juni 2018

Vedlegg
Dokument 8:237 S (2017-2018) Representantforslag om å styrke rettsikkerheten i asylprosessen

Jeg viser til brev av 18. juni 2018 hvor Kommunal- og forvaltningskomiteen ber om min vurdering av representantforslag 8:237 S (2016-2017) fra stortingsrepresentantene Torhild Bransdal, Kjell Ingolf Ropstad, Tore Storehaug og Simon Molvær Grimstad om å styrke rettsikkerheten i asylprosessen.

Innledningsvis vil jeg vise til at regjeringen 7. mai 2015 nedsatte et offentlig utvalg (Særdomstolutvalget) for blant annet å utrede om oppgaver som i dag ligger i Utlendingsnemnda (UNE), skal overføres til en forvaltningsdomstol.

I mandatet for utvalget ble det presisert at

«Utvalget har ikke i oppdrag å utrede mulige endringer innenfor dagens ordning med et forvaltningsorgan som klageinstans.»

Utvalget leverte sin utredning (NOU 2017:8) 9. mars 2017. Det fremgår av utredningen at utvalget ikke anbefaler etablering av en egen forvaltningsdomstol for utlendingsfeltet. Som fremholdt av forslagsstillerne har utvalget imidlertid pekt på at de innvendingene som har vært reist mot UNE, i det vesentligste har gått på opplevd mangel på kontradiksjon og muntlighet i saksbehandlingen. Utvalget påpeker i denne sammenheng følgende (s. 353):

«Utvalget har ikke selv gjennomført noen evaluering av UNE, og har dermed ikke grunnlag for å ta stilling til i hvilken utstrekning denne kritikken er holdbar, eller hvorvidt saksbehandlingen i UNE tilfredsstiller lovens krav.»

Utvalget mener imidlertid at det er et problem i seg selv at samfunnsaktører som Advokatforeningen og flere andre organisasjoner mener at prosessformen i UNE ikke gir tilstrekkelig god behandlingen av sakene.

Utvalget foreslår derfor endringer og har utarbeidet «en skisse til bestemmelser» som utvalget mener at kan bidra til å styrke kontradiksjonen i saksbehandlingen for UNE, og til at det åpnes for muntlige innslag i flere saker enn i dag.

Siden forvaltningsloven allerede har bestemmelser i §§ 16-19 som stiller krav til kontradiksjon, innebærer utvalgets forslag på dette punkt, hvorvidt reglene om kontradiksjon skal forsterkes særskilt i utlendingssaker (se utvalgets utredning s. 353 annen spalte, nest siste avsnitt).

I tillegg er det altså et spørsmål om det skal brukes mer ressurser enn i dag på saksbehandlingen, gjennom utvidet adgang til personlig fremmøte.

Utvalgets forslag til bestemmelser om henholdsvis mer kontradiksjon og mer muntlighet, er gjengitt i bakgrunnsteksten i representantforslaget, men for ordens skyld gjengis de også her:

Forslag til bestemmelse om kontradiksjon:

«Utlendingsnemnda kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag som utlendingen ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Avgjørelsen kan ikke gjelde andre krav enn de som klager har tatt opp, og de faktiske omstendigheter som avgjørelsen bygger på, må i hovedsak ligge innenfor det som er fremhevet i saken for UNE.»

Forslag til bestemmelse om mer muntlighet i saksbehandlingen:

«Dersom det er hensiktsmessig for avgjørelsen av saken, innkalles utlendingen til et møte (behandlingsmøte). Det samme gjelder dersom utlendingen krever det, og nemndleder anser at det er av vesentlig betydning for utlendingen å få uttale seg eller fremføre et bevis muntlig i saken.

Behandlingsmøtet bør begrenses til å gjelde den delen av saken som tilsier at møtet avholdes. Det kan begrenses til å gjelde fremføring av muntlige forklaringer eller å få utlendingens syn på angitte forhold i saken.

Nemndleder skal orientere utlendingen om hvilke forhold møtet skal omhandle.»

Særdomstolsutvalgets utredning ble sendt på offentlig høring 26. mai 2017, med høringsfrist 1. desember 2017.

I høringsrunden kom det flere innspill til de temaer og skisser til lovbestemmelser som det nå er pekt på i representantforslaget. Alle høringssvarene er publisert på regjeringens nettsider. Her ligger også kommentarene fra UNE av 30. november 2017.

Departementet arbeider på vanlig måte med å vurdere forslagene fra utvalget og høringsinnspillene. Jeg vil deretter ta stilling til om noen av forslagene bør følges opp. Dersom vurderingen av de spørsmål som reises i representantforslaget er ferdigstilt før komiteen behandler saken, vil jeg komme tilbake til komiteen med en redegjørelse for mitt og regjeringens syn.