7. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

7.1 Sammendrag

Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, og baserer seg på rammeverket til OECDs Health Care Quality Indicator Project. Helsedirektoratet har siden 2012 hatt et lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Ansvaret er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og spesialisthelsetjenesteloven § 7-3.

En kvalitetsindikator er et mål som sier noe om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene våre. Kvalitetsindikatorsystemet består ved utgangen av 2017 av 171 indikatorer innenfor områdene somatisk helsetjeneste, kommunale helse- og omsorgstjenester, legemidler, akuttmedisinske tjenester, psykisk helsevern og rus. «Kvalitet i helsetjenesten» er definert som helsetjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre, som involverer brukere og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Utviklingen av indikatorer skjer i nært samarbeid med fagmiljøene i helsesektoren, brukerrepresentanter, fagorganisasjoner og registermiljø.

Nasjonale kvalitetsindikatorer har flere formål. De skal brukes til kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring i tjenestene og gi helsemyndigheter og ledere på alle nivå et godt grunnlag for styring og prioritering. Kvalitetsindikatorene skal gi pasienter, brukere og pårørende mulighet til å velge behandlingssted på et kvalifisert og informert grunnlag. Sist, men ikke minst, skal de bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i tjenestetilbudet. Resultatene offentliggjøres derfor regelmessig på helsenorge.no. Helsedirektoratet planlegger nye nettsider for visning av kvalitetsindikatorer på helsedirektoratet.no.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal bidra til kvalitetforbedringer og derigjennom bidra til mer likeverdige helsetjenester for innbyggerne.

Komiteen viser til at kvalitetsindikatorene knyttet til pakkeforløp for kreft er oppnådd på overordnet nivå, men at det er variasjoner på tvers av foretaksnivå og krefttyper som komiteen mener må følges opp. Komiteen merker seg at tre helseforetak, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF, hverken når målene om antall pasienter som inkluderes i pakkeforløpene, eller tidsfristene for disse. Videre merker komiteen seg at pakkeforløp for krefttypene livmorhalskreft, primær leverkreft, kreft i skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelkreft og kronisk lymfatisk leukemi heller ikke når målene.

Komiteen viser til at det både er stor variasjon i deltagelse og oppnådde resultater for de ulike målene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen merker seg at det i enkelte fylker bare er 30–40 prosent av sykehjemmene som deltar i undersøkelsene. Komiteen viser videre til at det ifølge 2017-tall bare er en tredjedel av personer med utviklingshemming som har et dagaktivitetstilbud, og en fjerdedel av personer med demens og kognitiv svikt. Variasjonen er også her stor mellom kommunene. Komiteen merker seg at det er en vesentlig forskjell mellom andelen under 67 år som mottar bistand til å delta i kultur og fritidsaktiviteter (65 prosent), og andelen over 67 år (50 prosent).

Komiteen merker seg at det er en nedgang i antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern fra 2016 til 2017. Endringer i psykisk helsevernlovgivning 1. september 2017 gir tydelig utslag i statistikken. Komiteen er positiv til mindre tvangsbruk i psykiatrien, men vil imidlertid understreke behovet for at pasienten får tilstrekkelig behandling blir ivaretatt. Komiteen er positiv til at andelen fristbrudd i psykisk helsevern for barn og unge har gått ned, og at gjennomsnittlig ventetid fra henvisning til påbegynt behandling er redusert med én dag. Det er imidlertid stor variasjon, fra 25 til 63 dager på foretaksnivå. Komiteen mener man må jobbe systematisk for å sikre flere barn og unge langt raskere behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over at det skjer en nedbygging av sengekapasitet i psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at Bergens Tidende 11. februar 2019 omtaler en sterk økning i tvangsbruk ved Sandvikens sykehus i 2018, og at en av årsakene er nedlegging av en sengeavdeling i 2017 ut fra økonomiske forhold.

Forrige kapittel
Neste kapittel