Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag
om en ekte miljøreform av oppdrettsindustrien. Representantforslaget
inneholder i alt åtte forslag med intensjon om å redusere miljøavtrykket
fra havbruk gjennom å påby lukkede anlegg, innføre en vridende produksjonsavgift,
pålegge fysisk merking av all oppdrettsfisk, stramme inn trafikklyssystemet,
utvide antallet indikatorer i systemet, gjennomgå behovet for genbanker
og forby kobberimpregnering og kitinsyntesehemmere.
Komiteen er enig med forslagsstilleren
i at det er viktig å ha en løpende, grundig og føre-var-basert tilnærming
til klima- og miljøkonsekvensene av menneskelig aktivitet.
Komiteen viser til at når det
gjelder forslaget om produksjonsavgift, er det en egen NOU-prosess
i gang, i tillegg til at det i dag er slik at landanlegg ikke betaler konsesjonsvederlag.
Komiteen viser til at det for
forslaget om merking av oppdragslaks er en egen DNA-basert løsning
under utvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at for forslagene som gjelder påbud om lukkede anlegg og endring
av «trafikklyssystemet», ble rammevilkårene for akvakultur gjennomgått
senest ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015), der en samlet
næringskomité i Innst. 361 S (2014–2015) understreket behovet for
forutsigbare rammevilkår:
«Det gjelder blant
annet områder som skatt, avgift, regelverk for drift, kontrollrutiner,
innrapporteringsrutiner, vekstkriterier og størrelse og hyppighet
på tildeling av vekst.»
«Trafikklyssystemet»
som ble resultatet av denne behandlingen, vil ikke være fullt ut
implementert før neste år.
Flertallet mener det ikke er
i tråd med behovet for forutsigbare rammevilkår å gjøre fundamentale endringer
i akvakulturregimet såpass kort tid etter at nytt regime er på plass,
og før det er fullt ut implementert.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
ikke hadde representant i komiteen da trafikklyssystemet ble behandlet
i Innst. 361 (2014–2015). Partiet støttet da heller ikke oppdrettsforliket.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at oppdrett skjer i felles allmenning. Det er derfor viktig
at myndighetene implementerer nye kunnskapsbaserte miljøkrav for
å støtte opp under mer bærekraftig havbruksproduksjon. I en dynamisk næring
som havbruk må dette være en del av forutsigbarheten.
Disse medlemmer mener
at havbruksnæringen er helt avhengig av å få kontroll på miljøavtrykket, god
fiskehelse og fiskevelferd for å utvikle næringen videre. Det er
få næringer som er pålagt å rapportere så mye som oppdrettsnæringen,
og alle data er offentlig tilgjengelige. Ifølge den internasjonale
bærekraftsindeksen Farm Animal Investment Risk and Return (FAIRR)
er norsk oppdrettsnæring blant verdens mest bærekraftige matprodusenter.
Selskapene er vurdert ut fra faktorer som utslipp av drivhusgasser,
svinn i produksjonen, vannforbruk, antibiotikabruk, dyrevelferd, arbeidsforhold
og matvaresikkerhet. Disse
medlemmer mener det er et resultat av at norske myndigheter
har stilt tydelige og kunnskapsbaserte krav til produksjon. Det
bør stilles krav om sporing av rømt oppdrettsfisk, og metoden må
tilfredsstille krav til fiskevelferd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sammen med næringen utvikle metoder for sporing
av rømt oppdrettslaks.»
Komiteen viser
til at det for forslaget om endringer i indikatorsettet for «trafikklyssystemet»
allerede er i gang et arbeid for å vurdere dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
«trafikklyssystemet» over tid må videreutvikles med flere indikatorer
som stimulerer til mer bærekraftig havbruksproduksjon. Eksempler
på indikatorer kan være fiskehelse, svinn, utslipp av næringssalter
og fôr. Indikatorene må gjelde faktorer som oppdretterne kan påvirke.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sammen med næringen videreutvikle og forbedre trafikklyssystemet
med flere miljøindikatorer.»
De 104
søknadene om utviklingskonsesjoner synliggjør stort potensial for
å utvikle nye innovative tekniske løsninger for å møte næringens
miljøutfordringer. Disse
medlemmer er opptatt av å utvikle en havbruksnæring som forsterker
våre naturgitte fortrinn med lang kyst, gode strømforhold og tilgang
på rent vann. Vi bør bli best på biologi og forsvarlig miljøavtrykk.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kriteriene for nye tildelingsrunder
med utviklingskonsesjoner legges frem for Stortinget.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det etter Klima- og miljødepartementets vurdering ikke
er faglig grunnlag for forslaget om å forby kobberimpregnering,
og at dette ikke er gjennomførbart før i 2026.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det pågår et arbeid med å forskriftsregulere forurensing
fra oppdrettsanlegg, der blant annet kobber vil bli et tema, sammen
med andre godkjente kjemikalier og legemidler.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og vurdere et strengere regelverk for bruk
av kobberimpregnering og kitinsyntesehemmere i oppdrettsanlegg.»
Komiteen viser
til at det for forslaget om forbud mot kitinsyntesehemmere ble innført
nye og strengere restriksjoner så sent som i 2017.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til svar fra klima- og miljøministeren om behov for å sikre full
genvariasjon fra alle nasjonale laksevassdrag og gener til andre
laksebestander og sjøørretsbestander som er utsatt for genetisk
påvirkning fra rømt oppdrettsfisk.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå gjennom behovet for genbanker for truede villaksbestander
og sjøørretsbestander i Norge for å sikre at ingen lakse- eller
sjøørretsbestander går tapt.»
Disse medlemmer viser
til at det pågår et kontinuerlig arbeid både i næringen og i forvaltningen
for å redusere miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at utviklingen av oppdrettsnæringen både er kunnskapsbasert
og forutsigbar for næringen. Oppdrettsnæringen må forvente at miljøkravene
til virksomheten gradvis skjerpes. Disse medlemmer er opptatt
av at eventuelle nye krav gjennomføres på en måte som sikrer mangfoldet
av aktører i oppdrettsnæringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det pågår et kontinuerlig arbeid både i næringen og
i forvaltningen for å redusere miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen. Flertallet understreker
viktigheten av at utviklingen av oppdrettsnæringen både er kunnskapsbasert
og forutsigbar for næringen. Flertallet vil understreke
at det ikke kan utelukkes at miljøkravene til virksomhetene vil
skjerpes dersom bransjen ikke lykkes med de pågående prosessene
i tilstrekkelig grad. Flertallet er
opptatt av at eventuelle nye krav gjennomføres på en måte som sikrer
et mangfold av aktører i oppdrettsnæringen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
under behandlingen av Innst. 361 S (2014–2015) fremmet en lang rekke
forslag for å styrke miljøkravene i systemet, knyttet til lus, utslipp,
rømming, svinn, medikamentbruk, dyrehelse og øvrig påvirkning på
marint miljø, hvor det ikke skulle tillates vekst før næringen tilfredsstiller
slike bærekraftkriterier. Dette medlem mener kravene
i dagens trafikklyssystem er altfor svake når det gjelder miljøkrav,
og det burde vært strengere sanksjoner for anlegg med overtredelse
av eksisterende miljøkrav. Sosialistisk Venstreparti stemte også
mot innføring av havbruksfondet, av den grunn at det å innrette
systemet slik at avgift betales til kommunene og fylkeskommunene
basert på vekst framfor produksjon, er uheldig.
Næringen har store
utfordringer, og ikke minst potensial, som ikke løses og utløses
av seg selv. Det er et faktum at oppdrettsnæringen i dag ikke er
bærekraftig. Problemer som sykdom, lus, rømming, avlusningsmetoder
som går på akkord med fiskevelferd og øvrig marint liv og næring,
oppdrettsfôr som hentes ut av åkrer og hav langt borte, er verken
bærekraftig eller solidarisk med folk og bønder i andre land – de
er alle negative effekter som må tas på største alvor. Dersom Norge
løser problemene med lus, rømming, dyrevelferd og sørger for at
fôr er bærekraftig og kortreist, har vi ikke bare skapt en mindre
konfliktfylt næring, vi bidrar også til å gi verden metoder og teknologier
til håndtere noen av våre største utfordringer.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kun dele ut nye tillatelser til anlegg uten utslipp
av fisk, lus, medikamenter, fôrrester, organisk avfall eller klimagasser
og lage en plan for at eksisterende anlegg kan oppfylle tilsvarende krav.»
«Stortinget
ber regjeringen raskest mulig påby merking eller sporing av oppdrettslaks,
slik at rømt laks alltid kan spores tilbake til anlegget den rømte
fra.»
«Stortinget
ber regjeringen stramme inn på kravene til trafikklyssystemet slik
at disse er i tråd med kravene i kvalitetsnormen for villaks.»
«Stortinget
ber regjeringen utvikle et reguleringssystem for oppdrettsnæringen
basert på miljøindikatorer som tar hensyn til alle vesentlige lokale
miljø- og dyrevelferdsproblemer som følger av dagens oppdrettsnæring.
Det må blant annet inkludere rømninger, utslipp av biologisk avfall,
kobber og avlusningskjemikalier samt dødelighet, sykdom/skader/helse
og atferdsforstyrrelser for oppdrettsfisk og rensefisk i merdene.»
«Stortinget
ber regjeringen gå gjennom behovet for etablering av nye genbanker
for truede villaksbestander i Norge for å sikre at ingen villaksbestander
går tapt.»
«Stortinget
ber regjeringen totalforby bruk av giftig kobberimpregnering og
kitinsyntesehemmere i oppdrettsanleggene som ødelegger de omliggende
marine økosystemene.»
Dette medlem mener
oppdrettskommunene bør få en større andel av verdiskapingen fra
oppdrettsnæringen. På den bakgrunn har det blitt fremmet flere forslag
fra Sosialistisk Venstreparti de siste årene for å sikre en slik
ordning, både i Dokument 8:103 S (2016–2017), hvor forslaget fikk
flertall, men hvor regjeringen ikke fulgte opp vedtaket som næringskomiteen
hadde bedt om, og i Dokument 8:192 (2017–2018). Regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet ønsket i behandling av det siste forslaget å
støtte en utredning av ulike typer beskatning av oppdrettsnæringen
heller enn å innføre en produksjonsavgift for kommunene. Dette medlem mener
man her ga fra seg muligheten til raskt å få på plass en ordning
for kommunene som det var flertall for i Stortinget, før Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti endret syn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er opptatt av å utvikle sjømatnæringen
slik at den bidrar til mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser
i Norge, og har derfor bedt regjeringen utarbeide en NOU som belyser
hvordan ulike skatte- og avgiftssystemer påvirker utviklingen av
en norsk havbruksnæring som kan bidra til å finansiere fremtidig velferd.
Disse medlemmer er opptatt
av at vertskommunene må sikres stabile, forutsigbare inntekter for bruk
av areal, og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen
også når det ikke er vekst. Disse medlemmer forventer
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om dette i løpet av
2019, som tidligere varslet.