I mer enn 60 år har
det nordiske samarbeidet fungert som politisk idéverksted, premissleverandør
og beslutningsarena på en rekke samfunnsområder. Nordisk passfrihet,
et felles arbeidsmarked og et integrert nordisk energimarked er
suksesshistorier som har hatt positive virkninger for både innbyggere
og næringsliv. Viktige grensehindre er løst, og det er tilrettelagt
for økt nordisk mobilitet.
Klimautfordringer,
globalisering og digitalisering samt en mer krevende og uforutsigbar
internasjonal situasjon gjør at vi i årene fremover har mye å tjene
på et effektivt og målrettet nordisk samarbeid.
I regjeringens politiske
erklæring (Granavolden-plattformen av 17. januar 2019) legges det
til grunn at det nordiske samarbeidet skal utvikles og forsterkes.
I tillegg skal samarbeidspotensialet utnyttes der det gir nytte
for innbyggerne, næringslivet og landene. Erklæringen legger også
til grunn at Norges nærområder skal prioriteres i utenrikspolitikken.
Regjeringen er med andre ord opptatt av at det nordiske samarbeidet
skal fungere så optimalt som mulig.
Nordisk ministerråd
har de siste årene blitt modernisert. Gjennom reformene «Nytt Norden
1.0» og «Nytt Norden 2.0» har målet vært å sikre et fokusert og
effektivt samarbeid med større politisk relevans og budsjettmessig
fleksibilitet.
Regjeringen ønsker
å videreføre reformene. Med utgangspunkt i regjeringens politiske
erklæring har Norge tatt til orde for en ny visjon og målstruktur
for Ministerrådets innsats og aktiviteter de neste årene. Norge
har foreslått tre strategiske hovedprioriteringer som skal føre
til mer langsiktig, forutsigbar og målbar styring av Nordisk ministerråd.
Disse er:
Et grønt Norden:
Regjeringen ønsker å videreutvikle det nordiske klima- og miljøsamarbeidet
for å skape et klimanøytralt og bærekraftig Norden i tråd med målene
i Parisavtalen og Agenda 2030.
Et konkurransedyktig
Norden: Regjeringen vil satse på nordisk samarbeid om forskning,
innovasjon og digitalisering for å sikre fremtidig nordisk konkurransekraft,
arbeidsplasser og velferd.
Et inkluderende Norden:
Regjeringen ønsker å bevare et Norden som er bygget på tillit, samhold
og like muligheter for alle. Viktige virkemidler er integrering,
likestilling, utdanning, språk og kultur.
Meldingen omhandler
de viktigste områdene i det nordiske samarbeidet i 2018 og 2019.
Det første kapittelet oppsummerer siste års utvikling innen hver
av de strategiske prioriteringene og beskriver en rekke tiltak som
viser bredden og nytten i det nordiske samarbeidet.
I andre del av meldingen
ønsker regjeringen, med utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer,
å belyse hvordan vi kan sikre et fortsatt trygt Norden. Nordiske parlamentarikere
og regjeringsrepresentanter var under Nordisk råds sesjon i 2018
opptatt av Nordens evne til å hindre fremmede staters og aktørers
forsøk på å påvirke våre samfunn og demokratiske prosesser. Undersøkelser
viser også at oppslutningen om det nordiske samarbeidet har økt
i takt med en mer krevende internasjonal utvikling. Samfunnssikkerhet
og behovet for styrket nordisk beredskapssamarbeid blir derfor tatt opp
i kapittelet Et trygt Norden.