Vold og overgrep

Komiteen viser til at NIM særlig viser til at vold og overgrep i nære relasjoner fortsatt utgjør et problem i Norge i 2018. Dette gjelder særlig for dem det går direkte utover, men er også et samfunnsproblem. 150 000 mennesker opplever vold i nære relasjoner hvert år, og hver tiende ungdom har erfaring med vold fra foresatte. Det er også en økning i antall anmeldte voldtekter der fornærmede er under 14 år, og i nesten halvparten av disse sakene er det en familierelasjon mellom den anmeldte og barnet. Komiteen registrerer videre at partnerdrap utgjør 25 pst. av alle drap i Norge, og i flere tilfeller skjer drapene etter en kjent voldshistorikk mellom gjerningspersonen og offeret.

Komiteen registrerer også at NIM særlig påpeker hvordan de generelle menneskerettslige utfordringene i samfunnet gjør seg gjeldende for sårbare grupper, der særlig barn, sammen med eldre, peker seg ut. Komiteen merker seg særlig at nyere forskning viser at 76 000 hjemmeboende eldre rapporterer om å være utsatt for vold. Komiteen er glad for at NIM i sin årsrapport presiserer at slike sårbare grupper er grupper som NIM vil fortsette å prioritere i sitt arbeid i 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at NIM i juni 2018 lanserte en temarapport om vold og overgrep i det samiske samfunn. Der kommer det frem at 49 pst. av samiske kvinner og 40 pst. av samiske menn rapporterer at de har vært utsatt for vold. Fem av FNs overvåkingsorganer har i 2017 og 2018 kritisert Norge for manglende ivaretakelse av samiske voldsutsatte. Når staten på denne måten gjøres kjent med samiske voldsutsattes situasjon, skjerpes statens sikringsplikt, og dette er bakgrunnen for at NIM i år anbefaler at regjeringen utarbeider en ny sektorovergripende handlingsplan med utgangspunkt i de forpliktelsene staten har påtatt seg under Istanbul-konvensjonen. Flertallet er enig i dette.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en overordnet, sektorovergripende handlingsplan mot vold i nære relasjoner med utgangspunkt i forpliktelsene som følger av Istanbul-konvensjonen. Handlingsplanen bør reflektere sårbare gruppers spesielle behov.»

Flertallet viser til at NIMs temarapport om vold og overgrep i det samiske samfunn omhandler en bredere tematikk enn bare vold i nære relasjoner. Rapportens hovedkonklusjon er blant annet at staten har en menneskerettslig plikt til å sørge for at de som jobber i skolen, barnevernet, helsetjenesten og politiet, har nødvendig kunnskap om samiske forhold, slik at de kan forebygge, avverge eller etterforske vold og overgrep mot samiske personer.

Flertallet vil påpeke at vold er betydelig mer utbredt i samiske samfunn enn i ikke-samiske. Det er behov for å styrke holdnings- og informasjonsarbeidet rettet mot samiske voldsutsatte, sikre at barn får opplæring på samisk om kropp, grenser og seksualitet, samt sørge for tilstrekkelige ressurser til forebyggende, kultursensitive tiltak på kommunalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at NIM 18. juni 2019 lanserte en temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn, og at NIMs rapport gjennomgår statens menneskerettslige forpliktelser til å sikre forebygging, avverging, etterforskning og straffeforfølgning av vold og overgrep i samiske miljøer. Disse medlemmer viser til at vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og utgjør både et kriminalitets- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet og har alvorlige konsekvenser for den som rammes, og medfører i tillegg også betydelige samfunnskostnader.

Disse medlemmer viser til at selv om vold i nære relasjoner har et betydelig omfang i Norge som vi må arbeide hardt og målrettet for å redusere, er Norge langt fremme i internasjonal målestokk når det gjelder å bekjempe vold i nære relasjoner. Dette er bra, og det er viktig at Norge fortsetter å være fremoverlent og legge ned betydelige ressurser for å redusere omfanget av vold i nære relasjoner. Disse medlemmer presiserer derfor at kampen for å redusere vold i nære relasjoner er et viktig satsingsområde for regjeringen, og Granavolden-plattformen slår fast at regjeringen vil føre en aktiv politikk for å bekjempe vold i nære relasjoner. Det slås også fast at regjeringen skal styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og videreutvikle handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2014–2017). Granavolden-plattformen er derfor tydelig på at bekjempelse av vold i nære relasjoner er et viktig satsingsområde for regjeringen. Disse medlemmer har tiltro til at regjeringen vil følge dette opp på egnet måte, men vil uansett følge utviklingen tett.

I tråd med NIMs anbefaling fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot vold og overgrep med særlig henblikk på det samiske samfunn.»

Domstolene

Komiteen viser videre til at NIM i sin årsrapport for 2018 påpeker at dersom ikke domstolene har tilstrekkelig med ressurser, kan rettssikkerheten svekkes. NIM viser til at både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) slår fast at alle borgere har krav på rettferdig rettergang innen rimelig tid. Imidlertid øker saksbehandlingstiden i domstolene, og NIM hevder derfor at denne rettigheten ikke overholdes.

Komiteen registrerer at NIM hevder at finansiering av domstolene også kan ha betydning for domstolenes uavhengighet, som er en forutsetning for en velfungerende rettsstat. I 2017 nedsatte regjeringen Domstolkommisjonen for å se på domstolenes uavhengighet og organisering, og i 2018 ba kommisjonen NIM om bistand til å utrede menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet. NIM leverte i oktober 2018 en rapport om dette til kommisjonen, der de blant annet drøfter spørsmålet om hvilke rammer Grunnloven og menneskerettighetene oppstiller for finansiering av domstolene.

Komiteen vil understreke at NIM også viser til at domstolenes uavhengighet er under press flere steder i Europa. Endringene har skjedd raskt, hvilket viser at uavhengige domstoler ikke kan tas for gitt. NIM slår videre fast at både Grunnloven og EMK gir føringer for statens plikt til å sikre uavhengighet for domstolene og setter minimumskrav for hvilke ressurser staten må tilføre domstolene. Denne sikringsplikten tilsier at for eksempel en vanskelig ressurssituasjon ikke er god nok grunn til ikke å ansette nok dommere slik at saker kan avgjøres på en uavhengig måte. Komiteen viser videre til at et samlet storting i desember 2018, i forbindelse med behandlingen av NIMs årsmelding for 2017, ba regjeringen om å sørge for at domstolene er organisert og finansiert slik at saker kan avgjøres innen rimelig tid slik menneskerettighetene krever.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at NIM imøteser regjeringens svar på denne oppfordringen i sin årsrapport. Flertallet kan ikke se at regjeringen har fulgt opp stortingsflertallet i revidert nasjonalbudsjett. Flertallet vil understreke at domstolene er under press, at dommere nå sies opp flere steder, og at det var noe av bakgrunnen for vedtaket som ble fattet i november 2018 under behandlingen av NIMs årsmelding for 2017. Flertallet vil igjen understreke at regjeringen ikke kan velge hvorvidt de vil følge opp vedtak fattet i Stortinget, og forventer at regjeringen følger opp vedtaket i årets statsbudsjett.

Situasjonen i fengslene

Komiteen viser til at NIM peker på situasjonen i fengselssektoren som en menneskerettslig utfordring som krever oppmerksomhet, og de hevder at utstrakt bruk av isolasjon i fengslene harmonerer dårlig med Norges menneskerettslige forpliktelser. Komiteen merker seg at NIM siden 2015 har anbefalt at fristen for fengslingsfremstilling bør endres slik at den samsvarer med Norges menneskerettslige forpliktelser, og settes til maksimalt 48 timer. Komiteen merker seg også at NIM viser til at de har jobbet for at reglene for isolasjon i arresten bør gjenspeile det grunnleggende menneskerettslige utgangspunktet om at isolasjon bare skal brukes der det er strengt nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at NIM er kritisk til at forslaget viderefører en praksis hvor utgangspunktet er at den som pågripes og settes i politiarrest, automatisk isoleres før tillatelse til besøk og samvær vurderes. Etter NIMs syn er det å speilvende det menneskerettslige utgangspunktet. Arrestanter skal som hovedregel ha rett til besøk og samvær, men som kan begrenses med en konkret begrunnelse i hvert enkelt tilfelle.

Komiteen merker seg at NIM viser til at det er positivt at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 foreslo endringer i reglene om isolasjon og fremstilling for varetekt, og ønsker forslaget om å lovfeste 48-timersfristen velkommen. Imidlertid registrerer komiteen også at NIM er noe kritisk til hvordan reglene har blitt utformet og isolasjonsproblematikken er forsøkt løst.

Komiteen viser til at NIM i 2018 har jobbet særlig med særskilte menneskerettighetsproblemer knyttet til bruk av isolasjon, sikkerhetscelle og andre tvangsmidler overfor psykisk syke innsatte, og mener at tvangstiltak overfor denne gruppen utgjør en betydelig risiko for at innsatte utsettes for umenneskelig og nedverdigende behandling. Komiteen registrerer at NIM viser til at Sivilombudsmannen gjør et godt og viktig arbeid på dette feltet. Imidlertid registrerer komiteen at NIM hevder at omfanget av tvangsbruken er uklart, og viser til at Sivilombudsmannen også i sine undersøkelser har kritisert at psykisk syke innsatte i stor grad isoleres fra fellesskapet. NIM mener at situasjonen for psykisk syke innsatte ikke er god nok, og at det må iverksettes effektive tiltak, herunder at regjeringen bør revidere straffegjennomføringsloven slik at den bedre gjenspeiler Norges menneskerettslige forpliktelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at staten har et ansvar for å sikre at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og helsevesenet er innrettet slik at de menneskerettslige kravene i EMK artikkel 3 blir ivaretatt. Flertallet viser videre til at NIM legger fram svært alvorlige tall i sin årsrapport, som at 92 pst. av innsatte i Norge har tegn på personlighetsforstyrrelse, at 12 pst. har suicidale tendenser, og at 848 innsatte har behov for behandling av psykiske lidelser som fengselsansatte ikke har kompetanse til å behandle. Videre har Bergens Tidende påvist at 39 pst. av tvangsbruksvedtak i fem fengsler begrunnes i selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse. Samtidig som tallene er så alvorlige, vises det til at helseapparatet svikter. Både Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet er bekymret for om helsetilbudet i norske fengsler er tilfredsstillende, og om psykisk syke får den hjelpen de har krav på. Sivilombudsmannen på sin side påpeker at manglende bemanning gjør at alvorlig psykisk syke og suicidale innsatte risikerer å bli plassert på sikkerhetscelle uten oppfølging. I tillegg krever ikke straffegjennomføringslovens regler medisinsk vurdering før tvangstiltak iverksettes. Flertallet mener det er alvorlig hvordan psykisk syke i fengsler blir behandlet, og antar dette er utgangspunktet for at Norge har mottatt kritikk fra FNs menneskerettskomité, FNs torturkomité, CRPD-komiteen og Den europeiske torturforebyggingskomité i både 2018 og 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter NIMs anbefaling og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å sikre at straffegjennomføringsloven bedre ivaretar innsattes vern mot umenneskelig behandling og retten til nødvendig helsehjelp.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bedre registreringen av tvangstiltak mot innsatte for å sikre oversikt over omfanget av tvangstiltak grunnet selvmordsfare, selvskading og psykiske lidelser.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp og iverksette nødvendige anbefalinger fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratets rapport fra 2016 om ‘Oppfølging av innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer’.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i den sammenheng til Representantforslag 227 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om håndtering av alvorlig psykisk syke i fengsler. I representantforslaget ble det fremmet seks konkrete forslag for å styrke oppfølgingen av psykisk syke innsatte i fengsler.

Eksport av våpen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at NIM i sin årsrapport peker på at norsk eksport av våpen i enkelte tilfeller kan føre til brudd på menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett utenfor Norges grenser. Dette kan skje når Norge deltar i militære utenlandsoperasjoner, eller gjennom norsk myndighetsutøvelse som leder til menneskerettighetsbrudd i utlandet. NIM har i 2018 gitt innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité og påpekt det problematiske i at det norske våpeneksportregelverket både er uklart og ikke ser ut til å være dekkende for praksisen som faktisk føres.

Disse medlemmer viser til NIMs observasjoner rundt norsk våpeneksport til land som deltar i den saudistøttede koalisjonen som deltar i borgerkrigen i Jemen. NIM viser til regjeringens vedtak fra 1959, hvor det står at Norge ikke kan «tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Det er ikke tvil om at det foregår en borgerkrig i Jemen. I regjeringens melding til Stortinget heter det imidlertid:

«Praksis har vært at stater som intervenerer etter samtykke fra et lands lovlige myndigheter, ikke anses omfattet av 1959-vedtaket.»

Slike avgrensinger mot eksport til parter i en borgerkrig som støtter lovlige myndigheter, er ifølge NIM ikke i overensstemmelse med regelverk og retningslinjer for norsk våpeneksport fra desember 1987 og juni 2013. Retningslinjene henviser til brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett i sin alminnelighet. Internasjonal humanitær rett gjelder i alle kriger og konflikter, uansett hvem som har «rett» eller er «lovlige» myndigheter.

Disse medlemmer viser til NIMs vurdering av at det er et problem i seg selv at det norske våpeneksportregelverket er lite tilgjengelig, og at reglene til dels er innbyrdes motstridende. NIM mener det er vanskelig å sette seg inn i hva regjeringen faktisk legger til grunn for avslag og godkjenninger av søknader om eksportlisens.

Disse medlemmer viser til NIMs påpekning av at Norges oppfølging av folkeretten i forbindelse med eksport av våpen og ammunisjon til stater som kriger i Jemen, kan være mangelfull. Disse medlemmer understreker videre at NIM påpeker at eksport av forsvarsmateriell til land i denne konflikten svekker Norges menneskerettslige omdømme.

På denne bakgrunn, og i tråd med NIMs anbefalinger, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til klargjøring av hvordan norsk regelverk om eksport av våpen skal praktiseres, slik at brudd på folkeretten og humanitærretten unngås.»

Hatefulle ytringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at NIM i sin årsrapport peker på at håndteringen av hatefulle ytringer er en vedvarende utfordring på ytringsfrihetsområdet. Disse medlemmer merker seg NIMs påpekning av at det er uklart hvordan to av tiltakene i regjeringens strategi mot hatefulle ytringer fra november 2016 er fulgt opp. Dette gjelder prioritering, ressurser og kompetanseheving i politiet og nasjonal statistikk over hatefulle ytringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved utgangen av 2018 fortsatt kun er Oslo politidistrikt som har en spesialisert gruppe for hatkriminalitet (Manglerud politistasjon). Mange aktører som arbeider mot hatkriminalitet generelt, og hatefulle ytringer spesielt, er bekymret for at det er store regionale forskjeller.

Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 27 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Karin Andersen, Solfrid Lerbekk og Freddy André Øvstegård om å sikre landsdekkende tiltak mot hatkriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det finnes eksempler på at fornærmede selv uttrykkelig har gjort politiet oppmerksom på at de har blitt utsatt for hatkriminalitet, men hvor saken ikke etterforskes som hatkriminalitet. Ofte er det hvor i landet den fornærmede befinner seg, som avgjør om saken blir behandlet som hatkriminalitet eller noe annet. En stor variasjon mellom politidistrikt skaper stor variasjon i befolkningens tillit til politiet. Mangel på tillit er sterkest hos dem som ikke opplever å bli ivaretatt, og legger seg som et ekstra lag oppå frykten for å bli utsatt for hatkriminalitet. Manglende tiltro til politiet er i seg selv et samfunnsproblem. I mange tilfeller er det også ødeleggende for integreringen, siden mange av dem som er utsatt, har innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer deler NIM og Likestillings- og diskrimineringsombudets bekymring for om politiet, på grunn av manglende kunnskap, prioritering eller ressurser i landets ulike politidistrikt, i tilstrekkelig grad følger opp ulovlige hatefulle ytringer og annen hatkriminalitet.

Videre behandling av årsmeldingen

Disse medlemmer vil videre understreke at NIMs årsrapport omtaler utviklingstrekk og anbefalinger på en rekke områder. Disse medlemmer mener det er et svært omfattende og viktig arbeid som gjøres av NIM, og som må følges opp på en god måte. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen må informere Stortinget om hvordan anbefalingene følges opp.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en samlet fremstilling om hvordan anbefalingene som er fremmet i NIMs årsmelding for 2018, følges opp.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til svarbrev til justiskomiteen datert 25. juni 2018 fra daværende justisminister, som inneholder noen generelle synspunkter om oppfølgingen av NIMs årsmelding. Etter lov 22. mai 2015 nr. 33 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter § 3 første ledd bokstav a skal NIM «bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å (…) overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles». Etter bokstav b skal NIM «rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene». Disse medlemmer registrerer at daværende statsråd påpekte at departementene som er ansvarlige for anbefalingene i årsmeldingen, rutinemessig vil gjennomgå anbefalingene, og at rådene fra NIM generelt vil være viktige og velkomne innspill når departementene og regjeringen tar stilling til hva som bør gjøres på et saksområde.

Disse medlemmer viser videre til at anbefalingene i årsmeldingen er av ulik karakter, der det blant annet varierer hvor konkret eller generelt anbefalingene er uformet, hvor sterkt de uttrykker at det er rettslig påkrevd å følge rådet som kommer til uttrykk, og hvilket grunnlag de bygger på. Disse medlemmer registrerer at daværende statsråd i 2018 påpekte at departementet for hver enkelt anbefaling må vurdere hvordan og når denne må følges opp, og at Justis- og beredskapsdepartementet med dette som utgangspunkt mener at man ikke bør legge opp til at departementene rutinemessig skal rapportere til Stortinget om hver enkelt anbefaling i forbindelse med Stortingets behandling av årsmeldingen. Disse medlemmer merker seg imidlertid at daværende statsråd presiserte at årsmeldingen vil kunne gi Stortinget grunnlag for å velge seg ut problemstillinger som det er ønskelig å gå nærmere inn på, for eksempel der NIM eller komiteen mener at departementenes oppfølging ikke har vært god nok, noe som vil svare godt til opplegget for håndteringen av årsmeldingen fra Sivilombudsmannen.

Disse medlemmer merker seg for øvrig også at daværende statsråd la til grunn at NIM, ut fra årsmeldingen og hva de mener er formålstjenlig, har kontakt direkte med de ansvarlige departementene om hvordan hver enkelt anbefaling bør følges opp. Det presiseres også at NIMs årsmelding danner et godt utgangspunkt for en slik diskusjon, og et slikt opplegg vil kunne sikre en tydelig arbeidsfordeling og klarest mulige ansvarsforhold og bidra til å unngå gjentatte rapporteringer om samme tema.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, registrerer at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet fremstilling om hvordan anbefalingene som er fremmet i NIMs årsmelding for 2018, følges opp. Flertallet stiller seg bak betraktningene fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 og mener tilsvarende betraktninger fortsatt gjør seg gjeldende. Flertallet mener derfor at en slik rapporteringsrutine som komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger opp til i sitt forslag, ikke er det mest formålstjenlige, og kommer derfor ikke til å støtte dette forslaget.