Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Runar Sjåstad og Tove-Lise Torve, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til Dokument 8:103 S (2018–2019) om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig, og til brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 8. mai 2019 (vedlagt innstillingen).

Komiteen merker seg at tiltakene som foreslås i dokumentet, berører næringspolitikk, energipolitikk, transportpolitikk, finanspolitikk samt klima- og miljøpolitikk.

Komiteen er enig med forslagsstiller i at industri basert på norske naturressurser og arbeidere med kunnskap og høy produktivitet har vært og er en avgjørende forutsetning for velferdsstaten og det norske samfunnet. Etter hvert som inntektene fra olje- og gassnæringen avtar, mener komiteen det er av avgjørende betydning både for norsk økonomi og Norges klimaforpliktelser å bygge opp andre næringer og skape arbeidsplasser i andre, grønne sektorer.

Komiteen viser til at de samlede klimagassutslippene fra norsk territorium var 52,7 millioner CO₂-ekvivalenter i 2017. Av dette kom 28 pst. fra olje- og gassnæringen, 23 pst. fra industri og bergverk, 17 pst. fra veitrafikk og 13 pst. fra luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at olje- og gassindustrien er en eksportrettet næring, og at norsk olje og gass gir betydelige klimagassutslipp i andre land. I snitt utgjør utslippene fra utvinning av olje på norsk sokkel mindre enn 2 pst. av utslippene fra forbrenning av den samme oljen.

Komiteen merker seg at flere av forslagene i dokumentet berører videreforedling av norske naturressurser innenlands. Komiteen deler forslagsstillers intensjon om å øke videreforedlingen av naturressurser i Norge, og mener det vil kunne bidra til økt nasjonal sysselsetting. Komiteen understreker viktigheten av at slik næringsvirksomhet må være i tråd med en politikk for å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og i tråd med Norges nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser knyttet til naturmangfold.

Komiteen viser til forslag nummer 9 i dokumentet om å si nei til nye kraftforbindelser til utlandet. Komiteen viser til at rikelig tilgang på rimelig, fornybar energi er et viktig konkurransefortrinn for den norske prosessindustrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,understreker imidlertid at klimaproblemet er globalt. NVEs «Kraftmarkedsanalyse 2018–2030» viser at kraftproduksjonen i Norge sannsynligvis vil øke mer enn kraftforbruket fram mot 2030. NVE anslår at det norske kraftoverskuddet kan øke fra 5 til 20 TWh i 2030. Flertallet viser til at eksport av norsk fornybar energi kan bidra til at europeiske land kan redusere sitt forbruk av fossil energi, og at slik energieksport derfor kan være god klimapolitikk. I tillegg mener flertallet at fornybar energiproduksjon kan bidra til økt verdiskapning i Norge, forutsatt at produksjonen ikke fører til uforsvarlig store naturinngrep.

Flertallet merker seg at forslagsstiller vil åpne for å bruke en andel av SPU til innenlands formål, jf. forslag 10 og 12. Flertallet viser til at slik bruk vil være i strid med investeringsstrategien til SPU. Flertallet viser for øvrig til omtale av forslagene som berører investeringsstrategien for SPU, i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 8. mai 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til opprettelsen av Nysnø Klimainvesteringer AS, og at Nysnø skal gjøre lønnsomme, langsiktige investeringer som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. Videre viser disse medlemmer til Granavolden-plattformen, der det slås fast at regjeringen vil trappe opp investeringskapitalen i Nysnø Klimainvesteringer AS årlig.

Disse medlemmer viser til hovedrammene for regjeringens industripolitikk, nedfelt i Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med å legge til rette for vekst både i eksisterende og nye bedrifter, og at regjeringen skal fremme Norge som et attraktivt lokaliseringsland for industriell aktivitet.

I den forbindelse viser disse medlemmer til god kapitaltilgang, næringsfremmende skattelettelser, samferdsel, eksportfremme, næringsrettet forskning og innovasjon, teknologiutvikling og kompetanse.

Videre viser disse medlemmer til at det i 2019 går om lag 10 mrd. kroner til landsdekkende næringsrettet forskning og innovasjon, og disse medlemmer viser til at dette er en fordobling siden 2013, da de rød-grønne partiene styrte med rent flertall.

Disse medlemmer viser til den positive utviklingen med økt produksjon og økte investeringer i industrien.

Disse medlemmer viser til strategien for flytende vindkraft, som ble lagt frem i forslaget til statsbudsjett for 2018. Disse medlemmer viser til at det pågår et arbeid med å åpne områder for flytende havvind. Videre pågår det teknologiutvikling med forskjellige støtteordninger som er med på å modne frem teknologien for flytende havvind. Disse medlemmer ser at det ennå er en umoden teknologi som trenger arealer og områder for test og demonstrasjon, og dette er det lagt til rette for. Videre arbeides det med å åpne områder for pilotering og kommersiell drift parallelt med at forskrifter blir utarbeidet i tråd med havenergilova.

Disse medlemmer ser at industripotensialet for flytende havvind er stort, ikke bare for møller, men også for omkringliggende teknologier som eksempelvis subsea-installasjoner, kabling, maritim sektor og fornybare energibærere. Disse medlemmer peker på at flytende havvind bør skje i et nordsjøsamarbeid der norsk kompetanse, teknologi og arbeidsplasser blir vektlagt. Disse medlemmer mener at en helhetlig energimiks må vurderes før måltall på den delen som skal omfatte havvind, defineres.

Disse medlemmer vil understreke at en rekke av de politiske tiltakene som fremmes, allerede er ivaretatt gjennom de fire ikke-sosialistiske partienes politikk. Disse medlemmer ønsker ikke å gi tilråding til forslag som det allerede er igangsatt prosesser på. Disse medlemmer vil videre påpeke de store budsjettkonsekvensene slike vedtak kan ha for statsbudsjettet. Det grønne skiftet gjennomføres gjennom blant annet virkemiddelapparatet Enova, forskningsmidler og omlegging til et grønnere skattesystem.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med klimakrav for alle sektorer, men at vi må bygge politikken på en forutsigbarhet og investeringer som bærer over tid. Videre påpeker disse medlemmer at forslaget omhandler «rettferdig omstilling». Disse medlemmer finner ingenting rettferdig ved at Rødt på Stortinget skal peke ut vinnernæringer i samfunnet.

Disse medlemmer viser til dokumentets tittel: «Representantforslag om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig». Disse medlemmer påpeker at det ikke finnes en revolusjon foreslått av et kommunistisk parti som har vært rettferdig eller miljøvennlig. Man bør være på vakt når et parti som Rødt foreslår revolusjon, da er ikke de økonomiske femårsplanene langt unna.

Disse medlemmer viser til at ethvert forsøk på å planlegge en økonomi har spilt fallitt. I en fornuftig regulert markedsøkonomi brukes det økonomiske incentiver for å legge til rette for verdiskaping, slik at flere forskjellige teknologier og produkter blir utviklet. Skal man løse klimaproblemet, holder det ikke med én løsning, vi trenger mange forskjellige løsninger for å erstatte den fossile energien.

Disse medlemmer vil vise til eksportmulighetene norsk industri har. Det viktigste virkemiddelet for norsk industri er tilgang på internasjonale markeder og handelsavtaler. Disse medlemmer vil derfor understreke verdien og betydningen EØS-avtalen og vårt europeiske samarbeid har for norsk industri, og det store paradokset i at Rødt er imot vår viktigste handelsavtale, samtidig som de snakker om å løfte opp norsk industri.

Disse medlemmer vil løfte frem Norges ledende posisjon innen elektrifisering. Vi elektrifiserer bilparken vårt, både for nærings- og persontransport, vi elektrifiserer den maritime sektoren og vi setter ambisiøse el-mål for luftfarten. Gjennom de ikke-sosialistiske partienes satsing på elektrifisering av Norge ser vi allerede nå at landet går gjennom en «el-revolusjon», og bedrifter som satser på elektrifisering, etablerer seg i Norge.

Disse medlemmer viser til at noen av forslagene berører selskapene med statlig eierandel. Disse medlemmer viser til at den statlige eierskapspolitikken skal utøves innenfor rammene av selskapslovgivningen og anerkjente prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Det innebærer blant annet at det er styret i selskapene som er ansvarlig for forretningsmessige vurderinger og investeringer, og at staten som eier ikke griper inn i og legger føringer for dette. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at regjeringen vil legge frem en ny eierskapsmelding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bruke naturressursene våre til å skape industri, trygge arbeidsplasser og sikre fremtidens velferd. Over hele landet sikrer industrien gode jobber nær naturressursene. Det betyr store ringvirkninger i lokalsamfunn der industri etableres. Industrien gir store eksportinntekter som sikrer velferden og som blir enda viktigere etter som inntektene fra olje og gass blir mindre dominerende i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at norsk industri er en viktig del av klimaløsningen, og at næringene selv innenfor de fleste områder har laget sine egne planer om å redusere utslipp gjennom å ta i bruk nye løsninger og ny teknologi. Endringene hver enkelt arbeidstaker står i som en del av overgangen til et klimavennlig samfunn, vil kunne gå raskt og kreve mer og fornyet kompetanse fra hver arbeidstaker. Disse stadige endringene vil kunne gi spennende muligheter til egenutvikling og produktutvikling, men det kan også bli krevende endringer å stå i for mange. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av gode inkluderende prosesser lokalt i bedriftene, men også at partene i arbeidslivet tas med i utviklingen av framtidens industripolitikk nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser spesielt til vår verdensledende kompetanse fra olje- og gassindustrien, som bekrefter viktigheten av å underbygge rekruttering til denne næringen. Disse medlemmer understreker viktigheten av den norske modellen og av at norske fagarbeidere er ett av våre viktigste fortrinn. Høy organisasjonsgrad og et seriøst arbeidsliv er også avgjørende for å sikre denne modellen framover. Disse medlemmer viser til at dagens regjering ikke ivaretar denne modellen på en like god måte som det er behov for, og at det nå er behov for å igjen løfte opp enkeltmekanismer i denne modellen, for at den skal være den styrken som den gjennom titalls av år har vært for å finne gode, framtidsrettede løsninger. Disse medlemmer viser også til at vi må styrke yrkesfagene og få gjennomført en kompetansereform som sikrer kvalifisert arbeidskraft og riktig kompetanse for å støtte opp under en sterk industrivekst framover.

Disse medlemmer mener vi må utvikle ny lavutslippsteknologi, utnytte våre naturressurser og i større grad bruke råvarene på nytt til produksjon av nye materialer og produkter.

Disse medlemmer viser til at om vi skal lykkes med en nødvendig industrivekst, må Norge bli et mer attraktivt land for industrielle investeringer. Arbeiderpartiet vil at Norge skal være et foretrukket land for industrielle investeringer og et attraktivt vertsland for global lavutslippsteknologi. Da trengs en aktiv og forutsigbar næringspolitikk som bygger opp under utvikling innenfor de ulike næringene. Disse medlemmer mener vi trenger en klimavennlig industri i framtiden, og at ingen næringer vil kunne fortsette som før uten å gjøre nødvendige grep og bidra til å ta sitt ansvar.

Disse medlemmer peker på at det offentlige Norge gjennom sine innkjøp kan bidra til å skape egne markeder for nye og bedre produkter som sparer både miljøet og klimaet. Fylkeskommuner kan eksempelvis bestille el-ferjer og el-hurtigbåter og sammen med næringslivet utvikle framtidens løsninger.

Disse medlemmer vil ha et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til arbeid og verdiskaping og som bidrar til en rettferdig fordeling og et bedre miljø. Trygg økonomisk styring er en forutsetning for attraktive rammebetingelser for norske bedrifter.

Disse medlemmer mener staten skal bidra med risikoavlastning og støtteordninger for å sikre framtidsrettede industriinvesteringer, samtidig som den legger til rette for at de gode ideene sikres mulighet for å kunne utvikles til kommersiell produksjon. Næringspolitiske virkemidler må ivareta industriens behov. Vi må også vurdere nye kapitalvirkemidler og virkemidler for å avlaste risiko for produktinnovasjon i umodne marked. Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede har bedt regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet.

Vår rene og forholdsvis rimelige kraft gjør at produksjon i Norge har et lavt karbonavtrykk. Et eksempel på dette er at aluminiumsproduksjonen i Norge har et karbonavtrykk under en fjerdedel av gjennomsnittet globalt. Ettersom verden skal nå klimamålene, vil etterspørselen etter produkter med lite karbonavtrykk øke.

Norge byr på mye hav og mye vind. Disse medlemmer viser til Dokument 8:132 S (2018–2019) Representantforslag fra representanter fra Arbeiderpartiet om norsk satsing på havvindindustri, som peker på at norsk flytende havvind kan bli et viktig bidrag for å dekke energibehovet og å nå krevende klimamål. Norges sterke posisjon innen olje og gass, maritim og marin industri er et fantastisk utgangspunkt for at Norge kan ta en lederrolle innen flytende havvind.

Disse medlemmer viser til at skogen er en viktig del av bioøkonomien. Industrialisering med skog kan mangedoble norsk verdiskaping sammenlignet med ren råvareeksport. Scenarioene i FNs klimapanel viser at klimamålene forutsetter massiv økning i bruk av biomasse globalt. Ved å bruke mer tre som byggemateriale, til erstatning for kull og koks eller til å produsere mer bærekraftig fôr, kan vi kutte store mengder klimagassutslipp.

Disse medlemmer understreker at Norge har en verdensledende maritim klynge som kan sikre både utslippskutt, nye arbeidsplasser og eksportinntekter. Mot 2050 skal internasjonal skipsfart kutte 50 pst. av utslippene, mens flåten skal øke med 30 pst. For å lykkes med det kreves stor teknologiutvikling og flåtefornyelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre CO₂-kompensasjonsordningen på dagens nivå, med minst 75 pst. kompensasjon også etter 2020.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til å få utviklet nye produksjonsmetoder og bruksområder for hydrogen basert på norsk naturgass.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et ambisiøst og klimavennlig hjemmemarked for maritim næring, gjennom miljøkrav ved offentlige innkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det blir utviklet ny industriproduksjon og nye verdikjeder som baserer seg på bioressurser fra hav, jord og skog.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen aktivt legge til rette for flåtefornyelse i nærskipsflåten, bl.a. gjennom å etablere en toppfinansieringsordning i GIEK og en vrakpantordning som treffer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget, og deler forslagsstillers intensjon om at det er viktig å utnytte mulighetene i det grønne skiftet til å satse på norsk, klimavennlig industri. Disse medlemmer ser at dokumentet spenner over mange områder og berører flere store sektorer med forslag. Disse medlemmer registrerer at til tross for en tydelig og tverrpolitisk enighet om behovet for omstilling og grønt skifte, er bruken av oljepenger historisk høy ,og investeringene i fremtidsrettet landbasert industri fortsatt svært lave. Disse medlemmer ser behovet for en storstilt satsing på fastlandsindustri og videreforedling av de rike naturressursene våre – der energibehovet skal dekkes av energi fra sola i form av fotosyntesen, vannkraft, solceller, jordvarme og havvind. Disse medlemmer viser til at tilgang på ren kraft til en konkurransedyktig pris har vært – og er – et viktig fortrinn for norsk industri, sammen med kunnskap og kompetanse blant annet innen miljøteknologi. Disse medlemmer er enige i at det må satses både på ny industrietablering og omstilling av eksisterende industri til lavere utslipp. Disse medlemmer ser at en del av forslagene i dokumentet innebærer igangsettelse av pilotprosjekter og forslag om generell styrking på en del områder. Disse medlemmer er usikre på om man med dette ber om virkemidler som er kraftige og treffsikre nok, og om man favner alle områder og sektorer med tiltak som faktisk bringer industrien nærmere en grønn omstilling bygget på norske ressurser og kompetanse.

Disse medlemmer ser behovet for at mål og virkemidler i den forbindelse settes i et større system, og vil derfor støtte forslaget om en plan for industribygging i hele landet, slik forslagsstiller legger frem i dokumentet. Disse medlemmer mener at man i arbeidet med en slik plan vil kunne favne bredden i forslagsstillers intensjon, samtidig som man får en politisk prosess på valg av tiltak og virkemidler. Disse medlemmer mener dette er en bedre fremgangsmåte for å ivareta intensjonen med forslaget.

Disse medlemmer er enige med forslagsstiller i tanken om et større nasjonalt og industrielt fokus rundt forvaltningen av en stor og voksende finansformue.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag til § 6 i lov om Statens pensjonsfond, Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), hvor det foreslås en lovfesting av at Statens pensjonsfond utland skal investeres utenfor Norge og i utenlandsk valuta. Dette medlem viser til at dette ikke innebærer noen endringer fra dagens praksis, og ser ikke behovet for å ta dette inn i loven. Dette medlem vil likevel understreke viktigheten av at Statens pensjonsfond utland skal fungere som sparing for staten, og at det ikke skal åpnes opp for at fondet blir brukt som et «budsjett nr. 2» der det blir omkamp om prioriteringer som ikke når opp i statsbudsjettet. Dette medlem peker på at det er viktig at statsbudsjettet blir utformet med hensyn til helheten i norsk økonomi. Dette er nødvendig for den demokratiske forankringen av den økonomiske politikken. Dette medlem vil videre understreke viktigheten av en ansvarlig økonomisk politikk som ikke fører til sløsing med ressurser, eller politikk som bidrar til unødvendig styrking av den norske valutaen, ikke minst for å sikre industrien og omstillingen av norsk økonomi til et nullutslippssamfunn. Dette medlem vil også hevde at det å bruke oljefondet til investeringer på norsk sokkel, slik forslaget fra Senterpartiet tar til orde for, kan øke vår klimarisiko.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er videre enige i at det å flytte en større del av forvaltningen av oljefondet hjem til Norge vil bidra til å utvikle viktige arbeidsplasser og miljøer i Norge og kan være en vei å gå. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet hvert år i oljefondmeldingen har foreslått at oljefondet i større grad bør administreres fra Norge, og at virksomheten bør komme hele landet til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstiller er opptatt av å styrke satsingen på bioøkonomi. Flertallet deler dette engasjementet, og vil vise til at norske bedrifter og kunnskapsmiljøer står for en omfattende satsing på utvikling av miljøteknologi og hevder seg innenfor flere sentrale områder med løsninger for hvordan biomasse – eller det fornybare og grønne karbonet – i større grad kan utnyttes. Flertallet mener det er grunnleggende viktig å få på plass en komplett kjede med virkemidler for å bidra til fremvekst av ny teknologi og nye produkter som gjør et skifte fra fossilt til fornybart karbon mulig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil i denne sammenheng trekke frem Senterpartiets forslag om å etablere et grønt investeringsselskap, jf. Dokument 8:97 S (2014–2015), behandlet gjennom Innst. 61 S (2015–2016).

Disse medlemmer viser til at et slikt grønt investeringsselskap skulle:

«(…) investere i en rekke ulike bransjer. For å lykkes med en grønn omlegging av økonomien og for å nå de utslippsmål som er satt må det være vilje til å bruke nye kraftfulle virkemidler. Et grønt investeringsselskap vil kunne bidra til både å få ned utslippene av klimagasser samt å sikre fremtidige lønnsomme arbeidsplasser for landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det fortsatt er behov for et slikt selskap som investerer i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon. Disse medlemmer mener dette er en mer konkret tilnærming til arbeidet med å bringe det norske samfunnet over i et grønt skifte, enn forslagsstiller foreslår, ved bærekraftig bruk av ressurser fra hav, jord og skog. Disse medlemmer viser til at dette vil styrke arbeidet med bioøkonomi, slik forslagsstiller er opptatt av.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt, fornybart karbon.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at verden står foran en alvorlig klimatrussel og et urovekkende raskt tap av natur. Disse medlemmer mener dette er globale problem, som både må løses gjennom et sterkt internasjonalt samarbeid og gjennom tiltak for å kutte utslipp og ta vare på natur i hvert enkelt land. Norsk fornybar kraft er viktig i klimakampen, både for å bruke den til å kutte utslipp og utvikle industri vi er avhengige av for å løse klimaproblemet. En balansert kraftutveksling med våre naboland er fornuftig for å sikre stabil tilgang på kraft og kan bidra til å fase ut klimafiendtlig kraftproduksjon i våre naboland.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har et stort kraftoverskudd som ifølge NVE vil øke i årene framover. Disse medlemmer viser til Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, lagt fram av Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen, hvor det står:

«På kort sikt vil norsk utvekslingskapasitet øke gjennom Statnetts planlagte forbindelser til Tyskland og Storbritannia. I tillegg kan nordisk utvekslingskapasitet også øke i løpet av neste tiårsperiode. Grunnlaget for eventuelt ytterligere utbygginger vil bli sterkt påvirket av markedsprisene på kraft. En utvikling som gir økte prisforskjeller vil øke grunnlaget for lønnsom kraftutveksling. Lavere prisforskjeller vil trekke i motsatt retning. I tillegg må kostnadene ved utvekslingskapasitet tas hensyn til. Den økte utvekslingskapasiteten vil ha virkninger på det norske kraftsystemet. Det er derfor behov for å høste erfaringer og gjøre grundige analyser før 'utvekslingskapasiteten økes ytterligere.' og videre til Innst. 401 S (2015–2016) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG skrev: 'Disse medlemmer er enige i regjeringens betraktning om at «det er behov for å høste erfaringer og gjøre grundige analyser før utvekslingskapasiteten økes ytterligere'. Dette medlem viser også til Statnetts høringsuttalelse om North Connect hvor de skriver at de nordiske nettoperatørene har utvidet sine eksportmuligheter betydelig. Derfor skriver de blant annet: 'Det er derfor viktig å ha driftserfaring med mellomlandsforbindelsene som nå er under bygging, samt planlagte tiltak, før eventuelt nye kabler realiseres.?'»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå imot flere utenlandskabler før vi har høstet erfaringer av de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være dokumentert før det eventuelt kan bygges flere utenlandskabler.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge må gjennom en omfattende grønn næringsreform. I løpet av to tiår må vi erstatte vår avhengighet av olje og utslipp med en forurensningsfri økonomi som bygger på fornybare ressurser. Forandringen må være rettferdig og føre til forbedring for både folk, lokalsamfunn og miljø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innenfor klimamålet om å kutte utslippene med 60 pst. innen 2030 samt stanse tapet av naturmangfold, legge fram en plan som øker den grønne fastlandsindustriens andel av verdiskapningen til 10 pst. i 2025, og til 20 pst. i 2040.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre oppstart av et statlig pilotprosjekt for havvind i 2020, gjennom et samarbeid mellom partene i leverandørindustrien til oljesektoren, offentlige forskningsinstitusjoner og Forskningsrådet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til behovet for en kraftig satsing på fornybar energi og Norges enorme muligheter for offshore vindkraft. Disse medlemmer viser videre til pilotanlegget Hywind utenfor Karmøy og at behovet nå ikke er nok et pilotanlegg, men en storskalasatsing på offshore vindkraft som kan bidra til å få prisene ned.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 komme med forslag til en storstilt satsing på utbygging av offshore vindkraft i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at Norge har uante muligheter for satsing på nye fornybare energikilder. Et av områdene som det har vært satset lite på, er geotermisk energi. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for energiproduksjon fra geotermisk energi i Norge, både til havs og på land.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til flere forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet om en satsing på hydrogen som energibærer. Dette medlem mener at tiden for pilotprosjekter er forbi også her. Det som trengs, er en utrulling av et distribusjonsnett og krav om bruk av hydrogen i blant annet petroleumsindustriens supplyfartøy. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag til stortingsmeldingen om offentlige anbud, Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser, hvor bruk av hydrogen fremmes.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 376 S (2018–2019) om offentlige anskaffelser, for å sikre gode krav til helse, miljø og sikkerhet samt en styrking av norsk næringsliv i forbindelse med større investeringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at i regjeringens budsjettforslag for 2019 ble de totale bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikk redusert med 223 mill. kroner. Dette er en videreføring av bevilgningskuttene til regional utvikling de siste fem årene. Til sammen er bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken mer enn halvert i perioden fra 2014 til 2019, sammenlignet med budsjettforslag for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II. Dette er med på å svekke fylkene og regionene og som samfunnsaktører, som aktører for en grønn omstilling, og er med på å svekke lokaldemokratiet. Flertallet mener at det har vært et gode at fylkene selv har hatt kontroll over disse midlene, og at de har gått til mange av de formålene som er listet opp i forslaget fra forslagsstiller. I tillegg har de også gått til direkte miljøprosjekter slik som plastprosjekter gjennom Interreg-programmer. Flertallet mener det er viktig at fylkestinget selv er nærmest til å bestemme hva midlene skal brukes til, men for at de skal bli en samfunnsaktør på dette området, må midlene utvides.

På den bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag i statsbudsjettet for 2020 om å styrke de regionale utviklingsmidlene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det trengs en forsterket satsing på bioøkonomi i årene som kommer. Bioøkonomien er en av flere næringer med enorme muligheter for nye arbeidsplasser og verdiskaping. Derfor må støtteordningene til bioøkonomi økes, som Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har foreslått i sine alternative statsbudsjetter de siste årene. En like viktig forutsetning for at vi skal lykkes med bioøkonomien i årene framover, er at fiskeri-, jordbruks- og skogpolitikken føres på et vis som kommer folk og lokalsamfunn til gode, med stor grad av videreforedling lokalt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritisk til de siste årenes fiskeripolitikk, som har bidratt til at retten til å fiske har blitt samlet på stadig færre hender, og at fiskeindustri legges ned langs hele kysten, samtidig som store mengder fisk sendes frossen og ubearbeidet ut av landet. Sosialistisk Venstreparti har gjennom en rekke forslag i Stortinget jobbet for å snu denne utviklingen, blant annet gjennom å flytte pliktkvotene fra havflåten til kystflåten, for å bidra til sysselsetting i kystsamfunn og videreforedling i etterkant. På samme måte sendes store mengder ubearbeidet tømmer ut av landet, som heller kunne blitt videreforedlet og med det skapt langt større verdi, som Sosialistisk Venstreparti også foreslo flere tiltak for å gjøre noe med i behandlingen av skogmeldinga. Dette medlem er også kritisk til en utvikling hvor jordbruksarealet og beitearealet går ned, samtidig som barrierene vokser for ungdom som vil inn i yrket. Tilskuddssystemet har de siste årene blitt vridd i retning av støtte til mer stordrift og volumproduksjon løsrevet fra arealressurser, driftsøkonomi og etterspørselen i markedet. Virkemidlene må nå snus, slik at samfunnsoppdraget står i sentrum, slik Sosialistisk Venstreparti foreslo i behandlingen av jordbruksmeldinga (Meld. St. 11 (2016–2017), jf. Innst. 251 S (2016–2017)).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener vi må føre en fiskeri- og jordbrukspolitikk der havet, jorda og skogens ressurser må brukes for å sikre nok, og trygg, mat til befolkningen, verdiene tilfaller lokalsamfunn og ressursene bevares for framtidige generasjoner. Der fiskekvoter ikke kan kjøpes opp av store selskaper og hindre unge menneskers tilgang til næringen. Der norske areal og norske ressurser brukes, og samtidig ivaretar det biologiske mangfoldet. Der skogene forvaltes på et vis som ivaretar naturmangfoldet, samtidig som trærne som tas ut, bidrar til lokal verdiskaping gjennom miljøvennlig industriproduksjon. Dette samfunnsoppdraget betyr også en solidarisk drift uten utnyttelse av hav-, skog- og jordressurser på andre lands og folks bekostning.

Disse medlemmer mener hovedhensikten med ENOVA er å kutte utslipp av klimagasser og redusere energiforbruket, og at det fortsatt må være styrende for virksomheten. Disse medlemmer mener at der man kan bør man velge å støtte utvikling av norske produkter og næringsliv, men det må ikke gå på bekostning av hovedmålene til ENOVA.

Disse medlemmer er enig med forslagsstiller i at Norge har et historisk stort ansvar for de globale klimagassutslippene. Disse medlemmer mener Norge har en solidarisk plikt til å hjelpe andre land med å kutte sine utslipp, i tillegg til å kutte egne utslipp. Derfor mener disse medlemmer at man trenger en massiv satsing på energieffektivisering og ny fornybar energi i Norge for å bidra til store klimagasskutt både hjemme og i utlandet, og for å fremskynde en teknologiutvikling av global betydning. Likevel understreker disse medlemmer at utbygging av fornybar energi må gjøres på en skånsom måte.

Disse medlemmer mener Norge må bli helt fossilfritt så raskt som mulig, samtidig som vi bidrar til raskere omstilling i Europas energiforbruk gjennom eksport av fornybar kraft og utvikling av ny teknologi. En slik satsing vil også skape et stort antall nye arbeidsplasser for utviklere, kraftindustri og leverandørindustri – arbeidsplasser for fremtiden basert på kompetansen vi har i oljesektoren.

Disse medlemmer viser til at selv om Norge i dag er en nettoeksportør av fornybar kraft, er Norge en av verdens aller største eksportører av fossil energi. Selv om strømproduksjonen i hovedsak er fornybar, er Norge fremdeles en storforbruker av fossil energi, blant annet i industri- og transportsektoren.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør doble den fornybare kraftproduksjonen innen 2030, og at hovedsatsingen skal være vindkraft til havs. En slik satsing kan gi tusenvis av nye arbeidsplasser og vil sannsynligvis føre til mindre naturinngrep enn vindkraftutbygging på land. Dette medlem mener også at Norge bør oppskalere satsingen på annen fornybar teknologi, som for eksempel solceller, geotermisk energi og bølgekraft.

Dette medlem vil også understreke at havvind kan deles inn i to forskjellige teknologier: bunnfast havvind og flytende havvind. Førstnevnte teknologi er vesentlig mer moden enn sistnevnte, og kan bygges ut i stor skala. En storsatsing på havvind kan bli et nytt norsk industrieventyr, som vil bidra til utslippskutt både nasjonaltog internasjonalt.

Dette medlem mener man trenger en storstilt satsing på vindkraft til havs på norsk sokkel med mål om minst 100 TWh årlig produksjon innen 2030. Dette medlem mener også at man må satse på annen fornybar teknologi, som for eksempel geotermisk energi og bølgekraft, med mål om 15 TWh total produksjon innen 2030. Dette medlem viser i den forbindelse til forslagene som fremmes av Miljøpartiet De Grønne i Dokument 8:132 S (2018–2019) om norsk satsing på havvindindustri.

Dette medlem viser til at Norge er rikt på naturressurser. Dette medlem er enig med forslagsstiller i at potensialet i norsk bioøkonomi er langt større enn vi har tatt ut i dag, og at det vil være en fordel for norsk verdiskapning om vi kan videreforedle mer av naturressursene innenlands framfor å eksportere dem som råvarer. Dette medlem viser til at det fins svært mye spennende næringsvirksomhet innenfor bioøkonomien i Norge allerede, men at mange selskaper trenger stimulans for å kommersialisere teknologien sin. Miljøpartiet De Grønne foreslo i sitt alternative budsjett for 2019 å opprette Bionova, etter modell fra Enova, for å systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringer av biobasert verdiskapning. Dette medlem mener en slik instans først og fremst bør bidra til risikoavlastning i den mest krevende utviklingsfasen i samarbeid med private aktører.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 sette av midler til å opprette Bionova, etter modell fra Enova, for å systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringer av biobasert verdiskapning.»