Innhold

2. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2019–2020).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2019–2020)

Utgifter

Olje- og energidepartementet

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

190 278 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

16 500 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

500 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

6 500 000

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

12 800 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 500 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

309 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

69 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

119 000 000

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

360 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

595 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

32 000 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

220 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

87 000 000

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

45 000 000

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

57 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

20 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

66 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

6 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

7 200 000

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd

765 000 000

70

Tilskudd til Nordisk Energiforskning

10 000 000

72

Tilskudd til Norwegian Energy Partners

34 000 000

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

160 000 000

70

Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72

110 000 000

71

Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

143 000 000

72

Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70

215 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

28 000 000 000

Statens forretningsdrift

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

-10 000 000

6 Reguleringsfond

-10 000 000

Sum utgifter rammeområde 12

31 651 278 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

700 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 400 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

30 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

119 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

33 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

87 000 000

40

Flom- og skredforebygging

27 000 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

87 200 000 000

1 Driftsinntekter

142 300 000 000

2 Driftsutgifter

-27 500 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 100 000 000

4 Avskrivninger

-22 900 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 600 000 000

30

Avskrivninger

22 900 000 000

80

Renter av statens kapital

2 600 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5490

NVE Anlegg

1

Salg av utstyr mv.

100 000

Sum inntekter rammeområde 12

112 998 200 000

Netto rammeområde 12

-81 346 922 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1810, post 23

kap. 4810, post 2

kap. 1820, post 23

kap. 4820, post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan overskride bevilgningen under:

  1. kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved kjøp/salg av aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Equinor ASA.

  2. kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

21

Spesielle driftsutgifter

7 mill. kroner

1810

Oljedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

21

Spesielle driftsutgifter

10 mill. kroner

22

Flom- og skredforebygging

150 mill. kroner

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

20 mill. kroner

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1800

Olje- og energidepartementet

72

Tilskudd til olje- og energiformål

126 mill. kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

70 mill. kroner

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging

10 mill. kroner

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

35 mill. kroner

1840

CO2-håndtering

70

Administrasjon, Gassnova SF

20 mill. kroner

VII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

  1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

  2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA.

VIII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:

  1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

  2. utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap.

IX

Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

X

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter.

XII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

  1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

  2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

  3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

  4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XIII

Overdragelse av andeler i rørledninger mv.

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

XIV

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

  1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

  2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 20 mrd. kroner.

  3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

XV

Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværende med statskassen

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan gi Petoro AS fullmakt til å postere inn- og utbetalinger for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørselskapene (differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler m.m.

2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 15. oktober 2019 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2019–2020). Ved Stortingets vedtak 27. november 2019 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -81 350 422 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2019–2020). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2020 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2019–2020), som ble lagt frem 7. oktober 2019.

Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020). Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 27. november 2019.

2.1.2 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Olje og gass

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel har gjennom de siste fem tiårene generert store verdier til det norske samfunnet, noe den også vil gjøre i tiårene som kommer. Petroleumsaktiviteten fortsetter å være avgjørende for å sikre lønnsomme arbeidsplasser i hele landet og å styrke vår felles velferd.

Petroleumsnæringen står i dag for den største enkeltdelen av den samlede verdiskapingen i Norge, og med sitt betydelige bidrag til sysselsetting er den således vår klart største havnæring. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i næringen. Dette bidrar kontinuerlig til mer ressurseffektiv og mer miljøvennlig utvinning av olje og gass, noe disse medlemmer er opptatt av.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren, herunder CO2-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Dette er virkemidler som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO2-utslipp. Andre viktige virkemidler som supplerer de økonomiske hovedvirkemidlene, er å stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner og at de utreder relevante avbøtende tiltak, krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering med kraft fra land vurderes ved alle nye planer, muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Disse medlemmer viser til at norsk petroleumsproduksjon på grunn av dette i gjennomsnitt har lave utslipp sammenliknet med produksjonen i andre deler av verden. Disse medlemmer ønsker å fokusere på og styrke denne sammenhengen også i fremtiden.

Disse medlemmer viser også til at olje- og gassnæringen er sentral i utvikling av ny teknologi på veien mot fornybarsamfunnet. Eksempelvis bidrar utviklingen av en elektrifisert sokkel til teknologiutvikling innen havvind.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Herunder er det relevant å sikre næringen tilgang til nye prospektive areal med videreføring av dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom TFO 2019 – som omfatter areal i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – tar sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2020. Den 25. konsesjonsrunden vil bli gjennomført av Olje- og energidepartementet etter at revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er ferdig behandlet, og ved utlysning legges det vekt på miljøhensyn i tråd med forvaltningsplanen. Miljøfaglige råd er en del av premissene når regjeringen lyser ut leteareal, herunder utlysning av leteareal ved særlig verdifulle områder (SVO).

Disse medlemmer ser at det kreves omstilling og energidifferensiering for å lykkes i arbeidet med klimautfordringene. Etterspørselen etter olje og gass kan på sikt bli påvirket av dette. Norsk gass er en sentral del av energiomleggingen i EU, herunder som understøtting av variable fornybare kilder som sol og vind. Det vil fremover i tillegg være økt behov for eksport av gass til Europa gitt redusert egenproduksjon innen EU. CO2-håndtering samt sikker fangst og lagring er også et område hvor Norge og EU samarbeider tett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. Disse medlemmer viser til regjeringens samlede innsats for tiltak til forebygging av flom- og skredskader. Dette arbeidet er i de siste årene blitt trappet betydelig opp. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2019–2020) fra Olje- og energidepartementet der det foreslås en ny særskilt bevilgning for å dekke uforutsette utgifter som oppstår i forbindelse med flom- og skredhendelser.

Disse medlemmer viser til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin viktige rolle i arbeidet med å bedre samfunnets evne til å håndtere risiko for flom og skred. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene velger å videreføre satsingen på flom- og skredforebygging under NVE gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak.

Disse medlemmer har merket seg at arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2019–2020) hvor det er foreslått bevilget 420 mill. kroner i samlet ramme for dette programmet. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med detaljerte høydedata vil styrke grunnlaget for klimatilpasning og flom- og skredvern.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til FNs klimapanel, som anslår at om lag 2/3 av de totale globale klimagassutslippene stammer fra energisektoren, og at det vil være både vanskelig og kostbart å nå togradersmålet uten realisering av fullskala CO2-håndtering i Europa og resten av verden. Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens videre satsing på CO2-fangst og -lagring i Norge, og ser med glede at både Klemetsrud- og Brevik-prosjektet viser positive resultater. Disse medlemmer viser til at regjeringen har signalisert en investeringsbeslutning i 2020/2021. Skal vi lykkes med prosjektene, er det essensielt at vi også lykkes med lagring av CO2 på norsk sokkel. Disse medlemmer ser med tilfredshet på endringene som ble vedtatt i «Londonprotokollen», og at en nå kan transportere CO2 over landegrensene. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til CO2-håndtering i 2020 videreføres på et høyt nivå også i 2020. Det er viktig for å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2.

Forskning- og næringsutvikling

Disse medlemmer viser til at overføring av teknologi fra petroleumsnæringen er stor, både til fornybare kraftressurser og til maritim sektor. Dette er områder hvor Norge har en ledende rolle. Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og at bevilgningene fremdeles ligger på et høyt nivå. Disse medlemmer viser til satsingen Equinor har på både bunnfast og flytende havvind, og mulighetene for teknologioverføring på tvers av sektorer. Bevilgningene til energiforskning videreføres på et høyt nivå, og bygger opp under regjeringens satsing på grønn teknologi. Det understrekes at dette er viktige bidrag for å sikre god omstillingsevne i hele bransjen.

Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri energiforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en videre effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet vårt, og at vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige miljøhensyn.

Disse medlemmer peker på at det må legges til rette for at fossile energikilder erstattes av fornybar energi, både i transportsektoren og andre sektorer. For å få dette til mener disse medlemmer at det er viktig å investere i forskning og utvikling som gir ny kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger innen fornybar energi. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem Hywind Tampen som et banebrytende teknologiprosjekt innenfor flytende havvind.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Disse medlemmer vil ha en kraftfull styrking av ordninger som bidrar til denne omstillingen. Disse medlemmer mener energi- og klimapolitikken må i sterkere grad bygge opp om næringspolitikken for å løse klimautfordringene og sikre økt verdiskaping og opprettholde velferden.

Petroleumsnæringen har en unik produktivitet, og disse medlemmer mener det derfor kreves en aktiv næringspolitikk som bidrar til nødvendig omstilling. For å nå klimamålene og etablere nye fremtidsrettede arbeidsplasser er det helt avgjørende å prioritere etablering av en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO2, og at investeringsbeslutningen kommer i løpet av våren 2020.

Alle scenarioer som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, krever karbonfangst og -lagring, og disse medlemmer mener det må tas en investeringsbeslutning for karbonfangst og lagring i 2020. Utsettelser og usikkerhet om rammebetingelsene gjør det krevende for selskapene som jobber med å utvikle teknologien for karbonfangst og -lagring i Norge. Det setter satsingen i fare. Uten CCS vil norsk industri vanskelig kunne nå klimamålene, og vi risikerer utflytting av norsk industri og tap av norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg IIs satsing på fullskala CO2-håndtering presset fram teknologiutvikling i teknologisenteret på Mongstad. Det er i dag verdens største anlegg for å teste fangstteknologi og vesentlig for den internasjonale utviklingen av karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer mener at det må gjennomføres to fangstprosjekter i Norge, for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien. Ved en investeringsbeslutning i 2020 vil et CCS-anlegg på Klemetsrud kunne kutte norske utslipp med 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2024–2030, mens et anlegg i Brevik vil kunne kutte med 2,5 millioner tonn.

Disse medlemmer viser til at Norge har forutsetningene for å ta lederskap på den videre utviklingen av Nordsjøen. Vi har verdensledende kompetanse og naturlige fortrinn, slik at norsk leverandørindustri er godt posisjonert. Det er nødvendig å se utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen av Nordsjøen som sentrallager for karbon. Europa har satt strenge klimamål og skal etter hvert helt over til fornybar energi. Disse medlemmer mener det må til en målrettet satsing på havbasert fornybar energi, som bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering.

Nye næringer som havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS) står på skuldrene til olje- og gassindustrien. Norge trenger eksportinntekter, og vi må beholde vår posisjon som en viktig energileverandør til Europa det neste hundreåret. For at disse mulighetene skal bli sett i sammenheng satte Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett av 10 mill. kroner til utvikling av en Nordsjøplan.

Disse medlemmer mener at det må på plass en nasjonal sektoravtale mellom næringsliv på land og til havs, sammen med myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer og øvrige deler av klyngen, som sikrer at vi bygger opp industri, kompetanse, arbeidsplasser og eksporterbar teknologi for flytende havvind. Disse medlemmer mener det må settes en ambisjon om 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet for norske bedrifter, og en omsetning på 50 mrd. kroner.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen velger å redusere energiforskningsprogrammene ENERGIX og ClIMIT. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at det er tilstrekkelig FoU-midler tilgjengelig i den kritiske fasen i 2020. Disse medlemmer vil styrke bevilgningen til FoU på karbonfangst og -lagring (CCS) til CLIMIT med 30 mill. kroner.

Tilgangen på ren, fornybar energi er et stort fortrinn for Norge. På veien mot lavutslippssamfunnet vil tilgangen på ren energi bli stadig viktigere for at Norge og verden skal nå sine klimamål. Disse medlemmer registrerer at flere deler av landet ikke har tilgang til nok kraft for å møte den økte etterspørselen fra transportsektoren, kraftforedlende industri, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkel og ny næringsvirksomhet. Det er helt avgjørende å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og styrking av nettet for å legge til rette for grønn omstilling.

Energisystemet er avgjørende i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nesten all kraftproduksjon i Norge i dag er allerede fornybar og utslippsfri. I Norge er derfor hovedoppgaven å ta vår fornybare kraft bedre i bruk for økt verdiskaping og reduserte utslipp. Fra naturens side har Norge i tillegg et enormt potensial for nye fornybare energikilder – både til havs og på land. Norge er en nasjon som både har mye energi og kan mye om energi. Disse medlemmer viser til at energisektoren er i endring, og i mye av verdiskapingen som tidligere var knyttet til produksjon av energi, vektlegges nå forsyningssikkerhet, stabilitet og produkter mot sluttkunde. Den viktigste oppgaven nå er derfor å sørge for at fornybar energi langt på vei kan erstatte fossil energi. Det krever et fortsatt sterkt offentlig engasjement i kraftproduksjonen i Norge og et tett samspill mellom fornybarnæringene og petroleumssektoren, som sitter på verdifull kompetanse med stor overføringsverdi til fornybare vekstområder.

Norge har over 1 500 vannkraftverk som leverer 96 pst. av den fornybare og rene strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden og nærmer seg sin tekniske levetid. Derfor mener disse medlemmer at det er av stor verdi for kraftsystemet at vannkraften som allerede er bygd ut, opprettholdes og videreutvikles. Insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg må bedres, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg, da det er et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer i tiden fremover.

2.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -81 166 022 000 kroner, som er en økning på 180 900 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte – som kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke at forvaltningen innebærer et betydelig klima- og miljøansvar, samtidig som det også innebærer et ansvar for å legge til rette for næringsutvikling i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har forslag til tiltak for offensiv satsing på klima, både for å bidra til å nå Paris-målene, men også forebygge og håndtere skader som følger av klimaendringene.

Disse medlemmer viser videre til at det gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, SDØE og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal sikres at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.

Disse medlemmer er opptatt av at vi gjennom treffsikre tiltak bidrar til at konsekvensene av fremtidig fall i aktivitet i denne sektoren ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping, men i størst mulig grad fører til en dreining over til et lavutslippssamfunn og over i et grønt skifte. Disse medlemmer ser at vi trenger en langsiktig politikk for kompetanse- og teknologioverføring fra petroleumsnæringen over til fornybarnæringen, og at dette forutsetter forutsigbare og tydelige rammevilkår.

Disse medlemmer mener at den norske modellen i energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for en rettferdig fordeling av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde, videreføre og sikre rammeverket rundt sektoren som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen i den forbindelse også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fastholder sitt standpunkt når det gjelder tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer. Denne ordningen skulle redusere de geografiske forskjellene i nettleien ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader fikk et tilskudd, slik at de kunne redusere sluttbrukernes nettleie. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, blir presset inn i større selskaper, og at fusjonering av slike selskaper har vært utpekt som en god løsning for fremtiden på dette området. Disse medlemmer mener dette i større grad er et ideologisk utgangspunkt enn et faktisk argument. Disse medlemmer imøteser derfor varslet sak om Stortingets krav om utredning av ny modell for utjevning av nettariffer på, som er ventet våren 2020. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har kritisert måten regjeringen år etter år har nedskalert ordningen med utjevning av nettariffer, for å til slutt legge den ned helt. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det å få på plass en ny og mer rettferdig modell, gjennom den utredningen som Stortinget har vedtatt, er Senterpartiets primære politikk på området.

Disse medlemmer ser det som et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder enn det vi gjør i dag. Behovet for et reelt og gjennomgående skifte fra fossilt til fornybart er økende, i henhold til forpliktelser Norge har inngått når det gjelder mål om utslippskutt.

Når den fossile energibruken erstattes med stadig mer fornybar energi, vil dette bidra til reduserte utslipp og gi muligheter for samfunnet vårt, men det vil også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, samt elektrifisere mer av sokkelen. Samtidig må man gjennom eksisterende overføringskapasitet til utlandet utnytte fleksibiliteten dette gir i energimarkedet og sikre interessene til norsk industri og norske husholdninger. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta, norske interesser generelt og norsk industri spesielt.

Disse medlemmer mener at det er helt nødvendig å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer ser at nettopp forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene våre. Særlig gjelder dette utviklingen av CO2-håndtering og teknologien for fangst- og lagring av karbon (CCS). Disse medlemmer viser til at denne teknologien er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor alvorlig det er at regjeringen i flere år har skapt usikkerhet rundt progresjon og finansiering av dette arbeidet. Disse medlemmer noterer at det nå er lagt et løp på to norske prosjekter mot en investeringsbeslutning ved statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet vil jobbe videre for forutsigbarhet og kontinuitet i de to norske CCS-prosjektene. Disse medlemmer er opptatt av at det må gjøres mer for å få på plass teknologi for de store utslippskuttene, og hvor viktig det er at dette skjer i tråd med en så offensiv og effektiv tidslinje som mulig.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært og er viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturresursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode.

Disse medlemmer viser til at kapitaliseringsrenten i vannkraftbeskatningen er betydelig høyere enn de alminnelige pengemarkedsrentene, og at forskjellen etter hvert er blitt svært stor siden kapitaliseringsrenten ikke er justert i takt med andre renter. Disse medlemmer vil understreke at dette har fått alvorlige konsekvenser for mange kommuner, og at det har gått ut over tjenester til innbyggerne i kommuner i hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst. og mener det for fremtiden må fastsettes et forutsigbart beregningssystem som tar hensyn til markedsrentene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om grunnrentebeskatning tilsvarende 36 pst. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens stadige økning av grunnrentebeskatning rammer kraftnæringen hardt. Disse medlemmer vil understreke at denne skatteskjerpelsen ikke vil gi kraftnæringen incentiver til å investere og utvikle sin verdiskaping, og at Senterpartiet derfor ønsker å redusere grunnrenteskatten igjen.

Disse medlemmer viser til at vi opplever stadig mer ekstremvær, nedbør, flom og ødeleggelser enn før, og at dette fører til store naturskader og ødeleggelser blant annet på vei og eiendommer. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke er i nærheten av å møte behovet som meldes på dette området, til tross for at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, Disse medlemmer vil også peke på at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Disse medlemmer vil også understreke at mange mennesker lever side om side med den faren ras, flom og skred innebærer, og at dette er en betydelig belastning for dem det gjelder, både med hensyn til trygghet for liv og helse, men også når det gjelder økonomiske konsekvenser som følger av å være rammet av ekstremvær.

Disse medlemmer viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Disse medlemmer mener regjeringen med dette undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og nødvendigheten av et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -81 521 422 000 kroner, som er en nedgang på 174,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig kutte satsingen på petroleum. Dette medlem peker på at Norge i dag løper høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Dette medlem mener regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Regjeringen fører i dag en næringspolitikk og økonomisk politikk som favoriserer forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser, samt svekket finansiell stabilitet. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk, gitt de utfordringene vi står overfor.

Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til noe annet.

Dette medlem vil vise til en rapport som kom 20. november i år: « 2019 Report The Production Gap: The discrepancy between countries’ planned fossil fuel production and global production levels consistent with limiting warming to 1.5°C or 2°C», som ble utgitt av flere institutter, blant annet Cicero, om nødvendigheten av å få ned gapet mellom den planlagte produksjonen og hvor mye fossile energikilder som må kuttes for å holde verden under 2 graders oppvarming. Rapporten viser at regjeringene, inkludert Norge, ikke har tatt inn over seg at produksjonen må ned, og at vi ikke kan fortsette å subsidiere oljevirksomhet gjennom ulike støtteordninger og insentiver til leting, eller fortsette å legge til rette for stadig mer oljeutvinning og leting.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, og kutte i den statlige finansierte letingen etter olje, og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO2-avgiften til 2 000 kroner tonnet.

Dette medlem peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger innen fornybar energi, karbonfangst og -lagring, samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Det vises dermed til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å styrke den grønne forskningen med 500 mill. kroner, forskning på energi gjennom ENERGIX med 40 mill. kroner, og en økning på 100 mill. kroner i kompetanseoverføring fra olje til nye næringer gjennom Forskningsrådet.

Klimatilpasning

Dette medlem vil peke på at selv om vi klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær, eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ikke tatt alvorlig, eller tatt grep for å beskytte seg mot.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått nesten 1,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet, hvorav 205 mill. kroner på ramme 12. Totalt sett er det foreslått en økning på 939 mill. kroner for klimatilpasning i Norge. Dette omfatter tilskudd til kommunene for tilpasning, rassikring av veier og tilskudd fra staten. I tillegg foreslås det å øke bistand med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til klimatilpasning i land som blir, og vil bli, rammet hardere enn oss.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å klare klimamålene. Dessverre har regjeringen skapt usikkerhet om dette. Det er nødvendig å få på plass en investeringsbeslutning for fullskalaanleggene på Klemetsrud og Norcem i Breivik i 2020 før vi blir hengende etter andre land i utviklingen på området. Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler til videreføring av drift av demonstrasjonsanlegget på Mongstad ut året.

2.1.6 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås en rekke endringer på rammeområde 12 for å sette i gang et ekte grønt skifte i Norge.

Dette medlem viser til klimapanelets rapport «Global Warming of 1.5oC», hvor det står at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen av den globale temperaturen til 1,5 grader. Dette medlem mener det er presserende å ta alvoret i rapporten til følge i utformingen av Norges statsbudsjett, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der ramme 12 settes til -79 152 922 000 kroner, en inntektsøkning på 2 194 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, med følgende prioriteringer:

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 milliarder tonn CO2 har havnet i atmosfæren. Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. I India vil energiministeren kun ha elbiler fra 2030, og Kina vil stanse salg av fossilbiler, ifølge Bloomberg. Frankrike vil forby bensin- og dieselbiler fra 2040, og det samme vil Storbritannia. Fornybar energiproduksjon fra sol og vind vokser svært raskt, og er allerede konkurransedyktig eller billigere enn fossil energi mange steder. Dette medlem mener regjeringen så langt ikke er i nærheten av å ta konsekvensen av utviklingen, ved å fortsette å investere tungt i olje- og gassnæringen.

Dette medlem viser til at verden allerede har funnet langt mer kull, olje og gass enn man kan brenne hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Dette medlem er derfor av den oppfatning at å fortsette å bruke milliarder av kroner på å lete etter nye fossile reserver i sårbare farvann ikke er en rasjonell strategi.

Dette medlem viser til at norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet i 2014 og 2015. Norges posisjon som en av verdens største produsenter av olje og gass har bidratt til nasjonal velstandsutvikling og har muliggjort en etablering av et solid velferdssystem. Men det siste tiårets enorme vekst i utvinningstempoet har ført til en lønnsvekst som er vanskelig for andre bransjer å følge, og som kan gjøre omstillingen bort fra denne næringen vanskeligere.

Dette medlem mener man bør nedsette en bredt sammensatt oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen, med mandat å legge en plan for en gradvis utfasing av olje- og gassnæringen i Norge.

Dette medlem viser til at målene i Parisavtalen ikke vil bli nådd dersom vi forbrenner kullet, oljen og gassen i felt som allerede er i drift. Skal vi ta konsekvensene av de avtalene vi har underskrevet, samtidig som vi tar hensyn til IMFs råd, må Norge trekke tilbake utlysningene av nye oljefelt i 24. konsesjonsrunde og starte en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten.

Dette medlem viser til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal politikk i denne situasjonen er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader og helst ikke over 1,5 grader. Ettersom hovedkilden til klimagassutslipp er forbruk av fossil energi, er hovedløsningen på problemet å fase ut produksjonen.

Dette reflekteres gjennom en rekke forslag i Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for ramme 12. Det foreslås blant annet endringer i bevilgningene til petroleumsforskning og SDØE. Samtidig vil partiet sette i verk offensive tiltak for grønn næringsutvikling og grønne investeringer, blant annet gjennom Enova.

Grønn omstilling og fornybar energi

Dette medlem viser til de siste års debatt og konflikt om utbygging av vindkraft på land, og til at regjeringen dropper nasjonal ramme for vindkraft etter massive protester mot utbygging flere steder i landet. Dette medlem mener Norge må satse tungt på energieffektivisering og utbygging av fornybar energi, både for å erstatte innenlands fossilt energiforbruk og for eksport, men at det må gjøres på en skånsom måte. Dette medlem mener nasjonal ramme for vindkraft ikke tok tilstrekkelig hensyn til natur og lokalbefolkning, og at det er blant årsakene til motstanden.

Dette medlem viser til rapporten «Offshore Wind Energy Outlook» fra IEA, som anslår at havvindnæringen vil kunne 15-dobles fram mot 2040, at det vil bli investert enorme beløp i næringen framover, og at havvind på sikt kan bli billigere enn landvind. For å komme dit, trengs det politiske virkemidler. Norge kan, med vår kunnskap og kompetanse fra offshorenæringen, bli en sentral aktør i det globale havvindmarkedet. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett å sette av betydelige midler til en storstilt havvindsatsing, som omfatter bunnfast havvind i tillegg til flytende, med mål om 100 TWh produksjon innen 2030.

Dette medlem viser til at nærmere 100 pst. av kraftproduksjonen i Norge kommer fra fornybare energikilder, først og fremst vannkraft. Samtidig har kraftnæringen et stort behov for reinvesteringer. Mye av den norske vannkraften ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Mange nødvendige rehabiliteringsprosjekter som kan gi betydelige gevinster uten store naturinngrep, er omfattende og ligger nær opptil rene nyinvesteringer.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at hvis Norge og verden skal nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen utsetter og trenerer satsingen på CCS i Norge. Dette medlem understreker at karbonfangst og lagring ikke må benyttes som påskudd for å forlenge oljealderen, men mange industriprosesser kan ikke redusere sine utslipp ved å endre fra fossil til fornybar energi. I sementindustrien kommer for eksempel deler av utslippene fra selve prosessen. I avfallsforbrenning kommer utslippene fra avfallet som forbrennes. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men blir nødt til å redusere utslippene ytterligere. Skal vi få til dette, vil vi være avhengige av å fange og lagre CO2-utslippene fra store punktutslipp.

Dette medlem viser til budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen den 22. oktober der en rekke aktører, blant andre NHO, Norsk Industri, Tekna og Norsk Fjernvarme, ba regjeringen sikre en investeringsbeslutning for fullskala CO2-håndtering i løpet av 2020. Dette medlem forventer at regjeringen tar innspillene til følge.

Elektrifisering av kysten

Dette medlem viser til at Norge har et særlig stort potensial for å bygge opp nytt næringsliv knyttet til Norges store havområder og over 100 000 kilometer lange kystlinje. Den maritime næringen og fiskerinæringen har vært viktige inntektskilder i mange hundre år, og oljenæringen ble utviklet ut fra vår maritime spisskompetanse. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet og bygge industriell virksomhet rundt dette, sammen med våre enorme fornybare energiressurser, er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi. Framtidas kystnæringer må være utslippsfrie. Slik Norge allerede har blitt et utstillingsvindu for elektrifisert transport på veien, bør vi også bli det på havet ved å utvikle en utslippsfri kystflåte.

Dette medlem viser til at Norge kan sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser ved å satse på en utslippsfri kystflåte. Vi ser at det globale verdensmarkedet begynner å etterspørre fartøy med lavere utslipp. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransemessig fortrinn. Dette medlem mener at det må settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2021, og at norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken.

Dette medlem mener også at det bør settes et mål om at fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

Flom- og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader for å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en sterk økning av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge.

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2019–2020) i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

MDG

Utgifter rammeområde 12 (i tusen kroner)

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

190 278

190 278 (0)

180 278 (-10 000)

182 678 (-7 600)

190 278 (0)

190 278 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

16 500

16 500 (0)

16 500 (0)

12 500 (-4 000)

16 500

(0)

16 500 (0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

6 500

6 500 (0)

6 500 (0)

3 000 (-3 500)

6 500 (0)

6 500 (0)

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

12 800

14 300

(+1 500)

14 300

(+1 500)

12 800 (0)

17 800 (+5 000)

12 800 (0)

72

Tilskudd til olje- og energiformål

4 500

4 500 (0)

4 500 (0)

4 500

(0)

500 (-4 000)

500 (-4 000)

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

309 500

309 500 (0)

284 500 (-25 000)

299 500 (-10 000)

279 500 (-30 000)

279 500 (-30 000)

21

Spesielle driftsutgifter

69 000

69 000 (0)

69 000 (0)

69 000 (0)

0 (-69 000)

0 (-69 000)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

119 000

119 000 (0)

119 000 (0)

119 000 (0)

89 000 (-30 000)

89 000

(-30 000)

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

360 000

360 000 (0)

360 000 (0)

355 000 (-5 000)

280 000 (-80 000)

0 (-360 000)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging

220 000

220 000 (0)

300 000 (+80 000)

470 000 (+250 000)

425 000 (+205 000)

357 000 (+137 000)

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

57 500

57 500 (0)

57 500 (0)

14 500 (-43 000)

57 500 (0)

57 500 (0)

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

66 000

66 000

(0)

251 00 0(+185 000)

66 000 (0)

66 000 (0)

466 000 (+400 000)

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

10 000 (+10 000)

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

7 200

7 200 (0)

7 200 (0)

11 200 (+4 000)

7 200 (0)

7 200 (0)

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd

765 000

760 000 (-5 000)

760 000 (-5 000)

765 000 (0)

503 500 (-261 500)

805 000 (+40 000)

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

160 000

160 000

(0)

190 000 (+30 000)

160 000 (0)

160 000 (0)

160 000 (0)

71

Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

143 000

143 000 (0)

143 000 (0)

143 000 (0)

203 000 (+60 000)

143 000

(0)

72

Fullskala CO2-håndtering

215 000

215 000 (0)

215 000 (0)

215 000 (0)

215 000 (0)

3 215 000 (+3 000 000)

1850

Havvind

50

Havvind

0

0 (0)

0

(0)

0 (0)

0 (0)

1 000 000 (+1 000 000)

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

28 000 000

28 000 000 (0)

28 000 000 (0)

28 000 000 (0)

28 000 000 (0)

27 000 000 (-1 000 000)

24

Driftsresultat:

-10 000

-10 000 (0)

-10 000

(0)

-10 000

(0)

-10 000 (0)

-10 000 (0)

Sum utgifter rammeområde 12

31 651 278

31 647 778 (-3 500)

31 907 778 (+256 500)

31 832 178 (+180 900)

31 456 778 (-194 500)

34 745 278 (+3 094 000)

Inntekter rammeområde 12 (i tusen kroner)

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

30 000

30 000 (0)

30 000 (0)

30 000

(0)

10 000 (-20 000)

30 000 (0)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

87 200 000

87 200 000

(0)

87 200 000 (0)

87 200 000 (0)

87 200 000 (0)

88 100 000 (+900 000)

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 100 000

-2 100 000

(0)

-2 100 000 (0)

-2 100 000 (0)

-2 100 000 (0)

-1 200 000 (+900 000)

Sum inntekter rammeområde 12

112 998 200

112 998 200 (0)

112 998 200 (0)

112 998 200 (0)

112 978 200 (-20 000)

113 898 200 (+900 000)

Sum netto rammeområde 12

-81 346 922

-81 350 422 (-3 500)

-81 090 422 (+256 500)

-81 166 022 (+180 900)

-81 521 422 (-174 500)

-79 152 922 (+2 194 000)

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 231 078 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgning i 2019 var 243 346 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og investeringer, og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 170 000 personer direkte eller indirekte.

Komiteen viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ogMiljøpartiet De Grønne viser til at klimakrisen er en enorm krise Norge som oljeproduserende nasjon har vært med på å skape. Miljøhensyn og klima må derfor også bli en del av oppgavene for Olje- og energidepartementet.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven) som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteen er kjent med at Kielland-nettverket planlegger å holde en minnekonsert i anledning at det i mars 2020 er 40 år siden Alexander Kielland-ulykken, og i den anledning har søkt myndighetene om sponsorstøtte til å holde en minnekonsert. Komiteen ber Olje- og energidepartementet søke å bidra økonomisk sammen med berørte departementer, slik at konserten lar seg realisere for å minne de omkomne etter en av Norges største industriulykker. Komiteen mener at støtten fra Olje- og energidepartementet kan dekkes innenfor forslaget til samlet bevilgning for 2020 under kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener energi- og klimapolitikken i sterkere grad må bygge opp om næringspolitikken for å løse klimautfordringene, sikre økt verdiskaping og opprettholde velferden. Petroleumsnæringen har en unik produktivitet, og det kreves derfor en aktiv næringspolitikk som bidrar til nødvendig omstilling.

For å nå klimamålene og etablere nye fremtidsrettede arbeidsplasser er det helt avgjørende å prioritere etablering av en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO2, og at investeringsbeslutningen kommer i løpet av våren 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen velger å redusere energiforskningsprogrammene ENERGIX og ClIMIT. Disse medlemmer registrerer at flere deler av landet ikke har tilgang til nok kraft for å møte den økte etterspørselen fra transportsektoren, kraftforedlende industri, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkel og ny næringsvirksomhet. Det er helt avgjørende å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og styrking av nettet for å legge til rette for grønn omstilling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 1 og post 21 er foreslått redusert med henholdsvis 7,6 mill. kroner og 4 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 70, som omhandler kontingent til ACER, er foreslått redusert med 3,5 mill. kroner.

Utbyggingsprosjekter på norsk sokkel

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag til vedtak XIV og vilkårene for når utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel behandles av Stortinget og når saksbehandlingen gjøres av departementet. Forslaget innebærer at flere framtidige utbyggingsprosjekter vil bli avgjort av Olje- og energidepartementet uten diskusjon i Stortinget. I en tid med økende klimarisiko for norsk olje- og gassproduksjon, hvor sjansene for at lønnsomheten blir dårligere, mener dette medlem grensen for hvilke prosjekter som kan behandles av Olje- og energidepartementet, må settes lavere.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende til grunn for utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel: Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

  • 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

  • 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 7 mrd. kroner.

  • 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at et enstemmig storting i 2013 samtykket i en heving av investeringsgrensen for forenklet myndighetsbehandling fra 10 til 20 mrd. kroner. Dette innebar en videreføring av en etablert praksis for myndighetsbehandling av utbyggingsprosjekter i petroleumssektoren. Store, selvstendige utbyggingsprosjekter skulle fortsatt bli forelagt Stortinget. Mindre prosjekter, som undervannsutbygginger med innfasing til eksisterende infrastruktur, behandles av departementet.

Prosjekt under utbygging

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett har en oversikt over de ulike petroleumsprosjektene som er under utbygging. I denne oversikten framgår det at Martin Linge-utbyggingen har en overskridelse i kostnadene på hele 85 pst. Dette medlem vil påpeke at dette er en overskridelse som er langt større enn overskridelsene ved det tidligere omdiskuterte Goliat-feltet. I budsjettet for 2017 ble overskridelsene for Goliat satt til 56 pst. Dette medlem viser også til svaret statsråden ga på Dokument nr. 15:86 (2019–2020) den 22. oktober 2019. På spørsmål om hvilken oljepris som er nødvendig for at staten skal sitte igjen med en positiv nåverdi (gå i pluss) ved Martin Linge-utbyggingen, pekte statsråden blant annet på: «Porteføljen av prosjekter under utbygging er svært lønnsom.» Dette medlem vil peke på at det i statsbudsjettet for 2020 ikke foreligger en lønnsomhetsgjennomgang av de ulike prosjektene.

Dette medlem mener det er behov for en lønnsomhetsgjennomgang av de ulike prosjektene. Petroleumsutbygginger er store infrastrukturinvesteringer der staten tar betydelig risiko, og lønnsomhetsvurderinger for enkeltfelt som følge av endrede forutsetninger er derfor interessant. Dette medlem mener videre at beregning av hvorvidt staten har utsikter til å sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved ulike utbygginger, er vesentlig informasjon som Stortinget burde få, for å forstå virkningen av petroleumsskattesystemet i dagens markedssituasjon. Tross kostnadsoverskridelse for Martin Linge, og tidligere Goliat, får ikke Stortinget en vurdering av hva dette har å si for verken den samfunnsøkonomiske lønnsomheten eller for statens inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommende statsbudsjettforslag rapportere på lønnsomhetsutvikling på alle enkeltfelt under utbygging, og dessuten på statens utsikter til inntekter fra feltene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet i bevilgningene til Norsk Oljemuseum i regjeringens forslag til statsbudsjett, et kutt som senere har blitt rettet opp i Stortinget, men bevilgningen ligger fortsatt et stykke unna det Oljemuseet har bedt om. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på norsk oljehistorie for framtiden, og Sosialistisk Venstreparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett en styrking av Oljemuseet med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere bevilgningen til Norsok, som ledd i omstillingen av Norge.

2.2.2 Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 2 100 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var 2 083 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 497 500 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 505 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til den sentrale rollen Oljedirektoratet har i arbeidet med forvaltning av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmyndighet i tildeling av areal samt undersøkelser og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 1 er foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å redusere bevilgningen til statlig oljeleting med 69 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg har Sosialistisk Venstreparti som følge av forslaget om stans i tildeling av nye lete- og utvinningstillatelser foreslått å kutte driftsutgiftene til Oljedirektoratet med 30 mill. kroner, samt kutte i bevilgningene til utvikling av utvinningsteknologi med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å redusere bevilgningen til Oljedirektoratet med til sammen 129 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 149 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 145 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har redusert gebyrinntektene som følge av at det ikke gis nye tildelinger til undersøkelses- og utvinningstillatelser med 20 mill. kroner.

2.2.5 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 360 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 358 700 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at Petoro ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås bevilget 360 000 000 kroner på post 70.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 70 er foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere Petoros nordområdeleting med 80 mill. kroner under kap. 1815, post 70, sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Stortinget neste år skal diskutere Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Dette medlem mener det er svært viktig å ikke tillate noen form for oljeboring i områder hvor iskanten kan forekomme.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å flytte Petoros aktivitet til SDØE.

2.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 135 700 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 1 101 100 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Dette er en økning på 3,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at kraftmarkedet er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO2-kvoter.

Komiteen mener statens innsats for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann er avgjørende for å forebygge og forhindre økte utfordringer knyttet til klimaendringene lokalt. I denne sammenheng har NVE en viktig rolle i å bistå kommunene med kompetanse og veiledning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett har satt av til sammen 150 mill. kroner til egne miljørådgivere i kommunene. Disse vil være viktige i arbeidet med klimatilpasning. I tillegg har Sosialistisk Venstreparti foreslått en ordning med rentefrie lån for investeringer i vann- og avløp. Dette vil være med på å øke utskiftningstakten og sikre ren og trygg vannforsyning.

Klimatilpasning

Komiteen viser til at NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko og forebygge og begrense skader som følge av flom og skred, blant annet som følge av klimaendringer. Komiteen viser til at flere steder i landet også i 2019 er blitt rammet av kraftig flom og uvær. Komiteen mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forebygge skader som følge av flom og skred, samtidig som vi aldri kan sikre oss fullt ut mot framtidige ulykker.

Komiteen vil understreke viktigheten av at vi tilpasser samfunnet et nytt klima. Nedbørsmengdene øker, og elvene blir større. Nye områder blir mer rasutsatte. Komiteen påpeker viktigheten NVE har i oppfølgingen av kommuner, og deres arealplanlegging.

Komiteen viser til at det er et økende behov ikke bare for både fysiske tiltak som flom- og skredsikring, men også for mer kunnskap om risiko og sårbarhet knyttet til ekstremvær og klima. Klimarisikoutvalget har pekt på at selv om naturskadeforsikringsordningen sikrer bred tilgang til forsikring mot naturskader, kan ordningen gi manglende insentiver for forsikringstakere og kommuner til å investere i skadeforebyggende tiltak. Komiteen ber om at regjeringen vurderer virkemidler for å forebygge naturskader.

Post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndighet for energi

Det foreslås bevilget 57 500 000 kroner på post 26.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor post 26 som omhandler Reguleringsmyndigheten for energi, er foreslått redusert med 43 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak i 2020.

Telemarkskanalen

Det foreslås bevilget et tilskudd på 3 mill. kroner til Telemarkskanalen i 2020.

Komiteen merker seg at tilskuddet skal gå til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at det bevilges midler til vedlikehold og rehabilitering, men kan ikke se at det bevilges til nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 4 mill. kroner for å kunne gjennomføre planlagt investeringsplan.

Tidligere post 73 Utjevning av overføringstariffer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor del av verdiskapingen knyttet til vannkraftressursene i landet vårt skjer i distriktene, og at nettleien paradoksalt nok ofte er dyrere her enn i byene.

Disse medlemmer viser til at den statlige tilskuddsordningen som tidligere har ligget under NVE og post 73, har bidratt til å jevne ut disse forskjellene, men at regjeringen gjennom behandlingen av statsbudsjettene for 2018 og 2019 i praksis la ned hele ordningen. Disse medlemmer merker seg at en bevilgning årlig som var på over 100 mill. kroner i 2013, i praksis ble redusert til 0 i løpet av fire statsbudsjetter.

Disse medlemmer vil understreke at disse partiene har støttet en ny modell for utjevning av nettariffer, og viser til at det under Stortingets behandling av saken ble understreket fra disse partienes side at en ny modell må utformes slik at nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnadseffektivitet i nettselskapene. Disse medlemmer viser til at regjeringens svar på dette har vært sammenslåinger og omorganisering av nettselskapene.

I Granavolden-plattformen ser komiteens medlemmer fra Senterpartiet imidlertid at regjeringen har varslet en utredning av tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere. Saken er ventet til behandling i Stortinget våren 2020. Disse medlemmer mener det viktigste fremover, slik saken ligger, er å få på plass andre modeller for tariffutjevning, for å sikre likebehandling og rettferdig nettleie. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor vil arbeide videre med å få til en systemendring i tråd med vårt syn når Stortinget får saken til behandling. Disse medlemmer deler ikke det som har vært regjeringens syn i saken, nemlig at sammenslåinger av nettselskaper for å få færre og større enheter er eneste løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til tiltak i Granavolden-plattformen hvor regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Videre vises det til omtale av oppfølging av Stortingets vedtak nr. 84, 3. desember 2018, om utjevning av nettleien, hvor regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett har foreslått å bevilge 10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer for å få en likere nettleie i landet.

Post 22 Flom- og skredforebygging

Det foreslås bevilget 220 000 000 kroner til flom- og skredforebygging på post 22.

Komiteen vil understreke hvor alvorlig det er når lokalsamfunn, enkeltpersoner og bedrifter rammes av flom og skred, og de betydelige økonomiske konsekvenser dette har for den enkelte og for hele samfunnet. Komiteen viser til komiteens møte med Meteorologisk institutt som viste til at nedbøren har økt med 18 pst. siden 1900, og at vi må forberede oss på enda hyppigere og kraftigere nedbør som følge av klimaendringene. Temperaturen på Svalbard har økt seks ganger så mye som temperaturen i Oslo. Styrtregn øker mest, men vi vil også få mer snøsmelteflom og økt skredfare. Komiteen støtter Klimarisikoutvalget som mener naturskadeordningene bør innrettes mer på forebygging. I NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder kom det tydelig frem at mange kommuner opplever overvannsutfordringene som en stor kostnads- og velferdstrussel. Forsikringsselskaper viser også til at de årlig erstatter bygningsskader som skyldes overvann og flom med ca. to milliarder kroner. I tillegg kommer erstatningsutbetalinger til skader på kjøretøy og infrastruktur. Komiteen mener NVE og andre myndigheter bør sørge for at kommunene settes bedre i stand til å håndtere utfordringene og at det bygges opp lokal kompetanse på overvann.

Komiteen vil peke på at behovet for flomsikringstiltak er stadig økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at både NVE og KS over flere år har meldt at det med dagens bevilgningsnivå ikke vil være mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Flertallet viser til at vi opplever stadig mer ekstremvær, mer nedbør, mer flom og mer ødeleggelser som følge av dette. Flertallet vil påpeke at i en tid hvor flere og flere får merke klimaendringer på kroppen, er ikke regjeringen i nærheten av å møte behovet som meldes. Flertallet viser til at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, og at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Flertallet mener dette fordrer økte bevilgninger på området, men merker seg at det fra regjeringen kun foreslås en marginal økning på området.

Flertallet mener regjeringen undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging, samtidig som alt tyder på at vi vil oppleve mer ekstremt vær i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser i den forbindelse til NVEs tidligere meldte behov på området, og at Senterpartiets alternative budsjett møter dette med å foreslå å styrke bevilgningen til flom- og skredforebygging med 250 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NVE gjentatte ganger har påpekt behovet for en styrking av satsingen på flom- og skredforebyggende arbeid. Dette medlem viser til at regjeringen på ingen måte har sørget for at de nødvendige midlene kommer på plass, til tross for at regjeringsmedlemmer gjentatte ganger har understreket behovet for økt innsats i mediene når det har vært alvorlige flom- eller skredhendelser. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det foreslått en kraftig økning i satsingen på flom- og skredforebyggende tiltak med 205 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at NVE anslår at det samlede behovet for flom- og skredforebyggende tiltak er minst sju ganger så stort som regjeringens bevilgning. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til flom- og skredsikring med 537 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås bevilget 66 000 000 kroner på post 60.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås bevilget 6 000 000 kroner på post 72.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 7 200 000 kroner på post 74.

2.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 147 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Dette er en reduksjon på 24,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2019. Bevilgningen i 2019 var på 194 000 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

2.2.8 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres ikke med driftsresultat på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). I saldert budsjett 2019 var det ikke noe driftsresultat.

Komiteen merker seg de foreslåtte endringene i NVE anlegg.

2.2.9 Kap. 5490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 100 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 100 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

2.2.10 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 809 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 845 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

Komiteen viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling, som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, støtter dette.

Videre mener komiteen dette er viktig for å kunne bygge broer basert på verdiskapning, kompetanse og teknologi til fremtidens arbeidsplasser og næringer med redusert miljø- og klimapåvirkning i et internasjonalt marked.

Komiteen konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Komiteen mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Havvind

Komiteen vil understreke at havvind er noe mer enn et fremtidig industrieventyr. Havvind kan også være en viktig del av klimaløsningen her og nå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at havvind spås å bli blant de viktigste fornybare energikildene i verden i fremtiden. Flertallet merker seg og deler regjeringens entusiasme for flytende havvind, selv om entusiasmen foreløpig ikke følges opp av tilstrekkelig satsing.

Storbritannia har, gjennom sin sektoravtale for havvind, satt et mål om 30 GW havvind på sokkelen innen 2030. Mesteparten av dette vil være bunnfast havvind, som i motsetning til flytende havvind i flere tilfeller kan være lønnsomt å bygge ut i stor skala nå.

Flertallet viser til at verden må halvere klima-gassutslippene innen 2030 for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og at det ifølge FNs klimapanel vil trengs enorme mengder ny fornybar energi for å nå målet. I det perspektivet mener flertallet at man ikke har tid til å vente på at flytende havvind skal bli en teknologisk moden løsning.

Selv om ingen energiteknologi er miljømessig uproblematisk, mener flertallet det er grunn til å tro at en storsatsing på offshore vind vil være mindre konfliktfylt og føre til mindre alvorlige naturinngrep enn storstilt utbygging av vindkraft på land.

Flertallet viser videre til at en storstilt havvindutbygging kan skape mange nye arbeidsplasser. I Storbritannia anslås det at havvindsatsingen vil bidra til 27 000 nye arbeidsplasser fram mot 2030.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en sektoravtale for havvind etter modell fra den britiske Offshore Wind Sector Deal, med mål om 100 TWh årlig produksjon innen 2030.»

Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ser at havets rolle har fått økt betydning som følge av de store klimaendringene. Forskning viser til havforsuring og at havets økosystem ikke klarer å tilpasse seg de raske endringene. Det kan få dramatiske konsekvenser for fiskeri. Men havet kan også være en del av løsningen med havvind, avkarbonisering av sjøtransport, tareskogen har større klimaeffekt enn regnskog, og sjømat, som er en viktig proteinkilde med lavt klimeavtrykk. Flertallet mener det er viktig å styrke havforskning.

Flertallet viser til at Bjerknessenteret er verdensledende på karbonsyklus i havet, og på fortidsklima, som er avgjørende for å forstå klimaendringer i nåtid og fremtid. Bjerknessenteret er det eneste forskningssenter i Norden som har en vesentlig rolle i den fjerde og femte hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC). Senteret har kun finansiering ut 2021. Uten grunnfinansiering vil ikke senteret kunne opprettholde en tydelig profil, ha forskningsgrupper på tvers av ulike institusjoner, og bidra til å løse de store samfunnsutfordringene slik de gjør i dag. Flertallet er opptatt av at Bjerknessenteret i løpet av 2020 får en varig grunnfinansiering.

Flertallet reagerer på at regjeringen foreslår kutt i forskningsprogrammene ENERGIX og Climit. Dette er områder som er avgjørende for å sikre en mer klima- og miljøvennlig energimiks i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at regjeringen reduserer forskningsbevilgningene for petroleumssektoren med 29 mill. kroner. Det vil svekke satsing på helse, arbeidsmiljø, sikkerhet, reduksjon av klimagasser og energieffektivisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningene til forskningsprogrammet Energix med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem vil som del av arbeidet med å omstille oss bort fra olje kutte bevilgningene til petroleumsforskning med 301,5 mill. kroner.

CO2-håndtering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at et CO2-lager også gir mulighet for å dekarbonisere naturgass og produsere hydrogen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har ved flere anledninger etterlyst en beslutning om videreføring av driften ved Teknologisenteret på Mongstad (TCM), som løper ut i august 2020. Senteret er verdensledende og trenger forutsigbarhet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke kap. 1830, post 50 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og å omdisponere midlene på posten som i dag går til petroleumsforskning, til forskning på mer miljøvennlige energikilder, blant annet havvind.

2.2.11 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 628 000 000 kroner på dette kapitlet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Bevilgningen i 2019 var på 657 500 000 kroner, jf. saldert budsjett 2019.

FNs klimapanel har de senere årene lagt fram en rekke klimarapporter hvor det har framkommet mange alvorlige varsku om at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene i tråd med målene i Parisavtalen og for å hindre økt global oppvarming. Alle scenarioer som viser hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, krever karbonfangst og -lagring.

Komiteen viser til at Norge har noen unike muligheter til å skape nye satsingsområder som vil ha stor global etterspørsel, særlig innenfor karbonfangst og -lagring. Å satse på forskning og teknologiutvikling som både kutter utslipp hjemme og globalt er bra for klimaet, og vil samtidig kunne gi markedsfortrinn i et globalt marked i endring.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og viser til at regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering omfatter tiltak gjennom både Climit og TCM, for forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å følge opp ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge.

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er en viktig arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2 fangst.

Komiteen er svært opptatt av at arbeidet med å realisere en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO2 må ha høy prioritet. EU har CO2-fangst og -lagring som en av hovedprioriteringene i det nye innovasjonsfond for lavutslippsteknologi. Syv store europeiske industriaktører har signert intensjonsavtaler med Northern Lights om mulighet for å lagre CO2 på sokkelen. I tillegg til å rense norske og europeiske punktutslipp kan dette gi grunnlag for forretningsmuligheter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens offensive satsing på karbonfangst og -lagring. I Prop. 85 S (2017–2018) presenterte regjeringen status i arbeidet med fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2. Regjeringen vil bidra til en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019, der regjeringen styrket arbeidet med CO2-håndtering gjennom å dekke en stor andel av kostnadene til en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager.

Komiteen viser til at Equinor, Shell og Total gjennomfører forprosjektering av CO2-transport og -lagring på norsk sokkel. Som et ledd i dette arbeidet skal det bores en undersøkelsesbrønn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring (CCS) må tas så tidlig som mulig og senest innen utgangen av 2020. Utsettelser og usikkerhet om rammebetingelsene gjør det krevende for selskapene som jobber med å utvikle teknologien for karbonfangst og -lagring i Norge. Det setter satsingen i fare. Uten CCS vil norsk industri vanskelig kunne nå klimamålene, og vi risikerer utflytting av norsk industri og tap av norske arbeidsplasser. Flertallet mener at det skal gjennomføres to fangstprosjekter i Norge for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien. Flertallet viser til at ved en investeringsbeslutning i 2020 vil et CCS-anlegg på Klemetsrud kunne kutte norske utslipp med 1,4 million tonn CO2-ekvivalenter fra 2024 til 2030, mens et anlegg i Brevik vil kunne kutte norske utslipp med 2,5 millioner tonn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for å sikre at det er tilstrekkelig FoU-midler tilgjengelig i den kritiske fasen i 2020, og vil styrke bevilgningen til FoU på karbonfangst og -lagring til CLIMIT.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring i 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres to karbonfangstprosjekter i Norge, for å øke sannsynligheten for at Norges CCS-satsing lykkes og for å sikre teknologiutvikling innenfor både avfalls- og prosessindustrien.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er understreket både fra tverrpolitisk og faglig hold at norsk forskning på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO2-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og med det bidra til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Flertallet viser videre til at fullskala fangst og lagring av CO2 vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet viser til at regjeringen synes å ha gjort det til en vane de siste årene å skape usikkerhet rundt finansieringen av dette viktige arbeidet. Både når det gjelder konseptstudie, forprosjektering av fullskala CO2-håndtering, og nå i forbindelse med investeringsbeslutning for de prosjektene det er bestemt å videreføre, ser flertallet at det har vært stadige utsettelser. Flertallet viser til at disse partier har vært med på å legge press på denne saken i Stortinget jevnlig, og vil fortsatt følge tett opp at man går videre med prosjektene ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud i tråd med den tidslinjen regjeringen nå har forespeilet. Flertallet vil understreke hvor viktig det er med forutsigbarhet og langsiktighet knyttet til utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien. Flertallet merker seg at den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2021. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at denne tidsplanen nå overholdes, og at regjeringen ikke legger opp til ytterligere forsinkelser og usikkerhet for prosjektene. Flertallet viser til at disse partier vil jobbe videre for at de norske CCS-prosjektene får nødvendig forutsigbarhet og kontinuitet, slik at vi får på plass teknologi for de store utslippskuttene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet i bevilgningene til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem frykter dette kuttet vil svekke satsingen på karbonfangst og -lagring, et virkemiddel som er helt avgjørende i klimakampen. Dette medlem viser derfor til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til svaret på budsjettspørsmål 483 fra Sosialistisk Venstreparti til finansministeren:

«Hva er kostnaden ved å videreføre driften på TCM DA ut 2020?»

Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet, som har gitt følgende svar:

«Gassnova forhandler nå med industriaktørene om en ny avtale for videre drift av TCM etter august 2020. Statens kostnader for videre drift ut 2020 vil være avhengig av resultatene av forhandlingene og utkast til ny avtale.

Dersom en legger til grunn videreføring av dagens avtale og premisser, vil statens andel av utgiftene ved å videreføre driften på TCM ut 2020 utgjøre om lag 60 mill. kroner mer enn forslag til bevilgning for 2020. Regjeringen vil ta stilling til samlet bevilgning og videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020. Som beskrevet i Prop. 1 S (2019-2020), ønsker staten økt industrideltakelse og -finansiering.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke kapittel 1840, post 72 og setter av 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til et fond for karbonfangst og -lagring ved Klemetsrud og Brevik.

2.2.12 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2020 å bli 28 000 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2019–2020). I saldert budsjett 2019 var SDØEs andel av investeringene 27 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2020 forventes å bli 28 000 mill. kroner, noe som er en økning på 1 000 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019.

Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2020, er knyttet til Troll, Johan Castberg, Johan Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Draugen. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2018 var de kontraktsmessige forpliktelsene på 33 000 mill. kroner for nye og eksisterende felt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at det må skje en nedtrapping av petroleumsaktiviteten på sokkelen. Dette medlem peker på at det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette er stopp i utdelingen av utvinningstillatelser på sokkelen og andre insentiver for leting, slik som skattesystemet og refusjonsordningen. Dette medlem viser til at SDØEs investeringer er et resultat av de tillatelser som er gitt, og at det derfor ikke er grunnlag for et lavere budsjettanslag for neste år.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at verden allerede har funnet mer olje og gass enn det er mulig å brenne uten å bryte 1,5-gradersmålet. Dette medlem ønsker derfor en gradvis nedtrapping av petroleumsaktiviteten. Dette medlem legger til grunn at en slik nedtrapping også vil redusere investeringsnivået til SDØE, og foreslår å redusere kap. 2440, post 30 med 1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.13 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2020 anslås til 142 300 mill. kroner. Driftsinntektene i saldert budsjett 2019 var på 163 500 mill. kroner.

Driftsresultatet for SDØE anslås til 87 200 mill. kroner i 2019. Driftsresultatet i 2019 var på 107 900 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2019. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2020 til 84 700 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE er budsjettert til anslagsvis 84 700 mill. kroner i 2020, og at dette er en nedgang fra 105 900 mill. kroner i saldert budsjett 2019. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 476 kroner i 2020, som er 107 kroner lavere enn i saldert budsjett for 2019.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker en gradvis nedtrapping av petroleumsaktiviteten og foreslår å redusere lete- og feltutviklingsutgifter på kap. 5440, post 24 med 900 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at målet om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030 første gang ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i 2016 (Meld. St. 25 (2015–2016) og vedtak 870 (2015–2016)).

Flertallet viser til at Stortinget har etterlyst en konkret nedtrappingsplan og virkemiddelpakke for å realisere målet (bl.a. vedtak nr. 714 (2016–2017)), og under behandlingen av statsbudsjettet for 2018 var Stortinget tydelig på at vedtaket ikke kunne anses som oppfulgt, og ba regjeringen komme tilbake med en plan (Innst. 9 S (2017–2018)).

Flertallet viser til at det i Granavolden-plattformen er gjentatt at målet om 10 TWh skal realiseres. Flertallet mener at når regjeringen i statsbudsjettet for 2020 nok en gang forsøker å kvittere ut dette målet uten å komme med noe nytt, er det svært skuffende. Det eneste regjeringen presenterer i statsbudsjettet, er en gjentakelse av at bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet skal implementeres. Det har vært lovet i flere år, og direktivene er snart 10 år gamle. Flertallet mener et av grepene for å realisere målet om 10 TWh er å trappe opp Enovas innsats for å redusere energibruken i bygg. Flertallet viser til at Stortinget ga en føring i budsjettet for 2015 om at Enova skulle stille til disposisjon minst 250 mill. kroner til en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene. I 2017 ble 165 mill. kroner delt ut til husholdningene, og i 2018 ble det brukt om lag 275 mill. kroner til å støtte nesten 15 000 energitiltak i norske boliger. Så langt i 2019 er det blitt bevilget 307 mill. kroner fra Enova til husholdningene. Men flertallet viser til at Enova har varslet redusert støtte på enkelte områder til husholdningene i 2019. Første justering, der flere tiltak ble fjernet og satser redusert, kom i juni 2019. Neste forringelse av ordningen er varslet å komme i april 2020.

Flertallet anser ikke at stortingsvedtak nr. 714 fra 2016–2017, om 10 TWh energisparing innen 2030, er fulgt opp. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en egen plan for hvordan målet om 10 TWh skal nås.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vi har en rekke virkemidler for energieffektivisering i både nye og eksisterende bygg i Norge. Byggteknisk forskrift (TEK) stiller strenge energikrav til bygg. Gjennom EUs produktreguleringer stilles stadig strengere energikrav til produkter, hvor produktene med dårligst energiytelse blir tatt ut av markedet. Enova har støtteordninger for energieffektivisering i boliger, borettslag og yrkesbygg, og støtten til eksisterende bygg er utvidet til å gjelde flere typer tiltak. Disse medlemmer legger til grunn at Enova vurderer hvilke tiltak som skal få støtte, og justerer støttesatsene basert på hva som skal til for å utløse tiltakene.

Disse medlemmer viser til at NVE har gjennomgått virkemidlene for energieffektivisering i bygg og har beregnet hvordan dette påvirker utviklingen i eksisterende byggs energibruk fra 2016 til 2030. NVEs anslag viser en redusert energibruk på mer enn 10 TWh i eksisterende bygg i 2030, noe som innebærer at vi ligger godt an til å nå målet med eksisterende virkemidler.

Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av EUs energieffektiviseringsdirektiver krever innføring av flere nye virkemidler. Vi vil da få en styrket virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet om 10 TWh energisparing i tråd med anmodningsvedtak 714 (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at energieffektiviseringsdirektivet krever at landene etablerer en langsiktig strategi for renovering av bygninger. Disse medlemmer viser til at en slik strategi vil være integrert i den generelle bolig- og bygningspolitikken og svarer godt på anmodningsvedtak 714 (2016–2017) om å etablere en konkret nedtrappingsplan i bygg.

Disse medlemmer anser anmodningsvedtak 714 (2016–2017) som fulgt opp.