Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik, Liv Signe Navarsete, Ole André Myhrvold og Sandra Borch om ny behandling av Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen legge saken om Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke frem for ny behandling på Stortinget.

  2. Stortinget ber regjeringen forhandle frem en felleserklæring med EU i tråd med den norske posisjonen slik den er uttrykt i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, for vedtak i EØS-komiteen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik, Liv Signe Navarsete, Ole André Myhrvold og Sandra Borch om ny behandling av Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke som ble vedtatt i EU i 2009 og har som formål å videreutvikle og styrke reguleringen av EUs indre markeder for elektrisk energi og naturgass.

Komiteen konstaterer at forslagsstillerne er uenige i Stortingets vedtak av 22. mars 2018 om samtykke til innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke i norsk lov, og likeledes tilslutningen til EUs energibyrå (ACER). Forslagsstillerne mener vedtaket ble truffet på tross av sterk motstand mot dette fra norsk fagbevegelse og befolkningen for øvrig. Representantforslaget munner dels ut i et krav om at Stortinget skal behandle saken på nytt, og dels en etterlysning av en fremforhandlet felleserklæring med EU i tråd med den norske posisjonen slik den er uttrykt i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ved den opprinnelige beslutningen, for vedtak i EØS-komiteen.

Under behandlingen av representantforslaget har komiteen innhentet uttalelse fra olje- og energiministeren. Dette ble gitt i brev av 16. oktober 2019 til komiteen hvor det opplyses at EØS-komiteens beslutning 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen trådte i kraft 3. oktober 2019, dagen etter at Island sendte den nødvendige notifikasjon til EFTA, i forbindelse med at det islandske Alltinget ga sitt samtykke til saken. Siden de forfatningsmessige kravene for innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke er oppfylt, viser komiteen til at Norge har påtatt seg en folkerettslig forpliktelse til å gjennomføre beslutningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at suverenitetsoverføringen til EUs energibyrå var et stort steg på veien mot å gjøre Norge til en del av EUs energiunion. Dette medlem viser til at målet med EUs energiunion er fri flyt av strøm og likest mulige strømpriser i Europa. EUs energibyrå skriver svært så tydelig at deres mål og visjon er å «jobbe for ett enkelt energimarked til fordel for alle EU-forbrukere». Oppfyllelsen av dette målet vil bety høyere strømpris i Norge. Dette medlem viser til at dette vil svekke norsk industri, føre til tap av arbeidsplasser og bli dyrt for vanlige norske familier.

Dette medlem viser til at før EUs såkalte tredje energimarkedspakke en gang var tatt inn i EØS-avtalen, har EU allerede vedtatt en fjerde, og at denne går enda lenger. EU slår selv fast at EUs energibyrå nå har fått «nye viktige oppgaver» både om markedsovervåking og grensekryssende infrastruktur for strøm og gass.

Dette medlem viser til at kampen for selvråderett over norsk energi har vært svært viktig i over hundre år, og er det fortsatt. Dette medlem viser til at det helt klart er i Norges interesse å beholde full suverenitet over våre egne energiressurser og vår egen energipolitikk. Det er ikke i Norges interesse å la EU regulere norsk strøm ut ifra sine interesser og sitt system.

Dette medlem viser til at et av de såkalte «ufravikelige kravene» i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne var at beslutninger om nye utenlandskabler skal være «en suveren beslutning fattet av norske myndigheter». Dette kravet brytes allerede i EUs nye energimarkedspakke. I denne kommer det frem at Statnett hvert andre år må sende inn en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Planen må i sin helhet være tilpasset EUs nettverksplaner og planer for regionale nett. RME skal passe på at planen er i overensstemmelse med EUs tiårige nettutviklingsplan. Om det er tvil om at den er fulgt, skal det rapporteres til ACER. RME kan selv be om at Statnetts plan blir endret. Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering i for eksempel en eksportkabel av norsk strøm som står på Statnetts tiårsplan innen tre år, kan ACER (gjennom RME) presse igjennom kabelutbyggingen.

Dette medlem viser til at regjeringen har åpnet for muligheten til å bygge en ren eksportkabel av norsk strøm, den såkalte NorthConnect-kabelen. NorthConnect-kabelen står også på EUs liste over prioriterte prosjekter, og EU har bevilget 10 mill. euro til prosjektet. Dersom denne blir tillatt bygd, vil den øke strømprisen i Norge.

Dette medlem viser til at ideen om at norsk strøm vil kunne brukes som et «batteri» i EU ikke har rot i virkeligheten. Norges kraftoverskudd dekker kun om lag 0,3 pst. av EUs energibehov!

Dette medlem understreker at Stortinget må følge Grunnlovens bestemmelser. Noe av det mest alvorlige norske folkevalgte kan gjøre, er å avgi norsk suverenitet. Dette medlem viser til at blant annet jusprofessor Eivind Smith har slått fast at suverenitetsoverføringen til EUs energibyrå er et brudd på Grunnloven.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at blant annet Fellesforbundet krever at Norge må ta tilbake maktoverføringen til EUs energibyrå. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Fellesforbundet i kampen for norsk industri og norsk suverenitet over norsk energipolitikk.

Disse medlemmer vil med dette fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge saken om Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke frem for ny behandling på Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen forhandle frem en felleserklæring med EU i tråd med den norske posisjonen slik den er uttrykt i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, for vedtak i EØS-komiteen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti er imot norsk tilknytning til ACER og inkorporering av tredje energimarkedspakke. Dette medlem viser til at nordisk og europeisk energisamarbeid har vært og vil være nødvendig, blant annet for å sikre forsyningssikkerhet og god miljøpolitikk. Norge har historisk vist at europeisk samarbeid på dette området er mulig uten at man avgir nasjonal suverenitet slik ACER og inkorporering av EUs tredje energimarkedspakke vil innebære. Dette medlem mener det er viktig at vi har kontroll på reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. ACER vil utfordre den nasjonale kontrollen som vi har i dag.

Dette medlem viser til behandlingen av denne saken i forbindelse med Innst. 178 S (2017–2018) til Prop. 4 S (2017–2018), og mener det fremdeles er uklart hva en tilslutning i dag vil bety av framtidig suverenitetsavståelse, og hvor mye nasjonal styring vi vil miste på sikt. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i nevnte sak.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen legge saken om Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke frem for ny behandling på Stortinget.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen forhandle frem en felleserklæring med EU i tråd med den norske posisjonen slik den er uttrykt i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, for vedtak i EØS-komiteen.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:182 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik, Liv Signe Navarsete, Ole André Myhrvold og Sandra Borch om ny behandling av Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 20. november 2019

Anniken Huitfeldt

Michael Tetzschner

leder

ordfører